Vinnerliste

Nå må vi roe ned Jeg føler meg ikke mobbet. Jeg la ut bilder fra min kveldstur, som jeg ikke tenkte på kunne virke støtende. Jeg la de ut i en tråd der mange er inne og leser, uten å gi leser forvarsel om innholdet. Det var dårlig vurdert av meg. Jeg deler jaktbilder på Instagram og Facebook. Jeg kan fint fjerne bildene mine fra en tråd her inne, når det er noen som sier så tydelig i fra. Det kostet meg 1 kalori At det skulle bli en så stor diskusjon ut av dette hadde jeg ikke tenkt i min villeste fantasi, men diskusjonen er interessant. Jeg synes fellefangst er en spennende, lavterskel, jaktform som lett lar seg kombinere med jobb og familieliv (det og lokkjakt på rev). Guttungen på fem er med på å røkte fellene og sitter med kikkert når vi lokker. Jeg jakter også rype og elg og jeg synes alle jaktformene i sum gir en fin variasjon i hverdagen. Det gir også et variert utvalg råvarer som jeg kan bruke til ulike formål. Under jakt er det alltid en risiko for at dyret ikke dør på raskeste måte. Jeg ser ikke hvordan fellefangst skiller seg ut her. Jeg har skadeskutt elg (den kjipeste jaktopplevelsen!), og jeg har skutt ryper som har løpt flere hundre meter på bakken inn i steinurer. Bruk av hagle burde i så fall også forbys. Det er jo en ren bingo-aktivitet i og med at man ikke styrer haglesvermen, og hvordan haglene fordeler seg mot målet. Jeg bor i en dal der vi fastboende er svært interessert i elgjakt, og middels interessert i småviltjakt. Vi tar oss kanskje 2-3 turer etter rypa i året (i snitt). Derimot ser vi, hver helg, bil på bil fra omkringliggende kommuner og byer kommer for å jakte rype. På forrige side ble det skrevet om det "å ta ut et ledd i økosystemet". Det er noe vi mennesker har holdt på med til evig tid. Rovdyrene er vel der vi har lyktes best. Vi klarte nesten å ta knekken på rovfuglene, selv om det var en del indirekte konsekvenser av våre sprøytemidler. Så er det denne rypa da. Det kommer 10-20 jegere i snitt hver helg for å jakte rype (på statens grunn). Er ikke dette "å ta ut et ledd i et økosystem"? Det er vel få arter som det jaktes så spesifikk på, og som har så mange nøkkelfunksjoner i økosystemene, som rype. At jeg tar ut 2-3 mår per vinter, og at dette gjøres i en annen bygd rundt om kring i landet, er ikke i nærheten av det uttaket man ser på rype. Samme hvor mye NJFF prøver å føre en mangelfull, misforstått og ufullstendig informasjon rundt jakt på predatorer (PS. jeg meldte meg ut av NJFF når de ble en av de sterkeste stemmene i ulvedebatten). At jeg ønsker å ta ut noen mår og rev på min private grunn, for så å håpe på flere ryper og storfugl/orrfugl (så si utryddet), kan vi godt diskutere videre! Faktum er at orrfugl og storfugl er i ferd med å forsvinne fra min eiendom til tross for at ingen skyter orrfugl / storfugl hos oss (bortsett fra tilreisende som jakter ulovlig på privaten). "Orrkulen" har ikke hatt spillende orrfugl på årevis, og tiur/røy ser jeg kun sporadisk i elgjakta. Når rypene blir sterkt beskattet på høst og vinter, før de trekker ned på privat grunn, hva er da matfatet til mår og rev på vår og sommer? At noen er kritisk eller har andre meninger til ulike former for jakt & fiske, fangst, feller, hagle, rifle, ulv, gaupe, jerv, bjørn, skuterkjøring, elsykling, droner, er jeg så vant med. Det er ikke noe jeg blir krenket av For de nysgjerrige, så legger jeg opp bildene på nytt, med spoiler (som jeg ikke var klar over), så kan de som vil trykke seg inn å se. Nå er dere i alle fall advart! Dere andre kan kose dere med Roger Mår, som brukte å komme på kveldsbesøk i skumringa Stilig fyr!

Har ikke vært langt, men ute i nærturen en tur. Dalevatn i Sandnes. 20 minutters kjøring og 35 minutters gåing (alle fall jeg trenger 35. minutter) med en sekk med noen vedkubber hjemmefra , en pose kaffe , kjelen , koppen , en matbit fra min lokale Mega på vei opp og en liten stol. Det blir min ukentlige ute til lunsj opplevelse. Mens man venter på våren og de litt lengre turene. Pensjonist privilegier.

Et veldig lite vitenskapelig svar herfra, men vi tok med oss vindsekk fra Lifesystems på Hardangervidda i fjor og angret ikke. Det blåste ganske kraftig, og svært få steder å søke ly for vinden når vi tok pause. Denne posen var stor nok til at vi to voksne kunne sitte/ligge inni sammen med sekkene våre og spise matpakke i fred og ro. Det ble såpass varmt at vi kunne ta av jakker, luer osv så denne var virkelig å anbefale. Veier ikke mange gram heller, som MiaMaria skriver ovenfor her.

På sånne steder er det best med selvstående telt, slik som bl.a. dette på bildet under. Jeg har skrevet om den der teltplassen en gang før, men bildet er tatt i Nord-Sverige der jeg på en sen ettermiddag slet med å finne teltplass. Det var bare tuer og steiner overalt og jeg var temmelig sliten. Når jeg endelig kom til en haug ved stien som var flat så var det akkurat plass til teltet. Noen hadde teltet før, og det lå en flat stein der som jeg passet på kom i forteltet slik at jeg kunne bruke den å plassere kokekar etc på. Jeg løftet tilfeldigvis på steinen og jaggu lå det ikke en lang "kabel" og dopapir under! Så det var en ny lærdom - klarte å flytte teltet såpass at steinen kom på utsiden av teltet, men det kan altså lønne seg å sondere grundig før telting Når det er sagt - på engelsk er jord = dirt, så det er vel ikke så stor forskjell sånn sett.

