Vinnerliste

Nei, her er det ingen forveksling av terminologier fra meg i hvert fall. Vi snakker som om det eneste problemet er klima. Saken er vel heller den at klimaproblemet bare er en liten brikke i et mye større problem, nemlig artsmangfoldet. Store deler av jordens arter er i ferd med å bli utryddet, hovedsakelig på grunn av menneskenes disponering av arealer. I vintenskapelige kretser snakker man om den holocene masseutryddelsen, eller bare den sjette masseutryddelsen (en tilfeldig artikkel: https://www.nationalgeographic.com/adventure/article/150623-sixth-extinction-kolbert-animals-conservation-science-world ). Vi snakker her om hele jordas økologi, ikke om lokale inngrep. Men stort sett alle inngrep er lokale. Det er summen av alle de lokale inngrepene som er den store trusselen. Selv om klimaproblemet ble løst om en time står vi altså fremdeles overfor et enda større problem. Et problem som helt har mistet fokus fordi vi kun kan snakke om ett problem om gangen, og vi har ikke en gang valgt det største. Og enda verre: Vi forsøker å løse det ene ved å gjøre det andre enda verre.

Jeg har skrevet en del her inne om hva jeg mener om allemannsretten, og også dette at endel grunneiere, spesielt bønder, gjør det som er i deres makt for å holde "andre" borte fra deres eiendom. Jeg har hatt mine høyst personlige erfaringer med dette. Det gjelder noen vann som på de fleste kart heter Furevatna i Bjerkreim kommune. Dette har vært mitt ganske private lille paradis. Det var sjeldent jeg møtt folk der oppe. Men de siste årene har jeg av og til møtt andre naturelskere i kano der oppe. Det er ganske ulendt, men ikke bratt. Dette gjør at en kano eller kayak er det perfekte for å komme seg inn til godplassene. Det er ett mylder av viker, øyer og nes, med mye skog. Ca tre kvarter med kayaken, så er jeg der. Siden jeg som oftest drar alene, bruker jeg en kayak, og da er det praktisk å kunne kjøre bil fram til vannet. Det går offentlig vei med bussrute opp dit. Så det er ikke snakk om privat vei. Noe som har lokket meg inn her er ørnene som hekker i området. Jeg har likt å prøve å få bilder av dem, når de fisker i vannet. Jeg har aldri klart det, men fått noen bilder av dem med fisken i klørne. Og etter litt leting fant jeg ett reir med unger. Dette var i juni. Jeg har bare ett 300mm objektiv, så dette var det beste jeg kunne klare. Jeg er ca 150m fra reiret oppe på en nut som stikker som ett tårn over dalen. Perfekt plass. Fikk ett dålig bilda av ørna som landet ved reiret. Jeg er amatør, og har amatør utstyr. Ikke noe fullformat kamera, bare ett Olympus i OMD serien. Så bildene blir det de blir. Bare det å være der oppe, selv om ørnene ikke viser seg, gir en hel del. Og det er ikke mye klatring. Jeg trenger ikke gjøre all verden heller her inne. Ett par netter i teltet som oftest, så er det hjem igjen. Men ro i sjelen blir det av det. Men det som er greia, er at de som eier her inne ikke liker at jeg gjør dette. Og de gjør hva de kan for å hindre