Vinnerliste

Den nye kvistbrenneren fikk sin ilddåp i helga. Kommer til å bli med på mange turer framover.

Jakt & Friluft har fått inn et parti med billige Fjällräven-klær, og denne gang var det bedre utvalg i div størrelser, ikke bare XS/S og XXXL størrelser igjen, så var heldig og fikk tak i noen varer selv denne gangen. Ordinær pris ville vært ca 7400,-, slapp unna med 3000,- (1293,- for jakke, 877,- for bukse, 830,- for shorts). Jaggu ble det ikke en Vidda Pro til, siden de hadde en i akkurat min størrelse Og siden man sparte penger, så kunne man jo kjøpe mer (er vel slik det virker??), så da ble det en liten Gränsfors Outdoor-øks, som også var på tilbud, + slipestein.

Jeg er veldig glad i telt, og sliter litt med å ikke kjøpe fler selv om jeg egentlig er ganske fornøyd med de jeg har. Finnes alltid noe nytt og bedre... eller lettere... Her er hva jeg eier og bruker nå: Hilleberg Enan til solotur når vekt er høyest prioritet. Genialt telt med tanke på vekt og værbestandighet, men syns det blir litt i trangeste laget i lengden. Er på jakt etter arvtaker, men ikke funnet enda. Hilleberg Anjan 3 til solotur når vekt er mindre viktig. Et palass i forhold til Enan. Funker også greit til godværstur med både kona og guttungen på sommeren. Hilleberg Unna nyinnkjøpt til solotur på høst og vinter der Enan blir for trangt. Lest mye bra om dette på forumet, men ikke fått testet selv enda. Naturehike Opalus 3 undervurdert tunelltelt, som med vekt på 2660g er helt ypperlig for to gode venner på fjelltur på sommeren. Står solid og fint i norsk sommerfjell. Mye bedre lufting enn fjellheimen SL, og Dører på begge sider av forteltet er et stort pluss, og man kan åpne fotenden for ekstra lufting på samme måte som Anjan. Fungerer også fint for en familie på tre, omtrent like romslig som fjellheimen 4 camp. Hilleberg Nammatj 3 solotur med pulk, eller høst/vinter hvor værmeldingen er dårlig. Helsport Fjellheimen 4 Pro Camp vært i bruk både sommer og vinter, men blir som oftest liggende hjemme fordi det er litt for tungt. Naturehike Mongar slags kopi av MSR hubba hubba. Greit telt, men blitt nedgradert til utlånstelt. 3FUL Lanshan 1 XL. Da det kom en forlenget utgave av dette så måtte jeg såklart prøve. Men foreløpig ligger det trygt i boden. 3FUL Teepee 4-6 pers lavvo. Har også ovn til denne, og hele greia veier ca 6kg inkludert ovnen. Morsomt telt på vintertur, men har ikke blitt like mye brukt som jeg hadde håpet. Noen tanker om telt jeg har prøvd og senere kvittet meg med: Helsport Fonnfjell 2 SL. Veldig spennende løsning med åpning på langside, og grei vekt. Men jeg syns luftingen i teltet var alt for dårlig. Big Agnes Tiger Wall UL2 var ment å erstatte Hilleberg Enan, men foretrekker telt der ytterteltet går opp først. Dette var også litt lavt i inngangspartiet, som gjorde det litt klønete på vei inn og ut. Inni teltet var forøvrig høyden grei. Ble aldri prøvd i skikkelig vind, men ganske sikker på det ikke tåler norsk fjell på sommerstid. Helsport Ringstind 1 SL. Dette ble for lite for meg, og ble solgt etter én tur. Helsport Ringstind 2 SL. Litt bedre plass enn det over, men syns dørene var klønete, og ble aldri helt fortrolig med luftingen i teltet. Helsport Lofoten 3 SL. Litt for dårlig lufting på sommeren for min smak. Ble solgt til fordel for Hilleberg Anjan 3. Naturehike Cloud UP 2 ble brukt i noen år som solotelt. Men ble litt lei av å krabbe over sekken i ferdigstilling når jeg skulle inn og ut av teltet. Også relativt upraktisk i dårlig vær. Men overraskende stødig i vind, og bra kvalitet i forhold til pris. 3FUL Lanshan 1 lett og fint telt, men alt for kort for en på 189cm. Exped Orion 3 Extreme. Solid og romslig telt, men ble nesten aldri med på tur pga høy vekt.

Jeg er kjent med problemet med å finne teltplass i skogen på vestlandet. Tuer, lyng og myr så langt du klarer å gå. Med mindre jeg er i fuglereservat eller på annnen måte vernet skog river jeg vekk litt lyng for å få på plass teltet. Fyrer sjeldent bål, så det er ikke mye å rydde i etterpå. Forlater plassen slik at den ser så urørt som mulig. Er det en ofte brukt plass, rydder jeg som oftest etter de som har vert der før, om det er søppel, bålrester eller kvister som ligger rundomkring. Da blir det trivligere i camp.

