Vinnerliste

Eg tenkjer det går an å styre unna trådar som dette om ein synes det er vanskeleg å forhalde seg til at andre finn fellefangst både meiningsfylt og formålstenleg. Det er lovleg aktivitet det er tale om her.

Jeg synes ikke de siste innleggene i denne tråden egentlig har bidratt med noe fornuftig og foreslår at vi ikke drar dette noe videre. Jakt og fangst er en viktig del av friluftslivet for mange og kan selvfølgelig fortelles om på fjellforum, vi har tross alt en egen kategori for dette. Skulle vi bare snakket om fjell i dette forumet hadde det nok kanskje blitt tynt med bidrag. Når det er sagt er det en helt grei løsning å bruke "spoiler" funksjonen eller opprette egne innlegg hvis man skal vise noe man tror det kan komme reaksjoner på. Så vet man det til en annen gang man skal til å poste jaktbilder i samletrådene

Tenker du dette siden du har ett profil bilde som viser to drepte dyr? Ref:

I dag ankom en viktig del av planen min for å overnatte ute i de tre varmeste sesongene: 3FUL Lanshan 2 lett telt for vandrestaver 4 lange teltplugger fordi de som følger med ofte er litt spinkle Warmpiece Viking 600 Long Wide dunsovepose Falkeberg Cloud 9 Long Wide liggeunderlag Ikke ultralett, men ganske lett, likevel. Gleder meg til å teste teltet når tælen går ut av bakken. Soveposen kommer jeg til å teste så snart som mulig. Selv om dette kostet litt, så håper og tror jeg at jeg har funnet ganske gode kjøp for mitt behov.

Dette er både en liten rant, og et håp om litt veiledning. Jeg har i senere tid forsøkt sette meg inn i emnet størrelser på fottøy. Jeg har opp igjennom funnet at jeg er et sted mellom 44,5 og 46 i EU størrelse, avhengig av type fottøy, lest og tiltenkt bruk. Men, dette er lite presist og noe som personlig irriterer meg litt. Dette har da blitt forsterker i og med diverse ufrivillige tvungende opphold i hjemmet, og det faktum at det etter hvert har blitt et ganske skrint utvalg i ulike størrelse i mine lokale butikker. Ser det samme i nettbutikker, og visstnok skal dette skyldes flaskehalser i produksjon og transport. Uansett, for en som må bruke munnbind i det daglige virket så ønsker jeg ikke å vandre målløst fra lokale til lokale i håp om å finne et eller annet som kan passe til akkurat mine rare føtter. Av den grunn så tok jeg en liten undersøkelse på ymse nettsider, og resultatet av det forvirret meg bare enda mer. Det viser seg at oppgitt størrelse, uavhengig av om dette er i EU, UK eller US er tildels ren bingo mellom ulike produsenter. Her er et lite utvalg hentet fra nettsidene til noen kjente og kjære merker: Lundhags Mondo EU UK 293 43 9 299 44 9 2/3 306 45 10 1/2 313 46 11 1/3 Crispi Mondo EU UK 290 44 1/2 10 1/3 295 45 10 1/2 300 45 1/2 11 305 46 11 1/2 ALFA Walk King Mondo EU 286 46 293 47 299 48 306 49 La Sportiva Mondo EU UK 290 45 10 1/2 293 45,5 11 296 46 11 1/3 300 46,5 11 2/3 Notat: Av disse så er det kun Lundhags som oppgir ulik type lester (som jeg har funnet) og den informasjonen var godt gjemt inne på nettsiden, og ALFA som oppgir ulike Mondo størrelser for ulike modeller (noe som kan forklare hvorfor enkelte av deres modeller oppleves veldig ulikt av forskjellige personer. Mondo for de som ikke vet det er faktisk lengde i millimeter og fungerer sånn sett som en stabil variabel imellom ulike produsenter. En hel EU størrelse er ca 6 mm, og en UK eller US størrelse er ca 8 mm. UK og US blir ulike da de har ulikt startpunkt på skalaen. Nå kan dette virke som skikkelig pirk på millimeter presisjonsnivå, og det er det bokstavlig talt. Men i min mening så er dette noe som er vesentlig, da forskjellen på en "perfekt" passform og det å enten ha akkurat litt for lite eller for mye plass i skoen eller støvelen på tur kan på det minste være irriterende, og i det meste forårsake vonde tær og gnagsår med mulig påfallende tap av videre turlyst. Det å bomme på et fottøy kjøp suger rett og slett, og ikke bare pengene ut av lommeboka. Mye avhengig av tiltenkt bruk så er det en ideel passform for hvordan skoene eller støvlene skal sitte på foten. For generell turbruk med vandring mest i det horisontale planet så er det vel et sted mellom 10 til 15 mm lengde lengre enn dine føtter. Sånn at du kan ha på en litt tykkere sokk, føttene kan utvide seg underveis, og at du slipper å krumme tærne i nedoverbakke. Og armert med informasjonen ovenfor så burde det være en lett sak å sikte inn på en korrekt størrelse? Den gang ei, i det minste i min erfaring. Jeg har fått mine føtter målt i butikk på slutten av dagen etter å ha gått mye gjennom dagen, og jeg har fått oppgitt 3 ulike lengder og bredder. Det er like mange ganger som jeg også har målt. Noe kan sikkert tilskrives ulikhet i selve målingsprosessen og jeg har landet på et godt gjennomsnitt i 280 (mm) mondo for den lengste foten. Da blir det veldig snodig at en Crispi Skarven 44,5 (290 mondo) oppleves for trange i tupp, Lundhags Skare Mid II 44 (299 mondo) knapt kommer på foten, Alfa Bever Preform 46 (286 mondo) glipper på hælen, mens en La Sportiva TRK 45 (290 mondo) funker godt men godt kunne vært en halv størrelse lengre. Er det bare meg som føler at det å finne et par gode sko eller støvelpar er en til tider svært frustrerende prosess? Uansett, takk for tiden din. Rant over akkurat nå.