meg. Det enkleste for dem er å hindre meg i å parkere bilen. Jeg har ett par ganger møtt noen av dem ved veien, de har ett svært sauefjøs der. Og jeg har spurt, aller ydmykst , om å få sette fra meg bilen. Og jeg får aldri nei, men neste gang jeg kommer opp dit, er alltid plassen jeg ble henvist til blokkert. Av steiner, eller en grøft er gravet. En gang sa han til meg," kjør 500 meter lenger opp langs vannet, over neste fe-grind, der kan du sette bilen". Neste gang var plassen blokkert med vedstabler. Jeg fant en "lur" plass ganske langt fra vannet, der det var en så pass brei vegskulder at bilen kunne komme helt av veien. Jeg satte av kayaken og sekk ved vannet og kjørte bilen ned dit og trodde at jeg var lur. Neste gang var plassen blokkert med steiner. Jeg skjønner jo tegningen. Jeg er ikke dum. De vil ikke ha meg der. Og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Kona har tilbudt seg å kjøre meg opp, og å hente meg igjen. Men det har gått en liten F... i meg opp i alt dette. Disse vannene består av øvre og nedre Furevatn. Jeg har alltid dradd inn til Øvre Furevatn. Nedre Furevant er det ikke bilvei til. Men jeg fant ut det går en kjerrevei/skogsvei fra bilvei til vannet. Så jeg bestemte meg for å bruke kayaktrallen min. Det som er litt spesielt, er at disse vannene grenser til det som var Hetlands Statskog. Jeg visste at Hetland Statskog var solgt til en privat investor. Når jeg sjekket opp tilgangen til det nedre vannet, var det en ting som slo meg straks. Ikke bare var det ryddet en plass, plassen var også skiltet for parkering. Jeg ble nesten rørt. Finnes det altså slike grunneiere også? Min første tanke da jeg så dette, var at det er det ikke en bonde som har gjort. Men en investor, som tydeligvis ikke har samme inngrodde motvilje mot at andre setter støvelavtrykk i marka hans. Det gjenstår likevel å se hva denne investoren har tenkt å gjøre med denne perlen. Stien inn til vannet var grei nok til å frakte kayaken på. Mellom de to vannene er det mulig å komme seg med en kayak, når vannstanden er høy nok. Så jeg kom fram til plassen min likevel. Men nå har det seg slik at i min del av landet har vindturbinene gjort forferdelige ting med naturen. Også her oppe. Jeg har sett tegnene de siste 2 årene, men siste tur i sommer gjorde det klart for meg at alt er ødelagt. Jeg kunne faktisk høre dem der jeg lå i soveposen min om kvelden. Og jeg hører ikke godt lenger. De som har stilt grunnen sin til rådighet for disse pengemaskinene er antagelig de samme grunneierne som ikke tåler at jeg setter støvlene mine i marka deres. Og de tjener mye mer på dette, enn de noensinne vil gjøre på sauene sine. Bare tenk på det. Til hver eneste av disse propellene går det en grusvei. Og de som eier disse pengemaskinene er med 60% sannsynlighet ikke Norske i det hele tatt. På en måte gjør det ikke så mye om det er vanskelig å komme inne her nå. Hvorfor skulle jeg ville dra hit igjen? Og forresten, nei, jeg så ikke en eneste ørn denne siste gangen.