Hva som er greit er jo delvis definert i loven, men hva omverden oppfatter som greit kommer jo helt an på hvor du er, og hvor godt du faktisk har prøvd å finne en egnet plass. Jeg ser alt for mange eksempler på at folk «legger til rette» fem meter fra forrige campers tilrettelegging. Det er for meg komplett idiotisk å måtte lage sin egen teltplass og bålplass når det finnes noe fra før bare et steinkast unna. Er du på en plass langt fra allfarvei, så er det klart at denne vurderingen blir litt anderledes. Jeg har laget mange fete leirplasser som Speider i ungdommen, men jeg må innrømme at jeg blir mer og mer tilhenger av sporløs ferdsel.

Fjerde turen i bare skjortearmene i vinter. YR er raus med nedbørvarsler for tiden. De meldte regn og atter regn. Sånn blir det jo aldri. Det kommer opphold inne i mellom, og til og med sol. I hvert fall bak skyene. Det er ikke spesielt kjekt å gå tur i regn. Enda mindre morsomt blir det om det blåser i tillegg. Ekstra ille blir det om temperaturen kommer ned mot null, eller bare noen grader over. Likevel hender det at været og værmeldingen samarbeider, og lover noenlunde bra vær. Slik var det på fredag. Det skulle være opphold, lite vind – ikke mer en frisk bris. Det var så avgjort ikke snakk om sommertemperatur, men den skulle holde seg et lite stykke over frysepunktet. Frosten skulle til og med holde seg vekke om natten. Det lå til rette for en grei tur. Jeg har den siste tiden tatt turen rundt Lifjellet noen ganger. Den gamle gode vinterturen, som etter hvert er blitt noe mer tøff og tyngre enn før. Nå har det alltid vært slik at en spesiell tur føles lettere og enklere etter at jeg har gått den noen ganger. Lifjellturen virker som regel greiere på slutten av vinteren enn før vinteren. Det var uansett med en viss skepsis jeg startet. Ville turen være grei eller ville vær og forhold gjøre den tung og vanskelig. Jeg pakket sekken og tok ut mot Sandnes. På Dale var det lite bil og mye folk, antakelig skoleklasser på tur. Jeg ble helt alene med en gang jeg la bak meg stien mot Søsterhytta. Den nye dagsturhytta i Sandnes. Alt fra starten ble det klart at det ville bli en våt tur. Selv om YR mente det ikke ville komme nedbør var det vått. Myrene var søkkbløte, og bekkene gikk store, Det var mye vann og sorpe i stien. Vi har kommet oss velberget til februar. I hagen står snøklokkene og nikker. Krokusen venter fortsatt på bedre vær. Rundt Einerneset er det også grønt. Her er det den vintergrønne kristtornen som gir farge. Litt til min overraskelse fant jeg en annen busk med grønne blader. Antakelig en rododendron, men det får jeg sjekke en senere gang. Det viser i hvert fall at det er håp om vår og varme. Det har blitt noen turer i skjortearmene den siste tiden. Jeg startet nok så optimistisk uten jekke på denne turen også. Det gikk selvsagt helt greit med vinden bakfra over de åpne strekkene, og inne i skogen kjennes jo ikke vinden. På vei oppover bakken mot toppen, fikk jeg hagel i hodet. Nå ble det ikke vått, hagel preller av og gjorde meg ikke våt. Selvsagt fikk jeg det verste været over toppen hvor det ikke er noe som tar av for vær og vind. Fortatt var det bare hagel, men nå slo den på lua, og det kjentes når hagel traff ørene. Sola holdt nå hjemmeleken inne i skyene, men egentlig var det ganske bra vær, selv om det kom noen flere haglbyger. Litt på trass beholdt jeg jakken i sekken. Nede ved Dalevatn var det folk, litt lengre nede i traff jeg Kjell, og stoppet for å ta en prat. Det ble litt snakk om turer og nye stier i området rundt oss. Appen på telefonen mener turen er over 12 kilometer, men jeg tror appen ikke er spesielt nøyaktig, og mener turen «bare» er ca 10 kilometer. Litt tunge kilometer, og jeg brukte denne gang nesten tre timer. Likevel en flott tur i greit turvær.