På siden til Stormberg: "Dette produktet er klimakompensert, og bidrar dermed ikke til den globale oppvarmingen." Kan man ikke fyre bål i den?? Måtte bare...

Bare pass på og vær fremme før 1.mai. Da stenges hyttene ned på Hardangervidda (som debattert i annen tråd). Om du drar rett over påske, er nok kvista løyper i grei stand. Men kan blåse til.

Har dem ikke selv, men ser Revir anbefaler 1-2 størrelser større enn du bruker i sko (står på siden deres om Mittet forposer).

Så bra, håper det smaker Mine fangstredskaper består for det meste av kamera og fiskestang, spiser ikke bildene, de blir kun sett på, men fisken jeg får, konsumeres med glede. Jeg vet ikke om jeg forstår dette innlegget, men om det skulle være slik at du vurderer å forlate Fjellforum pga denne tråden og innleggene (eller om så bare ett innlegg), så håper jeg virkelig at du revurderer det. Forumet blir ikke bedre enn hva vi brukere gjør det til selv, så selv om man ikke alltids enes eller ser likt med sine medbrukere, så bidrar innlegg av alle slag, til at diskusjonen kan belyses fra flere synspunkt. Det er bra for mangfoldet på ett forum. Og som @Heriks er innpå, trass navnet fjellforum, så er kategoriene om hva som kan diskuteres her mange. Det hadde vært bra kjedelig om vi alle hadde vært enige om alt. (Dog, over kaffebålet, så tenker jeg de fleste av oss nok hadde blitt enige til slutt)

Stramming med strikk øverst, er også en strammetråd inni ved ankel. (Som jeg riktignok ikke merker noe forskjell om jeg strammer eller ikke, men. Den er der.)

Jeg bruker vindsekk når jeg er på tur. Her er pakkeliste fra DNT: https://www.dnt.no/artikler/turtips/7098-pakkeliste-for-vinterturen/

Når man kjenner brenneren og utstyret sitt godt etter x antall oppstart i kontrollerte områder, så er ikke dette så sketchy som det kan se ut som. Man vet hvor mye bensin som skal til ved forvarmingen, og man vet hvor store flammene blir på mengden som brukes. Null problem å fyre opp i teltet så lenge man kjenner utstyret og rutinene sine. Over 0 grader ville nok jeg også valgt gass, men det spørs litt på type tur. Jeg har brenner for begge deler til stormkjøkkenet mitt og ville nok fort brukt bensin om jeg først skulle tatt med hele settet. Om målet var å pakke lett, lite og med begrenset kokkelering så ville jeg nok brukt den toppmonterte gassbrenneren min (Primus Firestick Ti) istedenfor.

