Vinnerliste

NINA har lagt ein rapport for å sjå på villrein kontra menneske på Hardangervidda: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2759600 Og viser til at det er summen av påverknad som er viktig: "...menneskelig aktivitet samlet sett gir det største bidraget til å forklare villreinens bruk av Hardangervidda, og denne effekten er sterkere om sommeren enn om vinteren. Det er den «tunge» utbyggingen av infrastruktur i randsonen som har medført sterkt redusert habitatkvalitet og mulighet for trekk". DNT tek ansvar, det vert interessant å sjå om kommunane også gjer aktiv grep.

Det har vel ikke noe med markedsføring å gjøre, og er nok ikke noe Strømeng har funnet på. Det er vel rett og slett en referanse til samisk tro og tradisjon.

Det eneste som kan ligne er utvekster på treet. Ingen andre sopper ligner som vokser på bjørk. Smaken er unik, jeg har i alle fall ikke smakt noe som smaker lignende. https://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/inon_obl.htm

Ting mann ikke skjønner blir ofte forklart med magi. Når mann leser brukererfaringer med Strømeng-kniver, så får mann høre om alt fra glassharde, sprøe knivblad til smørmyke knivblad. Kanskje har de ikke helt kontroll på prosessen sin, og forklarer variasjonen med magi? Forøvrig, NB1248U er nok en varekode eller produsentbetegnelse på 1.1248, som tilsvarer AISI 1075. Ikke noe fancy, men helt OK til formålet - forutsatt riktig herding uten innslag av magi.

https://www.nrk.no/kultur/den-ekte-samekniven-1.906679 Står litt her om "markedsføringen" til strømeng. "Etterhvert fant man ut at messing er samenes hellige metall og at metallet beskytter den som holder det mot ånder. Messingen stopper også blod, fjerner byller og smerter når du legger metallet mot huden."

Jeg er vel mer bekymret for den massive utbyggingen med privathytter enn de relativt få hyttene som DNT har bygget. DNT har rundt 550 hytter totalt i hele Norge. Bare på Sjusjøen er det over 6000 fritidsboliger. Totalt er det vel flere hundre tusen i Norge. Og når det bygges privathytter er det relativt store områder som legges under plogen siden det ikke bygges bare ei enslig veiløs lita hytte på 50 kvm med utedo og vannbøtte. De fleste er vel større enn ei typisk DNT-hytte (bortsett fra de betjente). Men flott at de endelig tar hensyn til villreinen. Det er vel kanskje de færreste med privathytte som gidder å bry seg om sånt.

CHAGA / KREFTKJUKE 😀

Nederst på siden er det forslag fra Åsnes til skilengde i forhold til høyde og vekt. https://www.asnes.com/produkt/liv-arnesen-bc/

175 cm hvis du går uten tung sekk, men hvis du skal gå med tung oppakning, kan du vurdere å gå for lengre ski som har mer spenn. Spenn på skiene avhenger også av teknikk. Hvis du ikke har veldig mye erfaring med skigåing, kan det være greit å velge et skipar med mindre spenn som gir deg mer kontakt med underlaget.

Det er et stort paradoks at vi sender milliarder for å ta vare på regnskog i Brasil, men ikke klarer å ta vare på sammenhengende urørte naturområder i Norge. FN anslår jo at naturtapskrisen er en minst like stor krise som klimakrisen. Arter vi ikke engang kjenner forsvinner i et tempo jordkloden kun har sett under tidligere masseutryddinger. Å fremstille DNT som den store stygge ulven blir litt merkelig når man ser DNTs engasjement mot naturinngrep som vindturbiner og hyttenedbygging. Jeg ser få representanter for hyttelandsbyer snakke den urørte naturens sak. Hyttelandsbyer som står tomme det meste av året gjerne med flere fasiliteter enn eneboliger i mange tilfeller. At det burde komme sentrale reguleringer på hyttebyggingen er en selvfølge. Og at det burde utarbeides en plan for hvor man kan bygge og hvor man ikke kan bygge. Og at miljødepartementet eller en annen sentral instans burde kunne overkjøre kommuner som ikke begrenser seg.