Jeg har skrevet en del her inne om hva jeg mener om allemannsretten, og også dette at endel grunneiere, spesielt bønder, gjør det som er i deres makt for å holde "andre" borte fra deres eiendom. Jeg har hatt mine høyst personlige erfaringer med dette. Det gjelder noen vann som på de fleste kart heter Furevatna i Bjerkreim kommune. Dette har vært mitt ganske private lille paradis. Det var sjeldent jeg møtt folk der oppe. Men de siste årene har jeg av og til møtt andre naturelskere i kano der oppe. Det er ganske ulendt, men ikke bratt. Dette gjør at en kano eller kayak er det perfekte for å komme seg inn til godplassene. Det er ett mylder av viker, øyer og nes, med mye skog. Ca tre kvarter med kayaken, så er jeg der. Siden jeg som oftest drar alene, bruker jeg en kayak, og da er det praktisk å kunne kjøre bil fram til vannet. Det går offentlig vei med bussrute opp dit. Så det er ikke snakk om privat vei. Noe som har lokket meg inn her er ørnene som hekker i området. Jeg har likt å prøve å få bilder av dem, når de fisker i vannet. Jeg har aldri klart det, men fått noen bilder av dem med fisken i klørne. Og etter litt leting fant jeg ett reir med unger. Dette var i juni. Jeg har bare ett 300mm objektiv, så dette var det beste jeg kunne klare. Jeg er ca 150m fra reiret oppe på en nut som stikker som ett tårn over dalen. Perfekt plass. Fikk ett dålig bilda av ørna som landet ved reiret. Jeg er amatør, og har amatør utstyr. Ikke noe fullformat kamera, bare ett Olympus i OMD serien. Så bildene blir det de blir. Bare det å være der oppe, selv om ørnene ikke viser seg, gir en hel del. Og det er ikke mye klatring. Jeg trenger ikke gjøre all verden heller her inne. Ett par netter i teltet som oftest, så er det hjem igjen. Men ro i sjelen blir det av det. Men det som er greia, er at de som eier her inne ikke liker at jeg gjør dette. Og de gjør hva de kan for å hindre meg. Det enkleste for dem er å hindre meg i å parkere bilen. Jeg har ett par ganger møtt noen av dem ved veien, de har ett svært sauefjøs der. Og jeg har spurt, aller ydmykst , om å få sette fra meg bilen. Og jeg får aldri nei, men neste gang jeg kommer opp dit, er alltid plassen jeg ble henvist til blokkert. Av steiner, eller en grøft er gravet. En gang sa han til meg," kjør 500 meter lenger opp langs vannet, over neste fe-grind, der kan du sette bilen". Neste gang var plassen blokkert med vedstabler. Jeg fant en "lur" plass ganske langt fra vannet, der det var en så pass brei vegskulder at bilen kunne komme helt av veien. Jeg satte av kayaken og sekk ved vannet og kjørte bilen ned dit og trodde at jeg var lur. Neste gang var plassen blokkert med steiner. Jeg skjønner jo tegningen. Jeg er ikke dum. De vil ikke ha meg der. Og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Kona har tilbudt seg å kjøre meg opp, og å hente meg igjen. Men det har gått en liten F... i meg opp i alt dette. Disse vannene består av øvre og nedre Furevatn. Jeg har alltid dradd inn til Øvre Furevatn. Nedre Furevant er det ikke bilvei til. Men jeg fant ut det går en kjerrevei/skogsvei fra bilvei til vannet. Så jeg bestemte meg for å bruke kayaktrallen min. Det som er litt spesielt, er at disse vannene grenser til det som var Hetlands Statskog. Jeg visste at Hetland Statskog var solgt til en privat investor. Når jeg sjekket opp tilgangen til det nedre vannet, var det en ting som slo meg straks. Ikke bare var det ryddet en plass, plassen var også skiltet for parkering. Jeg ble nesten rørt. Finnes det altså slike grunneiere også? Min første tanke da jeg så dette, var at det er det ikke en bonde som har gjort. Men en investor, som tydeligvis ikke har samme inngrodde motvilje mot at andre setter støvelavtrykk i marka hans. Det gjenstår likevel å se hva denne investoren har tenkt å gjøre med denne perlen. Stien inn til vannet var grei nok til å frakte kayaken på. Mellom de to vannene er det mulig å komme seg med en kayak, når vannstanden er høy nok. Så jeg kom fram til plassen min likevel. Men nå har det seg slik at i min del av landet har vindturbinene gjort forferdelige ting med naturen. Også her oppe. Jeg har sett tegnene de siste 2 årene, men siste tur i sommer gjorde det klart for meg at alt er ødelagt. Jeg kunne faktisk høre dem der jeg lå i soveposen min om kvelden. Og jeg hører ikke godt lenger. De som har stilt grunnen sin til rådighet for disse pengemaskinene er antagelig de samme grunneierne som ikke tåler at jeg setter støvlene mine i marka deres. Og de tjener mye mer på dette, enn de noensinne vil gjøre på sauene sine. Bare tenk på det. Til hver eneste av disse propellene går det en grusvei. Og de som eier disse pengemaskinene er med 60% sannsynlighet ikke Norske i det hele tatt. På en måte gjør det ikke så mye om det er vanskelig å komme inne her nå. Hvorfor skulle jeg ville dra hit igjen? Og forresten, nei, jeg så ikke en eneste ørn denne siste gangen.

Ville bare si ifra her hvis folk ikke har fått det med seg. Primus har nå en kampanje hvor de sender deg reservedeler gratis i posten. Jeg får nå ny piezotenner til min Easyfuel. Genialt! Det gjelder til 31. Mars. https://www.primusequipment.com/eu/en-gb/service-for-a-reason?fbclid=IwAR0VVt-YIcWf_whDPb4vZ6quG0nx3YCij6mmYe57B0CvvG9NUNnJll-lfpw

Dette handler mest om erfaring tenker jeg. Jeg har aldri måttet rydde teltplass, uansett. Det er alltid mulig å slå opp teltet, men av og til må man lete litt. Jeg tar med liggeunderlaget og går rundt og tester liggeplasser, og slår opp teltet over liggeunderlaget der hvor jeg ligger best. Jeg har stort sett brukt tunelltelt, og finner selvfølgelig ikke alltid optimal plassering, men jeg ligger alltid godt. Om det bare er lyng, så slå opp teltet midt i lyngen, mykt og godt. Med oppblåsbart underlag på min 7cm, merker man ikke mindre ujevnheter. Bruker celleplastunderlag under dette for å beskytte også. Om man går i vanskelig terreng får man starte tidligere å finne leirplass. Man kan ikke forvente å finne kongeplassen hver dag heller...