Dette er også relevant.. https://einnsyn.no/api/fil?uri=http://data.einnsyn.no/noark4/c1781e71-6b7a-4162-93b3-29a5c98b45b5

Vi snakker vinter i Finnmark . Vi her i sørvest skjemmes litt når vi legger ut våre "vinterbilder". Men jeg har ikke tatt fram plenklipperen enda

Når det snakkes om miljø, klima og at vindmøller er så fantastisk(for noen..), så viser jeg de alltid denne saken med tilhørende bilde... https://www.bloomberg.com/news/features/2020-02-05/wind-turbine-blades-can-t-be-recycled-so-they-re-piling-up-in-landfills Tviler disse bladene noen gang kommer til å bli gravd opp igjen, for det er det jo ingen penger å tjene på.....

Jeg er ikke kjent i området, så jeg har ingen konkrete tips, men planen din fikk meg til å tenke på denne episoden av podcast'en Uteliv, der Aleksander Gamme forteller om sitt første forsøk på turlivet, en 50 dagers skitur i Finnmark. Kanskje litt inspirasjon, og kanskje ett og annet tips ifht. hva som er lurt og mindre lurt https://norske-podcaster.com/podcast/uteliv/eventyrlyst-med-aleksander-gamme

Gass! Det skal sies at jeg har det aller meste av brennere fra god gammel Optismus 111 via gassbrennere, multifuel som hovedsklig brukes i Finnmarksvinteren på bensin til kvistbrennere og rødspritbrennere. Enklere og greiere enn gass bilr det ikke så lenge temperaturene er moderate....

Jeg sydde denne uten å vite om at det fantes en returknapp på maskinen. Jeg har knytt endene på sytrådene for jeg fant ikke noen annen løsning å avslutte sømmene 😅🙈 Men den holder

Eibydalen i Alta.

Jeg bruker denne. Stor nok til liggeunderlag som nødly, og en praktisk pasuebekledning som jeg kan lukke igjen under skiskoene om vinteren, eller tre over tørrdrakt og padlevest når jeg er på kajakktur. Stor fordel å kunne se ut og ha hette og armer.

Svaret mitt er ikke bare nærmest jackpot, det er faktisk så enkelt det er. Dette dokumentet er et ganske kontant svar til en turoperatør som har lyst til å arrangere turer til Atomfjella for sine gjester: https://einnsyn.no/api/fil?uri=http://data.einnsyn.no/noark4/d5dbcea7-0bfd-44e4-838e-50819770d429

Han kunne med fordel kommet en halvtime tidligere, så det hadde vært litt bedre fotolys 😅Kom alltid frem rett før mørkets frembrudd. Jeg tror denne måren ikke var helt frisk, og at det var derfor han oppsøkte fuglematerne. Tipper hen var gammel. Hen "gikk" rart, og bykset nesten ikke (som mårer vanligvis gjør). Jeg mistenker at hen var gammel.

Du kan også få Else på Sømhuset på Hosle til å sy en etter mål / eget ønske. De har alt av stoff, farger osv. Jeg gjorde dette og med et Sømhuset logo på bærer jeg stolt dette for å markedsføre denne fantastiske bedriften!

