Vinnerliste

Tusen takk for svar! Jeg endte til slutt opp med Sverdrup etter meget gode råd fra Sportsnett på CC Vest. Jeg har allerede et par gamle stive fjellski med stålkanter til bruk i spor, og valgte derfor de bredere Sverdrup-skiene for bedre bæring utenfor spor, samt bedre styring nedover. Kjøpte også Ukemagasinet før jeg valgte, men ser ut til at Sverdrup var såpass ny at den ikke var inngående testet. Får dem ferdig montert på torsdag, og skal teste dem i Breheimen til helgen. Gleder meg som et lite barn!

Dessverre ikke ennå¨. Skulle gå fra Finse til Rjukan med start lørdagen som var, men været var ikke meldt slik vi hadde håpet. Vi ser for oss et nytt vindu om 9 dager. Håper på bedre forhold da. Gjerne kaldt Ellers vil jeg si at teltet har blitt slått opp, og har den beste formen av de tre jeg vurderte, som samsvarer med både @eeespen og @ThorHelge sine anbefalinger hva gjelder god plass i fotenden og romslig fortelt :)

Er enig i alt du sier, @RAS - men hvor finner man en butikk som har fagfolk og godt utvalg? Det er ikke lett i våre dager. I farta er Löplabbet det eneste stedet jeg kan huske at noen har vært interessert i å se på føtter og ganglag. Men de er veldig løpsfokuserte (ikke overraskende).

Jeg husker mange frustrerte kunder, da jeg jobbet med å selge sports- og friluftsutstyr. Det er ikke alltid lett, når skoprodusentene kommer fra ulike tradisjoner, føtter endre seg gjennom livet og noen produsenter lager samme modell med ulike bredde. Det er ikke enklere i dag, hvor mange handler på nett uten mulighet for veiledning av fagfolk. Det hjelper så heller ikke at de fysiske butikker i liten grad har fagfolk, men hellere ansetter han/hun som "er flink og driver mye med xxx". Men, alle seriøse produsenter angir mondo-størrelsen (lengden i mm på den fot skoen er ment for) gjerne på kassen noen også i skoene, og alle seriøse forhandlere bruker også dette. Den flinke velutdannede selger taler kanskje ikke om mondo med kundene, han/hun kan trulig konverterings modellen for de produsenter som butikken har, og det er mondo han/hun jobber ut fra. Mondo er det eneste mål en skal (kan) bruke - der er en grunn til at flinke fagfolk alltid insisterer på å måle din fot, selv om du insisterer like mye på at du ALLTID har brukt str. 43. Fagfolk vil da måle lengde og bredde. Da får de din lengde (mondo) og hvilken bredde (lest) du bør ha. De vil i samme porses også oppdage om foten din "avviker" fra "normalen", unormal smal hæl, plattfot, ekstra høy svang osv. . Utfordring blir da om butikken har et sortiment som dekker DIN fot - spør hva lengde og bredde (lest) din fot har, spør der etter om hvilke modeller som dekker dette (spør gjerne etter hva lesten er når du blir presentert for en sko - fin kontroll av selger). Jeg var for mange år siden i jobbsamtale med en norsk frilufts-butikk, etter deres utsagn den ledende butikk i området. På vei til møtelokalet gikk vi forbi "sko-veggen"; Utelukkende La Spotiva og Asolo sko. Første spørsmålet til eieren var om jeg ville ha innvirkning på utvalget i butikken... Asolo og La Sportiva lager veldig gode sko! Men begge er italienske, og brukte (bruker?) stort sett identisk lester... Men selv når en har funnet rett lengde og lest, kan man få problemer - hva skal skoen brukes til? Jeg bruker ikke samme skisko til lange turer i Arktis, og på korte turer her på Vestlandet. Jeg bruker ikke samme klatresko til lange rolige klatrerturer i høyfjellet, og persing i buldre- eller klatreveggen. Jeg bruker ikke samme par med alpine skisko når jeg underviser på et skredkurs, som når jeg går alpine skiturer på fritiden. Jeg bruker m26,5 og 99-100mm i lest i skisko, men bruker m27,0 og 100-102 lest når jeg driver med kurs og vegledning (og bytter innerskoen med en mer fyldig). Foden er den samme, men jeg ønsker mer komfort når jeg er på jobb (varme ). Tradisjon og kultur... Jeg tror mange, som meg, er vokset opp med sko om er for store. Jeg spillet handball i 10-12 år, før det gikk opp for meg at mitt fotarbeid var hemmet av for store sko... Jeg klatret i 5-6 år før det gikk opp for meg, at jeg fikk en meget bedre turopplevelse om jeg brukte litt større sko på lange klatreturer i høyfjellet. Det vi driver med har gjerne en kultur for hvordan ting skal være. Hos Speideren da jeg var ungdom var mantraet du må ha plass til en kraftig ullsokk i "vandrestøvlerne" dine. Da jeg flyttet til alpene, var mantraet tettsittende presise sko. Da jeg kom til Norge møtte jeg to ulike kulturer - det tradisjonelle friluftslivet med store romslige sko og det alpine friluftslivet som var mer i samme båt som alpene. Min anbefaling er å gå i en butikk, eller en plass en kan få faglig god veiledning (og sorry, det er nok ikke internett fora og SoMe en henter slikt - ja, vet jeg skyter meg selv i foten no ). Bruk din faktiske lengde (mm), bredde (mm) og from på foten til å velge modell. Tenk i gjennom hva og hvordan du kommer til å bruke skoen - komfort eller presisjon?