Det finnes forskjellige hengekøyer som lar deg ligge mer eller mindre flatt, Amok som @SnorreL nevnte, og f.eks Haven som også kan settes opp som telt på bakken; https://www.magasinet.no/haven-tent-xl-alt-i-ett-hengekoye-forest-green Man kan også montere på ridgeline/mønesnor på vanlige hengekøyer som gjør at man kan ligge en god del flatere ved å legge seg litt diagonalt i køyen. Om det er av interesse så anbefaler jeg å søke det opp på Youtube el. Skogfar har litt om det på sin kanal. Prøver på ingen måte å overtale deg til å gå over til køye fra telt, men det kan være greit å vite om disse tingene om du skulle bli helt frelst og komme over fine plasser du kunne tenke deg å overnatte, der bakken har 20 grader helling

Prøvde meg på hasselback poteter i går. Resultatet ble meget bra! PS: Beklager musikken, den ble automatisk lagt til av Google. IMG_4447.MOV

Jeg skjønner hvordan du tenker. For min del kan jeg ikke tenke meg en eneste skogstur jeg har vært på der jeg vet hvem som er grunneier. Jeg vil tro at mange skogsturer passerer gjennom områder tilhørende flere grunneiere (basert på hvor mange ulike gårder som ligger i utkanten av disse områdene). Hele konseptet allemannsrett og at den gjelder utmark er jo basert på samme regelsett for hele landet, slik at man nettopp skal slippe å kontakte grunneier for å finne ut av spesifikke regler. Det er i mitt hode forskjell på busker og trær. Busker er ganske små, og kan enkelt kappes med kniv. Trær er større, og når de felles er det naturlig å dele dem opp om de skal flyttes for hånd. Det er likevel en gråsone mellom hva som er trær og hva som er busker, og jeg er usikker på hva som er grensen for hva man kan gjøre uten å spørre grunneier. Jeg snakker ikke om permanente teltplasser med en synlig opparbeiding med ved, latrine, bålplass etc her. Da VILLE jeg faktisk ha funnet og snakket med grunneier. (Det selvsagt forhold som ikke er omfattet av allemannsretten der man faktisk må forholde seg til grunneier, f.eks. ved fiske i ferskvann. Jeg har ikke gjort så mye av det, men mener å huske at i slike tilfeller finner man ofte skilting på hovedstier etc. ang. grunneiers regler, spesielt dersom disse reglene for enkelte vann avviker fra generelle fiskekort i området. Men dette er på siden av spørsmålet mitt om teltplass.)

Neida, hvis man tar med motorsag som en del av tur utrustningen begynner man nok å bevege seg bort fra hva allemannsretten inkluderer. Men nå var det ikke dette trådstarter lurte på. Han lurte på om man kunne kappe "små busker og lignende". Hvis du leser en gang til hva Norges Lover sier (det er de som gjelder, ikke hva noen mener) om dette, sitert ovenfor, så kan trådstarter trygt gjøre det han spør om.

Men dette kan jo slå begge begge veier. Bare tenk om det er en veldig ekstrovert type som er ute på tur, som ser noe rødt borti lia og har funnet frem snyltekoppen sin før du engang har rukket å si kaffe.

Utrolig hvor mye hygge denne lille metallboksen bringer altså! 😍 Er veldig fornøyd med Bushbox Titanium så langt, den holder fasongen godt (med unntak av første fyring hvor den bøyde seg litt slik at "askebrettet" i bunnen falt ned på den ene siden, men det var lett å bøye den tilbake til rett fasong igjen og den har holdt formen siden), og materialet har fått en fin farge. Vi stekte pølser på den i dag og det fungerte også fint. * Testet den forøvrig med grillkull nå (fylte opp til kanten av åpningen), det gikk fint.

Da må jo det beste du kan gjøre være å fortest mulig pakke det du allerede har av utstyr i skapet og komme deg ut i skogen for å gjenoppleve hvor flott det er å overnatte ute. Utstyr er tross alt bare en bi-greie med det å dra på tur for å øke komforten under bæring og/eller i leiren. Selv bare et enkelt liggeunderlag av skum, en gammel fibersovepose og en presenning fra Biltema vil gi minneverdige opplevelser. Ofte er det enkle friluftslivet det som gir de største opplevelsene synes jeg. En stjerneklar natt ved bålet med fullmåneskinn på en topp i snødekket skog til konsert fra perleugla. Det går frysninger nedover ryggen bare jeg skriver det ned her. (snøen kan dog være et problem å finne på dine kanter for tiden, men fullmånen er her snart...)

Crispi Valdres er mine nye go-to sko etter Crispi Skarven. Superkomfortable og 0,5kg lettere (det merkes). 2500kr vil jeg si er ok pris til å være topp fjellsko. Har brukt dem på mange lange fjellturer. Anbefales.