Eibydalen i Alta.

Gleder meg til fremtidens overskuddsmateriellsalg.

I dag ankom en viktig del av planen min for å overnatte ute i de tre varmeste sesongene: 3FUL Lanshan 2 lett telt for vandrestaver 4 lange teltplugger fordi de som følger med ofte er litt spinkle Warmpiece Viking 600 Long Wide dunsovepose Falkeberg Cloud 9 Long Wide liggeunderlag Ikke ultralett, men ganske lett, likevel. Gleder meg til å teste teltet når tælen går ut av bakken. Soveposen kommer jeg til å teste så snart som mulig. Selv om dette kostet litt, så håper og tror jeg at jeg har funnet ganske gode kjøp for mitt behov.

Vi snakker vinter i Finnmark . Vi her i sørvest skjemmes litt når vi legger ut våre "vinterbilder". Men jeg har ikke tatt fram plenklipperen enda

Var en del misunnelse ute å gikk da noen avdelinger og våpengrener fikk M77 før andre. M66 ja, er vel ikke så mange her som har brukt "anklets" før.

Siden det kan være litt utfordrende å finne nye fjellsko/tursko i rent lær, så kjøpte jeg ett par M66 (lave feltstøvler) da jeg kom over noen fabrikknye til 50,- Hjelpe meg... Mann skjønner ikke helt hvor stort fremskritt M77 faktisk var for soldatfoten før mann har prøvd ett par M66

Det er den helt klart, det var nok derfor jeg ikke tenkte på den da jeg skrev mitt første innlegg. Men for de som padler er den verdt å merke seg. Den er laget med strikk nederst, sånn at man kan feste den langs cockpit, sånn som med spruttrekket. Mulig Hillebergs bivanorak kan bli en slags land-variant av den? Har ikke testet den selv.

Problemet er at "verden trenger strøm". En frase som har blitt gjentatt ufattelig mange ganger de siste årene. Og det er ikke usant heller. Det er bare det at Norge, der disse Jærheiene på bildene mine ligger, har i mer enn 100 år produsert strøm på en mye mer naturvennlig måte. Mer naturvennlig på den måten at man får flere kilowatt timer pr. naturødeleggelse ut av vannkraft enn av vindkraft. Se på Smøla. Norges største vindpark med 68 turbiner. Miljø ødeleggelsene er dramatiske. Og Smøla vindpark produserer rundt 356 GWh i året. Sammenlign så med Lysebotn II, Lyse konsernets nye flaggskip blant kraftverkene deres. Hva ser vi av synlige miljø ødeleggelser ? Det står ett hus/bygg inntil fjellet, på størrelse med mitt husbank hus. Kraftstasjonen ligger ca en kilometer inne i fjellet. Vannrørene ligger inne i fjellet. Ikke en eneste ny demning er bygget. Eksisterende vannreservoarer brukes. Lysebotn II produserer rundt 1500 GWh pr.år. Det behøves altså nesten 5 Smøla vindparker for å produsere det Lysebotn II produserer. Det estimeres at å produsere en kilowattime av vannkraft i Norge koster rundt 11 øre. Jeg har aldri sett tall for vindkraft på land, men for havvindkraft er det laget estimater på godt over kronestykket pr. kilowattime. Mener tallet var 115 øre. Grunnen til at tallet ble offentliggjort regner jeg med kommer av at investorene har satt ned foten, på grunn av at disse hybridkablene har blitt en politisk varm potet nå. Investorene sier klart i fra. Hvis ikke kablene bygges, vil de ikke bygge ut. For de er helt avhengig av å selge kraften de lager til Sentraleuropa for å få dette til å lønne seg. Nå innrømmer de de endelig. Vindkraften er ikke for at vi har behov for kraften, men er blitt ett råstoff som kan produsere profitt. Man kan godt argumentere for at Europa trenger klimavennlig strøm, men man skal slite for å få gehør, blant den jevne norske innbygger, for at Norge nå skal bygges ut til å bli Tysklands kraftstasjonen. Bare fordi tyskerne ikke vil produsere strøm selv lenger. De har stengt alle sine kraftverk. Jada, de har noen vindturbiner de også, og så prøver de seg med solkraft. Men de innrømmer at det bare er for en kuriositet å regne. Det vil bare levere en brøkdel av det de trenger. La Norge lage strømmen vår. Dere så han sikkert på TV dere også. Den tyske bonden som ga utrykk for takknemligheten for den billige strømmen han nå fikk fra Norge, som sikret driften av gården hans. Han ble stille når reporteren fortalte han at Norsk matproduksjon legges ned og landbruksarbeidere i Norge sies opp, for at Tyskerne kan få den billige strømmen. Norge vil slite nok med å klare "det grønne skiftet", for sin egen del. At de skal ta på seg belastningene for resten av europa også, tror jeg ikke det vil bli allmenn aksept for her hjemme. Jeg tror at det som skjer nå er til skade for "det grønne skiftet". Men så tror jeg heller ikke at "det grønne skiftet" egentlig har vært motivet for utbygging av vindkraft, men penger. 60% av investorene er utlendinger. Man må til oljeindustrien for å finne noe som så til de grader trekker til seg utenlandsk kapital. Og det er selvfølgelig fordi betingelsene er så gunstige for investorene.

