Vinnerliste

To gamle gubber på tur. Lavtrykkene står i kø i Nordsjøen. YR har regn og regn og mer regn på menyen. For andre bare noen kilometer lengre inne i landet og noen meter høyere over havflaten, kommer nedbøren som snø. For oss i sjøkanten kommer det som regn. Likevel fortsetter det å dukke opp dager med bra vær. På tross av at YR varsler nedbør og vind to-tre dager tidligere. Værmelding må være vanskelige greier. En slik inneklemt dag ville det være på fredag mente YR. De var snakk om sol og omtrent ikke vind. Som vanlig med blå himmel, ville det bli kaldere. Det siste stemte bra. Hjemme var det hvitt ute i hagen, og selv om det var varmegrader, så gjør ikke 2-3 grader det spesielt varmt. Det måtte bli en tur i sjøkanten denne dagen også. Jeg tok kontakt med broderen, og han mente det ville passe bra med en litt lengre tur. Han ble litt skeptisk da jeg nevnte at planen var å gå fra Hellestø til Fuglingane på Borestranden for å snu å gå tilbake. Vi har gått forbi og fortsatt til Orre noen ganger. Da regnet vi Fuglingane som halvveis. Det bestyr en tur på 15 kilometer. Nå er stranden flat som et stuegulv, og det går normalt ganske fort. Broderen ville bli med, men han så for seg å snu tidligere om det ble for tungt. Det var ikke bare broderen og jeg som ville på tur denne dagen. Det var mye bil på Hellestø, og ute på stranden kunne vi se folk hele veien mot Sele. Dennedagen var stranden hard og grei å gå på. Vi kunne holde god fart sørover, og kom ganske fort til Sele havn. Etter havna er det et stykke med rullestein, men det er egentlig den eneste «hindring» på denne turen – om sanden ikke er løs. Sola sto rett i mot og det var omtrent ikke vind. Det ble varmt. At folk ville på tur en slik flott dag, var lett å forstå. En liten stund kunne vi faktisk ha hevet av vindfleecen og vandret i bare ullblusen. Det minnet om vår. Rett over hengebrua over Figgen, gikk vi på kjentfolk. To damer, på tur i finværet. De går nok ikke så langt som oss, men er fortsatt på tur når det passer. Vi fikk en kjekk stopp. Ute på Borestranden kunne vi se flere folk. En gjeng jenter på vår alder, kom i mot oss. Bestyrerinnen, Ingrid og Gro var også på tur denne flotte dagen. De hadde parkert ved Borestranden og hadde vært sør et stykke før de nå var nesten helt nord. Det var flere kjentfolk på tur denne dagen. Litt etter vi hadde ønsket jente god tur videre, møtte vi Gunnar og Kari. De var på omtrent samme tur som jentene, men et stykke bak. Det ble stopp for te og kjeks ved Fuglingane. Det er ikke så ofte vi tar en stopp, men denne dagen passet det god med en liten pause i det flotte været. Sola sto rett i mot, og det ble en pause uten at det ble kaldt. Nå forsvant sola inne i mellom på vår vei tilbake til Hellestø. Det hindret oss ikke i å holde farten oppe og kilometerne gikk geit unna. Det krever litt «øvelse» å gå på hardt underlag over litt lengre tid. Selv med mye trening blir beina stive og tunge etter hvert. Vi kom likevel tilbake til bilen i god form, og vi var begge godt fornøyd med turen. Det skulle jo bare mangle med sol og nesten uten vind.

Nok en ny helg på fjellski. Det begynner å bli bra med mil på Nansen-skiene nå, men jeg har nok mye å lære på å kjøre nedover 😅. Denne gangen valgte jeg Hardangervidda fra Rjukan, via Krossobanen (taubane). Jeg rakk denne litt før stengetid på fredagskvelden og fikk eglet meg opp over tregrensen via scootersporene til hyttefolket. Jeg har alltid forstått viktigheten av å låse ned teltet til f.eks. pulken når det skal settes opp, men aldri gjort dette tidligere fordi jeg har stolt på at de to/tre første pluggene jeg setter ned i enden mot vinden gjør jobben tilstrekkelig. Spol frem til meg som knoter med å få stengene inn i koppene fordi duken er blitt for stram (tørket litt for godt etter forrige tur?). Plutselig kommer et monster av et vindkast og får tak i teltet i det jeg knoter. De tre snøpluggene rives opp og jeg rekker akkurat å kaste meg over teltet før det forsvinner. Her blir jeg liggende i noen sekunder for å ikke rekke å gjøre noe mer dumt. Teltet ble omsider satt opp skikkelig. De tre snøpluggene fant jeg igjen ca. 10m fra der de først ble satt ned 🙃 Når jeg kommer hjem blir det endelig å få festet en snor i teltet på en karabiner 😁 I dag er dagen brukt på en mil+ runde i området, og i morgen blir det noen korte kilometer ned til Krossobanen igjen. Gaustatoppen sett fra toppen av Krossobanen. Nydelig skydekke!