Artig at noen flere undersøker disse rimelige teltløsningene som har mange gode tilbakemeldinger på nettet. Jeg kan foreløpig ikke skilte med noen telt i "stallen". Jeg ga bort Helsport Fjellheimen 4 camp-teltet mitt til svogeren min for en del år siden. Et familiefjelltelt som vel veide over 4 kg. Det blir for tungt når jeg skal campe alene. Jeg liker jo litt plass i teltet, så jeg kan vel slippe katten ut av sekken (for dem som har sett spørringen min om farger på telt og telting i skog) og fortelle at jeg i dag har bestilt et grønt 3FUL Lanshan 2 med mesh innertelt for enmanns helgeovernattingsturer i meldt godvær i den snøfrie delen av året. Mitt første telt på lenge, så får vi se om det blir det eneste på sikt. Angående lengde, så er jeg kun 184cm, så jeg velger standardløsningen (ikke Pro) med lengde på 220 cm.

Som nevnt tidligere i tråden er det en del år siden jeg overnattet i naturen sist. Jeg må starte et sted og går for telt siden det er det jeg kjenner. Når jeg leser ellers i dette forumet så virker det uansett som det er sånn at mange har flere enn en overnattingsløsning. En gang i fremtiden kan det hende jeg forsøker hengekøye ... eller det kan hende jeg blir fornøyd med telt. Jeg har fått en del gode svar på det jeg lurer på om telting i skog, og ser at det er ulike meninger om hvor mye man kan gjøre for å rydde en teltplass, men de fleste er vel også enige at man skal gjøre så lite som mulig og etterlate naturen så urørt man kan, og at man uansett ikke feller trær.

Neida, det er ikke eneste alternativet. Du har flere såkalte "bridge hammocks" der man også ligger helt flatt, men henger den "normale" veien. Jeg har ikke prøvd noen av disse, men de som bruker sånne skryter hemningsløst av dem. En av de som får mye skryt er Warbonnet Ridge Runner, som vanligvis bare benevnes WBRR ( https://www.warbonnetoutdoors.com/product/ridgerunner-hammock/ ), men det finnes også andre. Jeg fant i farta en tråd på hammock.net som omtaler noen: https://www.hammockforums.net/forum/showthread.php/122708-Bridge-Hammock-Choices Men dette er altså helt utenfor det du spør om i denne tråden selvsagt.

Takk. Jeg har sett og lest de fleste (tror jeg) Få tar for seg liggelengden og ODGR et den eneste som har rapportert om vann som kommer inn ventilen. Men de fleste «anmeldelser» jeg har sett er positive, og for en som kun trenger et 3 sesong telt til bruk i lavlandet, er dette mer enn godt nok. Hvis ikke blir det et Nordisk Oppland 3 lw i den nydelige rødfargen de har.

Jeg har ikke telt akkurat nå. Jeg har i mange år bare brukt naturen å dagsturer. I pandemien begynte jeg med stisykling, og har oppdaget stadig mer av nære naturområder både på sykkel og til fots, og det har gitt meg lyst til å ta overnattingsturer. Jeg planlegger vel å kjøpe et eller annet lettvekts tomannstelt med innerteltområde på ca 220cm lengde og 100-120cm bredde eller deromkring. Vil gjerne ha det litt romslig (er en røslig kar), så tenker mest mulig rektangulært. Det blir noe relativt rimelig, siden jeg ikke skal bruke det i vinterhalvåret eller i noen ekstreme høyfjellssituasjoner (har litt høydeskrekk, så luftige toppturer er ikke meg). Men jeg liker å ta stiene som kanskje ikke er de mest brukte for litt av følelsen av å være alene med naturen. For øvrig setter jeg veldig pris på bildene og historien din. Dette ligner veldig må mye av naturen rundt Halden, og jeg kjenner igjen følelsen av å sitte å studere kartet og forestille seg hvordan det kan være å gå til et sted, bare for å oppdage at naturen ser annerledes ut enn man hadde tenkt. Jeg er imponert over hvor godt du har plassert teltet. Jeg har fundert på å skaffe footprint, ikke bare for å beskytte teltet mot ujevnheter, men også fordi plasseringen av footprint som det første gir en god pekepinn om hvor ujevnhetene vil komme i innerteltet.

Hva slags telt har du, @rofferdal? Min generelle konklusjon med telting i nærmarka (Oslo og omegn) hvor det er mye skog er at tunellteltet krever for mye areal for en optimal "pitch". Det er ikke alltid greit å vite 100% hvordan plassen blir før teltet er oppe med minst 4 plugger. Til skogs vinner nok et selvstående kuppeltelt den kampen hver dag. Det tar gjerne mye mindre plass, og det kan veldig enkelt løftes og flyttes til den helt perfekte flaten du trenger på liggeplassen, før en eneste plugg er satt i bakken. Siden tunellteltet mitt er finere, lettere, tar mindre plass i sekken og har et stort fortelt er det fort det teltet som blir med på turene i nærmarka uansett. Det betyr egentlig bare at jeg må skaffe meg et bedre kuppeltelt 🤪 På en tur i oktober i fjor hadde jeg sett for meg å slå leir på en spesifikk "topp" i Nordmarka. Jeg hadde selvfølgelig ikke sjekket hvordan vegetasjonen var på denne toppen på forhånd, og der var det selvfølgelig KUN store trær, og ikke spesielt gode muligheter for å slå opp teltet av det jeg kunne se i bekmørket heller. Jeg endte opp med å måtte gå et lite stykke tilbake til et område det var litt mer plass hvor jeg omsider fant en delvis "flat nok" plass i litt helling. Teltet så noe malplassert ut morgenen etter På dag 2 på denne helgeturen fikk jeg så vidt presset inn teltet nede på en plass i Sølvvika, etter å ha revet bort litt lyng. Begge plassene hadde nok vært hakket lettere utført med et kuppeltelt. Ikke minst for vindretning og ventilasjonen sin skyld, siden terrenget bestemmer retningen på tunnelteltet, ikke vinden.