Ut fra tittelen "Nødly, pausely og annen bruk av vindsekk, fjellduk o.l. - i medgang og motgang" så dekker dette et ganske stort område av produkter. Jeg har følgende i skapet/i sekken/i aktiv bruk: Helsport Fjellduk X-trem, 1500 g / 1700 g - Brukt som gulvisolasjon i telt eller dyne over 4 soveposer på vinterturer/pulkturer for å dele på varmen når barna var små. Ellers aldri i bruk pga vekt og volum. Kokatat Storm Cag, 506 g - Til padling, helt fantastisk å trekke over alt det andre man har på seg ved kalde pauser. Isolerer inne varme i luftlaget rundt kropp&klær. Forsåvidt et alternativ å ha med på fjellet også men ikke tatt i bruk der. Liker løsningen, bruksområdet "pausely" dekkes av de to nedenfor også. Rab Superlite Shelter 4, 320 g - Tiltenkt bruksområde er nødly / pausely, stort sett med i sekken når jeg har barna med på tur i fjellet. Foreløpig aldri vært behov for å ta i bruk. Life Systems Ultralight Survival Shelter 2, 215 g - Samme bruksområde som over, er med i sekken på på toppturer vinterstid uten barna, når jeg regner med at andre voksne har utstyr til eget bruk. Foreløpig ikke behov for å ta i bruk. Life Systems Termal bag, 180 g - Ligger alltid i førstehjelpsutstyret som er med ut. Kan brukes som nødly / varmepose, etc. Sist i bruk forrige vinter ved førstehjelp for en som falt 10-12 meter vertikalt og måtte hentes ut av 113. Dvs. det er Storm Cag'en som har vært i aktiv bruk på kajakkturer året rundt, enten av meg eller lånt bort til folk som fryser. De andre produktene er mer med når det vurderes ut som fornuftig ut fra et sikkerhetsperspektiv. Fjellduken kunne gjerne vært lagt ut på finn.no siden den ikke har vært i bruk på mange år.

Ja, godt spørsmål. Det er breddegrad på sidene. 60 minutt i en grad og ett minutt = 1' = 1 nautisk mil = 1852 meter. Gode huskeregler: På ekvator er et lengdeminutt og et breddeminutt like langt. Ett lengdeminutt reduseres med cosinus til breddegraden. Så om du er ved 60 grader (cos til 60 er 0,5) nord er et lengdeminutt halvparten av breddeminuttet - som alltid er 1852 meter. Tallet 1852 meter kommer forøvrig av at man ganske tidlig så at omkretsen av jorda er 40 000 km. Når man så delte jorda inn i 360 grader, og deretter hver grad i 60 minutter blir tallet 1851,9. Man deler så ett minutt opp i 1/10 - som er en kabellengde, altså 185 meter. Man kan velge å oppgi en posisjon i desimalminutt eller sekunder. Noe omstendelig svar, men fra toppen av knollen..

Har ikke vært langt, men ute i nærturen en tur. Dalevatn i Sandnes. 20 minutters kjøring og 35 minutters gåing (alle fall jeg trenger 35. minutter) med en sekk med noen vedkubber hjemmefra , en pose kaffe , kjelen , koppen , en matbit fra min lokale Mega på vei opp og en liten stol. Det blir min ukentlige ute til lunsj opplevelse. Mens man venter på våren og de litt lengre turene. Pensjonist privilegier.

https://www.tu.no/artikler/hver-uniform-koster-15-000-kroner-da-norden-gikk-sammen-vaknet-de-store-produsentene/517154 Fra innerst til ytterst. Aclima er en av produsentene. Woolpower og Gore(GORE-TEX) er og med. Tror ansatte i forsvaret i de nordiske landa kan glede seg til dette. Prismessig tror jeg forsvaret får mye for pengene.

