Vinnerliste

Du har kanskje lest for mange tråder her på forumet med for mange meninger. Lag deg en teltplass i skogen du. Hvis steinene er så små at du kan flytte på dem, slå deg løs. Og kapp vekk småbusker som er i veien. Vi snakker ikke om å felle trær her. Det kan være en utfordring å finne fine teltplasser i skogen. Edit. Her er klippet fra Norges lover. Framhevet av meg § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323

Forskning kan brukes til å underbygge det man ønsker. Tobakksindustrien hadde i sin tid en mengde forskere på lønningslisten som kunne "dokumentere" at tobakk var sunnere enn tran. Og hver gang jeg kan finne på å bli seende på ett debattprogram på TV mellom politikere ( det skjer ikke ofte) er setningen "all forskning viser at..." mye brukt. På alle sider. SV presentere forskning som viser att deres politikk er best for oss, og FRP på andre siden har sine rapporter som viser at de har rett. Noen tar feil. En ting det har vært enighet om er grunnen til den enorme økningen i hjortevilt vi har hatt i Norge i det 20 århundre. Det menes blant , ganske riktig, forskere, at det aldri har vært så mye hjortevilt i Norge i historisk tid som det er nå. Og grunnen? På akkurat dette feltet har det ikke vært noe særlig uenighet. At de store rovdyrene ble bortimot utryddet framheves som den viktigste. I særdeleshet bjørn og ulv. Dernest kommer forvaltningen, den rettede avskytingen som årsak. Så at bestanden av byttedyr påvirkes av mengden rovdyr som spiser dem, er en av tingene som det ikke er så mye uenighet om. Det er likevel fritt fram å være uenig. På det private plan har jeg drevet med forskning på kråkebestandens påvirkning på bestanden av Viper, Spove og Tjeld i nærmiljøet rundt familiehytta på Nord Jæren. Vi er to forskere i dette prosjektet, jeg og min svoger. Med hver vår 223 rifle. Når vi er der ( i lovlig tid), og ei kråke setter seg på ett steingjerde , eller på bakken, noe særlig innenfor 200 meter og sitter noe særlig lenger enn 15 sekunder, forvandles den til en fjærsky. Men vi skyter ikke mange. Jeg tror jeg skjøt 3 stk i fjor. Hvor mange min svoger tok vet jeg ikke. Men det som er greia er at kråker er smarte. De slutter å sette seg. Og etter at vi spurte to av grunneieren om lov til å felle to trær, ei bjørk og ei ask, mistet de disse som utkikkstårn. Dette til sammen har gjort at det vrimler av Spove og Viper spesielt , på jordene nærmest hytta. Mens det er mye mindre av dem på jordene lenger vekk. Jeg tror ikke dette her har så stor innvirkning på det store bildet, når det gjelder problemene Vipa og Spoven har her i sør vest, men la oss kalle det enkens skjerv. Vi gjør det vi kan. Og det er veldig trivelig rundt hytta i hekketiden for Vipe og Spove. Tjelden er nå noe for seg selv. Så ubehjelpelig som den er, både når den legger egg og prøver å forsvare ungene sine, er det ett under at arten ikke har gått under. Likevel ser det ut til at den klarer seg bedre enn de andre. Det skulle jeg gjerne sett litt forskning på, av noen med mer skolegang enn meg...