Dette er både en liten rant, og et håp om litt veiledning. Jeg har i senere tid forsøkt sette meg inn i emnet størrelser på fottøy. Jeg har opp igjennom funnet at jeg er et sted mellom 44,5 og 46 i EU størrelse, avhengig av type fottøy, lest og tiltenkt bruk. Men, dette er lite presist og noe som personlig irriterer meg litt. Dette har da blitt forsterker i og med diverse ufrivillige tvungende opphold i hjemmet, og det faktum at det etter hvert har blitt et ganske skrint utvalg i ulike størrelse i mine lokale butikker. Ser det samme i nettbutikker, og visstnok skal dette skyldes flaskehalser i produksjon og transport. Uansett, for en som må bruke munnbind i det daglige virket så ønsker jeg ikke å vandre målløst fra lokale til lokale i håp om å finne et eller annet som kan passe til akkurat mine rare føtter. Av den grunn så tok jeg en liten undersøkelse på ymse nettsider, og resultatet av det forvirret meg bare enda mer. Det viser seg at oppgitt størrelse, uavhengig av om dette er i EU, UK eller US er tildels ren bingo mellom ulike produsenter. Her er et lite utvalg hentet fra nettsidene til noen kjente og kjære merker: Lundhags Mondo EU UK 293 43 9 299 44 9 2/3 306 45 10 1/2 313 46 11 1/3 Crispi Mondo EU UK 290 44 1/2 10 1/3 295 45 10 1/2 300 45 1/2 11 305 46 11 1/2 ALFA Walk King Mondo EU 286 46 293 47 299 48 306 49 La Sportiva Mondo EU UK 290 45 10 1/2 293 45,5 11 296 46 11 1/3 300 46,5 11 2/3 Notat: Av disse så er det kun Lundhags som oppgir ulik type lester (som jeg har funnet) og den informasjonen var godt gjemt inne på nettsiden, og ALFA som oppgir ulike Mondo størrelser for ulike modeller (noe som kan forklare hvorfor enkelte av deres modeller oppleves veldig ulikt av forskjellige personer. Mondo for de som ikke vet det er faktisk lengde i millimeter og fungerer sånn sett som en stabil variabel imellom ulike produsenter. En hel EU størrelse er ca 6 mm, og en UK eller US størrelse er ca 8 mm. UK og US blir ulike da de har ulikt startpunkt på skalaen. Nå kan dette virke som skikkelig pirk på millimeter presisjonsnivå, og det er det bokstavlig talt. Men i min mening så er dette noe som er vesentlig, da forskjellen på en "perfekt" passform og det å enten ha akkurat litt for lite eller for mye plass i skoen eller støvelen på tur kan på det minste være irriterende, og i det meste forårsake vonde tær og gnagsår med mulig påfallende tap av videre turlyst. Det å bomme på et fottøy kjøp suger rett og slett, og ikke bare pengene ut av lommeboka. Mye avhengig av tiltenkt bruk så er det en ideel passform for hvordan skoene eller støvlene skal sitte på foten. For generell turbruk med vandring mest i det horisontale planet så er det vel et sted mellom 10 til 15 mm lengde lengre enn dine føtter. Sånn at du kan ha på en litt tykkere sokk, føttene kan utvide seg underveis, og at du slipper å krumme tærne i nedoverbakke. Og armert med informasjonen ovenfor så burde det være en lett sak å sikte inn på en korrekt størrelse? Den gang ei, i det minste i min erfaring. Jeg har fått mine føtter målt i butikk på slutten av dagen etter å ha gått mye gjennom dagen, og jeg har fått oppgitt 3 ulike lengder og bredder. Det er like mange ganger som jeg også har målt. Noe kan sikkert tilskrives ulikhet i selve målingsprosessen og jeg har landet på et godt gjennomsnitt i 280 (mm) mondo for den lengste foten. Da blir det veldig snodig at en Crispi Skarven 44,5 (290 mondo) oppleves for trange i tupp, Lundhags Skare Mid II 44 (299 mondo) knapt kommer på foten, Alfa Bever Preform 46 (286 mondo) glipper på hælen, mens en La Sportiva TRK 45 (290 mondo) funker godt men godt kunne vært en halv størrelse lengre. Er det bare meg som føler at det å finne et par gode sko eller støvelpar er en til tider svært frustrerende prosess? Uansett, takk for tiden din. Rant over akkurat nå.