Nå må vi roe ned Jeg føler meg ikke mobbet. Jeg la ut bilder fra min kveldstur, som jeg ikke tenkte på kunne virke støtende. Jeg la de ut i en tråd der mange er inne og leser, uten å gi leser forvarsel om innholdet. Det var dårlig vurdert av meg. Jeg deler jaktbilder på Instagram og Facebook. Jeg kan fint fjerne bildene mine fra en tråd her inne, når det er noen som sier så tydelig i fra. Det kostet meg 1 kalori At det skulle bli en så stor diskusjon ut av dette hadde jeg ikke tenkt i min villeste fantasi, men diskusjonen er interessant. Jeg synes fellefangst er en spennende, lavterskel, jaktform som lett lar seg kombinere med jobb og familieliv (det og lokkjakt på rev). Guttungen på fem er med på å røkte fellene og sitter med kikkert når vi lokker. Jeg jakter også rype og elg og jeg synes alle jaktformene i sum gir en fin variasjon i hverdagen. Det gir også et variert utvalg råvarer som jeg kan bruke til ulike formål. Under jakt er det alltid en risiko for at dyret ikke dør på raskeste måte. Jeg ser ikke hvordan fellefangst skiller seg ut her. Jeg har skadeskutt elg (den kjipeste jaktopplevelsen!), og jeg har skutt ryper som har løpt flere hundre meter på bakken inn i steinurer. Bruk av hagle burde i så fall også forbys. Det er jo en ren bingo-aktivitet i og med at man ikke styrer haglesvermen, og hvordan haglene fordeler seg mot målet. Jeg bor i en dal der vi fastboende er svært interessert i elgjakt, og middels interessert i småviltjakt. Vi tar oss kanskje 2-3 turer etter rypa i året (i snitt). Derimot ser vi, hver helg, bil på bil fra omkringliggende kommuner og byer kommer for å jakte rype. På forrige side ble det skrevet om det "å ta ut et ledd i økosystemet". Det er noe vi mennesker har holdt på med til evig tid. Rovdyrene er vel der vi har lyktes best. Vi klarte nesten å ta knekken på rovfuglene, selv om det var en del indirekte konsekvenser av våre sprøytemidler. Så er det denne rypa da. Det kommer 10-20 jegere i snitt hver helg for å jakte rype (på statens grunn). Er ikke dette "å ta ut et ledd i et økosystem"? Det er vel få arter som det jaktes så spesifikk på, og som har så mange nøkkelfunksjoner i økosystemene, som rype. At jeg tar ut 2-3 mår per vinter, og at dette gjøres i en annen bygd rundt om kring i landet, er ikke i nærheten av det uttaket man ser på rype. Samme hvor mye NJFF prøver å føre en mangelfull, misforstått og ufullstendig informasjon rundt jakt på predatorer (PS. jeg meldte meg ut av NJFF når de ble en av de sterkeste stemmene i ulvedebatten). At jeg ønsker å ta ut noen mår og rev på min private grunn, for så å håpe på flere ryper og storfugl/orrfugl (så si utryddet), kan vi godt diskutere videre! Faktum er at orrfugl og storfugl er i ferd med å forsvinne fra min eiendom til tross for at ingen skyter orrfugl / storfugl hos oss (bortsett fra tilreisende som jakter ulovlig på privaten). "Orrkulen" har ikke hatt spillende orrfugl på årevis, og tiur/røy ser jeg kun sporadisk i elgjakta. Når rypene blir sterkt beskattet på høst og vinter, før de trekker ned på privat grunn, hva er da matfatet til mår og rev på vår og sommer? At noen er kritisk eller har andre meninger til ulike former for jakt & fiske, fangst, feller, hagle, rifle, ulv, gaupe, jerv, bjørn, skuterkjøring, elsykling, droner, er jeg så vant med. Det er ikke noe jeg blir krenket av For de nysgjerrige, så legger jeg opp bildene på nytt, med spoiler (som jeg ikke var klar over), så kan de som vil trykke seg inn å se. Nå er dere i alle fall advart! Dere andre kan kose dere med Roger Mår, som brukte å komme på kveldsbesøk i skumringa Stilig fyr!

Bestilte et Naturehike Opalus 3 i dag. Forhåpentligvis vil dette være med å motivere min datter til å være med på tur.

Om man skal kappe ned levende trær så inngår det ikke i allemannsretten, og da får man heller godta at skogeier ikke ønsker at trærne kappes. De fleste er ganske medgjørlige. Eller man kan gjøre som man vil og plutselig er det ingen allemannsrett lenger.

Det jeg syns er viktigst ved valg av farge på telt er hvordan det er innvendig i dagslys hvis du må oppholde deg der i dårlig vær feks. Jeg har mest erfaring med Hilleberg, og rødt Hilleberg er forferdelig på dagtid, alle farger blir helt forvrengt. Mulig jeg er litt miljøskadet siden jeg jobber bl.a. med farger på film og TV, men jeg har bare telt i grønn eller sand i dag. Sand (brun) er syns jeg er det mest nøytrale, men grønn er nesten det samme. Hvis det er mørkt om natten vil det selvsagt ikke bety noe hvilken farge ytterteltet har, du ser bare fargen på innerteltet, og lyskilden i teltet vil avgjøre fargetemperaturen.