Fjerde turen i bare skjortearmene i vinter. YR er raus med nedbørvarsler for tiden. De meldte regn og atter regn. Sånn blir det jo aldri. Det kommer opphold inne i mellom, og til og med sol. I hvert fall bak skyene. Det er ikke spesielt kjekt å gå tur i regn. Enda mindre morsomt blir det om det blåser i tillegg. Ekstra ille blir det om temperaturen kommer ned mot null, eller bare noen grader over. Likevel hender det at været og værmeldingen samarbeider, og lover noenlunde bra vær. Slik var det på fredag. Det skulle være opphold, lite vind – ikke mer en frisk bris. Det var så avgjort ikke snakk om sommertemperatur, men den skulle holde seg et lite stykke over frysepunktet. Frosten skulle til og med holde seg vekke om natten. Det lå til rette for en grei tur. Jeg har den siste tiden tatt turen rundt Lifjellet noen ganger. Den gamle gode vinterturen, som etter hvert er blitt noe mer tøff og tyngre enn før. Nå har det alltid vært slik at en spesiell tur føles lettere og enklere etter at jeg har gått den noen ganger. Lifjellturen virker som regel greiere på slutten av vinteren enn før vinteren. Det var uansett med en viss skepsis jeg startet. Ville turen være grei eller ville vær og forhold gjøre den tung og vanskelig. Jeg pakket sekken og tok ut mot Sandnes. På Dale var det lite bil og mye folk, antakelig skoleklasser på tur. Jeg ble helt alene med en gang jeg la bak meg stien mot Søsterhytta. Den nye dagsturhytta i Sandnes. Alt fra starten ble det klart at det ville bli en våt tur. Selv om YR mente det ikke ville komme nedbør var det vått. Myrene var søkkbløte, og bekkene gikk store, Det var mye vann og sorpe i stien. Vi har kommet oss velberget til februar. I hagen står snøklokkene og nikker. Krokusen venter fortsatt på bedre vær. Rundt Einerneset er det også grønt. Her er det den vintergrønne kristtornen som gir farge. Litt til min overraskelse fant jeg en annen busk med grønne blader. Antakelig en rododendron, men det får jeg sjekke en senere gang. Det viser i hvert fall at det er håp om vår og varme. Det har blitt noen turer i skjortearmene den siste tiden. Jeg startet nok så optimistisk uten jekke på denne turen også. Det gikk selvsagt helt greit med vinden bakfra over de åpne strekkene, og inne i skogen kjennes jo ikke vinden. På vei oppover bakken mot toppen, fikk jeg hagel i hodet. Nå ble det ikke vått, hagel preller av og gjorde meg ikke våt. Selvsagt fikk jeg det verste været over toppen hvor det ikke er noe som tar av for vær og vind. Fortatt var det bare hagel, men nå slo den på lua, og det kjentes når hagel traff ørene. Sola holdt nå hjemmeleken inne i skyene, men egentlig var det ganske bra vær, selv om det kom noen flere haglbyger. Litt på trass beholdt jeg jakken i sekken. Nede ved Dalevatn var det folk, litt lengre nede i traff jeg Kjell, og stoppet for å ta en prat. Det ble litt snakk om turer og nye stier i området rundt oss. Appen på telefonen mener turen er over 12 kilometer, men jeg tror appen ikke er spesielt nøyaktig, og mener turen «bare» er ca 10 kilometer. Litt tunge kilometer, og jeg brukte denne gang nesten tre timer. Likevel en flott tur i greit turvær.

Men dette kan jo slå begge begge veier. Bare tenk om det er en veldig ekstrovert type som er ute på tur, som ser noe rødt borti lia og har funnet frem snyltekoppen sin før du engang har rukket å si kaffe.

Hva som er greit er jo delvis definert i loven, men hva omverden oppfatter som greit kommer jo helt an på hvor du er, og hvor godt du faktisk har prøvd å finne en egnet plass. Jeg ser alt for mange eksempler på at folk «legger til rette» fem meter fra forrige campers tilrettelegging. Det er for meg komplett idiotisk å måtte lage sin egen teltplass og bålplass når det finnes noe fra før bare et steinkast unna. Er du på en plass langt fra allfarvei, så er det klart at denne vurderingen blir litt anderledes. Jeg har laget mange fete leirplasser som Speider i ungdommen, men jeg må innrømme at jeg blir mer og mer tilhenger av sporløs ferdsel.

Der kom det. Det tok ett par timer. Det kan skade masse å spørre. Hva hvis han sier nei? Kan du da si: det driter jeg i. Hvorfor spør du da? Vi-må-ikke-spørre -noen-om-det-er greit-at-vi-benytter-oss-av-allemannsretten-vår.