Enda en potensiell avsporer: Har du vurdert å _ikke_ bruke regntrekk? Så lenge det som ikke må bli vått (klær, sovepose, elektronikk m.m.) er pakket i plastposer e.l. så ser jeg ikke det store poenget. Det skal også ganske mye regn til før noe inne i sekken blir vått sånn generelt. Jeg undres alltid litt over de jeg ser på tur som setter på regntrekket med det SAMME en bitteliten byge med litt yr kommer. Litt som med Gore-tex jakkene egentlig🤪 Er det plussgrader så tørker sekken fort nok uansett - Er det minusgrader så er det mest sannsynligvis snø det er snakk om, og det er bare å riste av

Jeg har brukt en masterboardplate beregnet som underlag for varmekabel i lavvo under ovn på vinteren. Om sommeren bruker vi bare å ha vedlageret under ovnen. Det skjermer godt nok til at vi ikke bretter vekk gulvet engang... EDIT: Pga at matserboardplater ikke tåler hva de gjorde før i tiden har vi byttet ut til en vesentlig lettere plate i tynn kryssfiner av samme type jeg bruker som primuesplate

Jeg husker mange frustrerte kunder, da jeg jobbet med å selge sports- og friluftsutstyr. Det er ikke alltid lett, når skoprodusentene kommer fra ulike tradisjoner, føtter endre seg gjennom livet og noen produsenter lager samme modell med ulike bredde. Det er ikke enklere i dag, hvor mange handler på nett uten mulighet for veiledning av fagfolk. Det hjelper så heller ikke at de fysiske butikker i liten grad har fagfolk, men hellere ansetter han/hun som "er flink og driver mye med xxx". Men, alle seriøse produsenter angir mondo-størrelsen (lengden i mm på den fot skoen er ment for) gjerne på kassen noen også i skoene, og alle seriøse forhandlere bruker også dette. Den flinke velutdannede selger taler kanskje ikke om mondo med kundene, han/hun kan trulig konverterings modellen for de produsenter som butikken har, og det er mondo han/hun jobber ut fra. Mondo er det eneste mål en skal (kan) bruke - der er en grunn til at flinke fagfolk alltid insisterer på å måle din fot, selv om du insisterer like mye på at du ALLTID har brukt str. 43. Fagfolk vil da måle lengde og bredde. Da får de din lengde (mondo) og hvilken bredde (lest) du bør ha. De vil i samme porses også oppdage om foten din "avviker" fra "normalen", unormal smal hæl, plattfot, ekstra høy svang osv. . Utfordring blir da om butikken har et sortiment som dekker DIN fot - spør hva lengde og bredde (lest) din fot har, spør der etter om hvilke modeller som dekker dette (spør gjerne etter hva lesten er når du blir presentert for en sko - fin kontroll av selger). Jeg var for mange år siden i jobbsamtale med en norsk frilufts-butikk, etter deres utsagn den ledende butikk i området. På vei til møtelokalet gikk vi forbi "sko-veggen"; Utelukkende La Spotiva og Asolo sko. Første spørsmålet til eieren var om jeg ville ha innvirkning på utvalget i butikken... Asolo og La Sportiva lager veldig gode sko! Men begge er italienske, og brukte (bruker?) stort sett identisk lester... Men selv når en har funnet rett lengde og lest, kan man få problemer - hva skal skoen brukes til? Jeg bruker ikke samme skisko til lange turer i Arktis, og på korte turer her på Vestlandet. Jeg bruker ikke samme klatresko til lange rolige klatrerturer i høyfjellet, og persing i buldre- eller klatreveggen. Jeg bruker ikke samme par med alpine skisko når jeg underviser på et skredkurs, som når jeg går alpine skiturer på fritiden. Jeg bruker m26,5 og 99-100mm i lest i skisko, men bruker m27,0 og 100-102 lest når jeg driver med kurs og vegledning (og bytter innerskoen med en mer fyldig). Foden er den samme, men jeg ønsker mer komfort når jeg er på jobb (varme ). Tradisjon og kultur... Jeg tror mange, som meg, er vokset opp med sko om er for store. Jeg spillet handball i 10-12 år, før det gikk opp for meg at mitt fotarbeid var hemmet av for store sko... Jeg klatret i 5-6 år før det gikk opp for meg, at jeg fikk en meget bedre turopplevelse om jeg brukte litt større sko på lange klatreturer i høyfjellet. Det vi driver med har gjerne en kultur for hvordan ting skal være. Hos Speideren da jeg var ungdom var mantraet du må ha plass til en kraftig ullsokk i "vandrestøvlerne" dine. Da jeg flyttet til alpene, var mantraet tettsittende presise sko. Da jeg kom til Norge møtte jeg to ulike kulturer - det tradisjonelle friluftslivet med store romslige sko og det alpine friluftslivet som var mer i samme båt som alpene. Min anbefaling er å gå i en butikk, eller en plass en kan få faglig god veiledning (og sorry, det er nok ikke internett fora og SoMe en henter slikt - ja, vet jeg skyter meg selv i foten no ). Bruk din faktiske lengde (mm), bredde (mm) og from på foten til å velge modell. Tenk i gjennom hva og hvordan du kommer til å bruke skoen - komfort eller presisjon?