Ville bare si ifra her hvis folk ikke har fått det med seg. Primus har nå en kampanje hvor de sender deg reservedeler gratis i posten. Jeg får nå ny piezotenner til min Easyfuel. Genialt! Det gjelder til 31. Mars. https://www.primusequipment.com/eu/en-gb/service-for-a-reason?fbclid=IwAR0VVt-YIcWf_whDPb4vZ6quG0nx3YCij6mmYe57B0CvvG9NUNnJll-lfpw

Jeg mottok piezotenneren i dag. Toppers!

Jeg er ikke kjent i området, så jeg har ingen konkrete tips, men planen din fikk meg til å tenke på denne episoden av podcast'en Uteliv, der Aleksander Gamme forteller om sitt første forsøk på turlivet, en 50 dagers skitur i Finnmark. Kanskje litt inspirasjon, og kanskje ett og annet tips ifht. hva som er lurt og mindre lurt https://norske-podcaster.com/podcast/uteliv/eventyrlyst-med-aleksander-gamme

....og så kan vi mimre om da de første uniformene (M-75) med kamuflasjemønster kom i 1981. Selv fikk jeg vel ikke sådan utlevert før i 1982 da jeg ankom Brig.N., der vi også fikk utdelt høye marsjstøvler (M77). Og jeg smiler for meg selv når jeg tenker på en rep-øvelse en gang i siste halvdel av 80-tallet der vi (i Hæren) fikk utdelt uniformer fra 50-tallet som noen hadde funnet på kunne brukes "en gang til" før de ble kassert. Disse kom selvfølgelig bare i to størrelser etter mange års vask, "for liten" og "alt for liten". Vi omtalte de bare som "trekkpapir" for det var slik de virket. Man bare pustet på de, så var man gjennomvåt. Men men vi overlevde nå.

Skal du bare bruke den rundt null og kaldere hadde jeg valgt en brennes på flytende. Jeg har Vega og den er grei den men jeg bruker den bare når det er 5 pluss eller varmere. Effekt er grei når det er mye i boksen men det blir dårlig effekt etterhvert. Synes flytende fungerer mye bedre i kulde. Kovea Booster kjenner jeg ikke. Jeg bruker Primus Omnifuel, Optimus 111, 111T og 8R..

Gass! Det skal sies at jeg har det aller meste av brennere fra god gammel Optismus 111 via gassbrennere, multifuel som hovedsklig brukes i Finnmarksvinteren på bensin til kvistbrennere og rødspritbrennere. Enklere og greiere enn gass bilr det ikke så lenge temperaturene er moderate....

Jeg sydde denne uten å vite om at det fantes en returknapp på maskinen. Jeg har knytt endene på sytrådene for jeg fant ikke noen annen løsning å avslutte sømmene 😅🙈 Men den holder

Jeg kjenner ikke Kovea Booster, så den får andre ta seg av, men jeg fikk nylig en Vega i hus og er veldig begeistret for den. Gjennomtenkt og godt utformet liten sak.

Det er på en måte 2 kategorier av dette: Planlagt bruk, og nødbruk i tilfelle noe skulle skje. Planlagt bruk tåler nok høyere vekt og at det opptar mer plass i sekken. Til nødbruk bør det være relativt lett og pakke lite, da er det større sjanse for at det ikke ligger igjen hjemme en gang for mye. Jeg har en Exped bivybag duo UL, den har plass til 2, fungerer som poncho, og kan brukes som tarp (har en liten bardun festet til den). Har også med et "space blaket" som pakker knøttlite og veier ingenting.

Den så meget smart ut, Marius! Jeg mistet symaskin-lappen etter noe uvettig "kjøring" i ungdomstida, så inntil jeg får kjørt opp på nytt, så må jeg nok forholde meg til det som kan kjøpes ferdig. Bra tips. Og enda en grunn til å bli venn med symaskina igjen.