Har farta nokre gonger over både Josten og Hardangervidda. Frå Åsnes har eg Nansen, Amundsen og Finnmark (siste er vel Gamme utan stålkant). Av dei tre er Amundsen eller Finnmark er det eg ville valt over vidda kvar gong. Josten er litt annleis, der kan ein oppleve at det er digg med litt meir bæreevne og løft i front enn Amundsen i alle fall, og eg ville kanskje vurdert Finnmark/Gamme eller Nansen over Amundsen, sjølv om dei siste og tek deg over Josten fint. Spm er jo kva du vil prioritere, og om Jostedalsbreen er ei eingongssak eller om du kjem til å ferdast ein del på bre og i snørike, bratte vestlandslier. Eg synes elles den nye Sverdrup-skia ser freistande ut, men kanskje vil den ha dårlegare eigenskapar på vidda att. Det sagt så funkar det meste dei fleste stader, så eg ville velgt ski etter det terrenget og dei snøforholda eg ferdast mest i.

Dette er både en liten rant, og et håp om litt veiledning. Jeg har i senere tid forsøkt sette meg inn i emnet størrelser på fottøy. Jeg har opp igjennom funnet at jeg er et sted mellom 44,5 og 46 i EU størrelse, avhengig av type fottøy, lest og tiltenkt bruk. Men, dette er lite presist og noe som personlig irriterer meg litt. Dette har da blitt forsterker i og med diverse ufrivillige tvungende opphold i hjemmet, og det faktum at det etter hvert har blitt et ganske skrint utvalg i ulike størrelse i mine lokale butikker. Ser det samme i nettbutikker, og visstnok skal dette skyldes flaskehalser i produksjon og transport. Uansett, for en som må bruke munnbind i det daglige virket så ønsker jeg ikke å vandre målløst fra lokale til lokale i håp om å finne et eller annet som kan passe til akkurat mine rare føtter. Av den grunn så tok jeg en liten undersøkelse på ymse nettsider, og resultatet av det forvirret meg bare enda mer. Det viser seg at oppgitt størrelse, uavhengig av om dette er i EU, UK eller US er tildels ren bingo mellom ulike produsenter. Her er et lite utvalg hentet fra nettsidene til noen kjente og kjære merker: Lundhags Mondo EU UK 293 43 9 299 44 9 2/3 306 45 10 1/2 313 46 11 1/3 Crispi Mondo EU UK 290 44 1/2 10 1/3 295 45 10 1/2 300 45 1/2 11 305 46 11 1/2 ALFA Walk King Mondo EU 286 46 293 47 299 48 306 49 La Sportiva Mondo EU UK 290 45 10 1/2 293 45,5 11 296 46 11 1/3 300 46,5 11 2/3 Notat: Av disse så er det kun Lundhags som oppgir ulik type lester (som jeg har funnet) og den informasjonen var godt gjemt inne på nettsiden, og ALFA som oppgir ulike Mondo størrelser for ulike modeller (noe som kan forklare hvorfor enkelte av deres modeller oppleves veldig ulikt av forskjellige personer. Mondo for de som ikke vet det er faktisk lengde i millimeter og fungerer sånn sett som en stabil variabel imellom ulike produsenter. En hel EU størrelse er ca 6 mm, og en UK eller US størrelse er ca 8 mm. UK og US blir ulike da de har ulikt startpunkt på skalaen. Nå kan dette virke som skikkelig pirk på millimeter presisjonsnivå, og det er det bokstavlig