Ok, det er greit at du synes det. Jeg gjør mitt beste for å bruke hue. Jeg legger også egne erfaringer til grunn i terreng jeg har jaktet i over lengre tid. Både når det gjelder tap av lam til rev og småviltbestand som gradvis øker i takt med uttak av predatorer. Jeg vil gjerne lese rapporter som viser det stikk motsatte hvis du har link til det. Jeg er klar over at dette ikke er svart/hvitt og at en død mår ikke er lik en levende rype - og jeg vil heller ikke at all mår eller all rev skal skytes ut. Tvert imot, det ville vært en skandale. Jeg synes bare fornuftig forvaltning er viktig. Ja, bortsett fra minken da som ble nevnt lengre oppe. Den kunne gjerne forsvunnet. Hvis du har andre egne erfaringer er jeg interessert i å høre de også. Samtidig er ikke dette noe vi trenger å bli enige om, og jeg vil helst ikke at dette skal bli en "stygg" diskusjon som det ofte har en tendens til å bli om slike tema. Hvis vi holder det saklig og er pene mot hverandre er jeg derimot med Det har du rett i. Men som oftest slår de riktig (hvis de er riktig oppsatt, men det får vi ta utgangspunkt i at de er) og da dreper de momentant. Feilslag skjer dessverre av og til og det er forferdelige greier. Tror ikke vi finner jegere og fangstmenn som ikke synes det. Ja, feil art kan gå i fellene. Vet ikke hvem du sikter til, men jeg har aldri sagt at dette ikke kan gå galt. Tvert imot er det viktig å huske på at det kan gå galt og gjøre det man kan for å unngå det. Føler vi må ta utgangspunkt i at fellene brukes riktig og slår riktig - og da er dette en human måte å avlive de på. De dør jo med en gang. Jeg ønsker på lik linje med deg (og sannsynligvis alle andre her) at alle dyr avlives humant. Jeg har aldri møtt en jeger som ønsker noe annet.

Det er ikke usikre påstander, tvert imot.1+1 er ikke nødvendigvis 2, det har du nok rett i. Men død mår betyr utvilsomt mer ekorn og skogsfugl (og ryper) Les her: https://jaktilierne.no/?wpfb_dl=82 Når det er sagt syns jeg også det er synd hvis ikke man kan dele bilder av lovlig utført fangst. Dette er ikke musefeller til 19 kroner fra Biltema, men skikkelige saker som dreper momentant.

Nå fikk jeg dessverre ikke sett bildene, mener det burde være godt innenfor så lenge Jakt og Fiske er en del av forumet. Jeg synes det er trist at det kom til det punktet at du følte du måtte fjerne bildene. Som sagt fikk jeg ikke sett bildene, men jeg tenker de var rimelig uskyldig i forhold til det vi blir eksponert for igjennom medier som avis og tv, samt sosiale medier. Det neste blir vel at bilder av ørretfangsten må sensureres. Men som @aico godt formulerer, så er det vel en del av prosessen mot et mer "moderne" samfunn, der blant annet folk flest tror grønnsaker vokser i grønnsaksdisken og kjøtt og fisk i ferskvaredisken, eller til og med frysedisken. Da blir det en vanskelig balansegang med innleggene, noe jeg synes forumet har lidd i en grad av, i form av frafall av medlemmer som bidro med mye innhold. Og bidratt i stor grad til jeg nå heller er en lurker på forumet. @ingen87 Fortsatt god jakt, og i tillegg til rådet fra @aico lengre opp, så er det også mulighet for å eventuelt bruke "Spoiler" funksjonen slik at man aktivt må velge om man vil se innholdet som ligger skjult i "spoileren".

Jeg har ikke gått inn på ali og sett på de du referer til. Mener lixada ringer en bjelle fra noe jeg har lest. Bushbox (og firebox om jeg ikke tar feil) er hengslet. Det er utrolig lettvint å sette opp. Trenger aldri ta på den sota innsiden, selvom det sikkert også kan unngåes på den i 4 deler.

Tror fortsatt det er svaret fra Kenneth som er nærmest jackpot her. Det er som sagt mange fine områder innenfor forvaltningsområde 10 hvor man kan kjøre på egenhånd og klare seg selv om man har den nødvendige kunnskapen. Er det Atomfjella som er det ultimate målet så må det nok en kommersiell aktør inn i bildet. Det er et mål å begrense motorferdselen på Svalbard, og å kanalisere trafikken til områdene rundt Isfjorden. Når jeg behandlet motorferdselssøknader på fastlandet og vurderte "særlige grunner" så var det et moment at det ikke skulle være noen annen måte å dekke behovet, er ikke sikkert de har med den vurderingen her men om det skulle være slik kan jeg ikke akkurat se noen grunn til at behovet for "klare-seg-selv-skitur" ikke kan løses innenfor forvaltningsområde 10.