Artig at noen flere undersøker disse rimelige teltløsningene som har mange gode tilbakemeldinger på nettet. Jeg kan foreløpig ikke skilte med noen telt i "stallen". Jeg ga bort Helsport Fjellheimen 4 camp-teltet mitt til svogeren min for en del år siden. Et familiefjelltelt som vel veide over 4 kg. Det blir for tungt når jeg skal campe alene. Jeg liker jo litt plass i teltet, så jeg kan vel slippe katten ut av sekken (for dem som har sett spørringen min om farger på telt og telting i skog) og fortelle at jeg i dag har bestilt et grønt 3FUL Lanshan 2 med mesh innertelt for enmanns helgeovernattingsturer i meldt godvær i den snøfrie delen av året. Mitt første telt på lenge, så får vi se om det blir det eneste på sikt. Angående lengde, så er jeg kun 184cm, så jeg velger standardløsningen (ikke Pro) med lengde på 220 cm.

Dette innlegget ble opprinnelig postet som ett svar i denne tråden, men en liten glipp i matrisen gjør at den blir filtrert ut av "ulest innhold" strømmen. Lager derfor en ny tråd om emnet. Siden det er en utstyrskategori med ett bredt bruksområde, men allikevel ett forholdsvis snevert tema, virker det fornuftig å samtidig flytte diskusjonen fra "Aktivitet/Fjellvandrings-kategorien" til "Utstyrskategorien". Jeg føler på meg at den totale interessen for dette temaet ikke er større enn at det gir mest verdi å samle det meste av spørsmål og tips i en og samme tråd. Så over til saken(e): Fjellduk/vindsekk m.m. er noe jeg ikke har ofret mange tanker siden tidlig 2000-tall, da det var noe alle måtte ha som standardutstyr i den obligatoriske blytunge 100 liters-sekken med alt mellom himmel jord. Etter å ha ligget i sekken gjennom x antall turer og sikkert x hundre km uten å bli brukt, så forsvant den på ett eller annet tidspunkt fra pakklista. Nå har jeg fått litt fornyet interesse for temaet og bakgrunnen er todelt: 1) Barn på tur. Jeg har egentlig aldri bekymret meg for at teltet skal svikte, slik som i TS sitt scenario. Selv med skade på duk eller stenger, så trur jeg det vil være mulig å få lik eller bedre beskyttelse fra (det som er igjen av) teltet enn de fleste løsninger for nødly. Spesielt om mann har litt utstyr til å foreta enkle reparasjoner eller modifiseringer. Nå er derimot ungene kommet i en alder der de har litt større rekkevidde. For å utnytte den økte kapasiteten har jeg lyst til å ta de med på noen hyttebaserte rundturer, slik at vi kan bruke mer av tiden på å gå og komme oss til nye plasser istf. å bruke mye tid på å flytte camp. Men når teltet skal legges igjen hjemme, kanskje kombinert med tynnere soveposer, så kutter mann en sikkerhetsline. Ett nødly som gir mulighet for å stoppe opp å hvile, spise eller bare varme seg litt, føles som ett minimum av sikkerhetstiltak for å komfortabelt kunne gjennomføre slike turer. Vi har blitt overrasket av brått værskifte på enkle dagsturer før, og har lært på den harde måten hvor kaldt og utrivelig det kan være å bli overrasket av dårlig vær i fjellet. 2) Pause-krypinn på kalde dagsturer. Forpliktelser som følger av alder og familieliv har ført til at det blir færre ego-ekspedisjoner og langt flere solo-dagsturer i nærområdet, som er mye lettere å smette inn når det dukker opp en ledig tidsluke her og der. En slager er å pakke en lett sekk å legge avgårde på skitur, bare bruke dagen og se hvor mann havner. Det som er typisk for disse turene er ganske jevnt driv, god produksjon av varme og svette, og med dertil egnet tynn bekledning (for årstiden). P.t. så foregår disse turene mer eller mindre uten lange stopp, bare en kort drikkestopp og noen tygg av brødskiva nå og da. Det som ville løftet disse turene enda noen hakk er om det hadde vært mulig å sette seg ned å nyte en nistepakke og en kopp med noe varmt, uten å bli iskald. Spesielt i den årstiden vi er i nå, hvor det er lyst ganske lenge, men fortsatt kaldt i været og lite varme fra sola. Om den skulle finne det for godt å titte fram. Det er nok ikke nødvendigvis sånn at de to behovene kan dekkes av samme løsning. Mest sannsynlig ikke. For lange turer med barn er nok en lett og vanntett vindsekk en grei løsning, men det er greit å høre om noen har erfaring med slike i praksis, tips for og i mot konkrete modeller og hva mann ellers bør tenke på. Ser ikke for meg en løsning for overnatting, men alt fra korte til lange pauser, alt etter behov. Kun sommerbruk. Har bestilt Lifesystems sitt letteste 2-persons shelter (215g) som var på vintertilbud hos Fjellsport nå. Mulig det er for lite til en voksen og 2 barn, men da får jeg iaf. testet konseptet litt og gjøre meg opp noen meninger før jeg gaper over noe mer. For vinterskiturer blir nok kravene litt annerledes. Kanskje mer i retning av fjellduk. Vil ha muligheten til å ha hele kroppen inni (+ hunden hvis behov), samtidig som det må være mulighet for å stikke ut hode og hender for å nyte omgivelsene. Skulle gjerne brukt noe av det som ligger på boden og samler støv, men den gamle vindsekken fra Helsport er ikke spesielt egnet slik som jeg ser for meg å bruke den. Den eneste Fjellduken jeg har, er en jeg fikk beholde til odel og eie etter tiden i Forsvaret. Den har for så vidt tålt tidens tann ganske greit, men det er Thermo extreme varianten, så den blir for stor og tung å drasse på. Tar gjerne mot forslag på alle typer pause-krypinn, men ifht. Fjellduk spesifikt, så er det kanskje spesielt fordeler og ulemper med de ulike størrelsene? Og hva som gir f.eks. best opplevelse uforet duk og tykkere forsterkningsklær vs foret duk og tynnere/lettere forsterkningsklær. Alt som foreslås bør få plass i en ikke alt for stor dagstursekk sammen med niste og forsterkningsplagg, og ikke veie mer enn at mann kan gå ganske lett og ledig på ski en hel dag. Kjør debatt!