talt. Men i min mening så er dette noe som er vesentlig, da forskjellen på en "perfekt" passform og det å enten ha akkurat litt for lite eller for mye plass i skoen eller støvelen på tur kan på det minste være irriterende, og i det meste forårsake vonde tær og gnagsår med mulig påfallende tap av videre turlyst. Det å bomme på et fottøy kjøp suger rett og slett, og ikke bare pengene ut av lommeboka. Mye avhengig av tiltenkt bruk så er det en ideel passform for hvordan skoene eller støvlene skal sitte på foten. For generell turbruk med vandring mest i det horisontale planet så er det vel et sted mellom 10 til 15 mm lengde lengre enn dine føtter. Sånn at du kan ha på en litt tykkere sokk, føttene kan utvide seg underveis, og at du slipper å krumme tærne i nedoverbakke. Og armert med informasjonen ovenfor så burde det være en lett sak å sikte inn på en korrekt størrelse? Den gang ei, i det minste i min erfaring. Jeg har fått mine føtter målt i butikk på slutten av dagen etter å ha gått mye gjennom dagen, og jeg har fått oppgitt 3 ulike lengder og bredder. Det er like mange ganger som jeg også har målt. Noe kan sikkert tilskrives ulikhet i selve målingsprosessen og jeg har landet på et godt gjennomsnitt i 280 (mm) mondo for den lengste foten. Da blir det veldig snodig at en Crispi Skarven 44,5 (290 mondo) oppleves for trange i tupp, Lundhags Skare Mid II 44 (299 mondo) knapt kommer på foten, Alfa Bever Preform 46 (286 mondo) glipper på hælen, mens en La Sportiva TRK 45 (290 mondo) funker godt men godt kunne vært en halv størrelse lengre. Er det bare meg som føler at det å finne et par gode sko eller støvelpar er en til tider svært frustrerende prosess? Uansett, takk for tiden din. Rant over akkurat nå.

Den var jeg ikke klar over Ser jo faktisk ut til å passe helt greit til Trangias spritbrenner også. Mon tro om det ikke kommer til å dukke opp en sånn i posten etterhvert...

Regntrekk er fint for små skurer, men når det regner i timesvis, så blir det vått i ryggen. Kombinansjonen pakkposer og poncho(lignende) regntøy gir det tørreste resultatet. Trekk for 120 liter sekk er kanskje på grensen til at det kan være greit å sy selv - neppe så veldig vanskelig - men her: https://www.nordiskfritid.no/mil-tec/14060024-003/mil-tec-regntrekk-til-sekk-cce-camo-130-liter https://www.skittfiske.no/bergans-fritid/217255/bergans-regntrekk-x-large-regntrekk-til-ryggsekk-100-130l

@Tom42

Da har jeg mottatt fra Aliexpress en Argos titanium; Passer fint med trangias gel brenner. Bare at jeg har gjort om fra gel til rødsprit brenner. Total vekt er 118 gram ferdig pakket.

Jeg bruker både regntrekk og tørre pakkposer. Det gir i grunn mindre fukt alle steder du ikke vil ha fukt. Jeg tror det store mitt er Bergans eller Helsport. Det går i hvertfall 130 liter Alpinist med liggeunderlag utenpå inn i trekket. Tror du neste kan bruke det som vindsekk om du er 170 eller lavere... Så det finnes noen voksne utgaver av regntrekk...