Til å impregnere en sekk for å få den vanntett er det kun whitespirit+baderomssilikon jeg ville ha brukt. Alt annet blir for midertidig og mer vannavvisende. Det står en del om metoden på siden her allerede. @rayun har en youtube film. Jeg prøvde denne metoden på bunnduken på teltet mitt, og den er god som ny!

Det går helt fint uten regntrekk. Men når man pakker ut alt og tar ting inn i teltet er det kjekt når sekken er tørr (tørrere) og pakkposene man drar inn er tørre på utsiden.

Abisko shape 3 brukte jeg før. Det er mye lavere, og smalere i endene. Det står ekstremt bra i vinden!

Jeg kjøpte desse tidligare i vinter, har rukket å bruka dei på nokre turar. Opplevast gode til mitt varierte bruk, i flatt og kupert lende, med og uten pulk/sekk. Svingvillige, men og fin på lange, rette strekk. Har BC- manuell binding og Alfa Quest Dynamic sko. Brukte tidligare Madshus Voss, har ikkje erfaring med andre Åsnes- modeller.

Pakker alt i vanntette poser, men det er mest for at ikke sekken skal trekke mye vann og bli tyngre. Orker ikke bære så tungt lengre så må spare der jeg kan. Vet ikke hvor mye ekstra vekt det kan bli om sekken blir skikkelig våt, men har antatt at det er en del, men der er jeg usikker. Men du har et poeng det er lurt å tenke over.

Jeg har Keb Endurance 3 og er superfornøyd i hvert fall. Det stemmer som det sies opp her at du må på 3-personeren for å få den gode takhøyden. Det er mye av grunnen til at jeg gikk for 3-personers. Jeg storkoser meg med dette teltet alene. Veldig god plass gjør det mulig (med relativt god sikkerhetsmargin) å fyre, kokkelere OG romstrere litt. Ut i fra hva jeg kan se så består Abisko Endurance i stor grad av de samme materialene som mitt Abisko Shape 2. Noe som ikke kommer veldig tydelig frem i specsene mellom Keb og Abisko-seriene (delvis ut i fra mitt Keb Endurance 3 vs Abisko Shape 2): Veldig mye tykkere og robuste bardunsnorer og 2 stk ekstra store bardunstrammere per bardun. meget nyttig når snora sitter fryst fast til pluggen under snøen. Da kan hver ende av snoren strammes individuelt. EDIT: Det er visst de samme snorene på Abisko/Keb Endurance - Men ikke bardunstrammere. Veldig mye mer robust bunnduk. Abisko-bunnduken virker ganske skjør i forhold til Keb, uten at det har vært noe problem etter mye bruk. Pluggene som kommer med Keb er større. Keb har 2 dører, begge med veldig unødvendig mulighet for å kun lukke igjen med myggnetting. Jeg kommer nok ikke til å trenge den funksjonen på vinteren. Fra bildene og videoene til Marius opp her, så ser jeg at ventilasjonslukene er noe annerledes på Abisko Endurance og Keb. Den indre ventilen på innerteltet kan på Keb-teltet lukkes både med kun myggnetting, eller også helt igjen (unødvendig?). Samme mulighet på ytter-ventilen. Og selvfølgelig de ellers sterkere duk-materialene og stengene som er brukt. Nå har jeg ingen tvil om at Abisko Endurance egner seg godt til vintertstid på fjellet, men jeg ville nok valgt Keb igjen fordi den ekstra vekten og volumet ikke betyr så mye for meg (pga. pulk). Til all annen telting hvor pulk ikke blir brukt er det nok Abisko Shape 2 som blir valgt fra boden min. Det teltet har også fungert fint for meg på vinterfjellet Så det koker nok ned til penger, vekt og volum.