Det kommer helt sikkert en del spørsmål om tidligere fjellerfaring og fysisk form som er greit å vite noe om før videre råd kan gis. Selv om det er en hytte-til-hytte tur, så ville jeg ikke personlig gått på vinterfjellet uten et lite telt i sekken for sikkerhets skyld. Vær og forhold kan endres raskt. Hva gjør du hvis været blir skikkelig ille og navigering blir for vanskelig til å gå videre for å håpe på å finne en hytte? Nå er vel sikkert kvistingen en ganske grei sikkerhet, men likevel

Jeg bruker denne. Stor nok til liggeunderlag som nødly, og en praktisk pasuebekledning som jeg kan lukke igjen under skiskoene om vinteren, eller tre over tørrdrakt og padlevest når jeg er på kajakktur. Stor fordel å kunne se ut og ha hette og armer.

Svaret mitt er ikke bare nærmest jackpot, det er faktisk så enkelt det er. Dette dokumentet er et ganske kontant svar til en turoperatør som har lyst til å arrangere turer til Atomfjella for sine gjester: https://einnsyn.no/api/fil?uri=http://data.einnsyn.no/noark4/d5dbcea7-0bfd-44e4-838e-50819770d429

Lykke til med planleggingen. Blir sikkert en fantastisk kajakktur!

Den nevnte jeg ikke, men den har jeg også. Det er den jeg nå bruker mest til pausene på padleturer. Årsaken til at jeg foretrekker den fremfor fjellduken i padlesammenheng er rett og slett at den ikke har glidelås som eirer. Jeg har med begge deler, men det er stort sett storm cagen som blir brukt på de turene, så slipper jeg å skylle så jækla nøye og vedlikeholde de hersens glidelåsene så inn i %&$%%&%$%. (Det gjør jeg jo ikke, så da plages jeg desto mer når de må brukes) Største fordelen med den synes jeg imidlertid er at den også kan brukes mens man padler, når en eller annen har kledd på seg for lite er det bare å putte den på dem og padle videre.

En (veldig) kjapp videopresentasjon:

Har selv kjøpt meg termoskopp og 1 L termos fra...Thermos. Begge på Clas Ohlson til godt under 200 lappen. De kom begge best ut i test totalt sett. Meget godt fornøyd, særlig med koppen. Smidig og, ja.

Av og til - nei, ganske ofte, så virker det som om det med "det grønne skiftet" og "grønn energi" menes at alt det grønne skal gjøres om til energi... Det ironiske er at dette sies å være en måte å redde naturen på...🤔

Hei. Tok bunnen av ett gammelt helsport telt (40+) og sydde denne idag. Tok 3t for en kløne 😉 210 lang 114 i omkrets.

Fine plass, flott vær og skikkelig bra bål. (Og jeg var ikke på tur......)

Et veldig lite vitenskapelig svar herfra, men vi tok med oss vindsekk fra Lifesystems på Hardangervidda i fjor og angret ikke. Det blåste ganske kraftig, og svært få steder å søke ly for vinden når vi tok pause. Denne posen var stor nok til at vi to voksne kunne sitte/ligge inni sammen med sekkene våre og spise matpakke i fred og ro. Det ble såpass varmt at vi kunne ta av jakker, luer osv så denne var virkelig å anbefale. Veier ikke mange gram heller, som MiaMaria skriver ovenfor her.