Hehe, jeg tenkte på mennesker som faktisk vet noe om det de selger. Du vet, sånne mennesker som baserer det de sier og gjør på faktisk kunnskap, ikke bare på løs synsing og antall likes 😛 Og ja, jeg vet det er veldig gammeldags Helt standard, det. I det øyeblikket jeg opplyser om skostørrelsen min krymper utvalget fra en hel vegg til maks to par, ofte ingen. Og det er før vi kommer til passform. Har gitt opp. Nå er det flere år siden sist jeg gikk i en butikk for å kjøpe sko. Det blir å bestille på nettet (hvor det tross alt er større utvalg i antatt rett størrelse), og så returnere det som ikke passer. Liker ikke å gjøre det på den måten, men liker heller ikke å bruke en dag på å gå fra butikk til butikk uten å finne noe.

Definer hva fagfolk er da? I disse dager evner jo vi ikke å stole på noen, uansett hvilken utdannelse de har. Vi tar et kjapt søk på nettet. finner meninger som støtter egne tanker og meninger før vi konkluderer 🤣

Otto Sverdrup, Ingstad eller Gamme, eventuelt Nansen er vel svaret fra det jeg har sett litt ut fra hvilke egenskaper du prioriterer hvis du skal ha Åsnes. Fischer har også et godt kortfell-system, men hvis du/dere har Åsnes fra før så er det supert å kunne bruke feller litt om hverandre. Det blir vel fort sekk med en del vekt i, så da er bredde og spenn viktig for bæreevne. Utemagasinet kåret forrige Ingstad som beste allrounder/viddekrysser og Ousland ble best i test for smale fjellski. Sverdrup legger seg vel midt i mellom det to og ser ut som en fin ski. Nye "Ingstad har mistet noen av svingegenskapene, retningsstabiliteten og bæreevnen i dyp snø som kjennetegnet den gamle og tyngre versjonen." ifølge Utemagasinet da de testet den nye smørefrie utgaven. Du kan også kjøpe abonnement, hvor digital tilgang gjelder for Ute, Fri Flyt, Klatring, Terrengsykkel, Landevei og Jeger, for å lese deres tester. Forhåpentligvis har Åsnes truffet like bra med Sverdrup som med Ousland og kommer med en oppdatert Ingstad etter hvert. Så spørs det hvilke andre turer du tenker på og hvilke egenskaper du prioriterer høyest. Jeg har kjøpt Ousland selv pga. at den går i oppkjørte spor på hytta og har bra med innsving, men er ikke den skien jeg ville valgt på varierende snøforhold utenfor spor. På en tur med skare/vindpakket snø så hadde jeg godt valgt Ousland.

Hei, Godt spørsmål. Først og fremst da det er disse jeg har vurdert sterkest og jeg har hatt en del erfaringer med Helsport fra tidligere. Ønsket derfor ikke at debatten skulle bli for bred, men fokusert rundt de alternativene jeg uansett ville lande på. Vurderte også Bergans HELIUM EXPEDITION DOME 3 og det nye teltet fra Barents. Synes Helsport har hatt god kunnskap og et veldig bra service tilbud i alle år. Det minste problem og de har enten reparert det kostnadsfritt eller sendt nytt telt. Nå er Helsport dessverre kjøpt opp, og jeg har allerede merket en stor forskjell på dette området. Vanskeligere å komme i kontakt, spesielt på telefon, og et mindre service apparat som etter min erfaring virker mindre kompetente. Tidligere stod telefonnummeret direkte på nettsiden, nå har Helsport som mange andre et elektronisk skjema du må sende inn for spørsmål. Mye mer tidkrevende og større rom for misforståelser - treg kommunikasjon. Grunnen til at jeg fremdeles lander på Helsport er at modellene jeg vurderte var utviklet av "gamle" Helsport, slik at jeg er sikker på at det er gjennomtenkte løsninger og kvalitet. Etter hvert som de produserer nye modeller nå, vil jeg naturligvis være mer skeptisk, slik jeg ser utviklingen har vært så langt. Slik jeg har opplevd det, virker som de nye eierne vil bruke Helsport sitt gode navn til å selge stor kvantitet av telt uten og følge opp på det Helsport var verdenskjent som best i klassen på: nemlig personlig service og oppfølging, passion og eierskap til egen produkter. Hvis dette blir tilfelle, så mener jeg Helsport på sikt dessverre vil miste sin "competitive advantage" i markedet. Grunnen til at jeg testet den første modellen, Trollheimen, fra Barents i stua, var fordi den er laget av store deler av det "gamle" teamet bak Helsport med Nora Helliksen, datter av tidligere Helsport-eier Stein Helliksen og barnebarn av Helsport-gründer Arild Helliksen i spissen. Teltet hadde en del "short commings" (Åpning innertelt, ventiler, stormmatter) som rent vintertelt (dette er mer et allround telt) , men nå kommer de med flere spennende nyheter som er mer spesialiserte. Ønsker dem lykke til da de har en ambisjon om å ta vare på tradisjonene for god personlig service og de har ansatt mange av de på service og reparasjonsavdelingen som mistet jobben da Helsport ble kjøpt opp. Lang tilbakemelding, men håper jeg besvarte sp ditt