Litt seint ute her, men ville bare si takk for svar alle sammen! Her var det mye hjelp å få. Har stort sett holdt meg til kortfellene denne sesongen, og kjøpte meg 45 mm i tillegg til de jeg allerede hadde i 58 mm. Sist tur beholdt jeg 58 mm på hele turen men hadde tilpasset dem denne gangen. Det var stort sett hardt føre, og hadde faktisk ganske god glid hele tiden. Det gikk også mye opp og ned, så det var greit med litt bredere feller. Men til neste år skal jeg lære meg å smøre - skal dra frem denne tråden igjen da

Jeg gjør nok noe som ikke er anbefalt når jeg bruker fjellski: - Smører med aktuell smørning. Det gir god nok feste til å gå på flaten, og god glid nedover. - Blir det for bratt klasker jeg på kortfellene over dette. - Skal jeg renne mye nedover, eller det blir bratt, så drar jeg av kortfellene igjen. Jeg klarer å ta de av og på uten å ta av skien. Dette forurenser limen på kortfellene, og jeg kan ikke regne med at limen varer evig. Men jeg har varmluftpistol, garasje og skraper, og kan legge på ny lim om det trengs en gang. Har fungert bra i noen år! Kanskje bare flaks? Jeg vil ikke være for redd for å bruke utstyret mitt..

Jeg ville tydelig avklart dette med turfølget først! Det kommer helt ann på hva de ser for seg om du vil holde følge eller ikke. Sørg uansett for å ha staver med store trinser. Det blir mye mer styr med staver som ikke funker også.

Nye fjellski er på plass. Denne gangen ble det Åsnes Falketind 62, satser på litt mere toppturski med morsom telemarknedkjøring. Skal prøve å ta litt bedre vare på disse en mine gamle snørefri som ble kastet inn i boden og glemt mellom hver tur. Disse skulle nok hatt ett lag med glider eller voks? Dette er en verden jeg ikke har så mye bekjentskap til, så her trenger jeg litt hjelp. Ett lag for å bevare sålen på skiene? Jeg gidder ikke begynne å smøre på noe vis, da det vil bli brukt enten kort eller lang fell. Noen konkrete tips til produkter? Trenger ikke en smørekoffert på nivå med Nortug, kun noe som bevarer skiene.

Det med sug på vått føre er ikke det enkleste på slike ski. Ofte ligger mye av skien mot snøen og skaper sug. Gode langrennski for vått føre vil sprike i tupp og bakende når du har skiene mot hverandre og klemmer de sammen på midten. Det gjør at det er liten flate som er i snøen og det gir lite sug. På kaldt føre er det fordel at spenn i ski er slik at mest mulig av glidsonene er i kontakt med snøen. Så hjelper det på vått med litt grovere struktur. I tillegg er dyre fluorprodukter rått parti på slike forhold. Dog hadde jeg aldri giddet bruke det på fjellski etc.

Det @Espen Ørud skriver. 👍 Dvs jeg har ikke fjellski men randonee. Deriblant også Åsnes Falketind 68 med randoneebindinger. Jeg lar disse stå med myk voks i sommersegongen, samt vokser dem med det jeg har av voks (Har jeg ikke voks for kalde temperaturer i bagen om jeg vokser dem i januar så bruker jeg det jeg har). Jeg vokser skiene innimellom i sesongen når jeg ser at dem har fått kjørt seg, samt går over stålkantene for å ha skarpe kanter til skare/isforhold. Ang voks og feller, har du vokset og siklet, og har en "støvfri" såle, så er dette ikke et problem hverken for kortfeller eller langfeller. Kald voks i sålen ødlegger ikke limet på fellen. Og har du bra lim på fellene så sitter ikke limen igjen på skia heller. Største utfordingen jeg har ift ski og glid er vårsesongen med plussgrader og mye vanninnhold i snøen. Da lugger det på nedtur og snøen oppfører seg som lim mot skia. Vurderer da å gå leggge mer struktur i sålen på skia, men stort sett så gidder jeg ikke og banner litt i stedet når skia pluttselig lugger/bremser opp.

Bare ett spørsmål. Dette er ski jeg kommer til å bruke langfeller på en del. Hvil ikke for mye greier på skiene gjøre att fallene fester dårlig? Hvordan gjør man det med randonee ski?