Ja, godt spørsmål. Det er breddegrad på sidene. 60 minutt i en grad og ett minutt = 1' = 1 nautisk mil = 1852 meter. Gode huskeregler: På ekvator er et lengdeminutt og et breddeminutt like langt. Ett lengdeminutt reduseres med cosinus til breddegraden. Så om du er ved 60 grader (cos til 60 er 0,5) nord er et lengdeminutt halvparten av breddeminuttet - som alltid er 1852 meter. Tallet 1852 meter kommer forøvrig av at man ganske tidlig så at omkretsen av jorda er 40 000 km. Når man så delte jorda inn i 360 grader, og deretter hver grad i 60 minutter blir tallet 1851,9. Man deler så ett minutt opp i 1/10 - som er en kabellengde, altså 185 meter. Man kan velge å oppgi en posisjon i desimalminutt eller sekunder. Noe omstendelig svar, men fra toppen av knollen..

Nettopp. Mogleg det ikkje går tydeleg fram av mitt svar, men eg meinar at kommunens rammevilkår som planmynde saman med alle andre mynde, realistisk sett ikkje legg opp til å greie ta nødvendige omsyn slik stoda er i dag. Altså er eg samd med deg i at ting må vere annaleis. Men eg trur ikkje der er berre eit gyldig svar. Eg trur det er fleire ting som må skje. Det held ikkje å berre innskrenke den kommunale sjølvråderetten på feltet.

Dette er vel det utstyret jeg ikke helt har klart å «lande» på hva som er best for meg. Begynte med Helsport foret fjellduk, den var i grunnen diger og upraktisk for meg. Men holdt jo varmen, og på dagsturer i kajakk fungerte den greit nok - så lenge jeg ikke skulle gå noe rundt i pausen. Etter hvert kjøpte jeg en Jerven original, og da var det den jeg foretrakk til turer i marka og turer i kajakken med begrenset plass. Men den ble til tider kjølig, så jeg kjøpte etter hvert også en Jerven mini hunter, for å ha en foret utgave til kajakkbruk når jeg hadde begrenset plass men det var kaldt... Så begynte jeg å synes at jerven original var i tyngste laget når jeg gikk med sekk og packraft… Så jeg kjøpte en Hilleberg vindsekk. For så å oppdage at den var jo ikke vanntett, så da syntes jeg ikke den var helt grei til nødbruk. Vi har slett ikke jevn, tørr vinter her hos oss (for ikke å snakke om sommer!). Så den har jeg vel egentlig aldri brukt, da har jeg heller bært den ekstra vekta til fjellduken original... (Edit, har brukt den én gang, mens jeg ennå trodde at den var vanntett.) Nå har jeg kjøpt en shelter, endte på Lifesystems sin, letteste utgaven for to. Den skal jeg bruke når vekta skal holdes nede, og når man tenker at det ikke er nødvendig å ha med noe pausegreier. Da er det bare et par hundre gram ekstra å ta med noe likevel, for sikkerhets skyld. Spent på hvordan det nå viser seg å bli i praksis, hva jeg skulle gjort fra starten av hvis ikke jeg hadde kjøpt ting litt etter hvert som friluftslivet mitt utviklet seg. Skulle jeg bare kjøpt en ting hadde jeg nok i dag startet med Jerven original, på grunn av anvendeligheten.

+1 Jeg har også Jerven Exclusive. Baktanken var å bruke den på sommerstid og lengre turer uten foring, men også ha muligheten til å bruke foret i den på vinterstid. Jeg ser på det som fullstendig unødvendig vekt å ha foring i duken på den varmere tiden av året. Man må også være mer påpasselig med hvordan duken brukes når den har foring, så det ikke blir vått og tungt. Det tar vekk en del av det jeg liker med fjellduken. I praksis har bruken min blitt slik: Sommerstid: - Fjellduken + den flate pakkposen veier 838gr (uten armer, signalflagg og belte. Med disse ville det blitt 1035gr). Dette er en del mer enn Jerven Orginal som veier rundt 630gr. Duken er alltid med i sekken. - Den blir mest brukt som footprint i forteltet, både som underlag til sekk og til å sitte på. Brukes også som footprint om jeg ligger ute på bakken under tarp. Greit å ha litt mer plass å breie seg på enn kun bredden av liggeunderlaget sitt. - Den er også veldig fin å bruke som et piknik-teppe utenfor teltet på lyngen når leir er slått, og det er for tidlig og for fint vær til å gå inn i teltet. - Funksjonen som "pause-ly" har jeg brukt den svært lite til. Som regel holder det for meg å ta på seg genseren og jakka. Spesielt på tur alene bruker jeg ikke så mye tid i pauser, og da er det bare unødvendig styr å dra frem duken. Hadde det vært skikkelig pissregn, så kanskje Den ligger uansett hensiktsmessig lett tilgjengelig for både dette og eventuelle nødstilfeller. Altså i bunn-delen av sekken som kan åpnes separat. Jeg vurderer faktisk å kjøpe inn en Jerven Orginal fjellduk for sommerbruken, pga. den sparte vekten. Lengden på Exclusive er ikke noe jeg har benyttet meg særlig av på sommerstid. Vinterstid: - Fjellduken + 70gr vattering + pølse-kompresjonsposen veier 1824gr (uten armer, signalflagg og belte. Med disse ville det blitt 2021gr). Tungt, men alltid med. Jeg er blitt ekspert på å pakke inn duken i den litt for kompakte kompresjonsposen, uten at den blir lang og "knekker" når den komprimeres. Det krever litt innsats, og den innsatsen er nok med på å sette opp terskelen for om jeg gidder å ta duken ut av posen ved pauser osv. før jeg er i leir. Nå som jeg har ordnet meg pulk med god plass så er ikke dette like relevant på skiturer. Da ruller jeg den bare lett sammen så kompresjonsposen har full lengde i pulken. - Den blir mest brukt som ekstra underlag inne i teltet, med vatteringen opp, men ikke som gulv til øvrig ustyr. Dette gir en veldig lun og god følelse i teltet. I tillegg er det praktisk å dra duken over seg før man skraper vekk is fra innsiden av innerteltet på morgenen for å unngå at det drysser ned og smelter på soveposen. En ekstra sikkerhet med å ha den i teltet på denne måten er at om det mot alle odds skulle bli så dårlig vær at teltet rives ned, så kan liggeunderlag, sovepose og annet nødvendig raskt bli pakket inn i fjellduken (typ som en arctic bedding) ved å dra igjen glidelåsene. Da har man en nødbivuak på 1-2-3 mer eller mindre klar. - Som nevnt over, så blir man litt ufrivillig mer "forsiktig" med foringen installert i duken. Man vil jo ikke ha en klissvåt duk heller. Jeg "savner" å bruke duken mer røfft og fritt med lavere terskel for å ta den frem på vinterstid. Kanskje burde jeg ta den med på tur uten foring på vinteren også. - Å sitte med duken rundt seg foran bålet høres kanskje herlig ut, men det er noe jeg har sluttet helt med. For det første så blokkerer den varmen fra bålet, og for det andre så smeltes det _svært_ lett hull i duken om en gnist skulle falle på den. Det er den rett og slett for dyr til.