Fillern. Du kom meg ett sekund i forkjøpet 😝 Men en god ting kan uansett ikke sies for mange ganger.

Amok Draumr så slipper du bananrygg.

Jeg gikk også litt berserk hos Jakt og Friluft. Det ble 4-5 skjorter i en bomullsblanding. Jeg hadde egentlig tenkt å hamstre G-1000 bukse og jakke, men det ble skjorter siden jeg hadde nok av Vidda Pro og annet snaks fra før. Vel jeg har vel 30-40 skjorter etter å ha trimmet ned skapet, men hysj (Fruen er værre). Enig i det gode utvalget, masse i 46 og small

FYI, noen review's av Opalus 3 her: - https://thecamperlifestyle.com/naturehike-opalus-3-review/ - https://thriftyhiker.com/naturehike-opalus-review/ Og:

Jeg har ikke vært plaget av liggelengden, men jeg er heller ikke plaget i Anjan, nallo eller Nammatj. Leser om flere her på forumet som er kortere enn meg og plages i de teltene. Uansett er Opalus et knallbra telt, og du blir garantert fornøyd! Gi gjerne en rapport om du kjøper det i 4p også, ser det har litt andre løsninger på noen detaljer.

Fantastisk tråd! Jeg som er teltløs og er på jakt etter et romslig solotelt får massevis av informasjon og ideer her. 👍

Aclima sinn Ullnetting liker jeg best. Den er iblandet noe syntet, men ikke nok til at det lukter. Min har holdt bra, selv om den tover litt på ryggen etter titalls mil i havkajakk. Syntetnettingen ga gnagsår, Aclima sin er mye mykere. Og stanken av Brynjen var ekstrem iblandet svette og saltvann… Men altså, ingen fasit på dette

Siden du snakket om å rydde en teltplass i nærområdet tenkte jeg at det var snakk om en plass du planla å bruke gjentatte ganger, så kan være jeg misforsto innlegget i den forstand. Men kan ikke se noe galt i å flytte på litt mose og kratt for å få satt opp teltet Har vært en del oppslag i aviser de siste par årene om uvettig friluftsliv, og finner selv alt for mye presenning og tau rundtom i skog og mark.

Om man skal kappe ned levende trær så inngår det ikke i allemannsretten, og da får man heller godta at skogeier ikke ønsker at trærne kappes. De fleste er ganske medgjørlige. Eller man kan gjøre som man vil og plutselig er det ingen allemannsrett lenger.

Jeg ville tatt Brynjes egne påstander med en klype salt. På brynje sin side står det også at ull tar opp 1600% av tørrvekten i vann. Selvsalgt bare pølsevev, men det får polypropylen til å høres særdeles bra ut. Har påpekt de til de før, og de kunne ikke si hvor de hadde denne påstanden fra, men de har beholdt det allikevel. Skulle tatt seg ut om en ullgenser på ett kilo veide 16 kilo etter en regnskur 😅😅😅 Men selvsagt kan det være bra for det om. Selv synes jeg nettingen i polypropylen var skikkelig dårlig til skiturer og padleturer, sammenlignet med aclima ull.

En god leveregel både for friluftsliv og i livet generelt.

Det jeg syns er viktigst ved valg av farge på telt er hvordan det er innvendig i dagslys hvis du må oppholde deg der i dårlig vær feks. Jeg har mest erfaring med Hilleberg, og rødt Hilleberg er forferdelig på dagtid, alle farger blir helt forvrengt. Mulig jeg er litt miljøskadet siden jeg jobber bl.a. med farger på film og TV, men jeg har bare telt i grønn eller sand i dag. Sand (brun) er syns jeg er det mest nøytrale, men grønn er nesten det samme. Hvis det er mørkt om natten vil det selvsagt ikke bety noe hvilken farge ytterteltet har, du ser bare fargen på innerteltet, og lyskilden i teltet vil avgjøre fargetemperaturen.

Tenkte nok det, men ville bare si det for å ha det nevnt. Ellers tror jeg ikke det er noe i veien for å fjerne ei lita rognebusk for å kunne sette opp teltet sitt. Noe helt annet blir det hvis man begynner å felle trær. Det jeg ofte tenker er at hvis alle kan gjøre dette uten at det er til nevneverdig skade i området jeg er i, så er det greit. Hvis ikke er det kanskje ikke så greit. Å fjerne en stein som blir liggende under liggeunderlaget som en nagende kul hele natta er helt greit å fjerne, men å felle ei fullvoksen furu fordi den ble stående rett foran inngangen er kanskje ikke like greit. Det vil uansett alltid være et visst skjønn med i bildet. Det kan også bety noe hvor du er, for eksempel om det er et sted mange andre finner attraktivt, eller du bare skal ha en soveplass midt inne i en krattskog fordi det ble for mørkt til å gå videre.

Det er veldig mange flere naturreservater enn nasjonalparker, og som oftest har naturreservater (og ofte også landskapsvernområder )strengere vern enn nasjonalparker. I naturreservater er det veldig ofte forbudt å fjerne alt levende virke bortsett fra sopp og bær.