Først skrudde jeg til dysa et par hakk til, men siden den er av messing har sporet begynt å bli deformert pga av for lite skrujern. Fyrte opp, fortsatt samme problem. Kjølte den ned og strammet ytterligere litt til, og nå virker den helt perfekt. Det går faktisk ikke an å stramme den nok med verktøyet som følger med siden det er så smalt at man ikke får nok moment. Men da jeg fant frem leatherman supertool klarte jeg å stramme nok. Så takk for gode tips!

DNT genererar mykje trafikk i områder. Nokre stader er det bra, dei fungerar som kanalar utanom sårbare områder... Andre stader fungerar dei som kanalar TIL sårbare områder, då er det godt dei tek grep. Eg er ingen stor DNT-fan men synes likevel det er viktig å applaudere dei gode grepa. Vil ikkje seie eg er blind for andre, mindre bra forhold altså. Men bra tiltak kvalifiserar til ein tommel opp 👍🏻 Eg har heller ikkje sans for denne storstilte utbygginga av hytter, som samanlagt med øvrig "snikande" bit-for-bit nedbygging gjer store skadar. Så kan enkelte delar av nedbygginga kanskje ha meir eller mindre edle formål etter kven ein spør, men i sum skadar det. Så endå litt meir OT: Personleg tenkjer eg at med dei utfordringane me står overfor dei neste tiåra, er me avhengige av gode dialogar og utstrakt kultur for å heie på gode tiltak. Dei gjennomførbare løysingane vert stort sett til mellom menneskjer med ulik ståstad. Gjennom forståing er det også at ein byggjer aksept for at ein innimellom går ut som "tapande" part (til dømes utbyggjarar og grunneigarar). Kva gjeld kommunane er mange av dei i ein "umogleg situasjon", og eg skulle ynskje at kommunane fekk betra sine rammevilkår som kommunalt planmynde, til å ta dei omsyna som trengs. Alle artar bur i ein kommune. Likeins alle menneskjer, inkludert dei som vel ynskjer å ta vare på naturen. Det ligg altså meir til rette enn ein trur, om ein frå sentralt hald ville vere litt meir villig til å sjå på realitetane i kommunenorge i dag, og korleis ting heng saman der ute.

Jeg tok bort de innleggene siden de ikke bidro positivt på noe vis. Farge på telt er relevant nok.

Ja... Egen vurderingsevne 😄 Jeg hadde tarpen spent opp som fortelt over teltet og glemte å ta det ned når det blåste opp. Det slet hull gjennom topphatten og nesten gjennom den ene stangkanalen. Det er kun kirurgens evner med trådsveiseren som kan redde det nå.

Det er vel et par ting som ikke er nevnt her: Det første er hvor instagramvennlig teltfargen er. Jeg traff ei en gang som kun kjøpte klær (friluftsklær) i spesielle farger siden de tok seg så godt ut på Instagram. Det samme tror jeg noen teltinstagrammere gjør! Et annet poeng, som er vel så viktig er at mørke telt er betydelig mørkere inne i den lyse årstiden. Om man skal sove godt er mørke telt desidert best.

Håper at dette ikke setter standarden for om noen velger å forlate forumet, eller dropper å bli med her. Først av alt er dette et sosialt forum for mennesker. At noen mener de har egne kanaler inn til å forstå dyr mer enn andre, bør ikke aspirere til å nær sagt mobbe en stakkar for å ha lagt ut et bilde fra hverdagslivet som omhandler nærhet til natur. Karen er tross alt nasjonalparkforvalter. I "statuttene" til forumet står det at religion og politikk ikke er tema her. La oss fortsette med det!

Jeg leste en artikkel for noen år siden om fargevalg på soverommet, hvor blått kom best ut. Er det noen i teltverdenen som har vurdert slike hensyn i valg av telt? Jeg er ikke den "dyktigste soveren", og i telt er det helt elendig. Så i placeboens navn, skal jeg innrømme at fjellreven sitt fargevalg har fristet. De nye til Barents Outdoor, ser heller ikke verst ut i så måte. Men det blir kanskje for dumt å ta hensyn til det som sikkert er kvasi-vitenskapelig "forskning"

Jeg hadde det samme problemet på min XGK EX som ble kjøpt her i høst. Den brant ikke rent og hadde den flammen du viser i videoen. Jeg fyrte opp primusen og kjørte den varm før jeg slukket den og vippet av flammesprederen. Med et stort skrujern strammet jeg til dysen. Det var lite som skulle til, kun noen få mm rotasjon. Så lot jeg den bli kald før jeg forvarmet den og fyrte opp på nytt. Da var det en helt annen effekt (og lyd) og ren blå flamme.