Jeg har den Jervenduken med primaloft, usikker på hvilken av de, men kjøpt på utsalget i Odda. Har brukt den til å pakke meg og frysepinnen av en pointer i på jaktprøver. Har brukt det som sitteunderlag, lagt over som en dyne, eller sittet "inni" for ly og litt varme. Ikke helt funnet den beste måten for denne innpakkingen enda, men har satt pris på den i pausene. Jeg har Jervenhiet med innerpose, men i og med duken også kan varme meg tar jeg med den istedenfor. Med erfarent turfølge ble duken brukt som tarp på sikkert den våteste dagen i året, genialt.

Kommentaren min handlet på ingen måte om at du hadde forvekslet noen terminologier, det var i hvertfall for meg temmelig tydelig at du refererte til påstander du har lest/hørt for du hadde nok ordlagt deg annerledes om det var du selv som kom med en slik påstand. Men du treffer jo spikeren på hodet med tanke på det jeg skrev da Jeg er forsåvidt enig i at alle inngrep er lokale, jeg prøvde bare å poengtere at ting som f.eks å legge en elv i rørledning har tilnærmet null global påvirkning kontra et kullkraftverk når det gjelder global forurensing, selv om de kan være "sammenlignbare" hva gjelder lokal inngripen. Satt på spissen selvfølgelig.

Har provat "Bacho Laplander vikbar Campingsåg " under en tid. Sågen är synnerligen användbar och smidig att ha med sig överallt. Särskilt bra är den omvända tandningen som innebär att när man drar mot sig sågar den. Det innebär att man lätt kan hålla emot och därmed skära igenom snabbt. Man klarar ganska lätt upp till 10 cm tjocka grenar, tjockare kräver mer möda men det går. Sågtänderna är verkligen sylvassa så man får akta fingrarna. Det är viktigt att man kontrollerar att låsspärren slår in när man stoppar undan sågen, där måste man då och då kontrollera att det inte kommit in träflisor och annat som gör att låsspärren inte går i. (byxorna mår inte bra om man inte stängt och drar upp med utfällt blad) Helt enkelt en bra sak att ha med sig.

For : Original Firebox D-Ring Carrying Case Deep Cowboy Plate - Small Cutting Board - Medium x2 (var uoppmerksom når bestilte, så det blei 2stk) Long Pan/Pot Lifter TITANIUM G2 5" Firebox Stove Set of Two TITANIUM Firesticks 5" TITANIUM Extended Grill Plate INT. Shipping Cost *See Below:$25.00 Total:$221.45 par dagar etter fikk mail om fraktkostnaden ble større en de anslo, so +$11.36 $232,81+moms . (fikk pakken levert på døra)

Takk for lenken. Har nå forespurt ny piezo til lite plus'en min. 🙂 Så etter at jeg sendte skjemaet at dette gjelder for land i EU. Blir spennende å se om det dukker opp noe i posten.

Flott fangst det der!

Ja. Dette er de opprinnelig bildene.

Jeg ser du skriver det, men jeg må virkelig spørre siden jeg finner det vanskelig å skjønne responsen du fikk på den originale posten, om dette er bildene som skapte denne diskusjonen. De to bildene du har lagt inn under spoiler funksjonen, er det virkelig de samme bildene som lå i orginalt i "Hvor har du vært på tur i dag - 2022" innlegget ditt?

Har god erfaring med disse. Holder lenge på varmen. Har sett Stanley termoser komme bedre ut, men hvis en tar vekt og størrelse med i betraktningen er dette et godt valg for ryggsekken. Den er veldig slank. Sklir lett ned i sekken eller sidelommen.