Tyri og hennes to assistenter var på en liten rusletur i høstes. Deler av turen ble filmet (med en potet) og her er resultatet. Som kan forventes er skuespillerprestasjonene håpløse, dialogen likstiv og manuset tynnere enn beina til Leif Juster. Du er advart.

Der kom det. Det tok ett par timer. Det kan skade masse å spørre. Hva hvis han sier nei? Kan du da si: det driter jeg i. Hvorfor spør du da? Vi-må-ikke-spørre -noen-om-det-er greit-at-vi-benytter-oss-av-allemannsretten-vår.

Bergans Microlight er sånn midt på treet når det gjelder vindjakker. Grei balanse mellom ventilasjon/gjennomtrekk og vindbeskyttelse. Du får kjøpt vindjakker som stenger ut vinden mer effektivt enn Microlight, men da bør du nok heller vurdere en membranjakke med gode ventilasjonsmuligheter eller en veldig lett membranjakke som ligger i sekken helt til vindjakken blir for kald. Jeg velger gjerne siste løsning. Jeg går med vindjakke så lenge som mulig, selv om det regner litt, er det gjerne bedre komfort enn en tett skalljakke. En veldig lett membranjakke mangler ofte en del kjekt og ha detaljer, slik som ventilasjonsglidelåser, men det har ikke så mye å si. Den bæres mye mer i sekken enn den brukes, så vekt og pakkvolum blir prioritert. Den tas stort sett ikke frem før behovet for ventilasjon kan dekkes vha. frontglidelåsen. Er ikke så lett å komme med konkrete tips, dessverre. Jeg kjøper forskjellig turutstyr litt i perioder. Verken lette vindjakker eller lette membranjakker har jeg kjøpt på ca. 8-10 år. Fortsatt fornøyd med alle, men ikke sikkert de er å få kjøpt lenger. Eller står seg like godt mot konkurrentene fortsatt. Siden du har vindjakke ville jeg valgt en lett membranjakke som neste steg. Iaf. hvis du skal holde deg innenfor ett budsjett og vil dekke ett bredest mulig spekter av værforhold for de pengene du bruker. En lett skalljakke/membranjakke er så allsidig at det skal godt gjøres å ikke få mye bruk for den. Om du har råd, så kjøp fra en kjent produsent, og helst Gore-tex (paclite e.l.). Nå er det ikke mitt inntrykk at Gore-tex nødvendigvis er best, men de har en egen garanti og (jeg trur) de stiller litt kvalitetskrav til produsentene som benytter det. Så alt i alt; Gore-tex jakke fra en kjent produsent så er det stor sjanse for at det er ett godt laget produkt, og skulle du få problem så har mange av de gode garantiordninger.

Synd egentlig - synes jeg. Jakt, fiske og friluftsliv blir mer og mer utstyrsjakt, likes-fiske og glampingliv. Det er sikkert mange som synes det er greit, og det er bra. Men det er også mange som synes det tradisjonelle jakt, fiske og friluftslivet er veldig fint. Det burde være bra det også. Krenkehysteri og cancel-kultur er ikke min greie. Den "spoiler"-funksjonen noen nevner over må da være i orden å bruke hvis det skjuler bilder for de som ikke vil se dem. Men den burde kanskje hete noe annet: "Krenk meg gjerne"-knappen - eller noe sånt. Det var nå bare mine tanker. Skitt jakt, skitt fiske og skitt friluftsliv!

Var på tide! I dag kjøpte jeg meg årsfiskekort for Finnemarka. 160 vann(minus 2 private og noen fisketomme, så 140 muligheter). Ørret, Abbor, Sik og Gjedde, Karrus(ikke matfisk), Gullbust og sist men ikke minst Røye. Satser på kortreist mat med glede.

Har sittet lenge på gjerdet og vurdert packraft. Kjøpte endelig en ..Ally kano 😆 Meldte meg inn i FB gruppen Kano i Noreg -anbefales! God stemning og mye kunnskap

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Jeg anbefaler sterkt å ta en titt på Steve's siste tur, hvor vi får se noen snutter av den nye Fireboxen som kommer ut innen en måneds tid. Den ser ut som en perfekt kombinasjon av G2 5" og Nanoen.. Jeg liker veldig godt at den er modular, og at man skrinet fungerer som underlag.

Jeg har både bushbox XL Titan og brennerne fra Lixida/Tomshoo. Kinabrennerne er vesentlig lettere, 300 gram, det er de som blir med på tur. Har også supplert med en liten titanrist til kinabrennerne. Det soter ikke noe særlig på noen av titanbrennerne. Kinabrennerne kan bli litt løse i sammenføyningene etterhvert, men det er enkelt å fikse.

Jeg har en greie med anorakker. Liker tanken på å bruke anorakk, men det skjer tilnærmet aldri i praksis, så det er nok mer ett nasjonalromantisk gufs fra barndommen enn noe praktisk nytte. Uansett så gjør nå dette at jeg følger med litt på Finn.no, og det dukker stadig opp gode gamle "vintage" modeller der, i alle prisklasser, men fult mulig å gjøre ett røverkjøp på skikkelige kvalitetsplagg fra de gode gamle norske produsentene. Nikkersen har ikke helt overbevist meg enda, så det får du søke opp selv, men skulle overraske meg om det ikke var mulig å finne en nikkers til godpris.