Da har jeg handlet brukt GoPro-kamera, av den skikkelig gamle sorten - Hero black 3+. Jeg drepte det forrige og har kjøpt nytt, men de endret formen sånn at jeg hadde liggende en del utstyr som jeg ikke kunne bruke på det nye. Med backpack så holdt også det gamle lenger på strømmen – nå har jeg også enda flere ekstrabatterier enn før. Så kan jeg få bilder fra to ulike vinkler når jeg padler, jeg har ett som jeg kan ha i domen og da bilder over/under vann samtidig, i det hele tatt ganske fornøyd. 😄 Blir artig å kunne gjøre det igjen.

Hei, har du fått testet ny teltet ditt, innfridde det? Evt. hvilke erfaringer sitter du igjen med?

Hei, Xxl har fått en maskin som måler føttene og lager et 3d bilde. Har ikke forsøkt men det er en god ide. Ingen fot er lik og bare tanken på at one fits all er for meg umulig. I gamle dager målte skomakeren foten før han sydde skoene så kanskje hadde man, eller rettere, de som hadde råd fantastiske sko for 100 år siden. Tør ikke tenke på hva det ville kostet å gjøre noe slikt i dag. Tore

Også ganske enig med RAS, men dessverre er det ganske langt både mellom butikker med utvalg i flere bredder/lester og kyndige selgere, som vet om dette i eget sortimentet. Jeg kan ikke huske å ha sett merking på verken sko eller esker med bredde/lest? Størrelse o Mondo , ja. Elgen

Den detaljen har jeg på et eller annet vis oversett. Trodde det var 2 dører på Abisko også. Mulig det blir en "buy once, cry once" her..

Bruker Bergans sitt røde i størrelse XL som du linker til her til min Norrøna Recon Pack 125L. Har holdt noen år nå. Kun en liten rift i det som jeg lappet med duct-tape for lenge siden og det har holdt fint. Det som går i ryggsekken pakkes uansett i pakkposer. Beskytter mot fuktighet og er lettere å organisere innholdet i ryggsekken slik. Men fortrekker likevel å benytte regntrekket når det regner kraftig. Greit om sekken ikke er gjennomvåt dersom den må dras inn i teltet (fra sin plass i forteltet). Fargen er som du er inne på ellers nyttig om man ønsker å bli sett i fjellet.

Enda en potensiell avsporer: Har du vurdert å _ikke_ bruke regntrekk? Så lenge det som ikke må bli vått (klær, sovepose, elektronikk m.m.) er pakket i plastposer e.l. så ser jeg ikke det store poenget. Det skal også ganske mye regn til før noe inne i sekken blir vått sånn generelt. Jeg undres alltid litt over de jeg ser på tur som setter på regntrekket med det SAMME en bitteliten byge med litt yr kommer. Litt som med Gore-tex jakkene egentlig🤪 Er det plussgrader så tørker sekken fort nok uansett - Er det minusgrader så er det mest sannsynligvis snø det er snakk om, og det er bare å riste av

Har du forsøkt å måle smøresone? Stå på skiene, og før et matpapir fram og tilbake. Området papiret kan beveges er sone for smøring. Lurt å måle med vekt av aktuell sekk også.