Feil art går i noen ganger i fellene selv om de er satt opp aldri så riktig at så dette ikke kan gå galt stemmer jo ikke. Når man vet at dyr føler smerte på akkurat samme måte som oss mennesker så er det jo ikke unaturlig å ønske at de blir avlivet på en human måte under oppsyn.

Det eksisterer mange forskjellige forskningsrapporter som viser det stikk motsatte, enn det du henviser til. Her tror jeg det kan stå uavgjort mellom den ene påstanden målt opp mot den andre, men det er lov å bruke hue når man leser de forskjellige rapportene, samt kanskje legge egne erfaringer, som er gjort over tid, til grunn i ett fast terreng. Enkelte rapporter legger ikke vekt på totalbildet av det å kun ta ut ett ledd, og kun det ene leddet. Rapporten du viser til må anses som nærmest verdiløs, den sier lite, tidsaspekt, fremtidsaspekt, langtidsvirkning, og rapporten er jo utført av hvemsomhelst og jegere mm. Hva gjelder dine påstander som; « skikkelige saker som dreper momentant», finnes det mange eksempler på at selv de «beste og dyreste « fellene ikke dreper momentant, men skader/ påfører lange lidelser for dyrene. Har selv egne erfaringer etter flere tiår med jakt og fellefangst, noe jeg ikke er stolt av lenger.

Hei Tom Eg er litt usikker på om eg skal tolke denne ironisk eller særiøs? Om tilfellet er det siste så legg det ikkje nett opp til god stemning. Moderator

Jeg klarer ikke å se forskjellen mellom en privat turisthytte og en DNT hytte. Det er presis akkurat det samme i min verden. Har vel litt mer sansen for de enkle fjellstyrebuene som er gratis og som står åpne rundt omkring, men det er vel en annen sak. Prisene hos DNT er såpass høye at de nærmer seg hotellpriser. Det er ikke alle barnefamilier som har økonomi til å ta en helgetur eller vinterferie i DNT systemet. DNT er en kommersiell aktør som har fått særrettigheter for transport av utstyr, mat, pesonell, enerett til buss (snøheim) og merking av løyper og kvisting av løyper, og de har i stor grad motsatt seg inngripen i sin big business. Det er egentlig de lokale foreningene som styrer i enkeltsaker, slik at DNT som paraplyorganisasjon kanskje blir hoggestabbe, men det får de tåle. DNT sentralt burde tatt en klarere holdning i enkelt saker og vært sitt ansvar bevisst overfor de lokale foreningene. F.eks. Snøheimvegen, som var besluttet fjernet, men som DNT Oslo fikk stoppet.

Noen som burde ha internett-sperre når man er på flaska? 🙄

Som introvert og menneskesky har jeg merket en fordel med rødt telt, folk flest viker unna når de ser teltet på avstand, istedenfor å trampe opp i leiren og bli overasket av et telt som går i ett med omgivelsene. Det er to telt på dette bildet...

På hytta fra onsdag til fredag i sol, snøvær, regn og sol i nevnte rekkefølge. Fra 10 kuldegrader til 4 varmegrader. Varmrøkt abbor til lunsj i dag.

Har ikke vært så mye annet enn nordlyset å ta bilder av de siste månedene (les: denne fotografen har ikke brydd seg med å prøve å ta bilder av så mye annet i mørten) men nå .. nå kan man snart se omgivelsene igjen .. midt på dagen i alle fall ..