Quechua Quickhiker ultralight 2(1,9kg): 2pers telt som tidligere ble brukt på langturer, har over 100 døgn i teltet som for penga (ca1500,- på decathlon) må sies å ha overlevd langt mer vær og vind enn jeg noen gang hadde drømt om. Dette teltet har rett og slett aldri faila for meg. Holdt vind og vær ute på hver eneste tur og holder seg fortsatt svært godt! Har ikke hatt noe telt som er raskere å slå opp enn dette. Mountain Hardware Hylo 2 (1,6kg): 1duks selvstående telt. Fantastisk romfølelse, men kan føles litt vindfult. Brukes også som le på pilketurer. Var særs skeptisk på dette i starten, men stoler nå fult og helt på dette teltet. Har nok tatt over for quechua-teltet, men er desverre utgått vare fra MHW. Det ble tatt i bruk sommeren 2018 sammen med valpen vi fikk da og det sto seg godt gjennom været vi hadde i fjor. Har hatt regn på det, men ikke overstadig. Har også spurt litt på forumet her om andres bruk og erfaring og det virker som om de få som har dette er som meg, ganske ok fornøyd. Mountain Hardware Hylo 3 (2,2kg): Brukes når sjefen i huset er med god plass til oss to, bikkja og alt pikkpakk. Samme som Hylo 2, utgått, men kan fortsatt finnes på noen nettbutikker. Helsport Dividdal 8-10 Lavvo (6,45kg): Brukt primært på bilferier, festivaler og på noen fisketurer der vi er mange til å bære og distansen er kort. 3F UL Lanshan 1 (900g): Lite egoisttelt fra Kina med akkurat nok plass til 1 pers under 175cm. Blir nok solgt om relativt kort tid. Kjøpt for nysgjerrigheten. 3F UL Lanshan 2. (1,2kg) Samme som Lanshan 1, men med litt bedre plass. Liggelengde er noe kort, så dette blir nok også solgt relativt snart selv om kvaliteten nok har overrasket ganske positivt. Solgt i vinter Bergans Glittertind 3pers (3,6kg): Godt vintertelt, men ble lei av at strikkene i stengene strakk seg og ble slakke mellom hver eneste tur jeg var ute på. Litt fiklete å slå opp med votter, men har et særs godt fortelt og lite å klage på. Hadde det ikke vært for irritasjonen over strikkene, så hadde nok dette teltet levd et lang og godt liv her i huset. YMSE: Bergans 3x4m Tarp. (Brukes på turer det skal fyres bål etc og er alltid med på HV øvelser siden den tåler det meste) Helsport Bitihorn Tarp SL (Brukes på hengekøyeturer,) Amok Tarp. (Brukes på dagsturer og hengekøyeturer. lett og raskt strammesystem) Amok Segl. (Blitt favorittkøya, håper de lager en versjon som er litt bredere og lengre, slik at de blir noe bedre å sove i) Amok Draumr 3. (Snedig sak, men syns det blir litt mye fikling på tur med denne i sekken).

1. Bergans 2 manns tunneltelt jeg arvet av farfar. 2. Helsport Ringstind SL 1 til solorurer. 3. Helsport Nordmarka 3 det første teltet jeg kjøpte. 4. Helsport Turtagrø 4 det andre teltet jeg kjøpte da familien vokste. 5. Jerven Mountain Igloo3 med 3 tunneler. Teltet bruker jeg mest fordi ungene elsker det + comfor. Det egner seg kun til camping med bil ettersom det veier 13kg med tunnelene. 6. Tentsile Stingray 3 ( tretelt ) fordi det var noe helt nytt og gøy. Fungerer supert. 7. Et eller annet gapahuk telt jeg tok med meg i forbifarten på xxl på kampanje til 200kr. 8. McKinnly 2 skal se om innerteltet passer i tunnelen på jerven teltet. 9. Bergans Tarp M size. Brukes til overnatting både med og uten telt. Har også planer om Helsport Reinsfjell 3 SL til fjellturer med fruen, mye pga ventilasjonsmulighetene. Kikker også på Helsport MIL 1 LT som ser fett ut.

Jeg har noen telt i samlingen min, men jeg får aldri kjøpt meg det dedikerte vinterteltet... Soloteltetet mitt er Hilleberg Unna, kanskje det teltet jeg bruker mest. Enten alene eller med sønnen min. Nytt for i år er ny farge, byttet ut det røde til et i sand. Familieteltet er et Helsport Fjellheimen Superlight 4. Stort, fint og lett. Basecamp teltet mitt er Helsport Varanger dome 8-10.Ikke så mye å si om teltet, det er helt rått til sin bruk. Til alt annet er det for tungt. (Her ved siden av fjellheimen 4) Har også en eldre lavvo som ikke brukes så mye lenger etter jeg fikk domen. De jeg ikke har bilde av, men som jeg fortsatt har i garasjen er: - Helsport fjellheimen 3 double. Det er helsports svar på kaitum som aldri ble så populært, men som jeg synes er flott. - Mountain Hardwear Alcove 3 gt som egentlig bare samler støv. - Divers tarps og ticket to the moon hengekøyer.