Takk for alle svar så langt. Både bruk og engasjement rundt denne utstyrskategorien ser ut til å være større enn jeg hadde trudd. Siden min gamle thermo extrem er nettopp det, gammel. Så gravde jeg den fram for å kontrollmåle vekt og dimensjoner, i tilfelle Jerven har endret mål eller materialvalg ila. de siste 22 årene. Det ser ikke ut til at de har gjort det i vesentlig grad. Fjellduken klokket inn på 1985 gram og 102 x 223 cm. Det er bare å kalle en spade for en spade, den greia er diger og lite pakkvennlig. Vekta, dog langt i fra fjærlett, er mindre problematisk siden jeg ikke kommer til å ha med så mye annet på disse turene. I vitenskapens navn trur jeg allikevel jeg skal ofre meg og ta den med på noen turer. Da får jeg litt mer håndfast erfaring til å vurdere hva som blir optimal størrelse og kanskje få en følelse for nytteverdien av foring. Sånn angående det å ofre seg i vitenskapens navn, så øyner jeg konturene av ett lite bonus-eksperiment, dog litt på siden av det jeg egentlig er ute etter. Etter noen runder med research på YouTube har jeg fått med meg at noen raringer entusiaster benytter Jervenduken som ett mini-telt. Selv om dette virker totalt upraktisk ifht. å bare bruke ett vanlig telt, så føler jeg ikke at den fjellduken jeg har, ikke har levert helt ifht. prisen (selv om min var sponset av skattebetalerne så ser jeg jo at den koster en god neve riksdaler i butikken), så derfor må jeg kanskje gi den muligheten til vise hva den er god for. Selv om det er ett latterlig upraktisk telt, så er både vekt og pakkvolum lettere å forsvare straks den inntar den rollen. Fra før har jeg testet den som både sovepose (alene) og soveposeovertrekk. Det første var total fiasko, sistnevnte var bare mindre vellykket. Derimot trur jeg det kan fungere sånn noenlunde hvis mann får spent den opp som ett lite telt og får litt luftgjennomstrømning. Problemet når den ligger direkte mot kroppen eller soveposen er at all fukt kondenserer før det finner en vei ut, og det bygger seg opp uholdbare mengder kondens. Vi får se hvordan dette går, jeg har faktisk litt trua, men ikke mer enn at jeg vil ha en litt stabile og forutsigbare værforhold før jeg legger avgårde. Alltid gøy å prøve noe nytt.

Interessant emne. I Forsvaret husker jeg vi brukte luftlinje på kartet og multipliserte med 1.4 eller noe slikt. Selvsagt forutsatt farbart terreng (det blir lenger om man ikke tar hensyn til å gå rundt innsjøer mm).

Nja, er ikke enig i dette. -Eller, jeg skulle ønske jeg var enig med deg. Skal man klare å holde en restriktiv linje så må beslutningene etter min mening løftes lenger opp. Kommunene er generelt mer villige til å gi dispensasjoner i sårbar natur (og ikke minst hundremetersbeltet), enn fylkes- og statsnivået er. Man ønsker næringsvirksomhet og aktivitet i sin kommune, og evner kanskje ikke å se det store bildet når bygdas største skatteyter tropper opp på kommunehuset med nye planer.

Takk for at du tok oss med gjennom din fjellduk-evolusjon. Dette kunne vært sammendraget av ca. alt turutstyr jeg har anskaffet Dyrkjøpt, men lærerikt. Jerven original er kanskje den "tryggeste" veien å gå. Om det ikke ender opp med å bli en stor suksess til akkurat dette bruksområdet, så er den alltids anvendelig til noe. Jeg bestilte også, som nevnt, det lette 2-persons shelter'et fra Lifesystems. Kom i posten i dag. Ikke pakket ut å inspisert enda, men jeg regner med det blir i minste laget for en voksen og to barn, men jeg konkluderte med at det uansett var en grei ende å starte i for å teste konseptet. Med pakkvolum som en brusboks og vekt på 210 gram vil det alltids være noen sammenhenger den blir med "just-in-case", mens noe større og tyngre bare blir liggende å støve ned hvis det ikke egner seg til det det var tiltenkt.

Her var det mye nyttig info. Dette har du grublet litt på På sommeren har jeg gjerne med en superlight tarp fra Helsport hvis jeg trur det kan bli behov for ly. Da først og fremst fra regn. Går stort sett greit å holde varmen i barmarkssesongen så lenge en holder seg tørr, så jeg har ikke vurdert fjellduk for den årstiden. Det du nevner om multibruk som footprint / picnicteppe har jeg ikke tenkt på. UL tarpen er for tynn til den slags bruk, så jeg noterer bak øret at det er noe flerbrukspotensiale her Det du nevner om bruk som ekstra teltunderlag om vinteren er noe jeg liker å gjøre selv, hvis det er praktisk mulig å få med seg den ekstra mengden med vekt og volum (som nevnt har jeg bare en gammel thermo extreme), men den blir som regel bare med på en og annen glamping-tur der vi kan kjøre fram til teltplassen. Nå er det ikke den typen bruk jeg tenker på i denne omgang, men her er det også greit å notere seg ett flerbrukspotensiale. Dukene med 60gr/m2 primaloft veier jo 500-700gr mindre enn thermo extreme, og pakker vel tilsvarende mer kompakt også. Hovedpoenget jeg tar med meg fra dine erfaringer er dette med pakking opp og ned. Hvis dette blir ett ork, så er jeg redd hele "prosjektet" blir en fiasko, og nok en god idè på papiret ender opp som dyrkjøpt støvsamler i turutstyrs-boden.

Med unntak av diverse leke-op'er på øvelse i militæret der jervenduken var flittig i bruk har jeg kun én opevelse med vindsekk. På 90-tallet var jeg på påskeferie i fjellet med en kompis og hans foreldre (jeg var på besøk, de var erfarne fjellfolk). På en av de lengre turene til en 2000metring var det smått med ly når lunsjen skulle inntas. Løsningen viste seg å være en vindsekk. Denne dukket opp av sekken, ble sikret i bakken med et par ski og inn krøp to voksne og to ungdommer for lunsj i vindfullt område. Praktisk, effektivt og greit. Palass? Nei.

Samme her. Fine bilder. Det av 007 Råger Mår var jo bare staselig. 😄

Jeg synes Thermos i 750ml er vanskelig å oppdrive. Har gjenglemt min gamle på fjellet så da var det perfekt at Coop selger dem til 199,- nå På reinsjakt der vi går lange dager uten kokegreier er 7,5dl sweetspoten for en real turmat + 1-2 kopper pulverkaffe (+ nistepakke og snæx)

Personlig ville jeg gått for Jervenduk med isolasjon, for i en uisolert blir det fort mye merkbar kondens. Ikke akkurat noe superlett eller superkompakt løsning, så om man er skikkelig motivert kan man jo finne fram symaskina. Ang. en familieløsning har jeg og fundert på dette.

Kona forstyrret litt mens jeg skrev, så glemte bildet, men det er lagt inn nå. Er ellers i full jobb, så det blir nok helgeturer på meg.