To gamle gubber på tur. Lavtrykkene står i kø i Nordsjøen. YR har regn og regn og mer regn på menyen. For andre bare noen kilometer lengre inne i landet og noen meter høyere over havflaten, kommer nedbøren som snø. For oss i sjøkanten kommer det som regn. Likevel fortsetter det å dukke opp dager med bra vær. På tross av at YR varsler nedbør og vind to-tre dager tidligere. Værmelding må være vanskelige greier. En slik inneklemt dag ville det være på fredag mente YR. De var snakk om sol og omtrent ikke vind. Som vanlig med blå himmel, ville det bli kaldere. Det siste stemte bra. Hjemme var det hvitt ute i hagen, og selv om det var varmegrader, så gjør ikke 2-3 grader det spesielt varmt. Det måtte bli en tur i sjøkanten denne dagen også. Jeg tok kontakt med broderen, og han mente det ville passe bra med en litt lengre tur. Han ble litt skeptisk da jeg nevnte at planen var å gå fra Hellestø til Fuglingane på Borestranden for å snu å gå tilbake. Vi har gått forbi og fortsatt til Orre noen ganger. Da regnet vi Fuglingane som halvveis. Det bestyr en tur på 15 kilometer. Nå er stranden flat som et stuegulv, og det går normalt ganske fort. Broderen ville bli med, men han så for seg å snu tidligere om det ble for tungt. Det var ikke bare broderen og jeg som ville på tur denne dagen. Det var mye bil på Hellestø, og ute på stranden kunne vi se folk hele veien mot Sele. Dennedagen var stranden hard og grei å gå på. Vi kunne holde god fart sørover, og kom ganske fort til Sele havn. Etter havna er det et stykke med rullestein, men det er egentlig den eneste «hindring» på denne turen – om sanden ikke er løs. Sola sto rett i mot og det var omtrent ikke vind. Det ble varmt. At folk ville på tur en slik flott dag, var lett å forstå. En liten stund kunne vi faktisk ha hevet av vindfleecen og vandret i bare ullblusen. Det minnet om vår. Rett over hengebrua over Figgen, gikk vi på kjentfolk. To damer, på tur i finværet. De går nok ikke så langt som oss, men er fortsatt på tur når det passer. Vi fikk en kjekk stopp. Ute på Borestranden kunne vi se flere folk. En gjeng jenter på vår alder, kom i mot oss. Bestyrerinnen, Ingrid og Gro var også på tur denne flotte dagen. De hadde parkert ved Borestranden og hadde vært sør et stykke før de nå var nesten helt nord. Det var flere kjentfolk på tur denne dagen. Litt etter vi hadde ønsket jente god tur videre, møtte vi Gunnar og Kari. De var på omtrent samme tur som jentene, men et stykke bak. Det ble stopp for te og kjeks ved Fuglingane. Det er ikke så ofte vi tar en stopp, men denne dagen passet det god med en liten pause i det flotte været. Sola sto rett i mot, og det ble en pause uten at det ble kaldt. Nå forsvant sola inne i mellom på vår vei tilbake til Hellestø. Det hindret oss ikke i å holde farten oppe og kilometerne gikk geit unna. Det krever litt «øvelse» å gå på hardt underlag over litt lengre tid. Selv med mye trening blir beina stive og tunge etter hvert. Vi kom likevel tilbake til bilen i god form, og vi var begge godt fornøyd med turen. Det skulle jo bare mangle med sol og nesten uten vind.

Jeg har slitt med det på Abisko Dome som jeg rett og slett mener har en designfeil (som tydeligvis flere telt har). Problemet er at det ikke er mulig å få stangskoene langt nok ut fra teltet ved oppsett slik at det blir lettere å tre stengene nedi. Løsningen etter min mening ligger i å forlenge stroppene som stangskoa er festet til, ikke kappe stengene. Løste det ved å snitte opp løkka i enden hvor stroppen er sydd tilbake på seg selv slik at jeg fikk en 4-5cm mer å gå på. Risikoen er at stroppen kan skli ut av stangskoa men det har ikke skjedd enda.