Jeg brukte Abisko Endurance 3, med ett keb stangsett:

Har du forsøkt å måle smøresone? Stå på skiene, og før et matpapir fram og tilbake. Området papiret kan beveges er sone for smøring. Lurt å måle med vekt av aktuell sekk også.

Det er vel gjennomgående lav høyde på alle 2-manns tunneltelt. Det går igjen hos Fjällräven, Hilleberg, Helsport. Skal man ha mer takhøyde på innertelt blir det enten 3 manns eller over på kuppel-modeller...

Kjøp noen splitthagl og få på nok til at duppen ligger passe dypt så funker det det. Skitt fiske!

Fant den her er link til videoen

Ski lengde har vært fremme flere ganger her på forum. En del avhenger av ferdighet og hvor og hvordan de skal brukes. MEN jeg mener at det viktigste faktisk er å få et par ski med korrekt spenn i forhold til bruk og personvekt. Mange fjellski har lite spenn og smørelomme, men flere finnes, som er egnet til "bortover" men som regel vanskeligere å styre. Og motsatt de med lite spenn er daffe, men enklere å styre utfor. Grov forenkling, for innsving spiller også med. Les om Åsnes og Fischer fjellski. Noen sportsbutikker vil ikke måle spenn på fjellski, men insister på det for jeg har erfart at spennet kan variere ca. 20-25% selv på sådan industriprodukt. Nå hvor gjennomsnittsvekten på Nordmenn øker børe skifabrikanter følge med på "spennet" eller produsere i 3 ulike kategorier: lett, medium, heavy duty. Jeg er stor og kraftig og burde ha ca. 3 m lange ski mht spennet. Selv i min lettere ungdomsutgave brukte jeg 2,20 m ski. Dette finnes visst ikke lenger. Men jeg har da et par steingamle Karhu fjellski med super spenn og smørelomme. Elgen

Fikk en Kelly Kettle "Trekker" til jul. Bestilte bålbrenner og kjelestøtte til denne fra Speidersport nylig. Da dette nå ankom tenkte jeg at kjelestøtten kanskje kan brukes med andre brennere også. Og det kan den. Har du en Bushbox LF eller en Emberlit Stove og ønsker å legge til 5cm fra topp av brenner til bunn av stekepanna ved behov, så kan denne kjelestøtten (merk dette er v2) brukes med disse to. Mulig til den vil passe til andre brennere også av samme størrelse, men har altså bare prøvd med de to nevnte. Koster bare 95 kr og veier 86g. https://www.speidersport.no/kelly-kettle/186444/kjelestøtte-til-vannkoker-kelly-kettle-pot-support-v2

Den fikk du kjøpt bare fordi jeg lot være, for det er akkurat min størrelse og holdt på å kjøpe den(opptil flere ganger i helga), men var veldig i tvil om jeg ville ha sort/grå Keb siden jeg har andre sorte/grå Fjällräven-plagg, så endte med at jeg sto over 🤣 Kjøpte heller den grå/sorte Vidda Pro som de hadde, for den skal bla brukes som arbeidsbukse. Og neste Keb-bukse blir nok i blå/navy og kanskje i Keb Gaiter. Ganske kjekt å jobbe rett over gaten for Jakt & Friluft, er farlig lett å dra innom der å bestille eller handle etter jobb, spesielt etter lønning

Jeg er over 70 og går bare når det er skiføre,mine 70 år gamle treski Hoffsbakkens modell fungerer som regel uten festesmøring og glider.... Nedover tør en ikke støl gammel kall kjøre fort uansett så.... Brumunddalsområdet er mitt område inkl Sjusjøen / Vang....med Rottefellebindinger går det så snøspruten står !