Hva, ikke kaffe! er det muuuulig? Joda, noen klarer seg uten, vet jo det. Og du har nok rett i at de fleste vil styre unna om de ser en teltplass. Men for å nyansere litt, men uten å generalisere helt da.... så er min erfaring at folk på landbygda er mer tilbøyelig til å ta turen innom enn å gå forbi, ihvertfall den litt eldre garde. Når det er sagt, så har jeg jo behov for å holde livet (og folk) litt på avstand jeg også noen ganger - og derfor fortrekker jeg en farge som går mer "i ett" med omgivelsene. Skal godt gjøres at folk tråkker rett på teltplassen med mindre jeg har campa rett på en sti tenker jeg da. Men, men. ... han eller hun som trengte hjelp dere ute, og ikke så det grønne teltet mitt.. nei huff og huff, slike tilfeller hadde jeg ikke tenkt på! Har et sånt rødt eller oransje "flagg" fra Helsport eller Fjellduken som jeg får henge opp fra nå av da.

Tenkte nok det, men ville bare si det for å ha det nevnt. Ellers tror jeg ikke det er noe i veien for å fjerne ei lita rognebusk for å kunne sette opp teltet sitt. Noe helt annet blir det hvis man begynner å felle trær. Det jeg ofte tenker er at hvis alle kan gjøre dette uten at det er til nevneverdig skade i området jeg er i, så er det greit. Hvis ikke er det kanskje ikke så greit. Å fjerne en stein som blir liggende under liggeunderlaget som en nagende kul hele natta er helt greit å fjerne, men å felle ei fullvoksen furu fordi den ble stående rett foran inngangen er kanskje ikke like greit. Det vil uansett alltid være et visst skjønn med i bildet. Det kan også bety noe hvor du er, for eksempel om det er et sted mange andre finner attraktivt, eller du bare skal ha en soveplass midt inne i en krattskog fordi det ble for mørkt til å gå videre.

Jeg inkluderte slikt mentalt da jeg skrev "nasjonalparker". Man tar selvsagt hensyn til reglene i slike områder.

Det er veldig mange flere naturreservater enn nasjonalparker, og som oftest har naturreservater (og ofte også landskapsvernområder )strengere vern enn nasjonalparker. I naturreservater er det veldig ofte forbudt å fjerne alt levende virke bortsett fra sopp og bær.

Han er selvsagt hjertlig velkommen, for da har allerede 9 av 10 personer gått en omvei forbi, som den typiske nordmannen ville gjort i dag Beklageligvis, så finnes det aldri kaffe i min leir Men så kan man jo se på det på en annen måte, hva om denne typen hadde hatt bruk for mer alvorlig hjelp? Hadde vært kjipt om hjelpen var 200m unna, men siden teltet er grønt ser man det ikke og går i en helt annen retning der man ikke vet hva som finnes av hjelp...

Jeg trakk frem rødt som mest sannsynlig fargevalg hvis jeg etter hvert kjøper ett Unna-telt Argumentet var først og fremst sikkerhet, men også for å ha noe annet enn jeg har fra før. Nå er ikke rødt nødvendigvis det optimale ifht. sikkerhet, men som vi så i innlegget til @Kristian J. Vabø, så er rødt vesentlig mer synlig enn grønn. Men dette kommer nok i stor grad også av størrelsen. Alle som har mistet eller lagt fra seg oransje eller rødt turutstyr av beskjeden størrelse i lyngen på høsten, vet at det kan oppstå litt lettere panikk når mann prøver å finne igjen nevnte objekt. Blått er visstnok den fargen som har lavest naturlig forekomst i naturen, så det er kanskje ikke en dum farge hvis mann vil ha noe som er forholdsvis lett å finne igjen, men ikke fult så dramatisk å oppholde seg i. For optimal sikkerhet hadde vel en kombinasjon av rødt og hvitt vært bra. Mener å huske at denne kombinasjonen brukes på bl.a. sperrebånd fordi de to fargene utfyller hverandre ganske optimalt ifht. hvilke bakgrunnsfarger de gir god kontrast mot. Vel, vel... farge på telt altså... Trur jeg gir meg der. Skal ikke forundre meg om det finnes noe viktigere det går an å gruble på

To LW-underlag tror jeg blir vanskelig men min daværende bedre halvdel og jeg sov sammen i Niaken et par ganger. Jeg med bredt underlag og hun med et "vanlig" ett.