Nok en ny helg på fjellski. Det begynner å bli bra med mil på Nansen-skiene nå, men jeg har nok mye å lære på å kjøre nedover 😅. Denne gangen valgte jeg Hardangervidda fra Rjukan, via Krossobanen (taubane). Jeg rakk denne litt før stengetid på fredagskvelden og fikk eglet meg opp over tregrensen via scootersporene til hyttefolket. Jeg har alltid forstått viktigheten av å låse ned teltet til f.eks. pulken når det skal settes opp, men aldri gjort dette tidligere fordi jeg har stolt på at de to/tre første pluggene jeg setter ned i enden mot vinden gjør jobben tilstrekkelig. Spol frem til meg som knoter med å få stengene inn i koppene fordi duken er blitt for stram (tørket litt for godt etter forrige tur?). Plutselig kommer et monster av et vindkast og får tak i teltet i det jeg knoter. De tre snøpluggene rives opp og jeg rekker akkurat å kaste meg over teltet før det forsvinner. Her blir jeg liggende i noen sekunder for å ikke rekke å gjøre noe mer dumt. Teltet ble omsider satt opp skikkelig. De tre snøpluggene fant jeg igjen ca. 10m fra der de først ble satt ned 🙃 Når jeg kommer hjem blir det endelig å få festet en snor i teltet på en karabiner 😁 I dag er dagen brukt på en mil+ runde i området, og i morgen blir det noen korte kilometer ned til Krossobanen igjen. Gaustatoppen sett fra toppen av Krossobanen. Nydelig skydekke!

Men det er da rimelig meningsløst. Skal hatteprodusenter begynne å oppgi størrelse etter hvor vid bremmen er? (Telefonen kjente forøvrig ikke til "hatteprodusenter" og foreslo "gateprostituerte" isteden. Det kunne fort båret galt avsted.)

Den nye kvistbrenneren fikk sin ilddåp i helga. Kommer til å bli med på mange turer framover.

Jeg så en annonse for et telt som var hvitt der de mente at det å ikke farge stoffet var mer miljøvennlig. Tviler på at det gjelder for alle hvite telt.

Målet var hytta på fjellet, men da det var meldt orkan i kasta og denne ligger i tregrensa, ble det hytta ved Eikern. Tiltagende vind. Og utover dagen og natten skummet det hvitt på bølgetoppene. Et fenomen som oppstår fra tid til annen på Eikern(53 plass mtp størrelse i Norge, mener jeg å huske), er at det ved kraftig vind fra vest kan danne seg en bølgefront på 1 meter. Da er det ugreit å befinne seg i liten farkost på vannet. En kuriositet rundt denne drikkevannskilden, er at det på dypet ble registrert saltvannsreker par år tilbake. I lia over, som i eldgamle dager var en aktiv vulkan, er det god utsikt til Blefjell og Gaustatoppen bakenfor. Og bakenfor der igjen ligger fjellhytta på randen av Hardangervidda...250 meter fra Villreinsområdet. Litt pussig å nær sagt ha blikkfang på begge hytteområdene i ett og samme drag. Ble ganske begeistret, da jeg kom over denne kjempen på ei bjørk. Hadde det vært en krefttjuke, ville det vært personlig rekord. Men ingen chaga-te denne gangen heller. En ganske ålreit drikk på smak, som kan minne om kaffe med sin bitterhet. Og så er det den kraftigste antioksidanten vi kjenner til...50 ganger sterkere enn blåbær har jeg hørt. Hjelper godt ift psoriasisen m.m. Kom over en stakkar, som jeg vil tro er en yngre tiur. Gammel ble den i hvert fall ikke. Godt med fugleliv i traktene. Ikke minst rovfugl(som jeg forøvrig er elendig til å skjelne). Og nå som sola melder seg mer på, så livner det til med kvidder og tilrop. Flaggspetten, ikke minst, har kviknet til med iherdig hakking. Spettmeisen imponerer alltid, der den beveger seg nedover trestammen med nebbet først. En egenskap den er alene om å mestre. Men skikkelig vår blir det ikke før svarttrosten melder seg på med kremmyke triller.