Denne kommentaren er ikke rettet til deg, men ett eller annet sted måtte jeg jo henge den fast. 😁 Det er nok fordi det har mer med tradisjoner og oppvekst å gjøre enn psyke og moral. Det man kan legge merke til at det veldig ofte dreier seg om forskjellige terskler, eller argumenter for når det er greit å drepe et dyr. Noen mener at man må spise det. Noen mener at dyret må ha gjort en skade. Noen mener at det må være en eller annen nytte i det (men nytte kan være veldig mye forskjellig!). Ofte har man også forskjellige terskler for forskjellige dyr. Noen mener det er greit å drepe en fisk for å spise den, men ikke en elg. Noen mener det er greit å drepe kuer fra et fjøs, men ikke et rådyr i skogen. Og noen mener det er greit å drepe alle kakerlakker bare fordi de er til og er stygge, mens de slipper ut husflua som har forvillet seg inn på kjøkkenet. Ja, vi er forskjellige. Jeg synes det er dumt at vi angriper hverandre fordi vi har forskjellige svin på skogen. Jeg synes også det blir feil å anta sitt syn som det eneste gyldige og at de som avviker fra dette har et avvikende syn. Et avvik krever en standard, og jeg synes ikke man bare kan tilrane seg definisjonsmakten over hva som skal være standarden. Men man kan selvsagt diskutere saklig rundt de valgene man selv og andre gjør, uten å ta utgangspunkt i at ens eget syn på verden er det riktige. Hvis man har svaret er jo enhver diskusjon helt uinteressant. Da blir det "religion". Jadda, jadda. Det var nå bare mine tanker rundt alt og ingen ting.

Nå må vi roe ned Jeg føler meg ikke mobbet. Jeg la ut bilder fra min kveldstur, som jeg ikke tenkte på kunne virke støtende. Jeg la de ut i en tråd der mange er inne og leser, uten å gi leser forvarsel om innholdet. Det var dårlig vurdert av meg. Jeg deler jaktbilder på Instagram og Facebook. Jeg kan fint fjerne bildene mine fra en tråd her inne, når det er noen som sier så tydelig i fra. Det kostet meg 1 kalori At det skulle bli en så stor diskusjon ut av dette hadde jeg ikke tenkt i min villeste fantasi, men diskusjonen er interessant. Jeg synes fellefangst er en spennende, lavterskel, jaktform som lett lar seg kombinere med jobb og familieliv (det og lokkjakt på rev). Guttungen på fem er med på å røkte fellene og sitter med kikkert når vi lokker. Jeg jakter også rype og elg og jeg synes alle jaktformene i sum gir en fin variasjon i hverdagen. Det gir også et variert utvalg råvarer som jeg kan bruke til ulike formål. Under jakt er det alltid en risiko for at dyret ikke dør på raskeste måte. Jeg ser ikke hvordan fellefangst skiller seg ut her. Jeg har skadeskutt elg (den kjipeste jaktopplevelsen!), og jeg har skutt ryper som har løpt flere hundre meter på bakken inn i steinurer. Bruk av hagle burde i så fall også forbys. Det er jo en ren bingo-aktivitet i og med at man ikke styrer haglesvermen, og hvordan haglene fordeler seg mot målet. Jeg bor i en dal der vi fastboende er svært interessert i elgjakt, og middels interessert i småviltjakt. Vi tar oss kanskje 2-3 turer etter rypa i året (i snitt). Derimot ser vi, hver helg, bil på bil fra omkringliggende kommuner og byer kommer for å jakte rype. På forrige side ble det skrevet om det "å ta ut et ledd i økosystemet". Det er noe vi mennesker har holdt på med til evig tid. Rovdyrene er vel der vi har lyktes best. Vi klarte nesten å ta knekken på rovfuglene, selv om det var en del indirekte konsekvenser av våre sprøytemidler. Så er det denne rypa da. Det kommer 10-20 jegere i snitt hver helg for å jakte rype (på statens grunn). Er ikke dette "å ta ut et ledd i et økosystem"? Det er vel få arter som det jaktes så spesifikk på, og som har så mange nøkkelfunksjoner i økosystemene, som rype. At jeg tar ut 2-3 mår per vinter, og at dette gjøres i en annen bygd rundt om kring i landet, er ikke i nærheten av det uttaket man ser på rype. Samme hvor mye NJFF prøver å føre en mangelfull, misforstått og ufullstendig informasjon rundt jakt på predatorer (PS. jeg meldte meg ut av NJFF når de ble en av de sterkeste stemmene i ulvedebatten). At jeg ønsker å ta ut noen mår og rev på min private grunn, for så å håpe på flere ryper og storfugl/orrfugl (så si utryddet), kan vi godt diskutere videre! Faktum er at orrfugl og storfugl er i ferd med å forsvinne fra min eiendom til tross for at ingen skyter orrfugl / storfugl hos oss (bortsett fra tilreisende som jakter ulovlig på privaten). "Orrkulen" har ikke hatt spillende orrfugl på årevis, og tiur/røy ser jeg kun sporadisk i elgjakta. Når rypene blir sterkt beskattet på høst og vinter, før de trekker ned på privat grunn, hva er da matfatet til mår og rev på vår og sommer? At noen er kritisk eller har andre meninger til ulike former for jakt & fiske, fangst, feller, hagle, rifle, ulv, gaupe, jerv, bjørn, skuterkjøring, elsykling, droner, er jeg så vant med. Det er ikke noe jeg blir krenket av For de nysgjerrige, så legger jeg opp bildene på nytt, med spoiler (som jeg ikke var klar over), så kan de som vil trykke seg inn å se. Nå er dere i alle fall advart! Dere andre kan kose dere med Roger Mår, som brukte å komme på kveldsbesøk i skumringa Stilig fyr!