Skader heller ikke å spørre grunneier om det skal ordnes og kappes litt levende vekster👍

Godt spørsmål, jeg var kanskje litt upresis. Det den artikkelen tok for seg hva hvilken farge som fungerte best til å sove inn i. Det er noen år siden jeg leste den, så jeg kan huske feil. Men blå skulle visst ha en mer avslappende effekt og virke mer beroligende enn andre farger. Men det fungerer kanskje best i lystette rom med normal innetemperatur? Hvis det i det hele tatt stemmer. Din påstand/teori om gul farge som gir en illusjon av varme, likte jeg veldig godt.

Rött på Vintern så du hittas i Nödsituationer.på Sommaren välj vilket som helst men jag vill ha grönt fördel med ljust tex på hösten om du tex vill läsa karta eller bok.

Best til hva? Jeg har et telt med lyst blått innertelt. Det er helt forferdelig, det blå lyset inne i teltet gjør at folk ser bleike og dausjuke ut. Mulig designeren tenkte å gjenskape følelsen av å sove ute under himmelen, men det var skikkelig mislykket. Personlig liker jeg best varmgule innertelt (som Helsport m.fl. brukte før), det virker avslappende og gir en illusjon av varme.

Helt enig. Stikker ofte handa i bålet med dette, men jeg mener for eksempel at fuglejakt uten hund er inhumant. Finnes sikkert tall på hvor mange flere man finner med hund enn uten, men jeg er for lat til å lete. Ser i hvert fall selv hvor vanskelig det kan være å finne fugl som klapper sammen i lufta og seiler av gårde. Hunden har sjeldent problemer med å finne de. Men jeg slipper ofte ut fisk da, så jeg er nok en hensynsløs banditt uansett

Ok, det er greit at du synes det. Jeg gjør mitt beste for å bruke hue. Jeg legger også egne erfaringer til grunn i terreng jeg har jaktet i over lengre tid. Både når det gjelder tap av lam til rev og småviltbestand som gradvis øker i takt med uttak av predatorer. Jeg vil gjerne lese rapporter som viser det stikk motsatte hvis du har link til det. Jeg er klar over at dette ikke er svart/hvitt og at en død mår ikke er lik en levende rype - og jeg vil heller ikke at all mår eller all rev skal skytes ut. Tvert imot, det ville vært en skandale. Jeg synes bare fornuftig forvaltning er viktig. Ja, bortsett fra minken da som ble nevnt lengre oppe. Den kunne gjerne forsvunnet. Hvis du har andre egne erfaringer er jeg interessert i å høre de også. Samtidig er ikke dette noe vi trenger å bli enige om, og jeg vil helst ikke at dette skal bli en "stygg" diskusjon som det ofte har en tendens til å bli om slike tema. Hvis vi holder det saklig og er pene mot hverandre er jeg derimot med Det har du rett i. Men som oftest slår de riktig (hvis de er riktig oppsatt, men det får vi ta utgangspunkt i at de er) og da dreper de momentant. Feilslag skjer dessverre av og til og det er forferdelige greier. Tror ikke vi finner jegere og fangstmenn som ikke synes det. Ja, feil art kan gå i fellene. Vet ikke hvem du sikter til, men jeg har aldri sagt at dette ikke kan gå galt. Tvert imot er det viktig å huske på at det kan gå galt og gjøre det man kan for å unngå det. Føler vi må ta utgangspunkt i at fellene brukes riktig og slår riktig - og da er dette en human måte å avlive de på. De dør jo med en gang. Jeg ønsker på lik linje med deg (og sannsynligvis alle andre her) at alle dyr avlives humant. Jeg har aldri møtt en jeger som ønsker noe annet.

Skrudd til dysa skikkelig? Det er er en metall-metall tetting så du må skru til godt. Funker det ikke så reklamer. Ting skal virke når de er nye. Jeg hadde samme problem med en maken primus for noen år siden. Der løsnet dysa når det ble kaldt og jeg måtte mekke hver morgen på tur. Jeg endte med å reklamere på den.