Jeg har jerven fjellduken exclusive. Den kan jeg tre over meg pluss en langtursekk som en poncho og sitte helt innelukket (eller med hode og armer ute) og spise nistematen i dårlig vær. Da kan jeg sitte ned eller stå oppreist. Til denne kan man få vattert innerfor i to forskjellige tykkelser som festes innvendig i duken med glidelås (jeg har begge tykkelsene, men bruker dem sjelden i duken, men jeg har brukt dem som teppepose av og til, for eksempel på hyttetur eller som forsterkning til en for kald sovepose). Det jeg synes er en stor fordel med jervendukene (alle variantene) er at den har glidelås og kan åpnes til en større presenning som man kan slå om seg som et teppe eller enkelt binde opp med tau til en vindskjerm. Jeg har også brukt jervenduken som gapahuk både sommer og vinter, men det var originalduken. Exclusive har en annen form som vil gi en lengre, men litt grunnere gapahuk, men ut i fra testoppsett i hagen tror jeg det også skal gå fint. Om det er plass til en hund i tillegg når man lukker seg inn i duken aner jeg ikke. Jeg har ikke hund, så jeg har aldri tenkt tanken. De to største ulempene med exclusive er vekta og prisen. Bare mine tanker.

Ellers finnes det jo slike steder som dette, som jeg gikk til i går. Her trengs jo bare underlag og sovepose om det å sove ute er det viktigste, men man er jo ikke garantert privatliv på et sånt sted.

Dette handler mest om erfaring tenker jeg. Jeg har aldri måttet rydde teltplass, uansett. Det er alltid mulig å slå opp teltet, men av og til må man lete litt. Jeg tar med liggeunderlaget og går rundt og tester liggeplasser, og slår opp teltet over liggeunderlaget der hvor jeg ligger best. Jeg har stort sett brukt tunelltelt, og finner selvfølgelig ikke alltid optimal plassering, men jeg ligger alltid godt. Om det bare er lyng, så slå opp teltet midt i lyngen, mykt og godt. Med oppblåsbart underlag på min 7cm, merker man ikke mindre ujevnheter. Bruker celleplastunderlag under dette for å beskytte også. Om man går i vanskelig terreng får man starte tidligere å finne leirplass. Man kan ikke forvente å finne kongeplassen hver dag heller...

Da må jo det beste du kan gjøre være å fortest mulig pakke det du allerede har av utstyr i skapet og komme deg ut i skogen for å gjenoppleve hvor flott det er å overnatte ute. Utstyr er tross alt bare en bi-greie med det å dra på tur for å øke komforten under bæring og/eller i leiren. Selv bare et enkelt liggeunderlag av skum, en gammel fibersovepose og en presenning fra Biltema vil gi minneverdige opplevelser. Ofte er det enkle friluftslivet det som gir de største opplevelsene synes jeg. En stjerneklar natt ved bålet med fullmåneskinn på en topp i snødekket skog til konsert fra perleugla. Det går frysninger nedover ryggen bare jeg skriver det ned her. (snøen kan dog være et problem å finne på dine kanter for tiden, men fullmånen er her snart...)

Crispi Valdres er mine nye go-to sko etter Crispi Skarven. Superkomfortable og 0,5kg lettere (det merkes). 2500kr vil jeg si er ok pris til å være topp fjellsko. Har brukt dem på mange lange fjellturer. Anbefales.

Som nevnt tidligere i tråden er det en del år siden jeg overnattet i naturen sist. Jeg må starte et sted og går for telt siden det er det jeg kjenner. Når jeg leser ellers i dette forumet så virker det uansett som det er sånn at mange har flere enn en overnattingsløsning. En gang i fremtiden kan det hende jeg forsøker hengekøye ... eller det kan hende jeg blir fornøyd med telt. Jeg har fått en del gode svar på det jeg lurer på om telting i skog, og ser at det er ulike meninger om hvor mye man kan gjøre for å rydde en teltplass, men de fleste er vel også enige at man skal gjøre så lite som mulig og etterlate naturen så urørt man kan, og at man uansett ikke feller trær.

Skal gi en rapport når jeg får rota meg til å prøve det 😊

Neida, det er ikke eneste alternativet. Du har flere såkalte "bridge hammocks" der man også ligger helt flatt, men henger den "normale" veien. Jeg har ikke prøvd noen av disse, men de som bruker sånne skryter hemningsløst av dem. En av de som får mye skryt er Warbonnet Ridge Runner, som vanligvis bare benevnes WBRR ( https://www.warbonnetoutdoors.com/product/ridgerunner-hammock/ ), men det finnes også andre. Jeg fant i farta en tråd på hammock.net som omtaler noen: https://www.hammockforums.net/forum/showthread.php/122708-Bridge-Hammock-Choices Men dette er altså helt utenfor det du spør om i denne tråden selvsagt.

Fellelim selger colltex og flere. Gammel lim fjernes best med varmepistol og skrape, tidkrevende men det blir ofte bedre enn nytt

Jeg har ikke telt akkurat nå. Jeg har i mange år bare brukt naturen å dagsturer. I pandemien begynte jeg med stisykling, og har oppdaget stadig mer av nære naturområder både på sykkel og til fots, og det har gitt meg lyst til å ta overnattingsturer. Jeg planlegger vel å kjøpe et eller annet lettvekts tomannstelt med innerteltområde på ca 220cm lengde og 100-120cm bredde eller deromkring. Vil gjerne ha det litt romslig (er en røslig kar), så tenker mest mulig rektangulært. Det blir noe relativt rimelig, siden jeg ikke skal bruke det i vinterhalvåret eller i noen ekstreme høyfjellssituasjoner (har litt høydeskrekk, så luftige toppturer er ikke meg). Men jeg liker å ta stiene som kanskje ikke er de mest brukte for litt av følelsen av å være alene med naturen. For øvrig setter jeg veldig pris på bildene og historien din. Dette ligner veldig må mye av naturen rundt Halden, og jeg kjenner igjen følelsen av å sitte å studere kartet og forestille seg hvordan det kan være å gå til et sted, bare for å oppdage at naturen ser annerledes ut enn man hadde tenkt. Jeg er imponert over hvor godt du har plassert teltet. Jeg har fundert på å skaffe footprint, ikke bare for å beskytte teltet mot ujevnheter, men også fordi plasseringen av footprint som det første gir en god pekepinn om hvor ujevnhetene vil komme i innerteltet.