Det spørs jo litt på lengden på turene og om teltet brukes mest på vinteren. Jeg dro på en ukelang tur på Dovrefjell nå første uka i februar og hadde egentlig tenkt å bruke et 2-mannstelt siden jeg dro alene, men ombestemte meg like før og pakket ned et 3-mannstelt istedenfor. Det er jeg glad for, fordi det er mye utstyr som skal inn i teltet, klær som skal "tørkes" og det er godt med litt armslag når det er det er lange kvelder i teltet. Greit med større fortelt også. Et halvannet kilo mer å dra på, men adskillig mer komfort. Fjellheimen x-trem 2 er jo et bomberom av et telt, med meget fornuftig plassering av barduner og lite vindfang. Hvis det brukes hele året, og mest i sekk, ville jeg beholdt det. Eller rettere sagt; jeg hadde beholdt det, og kjøpt et 3-manns Spitsbergen i tillegg til pulkturene😁

Så det står altså så ille til med villreinen at DNT stenger hytter. Ja, da må jo kommunene følge et godt eksempel, men flygende griser er jo svært sjeldene. Skjønt, jeg kan ikke fatte at mindre randsone skal være noe problem. Hardangerjøkulen blir jo mindre for hvert år, så kjerneområdet blir jo større. Det var et forsøk på galgenhumor. Men den motorveien rett gjennom Imingfjell skal jeg gladelig være med på å grave bort - med spade om så må til. I Østmarka er det en liten hunngaupe og hun er frustret over at hanngaupa bare er innom hvert tredje år.

Jeg synes konklusjonen i sammendraget i Nina-rapporten som @josteink lenker til er såpass viktig at jeg utvider sitatet til hele avsnittet (turisthytter er også nevnt der, så de er ikke unntatt): Fragmentering av habitater er en veldig viktig faktor i veldig mange trusler mot artsmangfold, ikke bare for villrein. Mange arter krever store habitater. Gaupas revir er typisk mellom 600 og 900/300-600 kvadratkilometer for hanngauper/hunngauper avhengig av tettheten av byttedyr. Noen tror kanskje at det er mange gauper i for eksempel Østmarka, men Østmarkas areal er altså rundt 250 kvadratkilometer. Hann og hunn kan ha overlappende revir, og de 1-4 ungene, hvorav statistisk sett halvparten dør i løpet av det første leveåret, følger mora første året før de utvandrer. Så, hvor mange gauper er det i Østmarka?

Takk for tips! Jeg tror sannelig jeg skal bestille et par av disse og teste. De beskriver selv passformen som vid, og med plass til tærne, så det virker jo lovende. Kanskje kan disse erstatte både mine Keen Targhee og Altra Lone Peak Mid som begge synger på aller, aller siste verset. https://vikingfootwear.com/no/p/anaconda-4x4-mid-gtx-navy

Steve Strømeng sier at det er et helt annet stål i dagens kniver enn det var "i tidligere tider". Og at det stålet de bruker nå, kombinert med herdeteknikken, gjør at knivene tåler hugging og hard belastning i sprengkulde.

Hehe, gratulerer med bombesikkert telt 😎

Haukeliseter - Finse havnet på bucketlisten min for ganske kort tid siden. Blir den turen noensinne realisert blir det buss til Haukeli og tog tilbake til Bergen fra Finse. Har du undersøkt muligheten for familie/venne-taxi? Vet jo ikke helt hvor du bor i landet, men det kan jo være verdt å spørre om det er noen som kunne tenke seg å sette av en dag for å kjøre deg til startpunktet, om tog hjem igjen er et alternativ. Skader ikke å spørre, det verste som kan skje er at alle sier nei og du er fortsatt ved utgangspunktet

Som en liten kuriositet la jeg merke til at Fjellsport hadde aclima sin woolnet til 699,- men kun om man går inn via prisjakt sine sider. Kom ikke frem om jeg søkte på sidene til fjellsport. Ikke helt åpenbart at det funker i morgen og det kan godt hende at det er spesielt, men koden VIP25 gir 25% på toppen av denne prisen slik at prisen blir 525. De har det ikke inne så det er 7 -14 dg leveringstid, men det er greit nok..