Kjøpte helsport breheimen og det er nærmere hvitt en grått. På sommeren bør dette være godt synlig på lang avstand. Kanskje ikke det letteste teltet å finne igjen på vinteren. Hborfor det ble lagd i den fargen kan man jo lure på. Har ikke sett noen forklaring på fargevalget. Står ingenting på xxl sin side om hvorfor og hvilke fordeler denne fargen skal ha. Noen som vet årsaken? Billig stoff eller noe annet lurt? Tore

Noen som våknet opp på feil side av senga i dag? 🤣 Tro det eller ei, men det er faktisk ikke alle som har fullstendig oversikt over hva slags turjakker som eksisterer.

Kjempe valg,! Og supert med hund som ikke stikker av da!

Det er ikke usikre påstander, tvert imot.1+1 er ikke nødvendigvis 2, det har du nok rett i. Men død mår betyr utvilsomt mer ekorn og skogsfugl (og ryper) Les her: https://jaktilierne.no/?wpfb_dl=82 Når det er sagt syns jeg også det er synd hvis ikke man kan dele bilder av lovlig utført fangst. Dette er ikke musefeller til 19 kroner fra Biltema, men skikkelige saker som dreper momentant.

Godt poeng. Har selv i iveren begynt å sage, hugge med øks og slikt, og ganske raskt kommet inn på treverket, da det "bare" er en kote. Men tar man seg litt tid, og ser i randsonen mot bjørkestammen at never følger fast form før den sprekker opp i grov sprukken bark, har man en pekepinn. Skårer man på en kjuke, er den umiskjennelig i farge og konsistens. Svart i barken ytters, kaffebrun og korkaktig under, før man kommer innover mot kjernen som er spettet gyllen brun og mer mykt fuktig. Alle lag kan brukes. Triks er å bryte den opp i passende små biter, før den blir tørr og knallhard. Tror best før datoen ikke eksisterer de første åra.

Utrolig hvor mye hygge denne lille metallboksen bringer altså! 😍 Er veldig fornøyd med Bushbox Titanium så langt, den holder fasongen godt (med unntak av første fyring hvor den bøyde seg litt slik at "askebrettet" i bunnen falt ned på den ene siden, men det var lett å bøye den tilbake til rett fasong igjen og den har holdt formen siden), og materialet har fått en fin farge. Vi stekte pølser på den i dag og det fungerte også fint. * Testet den forøvrig med grillkull nå (fylte opp til kanten av åpningen), det gikk fint.

Holder meg nå fortsatt til Snow Peak kjelen (174g) som beholder og gryte til min Svea. Men om det er noen som heller vil føye til 514g til vekten av Svea123 - så passer Svea'en fint nedi kokekaret som følger med i dette svenske feltkjøkken settet: www.forsvarsbrukt.no/products/feltkj-kken-enkeltmann Kokekaret alene veier altså 514g på vekta her. (kan spare noen få gram om man fjerner kroken og ev. bøylen). Fikk et slikt sett slik i posten nå. Pris kr 250,-, men med frakt på 185,- ble sluttsummen kr 435,-. (For den som eventuelt bare er ute etter kokekaret alene er det sikkert mulig å finne det i løssalg andre steder (hos andre slike "overskuddsforhandlere" og/eller Ebay/Finn o.l). Kokekaret jeg fikk var blankt ubrukt og er merket (stemplet i metallet) med de Tre Kronor og betegnelsen "NC 66" (66 er kanskje produksjonsåret?). Vindskjermen/stativet og plastflasken som fulgte var også ubrukte (men ingen garanti for at det er tilfellet for nestemann som bestiller hos "Forsvarsbrukt"). Spritbrenneren er brukt, og er av den større Trangia typen produsert for disse settene, og er merket med de Tre Kronor og "Trangia" i bunn. Merk ellers at de norske kokekarene M53 og M75 er smalere og derfor ikke kan brukes som beholder for Svea123.