Forskning kan brukes til å underbygge det man ønsker. Tobakksindustrien hadde i sin tid en mengde forskere på lønningslisten som kunne "dokumentere" at tobakk var sunnere enn tran. Og hver gang jeg kan finne på å bli seende på ett debattprogram på TV mellom politikere ( det skjer ikke ofte) er setningen "all forskning viser at..." mye brukt. På alle sider. SV presentere forskning som viser att deres politikk er best for oss, og FRP på andre siden har sine rapporter som viser at de har rett. Noen tar feil. En ting det har vært enighet om er grunnen til den enorme økningen i hjortevilt vi har hatt i Norge i det 20 århundre. Det menes blant , ganske riktig, forskere, at det aldri har vært så mye hjortevilt i Norge i historisk tid som det er nå. Og grunnen? På akkurat dette feltet har det ikke vært noe særlig uenighet. At de store rovdyrene ble bortimot utryddet framheves som den viktigste. I særdeleshet bjørn og ulv. Dernest kommer forvaltningen, den rettede avskytingen som årsak. Så at bestanden av byttedyr påvirkes av mengden rovdyr som spiser dem, er en av tingene som det ikke er så mye uenighet om. Det er likevel fritt fram å være uenig. På det private plan har jeg drevet med forskning på kråkebestandens påvirkning på bestanden av Viper, Spove og Tjeld i nærmiljøet rundt familiehytta på Nord Jæren. Vi er to forskere i dette prosjektet, jeg og min svoger. Med hver vår 223 rifle. Når vi er der ( i lovlig tid), og ei kråke setter seg på ett steingjerde , eller på bakken, noe særlig innenfor 200 meter og sitter noe særlig lenger enn 15 sekunder, forvandles den til en fjærsky. Men vi skyter ikke mange. Jeg tror jeg skjøt 3 stk i fjor. Hvor mange min svoger tok vet jeg ikke. Men det som er greia er at kråker er smarte. De slutter å sette seg. Og etter at vi spurte to av grunneieren om lov til å felle to trær, ei bjørk og ei ask, mistet de disse som utkikkstårn. Dette til sammen har gjort at det vrimler av Spove og Viper spesielt , på jordene nærmest hytta. Mens det er mye mindre av dem på jordene lenger vekk. Jeg tror ikke dette her har så stor innvirkning på det store bildet, når det gjelder problemene Vipa og Spoven har her i sør vest, men la oss kalle det enkens skjerv. Vi gjør det vi kan. Og det er veldig trivelig rundt hytta i hekketiden for Vipe og Spove. Tjelden er nå noe for seg selv. Så ubehjelpelig som den er, både når den legger egg og prøver å forsvare ungene sine, er det ett under at arten ikke har gått under. Likevel ser det ut til at den klarer seg bedre enn de andre. Det skulle jeg gjerne sett litt forskning på, av noen med mer skolegang enn meg...

Da har jeg investert i ny sovepose og gleder meg til å teste ut Carinthia Defense 4L! Tusen takk for alle tilbakemeldinger. Håper våren kommer fortere enn svint 🤞🏼

Jeg har aldri jobbet med treverk, glassfiber, eller epoxy før. Jeg er elektriker av yrke, laget meg først ett par årer, og laget så kajakken. Den som ikke har ti tommeltotter, og er praktisk anlagt, kan klare dette Jeg brukte kveldene etter jobb, og noen helger, da tok det 2 måneder å få den ferdig. De fleste bruker lengre tid. Og skal man være for opphengt i smådetaljer går det mye tid. Det er minimalt (ingen) brannrisiko med epoxy i disse mengder. Man blander så små mengder, og selv om jeg brukte smale engangskopper var der sjelden det fikk tid til å bli lunk i koppen før epoxyen var ute av koppen. Herder og harpix blander man på en kjøkkenvekt. Björn Thomasson er jo en svensk kajakkdesigner, som designer kajakker og selger tegninger til hele verden. I Sverige er det mange kajakkbyggere, og mange hjemmebygde kajakker padler hele sveriges kyst på langs hvert år (Det Blå Bandet).

Når det snakkes om miljø, klima og at vindmøller er så fantastisk(for noen..), så viser jeg de alltid denne saken med tilhørende bilde... https://www.bloomberg.com/news/features/2020-02-05/wind-turbine-blades-can-t-be-recycled-so-they-re-piling-up-in-landfills Tviler disse bladene noen gang kommer til å bli gravd opp igjen, for det er det jo ingen penger å tjene på.....