Jeg har sett den, og det er vel det ENESTE alternativet, men jeg er litt småskeptisk, siden kroppstyngden i likevekt på tvers blir mer ustabil enn på langs, slik det er i en tradisjonell hengekøye. Jeg tror nok det blir telt for min del. Det kan også brukes uten trær, men jeg ser jo at under tregrensa har hengekøye sine fordeler.

Hva slags telt har du, @rofferdal? Min generelle konklusjon med telting i nærmarka (Oslo og omegn) hvor det er mye skog er at tunellteltet krever for mye areal for en optimal "pitch". Det er ikke alltid greit å vite 100% hvordan plassen blir før teltet er oppe med minst 4 plugger. Til skogs vinner nok et selvstående kuppeltelt den kampen hver dag. Det tar gjerne mye mindre plass, og det kan veldig enkelt løftes og flyttes til den helt perfekte flaten du trenger på liggeplassen, før en eneste plugg er satt i bakken. Siden tunellteltet mitt er finere, lettere, tar mindre plass i sekken og har et stort fortelt er det fort det teltet som blir med på turene i nærmarka uansett. Det betyr egentlig bare at jeg må skaffe meg et bedre kuppeltelt 🤪 På en tur i oktober i fjor hadde jeg sett for meg å slå leir på en spesifikk "topp" i Nordmarka. Jeg hadde selvfølgelig ikke sjekket hvordan vegetasjonen var på denne toppen på forhånd, og der var det selvfølgelig KUN store trær, og ikke spesielt gode muligheter for å slå opp teltet av det jeg kunne se i bekmørket heller. Jeg endte opp med å måtte gå et lite stykke tilbake til et område det var litt mer plass hvor jeg omsider fant en delvis "flat nok" plass i litt helling. Teltet så noe malplassert ut morgenen etter På dag 2 på denne helgeturen fikk jeg så vidt presset inn teltet nede på en plass i Sølvvika, etter å ha revet bort litt lyng. Begge plassene hadde nok vært hakket lettere utført med et kuppeltelt. Ikke minst for vindretning og ventilasjonen sin skyld, siden terrenget bestemmer retningen på tunnelteltet, ikke vinden.

Nå blir jo dette helt utenom spørsmålet ditt, men i hengekøyer ligger man ikke i bananform. Man ligger diagonalt slik at man får en nokså rett liggestilling, selv om det blir litt forskjellig fra å ligge på et flatt liggeunderlag. Men det finnes også hengekøyer man ligger så flatt i at man til og med kan sove på magen. Ett eksempel er den norsk-utviklede Amok. Det finnes også andre alternativer. På finn.no har jeg ofte sett at det er mulig å leie for eksempel Amok hengekøyer, så da er det jo mulig å prøve for en billig penge. Noe annet jeg også vil nevne er at det er enkelt å finne grunneier til ett gitt område via norgeskart.no. Du benytter informasjon om eiendom og klikker deg videre til grunnboka. For å få se informasjon i grunnboka må du identifisere deg, for eksempel med bank ID. Jeg tror det er for å unngå automatiske søkeroboter.

Hadde ryggen tålt å ligge i bananstilling, så hadde hengekøye vært soleklart valg. Har tarp, men tenker det er kjekt med litt mer omsluttende beskyttelse, spesielt vår og høst.

Takk for tips! Blir spennende å se om jeg får ny pumpe til min omnilite ti

DNT genererar mykje trafikk i områder. Nokre stader er det bra, dei fungerar som kanalar utanom sårbare områder... Andre stader fungerar dei som kanalar TIL sårbare områder, då er det godt dei tek grep. Eg er ingen stor DNT-fan men synes likevel det er viktig å applaudere dei gode grepa. Vil ikkje seie eg er blind for andre, mindre bra forhold altså. Men bra tiltak kvalifiserar til ein tommel opp 👍🏻 Eg har heller ikkje sans for denne storstilte utbygginga av hytter, som samanlagt med øvrig "snikande" bit-for-bit nedbygging gjer store skadar. Så kan enkelte delar av nedbygginga kanskje ha meir eller mindre edle formål etter kven ein spør, men i sum skadar det. Så endå litt meir OT: Personleg tenkjer eg at med dei utfordringane me står overfor dei neste tiåra, er me avhengige av gode dialogar og utstrakt kultur for å heie på gode tiltak. Dei gjennomførbare løysingane vert stort sett til mellom menneskjer med ulik ståstad. Gjennom forståing er det også at ein byggjer aksept for at ein innimellom går ut som "tapande" part (til dømes utbyggjarar og grunneigarar). Kva gjeld kommunane er mange av dei i ein "umogleg situasjon", og eg skulle ynskje at kommunane fekk betra sine rammevilkår som kommunalt planmynde, til å ta dei omsyna som trengs. Alle artar bur i ein kommune. Likeins alle menneskjer, inkludert dei som vel ynskjer å ta vare på naturen. Det ligg altså meir til rette enn ein trur, om ein frå sentralt hald ville vere litt meir villig til å sjå på realitetane i kommunenorge i dag, og korleis ting heng saman der ute.

Synd egentlig - synes jeg. Jakt, fiske og friluftsliv blir mer og mer utstyrsjakt, likes-fiske og glampingliv. Det er sikkert mange som synes det er greit, og det er bra. Men det er også mange som synes det tradisjonelle jakt, fiske og friluftslivet er veldig fint. Det burde være bra det også. Krenkehysteri og cancel-kultur er ikke min greie. Den "spoiler"-funksjonen noen nevner over må da være i orden å bruke hvis det skjuler bilder for de som ikke vil se dem. Men den burde kanskje hete noe annet: "Krenk meg gjerne"-knappen - eller noe sånt. Det var nå bare mine tanker. Skitt jakt, skitt fiske og skitt friluftsliv!