Nå fikk jeg dessverre ikke sett bildene, mener det burde være godt innenfor så lenge Jakt og Fiske er en del av forumet. Jeg synes det er trist at det kom til det punktet at du følte du måtte fjerne bildene. Som sagt fikk jeg ikke sett bildene, men jeg tenker de var rimelig uskyldig i forhold til det vi blir eksponert for igjennom medier som avis og tv, samt sosiale medier. Det neste blir vel at bilder av ørretfangsten må sensureres. Men som @aico godt formulerer, så er det vel en del av prosessen mot et mer "moderne" samfunn, der blant annet folk flest tror grønnsaker vokser i grønnsaksdisken og kjøtt og fisk i ferskvaredisken, eller til og med frysedisken. Da blir det en vanskelig balansegang med innleggene, noe jeg synes forumet har lidd i en grad av, i form av frafall av medlemmer som bidro med mye innhold. Og bidratt i stor grad til jeg nå heller er en lurker på forumet. @ingen87 Fortsatt god jakt, og i tillegg til rådet fra @aico lengre opp, så er det også mulighet for å eventuelt bruke "Spoiler" funksjonen slik at man aktivt må velge om man vil se innholdet som ligger skjult i "spoileren".

Det er det (naturlig, altså), og takk for at du deler. I ett stadig mer moderne samfunn så er det dessverre mange naturlige prosesser og tradisjoner som blir stadig mindre naturlig for stadig flere. Det er for så vidt ikke noe galt i det, men det fører med seg noen utfordringer. Temaer rundt jakt og fiske dukker opp stadig vekk her inne, så du gjør ikke så veldig rart i å tenke at det skulle være takhøyde til fangstrelaterte innlegg, men siden det er ett uvant emne for mange så kan det være greit å ta hensyn til det og gjøre den typen innlegg til valgfri lesing. Om du ønsker å dele mer om denne formen for friluftsliv, så kanskje egne tråder er veien å gå? Med emnetitler som tydelig formidler hva som skjuler seg bak, så får de som er nysgjerrige på fellefangst muligheten til å bli fasinert og / eller inspirert. Og de som har en bedre dag uten å lese noe som helst om dette emnet, får muligheten til sveipe gjennom de siste turrapportene uten å sette kaffen i vrangstrupen. Skulle det vise seg at målgruppen blir veldig liten, så finnes det også gode forum som er mer spisset mot denne formen for friluftsliv.

Hei, Vi endte med cocker spaniel. Litt i pose og sekk. Støtende fuglehund med god nese og perfekt familie hund. Akkurat passe stor og stikker ikke av. Tore

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Det satt langt inne å slå fast at dette er favorittkjelen min. Den enkle, lette, billige Trangia kjelen. Jeg har 2-3 andre kjeler, kjøpt på innfall, men når det kommer til stykket er det denne kjelen som får være med på tur oftest. Det store lokket er en av grunnene. Kjelen passer like godt til grøtkoking som kaffekoking. Jeg hadde også Eagle kjelen, men den ble gitt vekk i sommer til ett barnebarn som skulle på tur til Lofoten. Etter å ha lest trådstarter betraktinger begynner jeg å lure på om det var pent gjort...

Jeg bruker to metoder for tiden, avhengig av lengde på tur og værmelding. Alt. A: - Tynn vindjakke (Norrøna Svalbard Cotton light - egentlig ikke en bomullsjakke), + Mellomlag (ulljakke/fleecejakke). Da kan jeg gå i mellomlaget, vindjakken, begge deler, eller ingenting, avhengig av været. Alt B - 3 lags membranjakke (Norrøna Trollveggen) + Mellomlag (ull/fleece eller en Arcteryx Atom LT). Da kan jeg gå med mellomlaget når det bare blåser, begge deler om det blåser hardt eller regner, ingenting om det er varmt. Når det gjelder vindjakker har jeg nesten sluttet med ren bomull, det blir tungt og vått sammenlignet med tynnere softshell/microfiber. Bergans microfiberjakken min har jeg kun med på turer med ganske fint vær, det blåser for mye gjennom den. Norrøna Svalbard cotton light ligner i stoffet, men er mye mer vindtett og dekker rompen bra. Begge disse jakkene puster veldig godt og tørker raskt, men du blir våt i regner.