Jeg tror det er mulig å komme seg til Kinsarvik med lokalbuss fra Voss. Da kan det kanskje la seg løse å ta tog til Voss og buss til Kinsarvik med hund. Og så gå over til f.eks Finse eller Ustaoset. Eneste ulempen på den turen er vel at starten fra Kinsarvik er brutale høydemeter, men jeg har selv lekt med tanken på å ta turen. Jeg gikk fra Finse til Haukeliseter i fjor sommer, og det var en finfin ukestur. Gøy å se hvor variert Hardangervidda faktisk er, fra padde flatt og rett frem til kupert og vilt.

Supert, takk for info 👍🏻

Det er bomvei inn til Tinnhølen/Trondsbu. Du betaler med kort ved innkjøringen ved Tråstøl ved R7. Veien åpner normalt 1. juli. Du finner mine turer i området her.

Kan gå til/fra Kongsberg også, enten Finse eller Kinsarvik for eksempel. Bergen-Oslo ruta går den veien mener jeg å huske.

Takk for tilbakemelding, da e det bare å glede sæ til helga

Ski lengde har vært fremme flere ganger her på forum. En del avhenger av ferdighet og hvor og hvordan de skal brukes. MEN jeg mener at det viktigste faktisk er å få et par ski med korrekt spenn i forhold til bruk og personvekt. Mange fjellski har lite spenn og smørelomme, men flere finnes, som er egnet til "bortover" men som regel vanskeligere å styre. Og motsatt de med lite spenn er daffe, men enklere å styre utfor. Grov forenkling, for innsving spiller også med. Les om Åsnes og Fischer fjellski. Noen sportsbutikker vil ikke måle spenn på fjellski, men insister på det for jeg har erfart at spennet kan variere ca. 20-25% selv på sådan industriprodukt. Nå hvor gjennomsnittsvekten på Nordmenn øker børe skifabrikanter følge med på "spennet" eller produsere i 3 ulike kategorier: lett, medium, heavy duty. Jeg er stor og kraftig og burde ha ca. 3 m lange ski mht spennet. Selv i min lettere ungdomsutgave brukte jeg 2,20 m ski. Dette finnes visst ikke lenger. Men jeg har da et par steingamle Karhu fjellski med super spenn og smørelomme. Elgen

Til å impregnere en sekk for å få den vanntett er det kun whitespirit+baderomssilikon jeg ville ha brukt. Alt annet blir for midertidig og mer vannavvisende. Det står en del om metoden på siden her allerede. @rayun har en youtube film. Jeg prøvde denne metoden på bunnduken på teltet mitt, og den er god som ny!

Denne kommentaren er ikke rettet til deg, men ett eller annet sted måtte jeg jo henge den fast. 😁 Det er nok fordi det har mer med tradisjoner og oppvekst å gjøre enn psyke og moral. Det man kan legge merke til at det veldig ofte dreier seg om forskjellige terskler, eller argumenter for når det er greit å drepe et dyr. Noen mener at man må spise det. Noen mener at dyret må ha gjort en skade. Noen mener at det må være en eller annen nytte i det (men nytte kan være veldig mye forskjellig!). Ofte har man også forskjellige terskler for forskjellige dyr. Noen mener det er greit å drepe en fisk for å spise den, men ikke en elg. Noen mener det er greit å drepe kuer fra et fjøs, men ikke et rådyr i skogen. Og noen mener det er greit å drepe alle kakerlakker bare fordi de er til og er stygge, mens de slipper ut husflua som har forvillet seg inn på kjøkkenet. Ja, vi er forskjellige. Jeg synes det er dumt at vi angriper hverandre fordi vi har forskjellige svin på skogen. Jeg synes også det blir feil å anta sitt syn som det eneste gyldige og at de som avviker fra dette har et avvikende syn. Et avvik krever en standard, og jeg synes ikke man bare kan tilrane seg definisjonsmakten over hva som skal være standarden. Men man kan selvsagt diskutere saklig rundt de valgene man selv og andre gjør, uten å ta utgangspunkt i at ens eget syn på verden er det riktige. Hvis man har svaret er jo enhver diskusjon helt uinteressant. Da blir det "religion". Jadda, jadda. Det var nå bare mine tanker rundt alt og ingen ting.