Prepper ikke så mye fjellski men min erfaring er å unngå myke glidere som gul. De drar til seg skitt i snøen som bare det. Lagrennskiene mine for kaldt føre sleit jeg med å få god glid på helt til jeg kuttet ut myke vokser og brukte type CH6 eller kaldere både til lagring, metting og dagsglider. Nå er ikke glid like vesentlig på fjellski som racingski så klart. Den jeg bruker mest er LF6, litt mer slitesterk. Dog litt fluor i den da. Også kommet mye bra flytende glidere. En grunnprepp med smeltevoks eller to i en sesong og så ta resten med flytende er det jeg gjør med fjellskiene. Flytende bruker jeg ofte Swix F4 Cold. Ikke så dyr og holder greit. Nå finnes også CH6 etc som flytende men har ikke testet de. Fra div restesalg har jeg nok smurning for noen år.

Jeg har testet litt forskjellig og erfaringene har gjort at mine Åsnes Amundsen nå får følgene behandling: Jeg bruker gul https://www.milslukern.no/product.html/swix-ch10x-yellow-180g til å "mette sålen" med. Enten før sesong eller før sommeren i boden. Dette er vel den varmeste voksen som lettest lar seg behandle. I starten av sesongen legger jeg et lag med en kaldere voks utenpå denne. F.eks https://www.milslukern.no/product.html/swix-ch6x-blue-60-g Den er litt hardere så man bør ikke ta alt for lang pause mellom innsmelting og sikling. Etter sikling børster jeg med passende børste. Min erfaring er at jeg KANSKJE må legge på en gang til i løpet av sesongen om skiene benyttes mye. Ellers så er man egentlig kanskje inne på det gule underlaget i passe tid til vintener blir litt mildere mot våren og det passer jo bra. Nuh kjører jeg lite bakker, men går en del turer, ofte med pulk så vet ikke om dette lar seg overføre til den typen ski i noen grad, men regner med det...

Stålkanter er jeg ikke god på, har ikke det. Men smurning av ski har jeg gjort mye. Her er en litt enkel versjon. Glider. på jaktskibruker jeg som regel en slitesterk glider, f.eks swix lf6, selv om det er mildere enn den er beregnet for. smelt inn glider, la de kjøle 10-15 min og varm inn igjen. Gjenta 2 ganger. skrap av voks med plastsiklin. Børst skiene, først med stål eller messingbørste. Så med nylon. feste. feller er jo greit til sitt bruk, men har dårlig glid. Anbefales å rubbe festesonen med fint sandpapir for at voks skal sitte bedre. Tørrvoks - legg et lag med hard voks i bunn, bør ideelt varmew inn med smørejern. legg så 2 lange og 2 korte lag med dagens voks. Kork ut mellom hvert lag. Er det veldig kaldt så legg siste lag ut, gni det bare forsiktig så, det er litt ruglete. klister- klister må legges i romtemp. Eneste unntak er påfyll av våtklister når det mange plussgrader og du kan varme sålen med å sette skiene mot sola. legg et lag grunnklister i bunn. Er det isete bruke grønt i bunn, er det vått bruk blått eller lilla spesial. Varm inn grunnklister med jern å la det kjøle. på isete føre bruk isklister. Legg et jevnt lag. Beste er å gni de ut meg hånbaken, evt smørejern på veldig lav varme. På stedere detmer fare for at det kan føyke tørr snø, legg et tynt lag blå tørrvoks oppå. Må gjøres ute mens klister er hardt. på vått føre bruke universal eller rødklister, også mix av de er fint hvis det varierer mellom fuktig og våt snø. Gni ut med håndbakk.

HVOR FIKK DU EN SLIK GOD PRIS???