Jakt & Friluft har billige Fjällräven-klær igjen, pga partikjøp. https://www.jaktogfriluft.no/partikjøp Begynner kanskje å bli litt utplukket, men fortsatt muligheter for gode kjøp.

Jeg bestemte meg for å utforske dette med tre-ski i sesongen som var, og handlet vel inn 6 par ski på bruktbutikker og via finn.no til godt under 1000-lappen tilsammen. Endte opp med noen modeller fra åsnes, blandt annet en modell merket med "tur-modell" som jeg antar skal være en fjellski som også passer i sporet (såvidt). Satt på ett par med voile 3-pin jeg hadde liggende, brant inn skia med tjære og trøkket i vei. Jeg syntes faktisk dem var så allright å gå på, at jeg logget 400km med dem, både med og uten pulk, i og utenfor sporet, og kjørte tilogmed to-spann med dem (til bikkjenes frustrasjon). Til sammenlikning så logget jeg bare rundt 250km på åsnes Nansen skia gjennom bortoverski-sesongen. Så jeg er ikke i tvil, om forholda og rammene rundt turen ligger tilrette for bruk av treskia, så blir det treski den dagen, sett at jeg ikke har hastverk da 😬 I år har jeg en langfell som nærmer seg utbytting, så den skal ofres i vitenskapens navn for å se hvorvidt tjære og fellelim er kompatibelt. Da er tanken å kunne klatre brattere, samt oppnå spikerfeste på panserskaren som skia alene ikke klarer bite seg fast i. Det finnes også to andre modeller som er bredere enn mine "tur-modell", ene skal hete "fjellski" og den aller feiteste er merket med "veteran". Har selv vært på utkikk etter begge lenge, utfordringen er å finne i passende lengde, og ikke minst at det fortsatt er allright spenn i skia. Så alt i alt, jeg digger treskia mine, så lenge det ikke er nullføre, og jeg er flink til å aklimatisere skia utenfor bilen før jeg begynner gå på dem.

Prøv å påføre sil/ws blanding på et lite synlig sted først med tanke på fargeendring. Ellers har jeg impregnert skalljakker (Bergans) fra innsiden, typisk over skuldre. Impregnering på utsiden fører til at vann preller av og ikke trekker inn i stoffet. Impregnering på innsiden hindrer vannet å trekke gjennom, mens yttersiden av plagget fortsatt blir fuktig. Her er hvordan jeg gjør det på litt forskjellig stoff.