Nja, er ikke enig i dette. -Eller, jeg skulle ønske jeg var enig med deg. Skal man klare å holde en restriktiv linje så må beslutningene etter min mening løftes lenger opp. Kommunene er generelt mer villige til å gi dispensasjoner i sårbar natur (og ikke minst hundremetersbeltet), enn fylkes- og statsnivået er. Man ønsker næringsvirksomhet og aktivitet i sin kommune, og evner kanskje ikke å se det store bildet når bygdas største skatteyter tropper opp på kommunehuset med nye planer.

Enig i at det er liten forskjell på ei privat turisthytte og ei DNT-hytte. Jeg ser heller ikke at private turisthytter skulle være noe veldig stort problem i forhold til alle de private hyttene som bygges ut i stort tempo. At DNT og andre turisthytter kunne vært seg sitt ansvar bevisst mer kan jeg også være enig i, men den store elefanten i rommet når det gjelder påvirkning av natur, enten det er i fjellet, i skogen eller ved kysten, det er vel byggebonanzaen av private hytter? Da snakker jeg om Ola og Kari si hytte (som for noen er hytter – i flertall altså). Det siste jeg leste her om dagen var at det bygges alt for få hytter. At man på langt nær klarer å dekke den store etterspørselen. Dette vil nok bli et hett tema framover, mye hetere enn DNTs sendrektighet når det gjelder å gjøre de riktige beslutningene med hensyn til å ta vare på villreinen og naturen ellers. De gjør i hvert fall noe. Hvor mye gjør utbyggerne – og kommunene – når det gjelder utbygging av store arealer med private hytter? Og hvor skal de legge alle disse nye hyttene? Uten å ødelegge sårbar natur?

Nei, jeg satt det på spissen for å vise at det kanskje er en del positive ting for hvermannsen med felleshytter som DNT i praksis er. Delingsøkonomi er jo dessuten inn i tiden.. Det økologiske avtrykket blir mindre pr person, både med hensyn til areal og med hensyn til energibruk (hytter skal jo ha masse strøm hele tiden nå). Lysforurensing i fjellet er også et tema som diskuteres oftere og oftere. Det er dessuten mye enklere å gjøre beslutninger som dette med å holde stengt i kalvingstiden for villrein for en organisasjon som DNT. Hadde det vært snakk om et privat hyttefelt tror jeg man bare kunne sett langt etter noe lignende. Jeg er ikke så sikker på at DNT utgjør noen særlig problem i fjellheimen. Det er ikke DNT som gjør at det er valfarting over Besseggen. Hadde det ikke vært ei DNT-hytte i nærheten hadde det garantert blitt ei anna privat turristhytte som ville utnytte potensialet. Det ser man jo oftere og oftere ved nasjonale turristattraksjoner. Det DNT ført og fremst har ført til er at det er enklere å komme seg rundt i fjellet på steder der de ellers ikke ville ha dratt. Men dette er jo ikke kanalisering. Det er spredning.

Men hva om alle i stedet kunne delt på 568 veiløse hytter med utedo og vannbøtte som er bygget for alle og enhver? (eller forsåvidt et par tusen eller tre)

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Ang sidevind på tunelltelt. I outdoor magazin sine tester med vindmaskin tålte fjellreven keb enburance mest vind av alle telt i testen. Overraskende nok tålte det faktisk litt mer vind fra siden enn fra enden… Så jeg er ikke redd for skiftende vindretning.

Prøv å påføre sil/ws blanding på et lite synlig sted først med tanke på fargeendring. Ellers har jeg impregnert skalljakker (Bergans) fra innsiden, typisk over skuldre. Impregnering på utsiden fører til at vann preller av og ikke trekker inn i stoffet. Impregnering på innsiden hindrer vannet å trekke gjennom, mens yttersiden av plagget fortsatt blir fuktig. Her er hvordan jeg gjør det på litt forskjellig stoff.

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.

De ekstra kronene Parispulk og drag koster fordelt over antall år de varer er et billig regnestykke.

Apropos telt fra XXL så opplevde jeg at et Fjellheimen var brukt når jeg fikk det. Hundehår inni teltet og fotavtrykk etter våte ben i taket på teltet. Så husk å sett opp teltet i stua og se over innen angrefristen.