Vegen inn til og parkeringsplassen på Spranget er kanskje eit større problem enn hytta. Forby sykler og gje folk lengre veg å gå så ville nok trafikken på Rondvassbu sunket betraktleg. I tillegg ville ein blitt kvitt alle som berre køyrer inn til Spranget og går ei lita runde der. Forøvrig einig i den lengre oppe her som sa: Litt for lite, litt for seint.

Takk 😁 ja jeg kan lage en tråd om det og hvordan tiden med vektnedgang var og hvor utrolig viktig friluftslivet var for meg til å klare det 🙂

Man trenger virkelig ikke bruke masse penger på kniv hvis du allikevel skal ha med øks. En mora kniv til en hundrelapp er mer enn bra nok. Dersom du tenker å klyve ved med kniven bør du imidlertid opp noen hundrelapper slik at du får en kniv som er fulltang (disse er i tillegg til å være dyrere også som regel tyngre).

Jeg har skrevet en del her inne om hva jeg mener om allemannsretten, og også dette at endel grunneiere, spesielt bønder, gjør det som er i deres makt for å holde "andre" borte fra deres eiendom. Jeg har hatt mine høyst personlige erfaringer med dette. Det gjelder noen vann som på de fleste kart heter Furevatna i Bjerkreim kommune. Dette har vært mitt ganske private lille paradis. Det var sjeldent jeg møtt folk der oppe. Men de siste årene har jeg av og til møtt andre naturelskere i kano der oppe. Det er ganske ulendt, men ikke bratt. Dette gjør at en kano eller kayak er det perfekte for å komme seg inn til godplassene. Det er ett mylder av viker, øyer og nes, med mye skog. Ca tre kvarter med kayaken, så er jeg der. Siden jeg som oftest drar alene, bruker jeg en kayak, og da er det praktisk å kunne kjøre bil fram til vannet. Det går offentlig vei med bussrute opp dit. Så det er ikke snakk om privat vei. Noe som har lokket meg inn her er ørnene som hekker i området. Jeg har likt å prøve å få bilder av dem, når de fisker i vannet. Jeg har aldri klart det, men fått noen bilder av dem med fisken i klørne. Og etter litt leting fant jeg ett reir med unger. Dette var i juni. Jeg har bare ett 300mm objektiv, så dette var det beste jeg kunne klare. Jeg er ca 150m fra reiret oppe på en nut som stikker som ett tårn over dalen. Perfekt plass. Fikk ett dålig bilda av ørna som landet ved reiret. Jeg er amatør, og har amatør utstyr. Ikke noe fullformat kamera, bare ett Olympus i OMD serien. Så bildene blir det de blir. Bare det å være der oppe, selv om ørnene ikke viser seg, gir en hel del. Og det er ikke mye klatring. Jeg trenger ikke gjøre all verden heller her inne. Ett par netter i teltet som oftest, så er det hjem igjen. Men ro i sjelen blir det av det. Men det som er greia, er at de som eier her inne ikke liker at jeg gjør dette. Og de gjør hva de kan for å hindre meg. Det enkleste for dem er å hindre meg i å parkere bilen. Jeg har ett par ganger møtt noen av dem ved veien, de har ett svært sauefjøs der. Og jeg har spurt, aller ydmykst , om å få sette fra meg bilen. Og jeg får aldri nei, men neste gang jeg kommer opp dit, er alltid plassen jeg ble henvist til blokkert. Av steiner, eller en grøft er gravet. En gang sa han til meg," kjør 500 meter lenger opp langs vannet, over neste fe-grind, der kan du sette bilen". Neste gang var plassen blokkert med vedstabler. Jeg fant en "lur" plass ganske langt fra vannet, der det var en så pass brei vegskulder at bilen kunne komme helt av veien. Jeg satte av kayaken og sekk ved vannet og kjørte bilen ned dit og trodde at jeg var lur. Neste gang var plassen blokkert med steiner. Jeg skjønner jo tegningen. Jeg er ikke dum. De vil ikke ha meg der. Og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Kona har tilbudt seg å kjøre meg opp, og å hente meg igjen. Men det har gått en liten F... i meg opp i alt dette. Disse vannene består av øvre og nedre Furevatn. Jeg har alltid dradd inn til Øvre Furevatn. Nedre Furevant er det ikke bilvei til. Men jeg fant ut det går en kjerrevei/skogsvei fra bilvei til vannet. Så jeg bestemte meg for å bruke kayaktrallen min. Det som er litt spesielt, er at disse vannene grenser til det som var Hetlands Statskog. Jeg visste at Hetland Statskog var solgt til en privat investor. Når jeg sjekket opp tilgangen til det nedre vannet, var det en ting som slo meg straks. Ikke bare var det ryddet en plass, plassen var også skiltet for parkering. Jeg ble nesten rørt. Finnes det altså slike grunneiere også? Min første tanke da jeg så dette, var at det er det ikke en bonde som har gjort. Men en investor, som tydeligvis ikke har samme inngrodde motvilje mot at andre setter støvelavtrykk i marka hans. Det gjenstår likevel å se hva denne investoren har tenkt å gjøre med denne perlen. Stien inn til vannet var grei nok til å frakte kayaken på. Mellom de to vannene er det mulig å komme seg med en kayak, når vannstanden er høy nok. Så jeg kom fram til plassen min likevel. Men nå har det seg slik at i min del av landet har vindturbinene gjort forferdelige ting med naturen. Også her oppe. Jeg har sett tegnene de siste 2 årene, men siste tur i sommer gjorde det klart for meg at alt er ødelagt. Jeg kunne faktisk høre dem der jeg lå i soveposen min om kvelden. Og jeg hører ikke godt lenger. De som har stilt grunnen sin til rådighet for disse pengemaskinene er antagelig de samme grunneierne som ikke tåler at jeg setter støvlene mine i marka deres. Og de tjener mye mer på dette, enn de noensinne vil gjøre på sauene sine. Bare tenk på det. Til hver eneste av disse propellene går det en grusvei. Og de som eier disse pengemaskinene er med 60% sannsynlighet ikke Norske i det hele tatt. På en måte gjør det ikke så mye om det er vanskelig å komme inne her nå. Hvorfor skulle jeg ville dra hit igjen? Og forresten, nei, jeg så ikke en eneste ørn denne siste gangen.