Jeg overlevde kvelden og natten med de voldsomme vindkastene Vindmuren avbildet i forrige post ble bygd enda høyere og bredere før jeg sa meg fornøyd. Dette skulle vise seg å være et godt trekk! Det verste av vinden gikk ganske effektivt rundt teltet. De første timene med voldsomme vindkast (opp mot 25 m/s i følge Yr) satt jeg med skoene på i teltet bare for å være sikker, men etter hvert som det viste seg at teltet var fremdeles like bombesikkert kunne jeg ta kvelden i god tro. Det ble ikke verdens beste søvn, men søvn ble det. Vindmuren hadde holdt seg godt i gjennom natten. Jeg så ikke veldig tydelige tegn til at den hadde forringet seg mye. Den var dog også over 1,5m tykk på det meste med ganske harde snøblokker. Jeg fikk pakket leiren sammen så fint det er mulig i 25 m/s i dag tidlig (2-3kg ekstra snø på kjøpet i pakkposen), og gled fint nedover på Femunden igjen mot bilen med god medvind. En kort video av forholdene før jeg pakket sammen i dag tidlig: Som en kan se er det ikke bare røde og gule telt med stormmatter som fikser stygt vær IMG_6800.MOV

Gratulerer med nytt telt Hvilke betrakninger var det som gjorde at det kun var Helsport modeller som ble sett på som mulige alternativ ?

Det er ikke noe poeng i å ta dette så veldig vitenskapelig. Man spiser som regel alt for mye salt, alt for mye. Så dette kan man ta helt med ro. Maten man tar med skal spises, så man må også like det man tar med. De fleste av oss har sikkert litt fett på kroppen å ta av. De lengste turene jeg har hatt har jeg faktisk gått mens jeg var på «slankeren» og energinivået har vert like bra selv om jeg forbrenner litt mer enn det jeg spiser. Det er ikke sånn at om du spiser 500kcal for lite noen dager, så orker du ikke å gå. Da tar kroppen å forbrenner noe fra fettlagrene 👍

Skal jeg ha med mye energi pr vektenhet pleier jeg ofte å gå for Wasa frukost (ikke fullkornsvarianten som har litt mindre energi). Wasa frukost slår det meste av brødmat og grøt med 410 kcal pr 100 gr. Pannekakemiks har nokså lavt energiinnhold. En del frokostblandinger kan ha høy energitetthet. Hva har så dette å si? Vel, hvis man ikke tenker så mye på metthetsfølelse som på energi under turen, så er det energitettheten som teller. Er det 400 kcal pr 100 g kan man ta med halvparten så mye i vekt i forhold til noe som bare har 200 kcal pr 100 g. Pannekakemiks har ca. 150 kcal pr 100 g. Trenger man å ta med en kg av det for en gitt tur kan man nøye seg med 366 g Wasa frukost i stedet og få samme mengde energi. Dette var bare et eksempel. Det finnes "matvarer" med høyere energitetthet også, for eksempel melkesjokolade og smør. Men så skal man jo få det ned også da, og noen vil vektlegge det å føle seg mett mer enn andre. Så det er litt av hvert å tenke på. Lett og lett er to forskjellige ting - minst - for eksempel lett i forhold til hvor mett du blir og lett i forhold til hvor langt du klarer å gå, begge på en gitt vekt av matvaren.

Kommen an på. Generelt er voks for nysnø og klister for omdanna snø + overlapp begge veier. 1. Nysnøen ligger fortsatt på buskene (det har ikke vært mildvær) -> voks 2. Nysnøen ligger på buskene, men det har ikke snødd på svært lenge (mer omdannet snø, rim gir større krystaller) -> mykere voks enn temp tilsier eller klister dekket med voks. 3. det har vært mildvær -> omdanna snø -> klister. 4. det har vært mildvær, men også blåst litt (føyke) så en del korn blir slipt ned igjen (runde) -> myk voks kan funke, eller klister dekket med voks. Osv

Ruber aldri sålen på fjellskiene, vil ikke ødelegge kantene. Når jeg lagrer skiene vokser jeg hele, det er enklere. Fjerner ikke noe før jeg tar de i bruk. Når jeg skal bruke de varmer jeg først smøresonen med smørejern, så legger jeg et lag med grunnvoks umiddelbart, varmer dette og legger på et lag til som jeg også varmer inn. Deretter dagens voks. Etter noen turer varmer jeg inn den gamle morroa under skiene med en fiberlene under jernet, da blir det grei grunning. V40 eller kalder limer jeg fellene rett på V45 og varmere drar jeg av med klisterskrape og gnir håndbaken en gang over før jeg legger fellene på. Den myke voksen setter seg i limet, det gjør ikke de kalde.