Jeg har skrevet en del her inne om hva jeg mener om allemannsretten, og også dette at endel grunneiere, spesielt bønder, gjør det som er i deres makt for å holde "andre" borte fra deres eiendom. Jeg har hatt mine høyst personlige erfaringer med dette. Det gjelder noen vann som på de fleste kart heter Furevatna i Bjerkreim kommune. Dette har vært mitt ganske private lille paradis. Det var sjeldent jeg møtt folk der oppe. Men de siste årene har jeg av og til møtt andre naturelskere i kano der oppe. Det er ganske ulendt, men ikke bratt. Dette gjør at en kano eller kayak er det perfekte for å komme seg inn til godplassene. Det er ett mylder av viker, øyer og nes, med mye skog. Ca tre kvarter med kayaken, så er jeg der. Siden jeg som oftest drar alene, bruker jeg en kayak, og da er det praktisk å kunne kjøre bil fram til vannet. Det går offentlig vei med bussrute opp dit. Så det er ikke snakk om privat vei. Noe som har lokket meg inn her er ørnene som hekker i området. Jeg har likt å prøve å få bilder av dem, når de fisker i vannet. Jeg har aldri klart det, men fått noen bilder av dem med fisken i klørne. Og etter litt leting fant jeg ett reir med unger. Dette var i juni. Jeg har bare ett 300mm objektiv, så dette var det beste jeg kunne klare. Jeg er ca 150m fra reiret oppe på en nut som stikker som ett tårn over dalen. Perfekt plass. Fikk ett dålig bilda av ørna som landet ved reiret. Jeg er amatør, og har amatør utstyr. Ikke noe fullformat kamera, bare ett Olympus i OMD serien. Så bildene blir det de blir. Bare det å være der oppe, selv om ørnene ikke viser seg, gir en hel del. Og det er ikke mye klatring. Jeg trenger ikke gjøre all verden heller her inne. Ett par netter i teltet som oftest, så er det hjem igjen. Men ro i sjelen blir det av det. Men det som er greia, er at de som eier her inne ikke liker at jeg gjør dette. Og de gjør hva de kan for å hindre meg. Det enkleste for dem er å hindre meg i å parkere bilen. Jeg har ett par ganger møtt noen av dem ved veien, de har ett svært sauefjøs der. Og jeg har spurt, aller ydmykst , om å få sette fra meg bilen. Og jeg får aldri nei, men neste gang jeg kommer opp dit, er alltid plassen jeg ble henvist til blokkert. Av steiner, eller en grøft er gravet. En gang sa han til meg," kjør 500 meter lenger opp langs vannet, over neste fe-grind, der kan du sette bilen". Neste gang var plassen blokkert med vedstabler. Jeg fant en "lur" plass ganske langt fra vannet, der det var en så pass brei vegskulder at bilen kunne komme helt av veien. Jeg satte av kayaken og sekk ved vannet og kjørte bilen ned dit og trodde at jeg var lur. Neste gang var plassen blokkert med steiner. Jeg skjønner jo tegningen. Jeg er ikke dum. De vil ikke ha meg der. Og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Kona har tilbudt seg å kjøre meg opp, og å hente meg igjen. Men det har gått en liten F... i meg opp i alt dette. Disse vannene består av øvre og nedre Furevatn. Jeg har alltid dradd inn til Øvre Furevatn. Nedre Furevant er det ikke bilvei til. Men jeg fant ut det går en kjerrevei/skogsvei fra bilvei til vannet. Så jeg bestemte meg for å bruke kayaktrallen min. Det som er litt spesielt, er at disse vannene grenser til det som var Hetlands Statskog. Jeg visste at Hetland Statskog var solgt til en privat investor. Når jeg sjekket opp tilgangen til det nedre vannet, var det en ting som slo meg straks. Ikke bare var det ryddet en plass, plassen var også skiltet for parkering. Jeg ble nesten rørt. Finnes det altså slike grunneiere også? Min første tanke da jeg så dette, var at det er det ikke en bonde som har gjort. Men en investor, som tydeligvis ikke har samme inngrodde motvilje mot at andre setter støvelavtrykk i marka hans. Det gjenstår likevel å se hva denne investoren har tenkt å gjøre med denne perlen. Stien inn til vannet var grei nok til å frakte kayaken på. Mellom de to vannene er det mulig å komme seg med en kayak, når vannstanden er høy nok. Så jeg kom fram til plassen min likevel. Men nå har det seg slik at i min del av landet har vindturbinene gjort forferdelige ting med naturen. Også her oppe. Jeg har sett tegnene de siste 2 årene, men siste tur i sommer gjorde det klart for meg at alt er ødelagt. Jeg kunne faktisk høre dem der jeg lå i soveposen min om kvelden. Og jeg hører ikke godt lenger. De som har stilt grunnen sin til rådighet for disse pengemaskinene er antagelig de samme grunneierne som ikke tåler at jeg setter støvlene mine i marka deres. Og de tjener mye mer på dette, enn de noensinne vil gjøre på sauene sine. Bare tenk på det. Til hver eneste av disse propellene går det en grusvei. Og de som eier disse pengemaskinene er med 60% sannsynlighet ikke Norske i det hele tatt. På en måte gjør det ikke så mye om det er vanskelig å komme inne her nå. Hvorfor skulle jeg ville dra hit igjen? Og forresten, nei, jeg så ikke en eneste ørn denne siste gangen.

Ha det bra folkens! Takk for meg! Fjellforum klarer seg helt fint uten meg og vise versa!