Vinnerliste

Hei, lenge siden sist og mye har skjedd i positiv retning 😁 jeg veide 145 kg på det meste og er nå på 92 kg, jeg er et helt nytt menneske mye takket være gode ord og tips fra dere og det fantastiske friluftslivet som jeg har blitt helt frelst av. Mitt endelige mål er 80 kg, men storfornøyd også slik jeg er nå, nå har jeg livsgnist igjen og alt er mye enklere i livet ☺️ skal ikke nekte for at jeg har hatt noen vanskelige stunder, men det var det så absolutt verdt og superglad for at jeg ikke ga opp atter en gang. igjen, tusen takk for livsviktige tips og gode ord fra dere, uten det hadde jeg nok ikke vært her jeg er nå med mitt liv ☺️

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Har ikke vært så mye annet enn nordlyset å ta bilder av de siste månedene (les: denne fotografen har ikke brydd seg med å prøve å ta bilder av så mye annet i mørten) men nå .. nå kan man snart se omgivelsene igjen .. midt på dagen i alle fall ..

DNT har bestemt seg for å stenge ganske mange hytter på Hardangervidda i villreinens kalvingsperiode. Jeg er positivt overraska over DNT til en forandring, dette var et skritt i riktig retning, https://www.dnt.no/artikler/nyheter/26559-dnt-stenger-hytter-av-hensyn-til-villrein/ Det samme gjelder Øvre Numedal fjellstyre, de holder sine hytter stengt frem til sommersesongen starter. https://www.villrein.no/aktuelt/stenger-hytter-for-utleige-p-grunn-av-villreinen

Takk 😁 ja jeg kan lage en tråd om det og hvordan tiden med vektnedgang var og hvor utrolig viktig friluftslivet var for meg til å klare det 🙂

Too little, Too late spør du meg! Det er langt på overtid at DNT tar mer samfunnsansvar og ikke bare ansvar for å "tilrettelegge", de tilrettelegger for mer ødelagt natur og jeg mener at de har tatt seg til alt for godt til rette i norsk natur de siste 10 - 15 årene, Fulgt med DNT i Ryfylkeheiene i noen år nå, ikke spesielt imponert må jeg si, spesielt av Stavanger turistforening, Begynte å få litt trua på DNT da denne artikkelen kom ut https://www.nrk.no/norge/vil-forby-hytter-pa-snaufjellet-1.516214, men den verste hytteutbyggingen har vært etter 2005. DNT burde ha død ut på tidlig 2000 tallet som de var langt på vei, men det snudd da de omfavnet andre vintersporter som topptur, kiting osv og satset sterkt på unge med god hjelp fra sosiale medier.

Gratulerer, det er imponerende! Jeg vil tro at det er mange som er innom forumet som har de samme ønskene som du hadde, så hvis du orker kan det være verdifullt om du lager en tråd om hvordan du brukte friluftslivet til å gå ned, -evt brukte friluftslivet som motivasjon for å gå ned.

Jeg anbefaler sterkt å ta en titt på Steve's siste tur, hvor vi får se noen snutter av den nye Fireboxen som kommer ut innen en måneds tid. Den ser ut som en perfekt kombinasjon av G2 5" og Nanoen.. Jeg liker veldig godt at den er modular, og at man skrinet fungerer som underlag.

Artikkel til ettertanke i årboka til DNT av Stein P. Aasheim https://en.calameo.com/read/000248300f0822dc587c8 (Side 13 om linken ikke peker direkte dit) Er fristende å kjøpe det nyeste hotteste nye men trengs vel egentlig..? eller funker det gamle man har selv om det veier litt mer eller man rett og slett har klart seg uten?

Ikke noen langtur, men idag har gått fellerunden og sjekket mårfellene før stormen. Jaggu hadde det ikke gått i en kar! Jeg har en mår liggende fra før, og tenker kanskje at det går an å bruke skinnene til noe nyttig? Lue? Votter? Krage? Noen her inne som har laget noe av skinn? 😊

Fin handleliste! Med fare for å bli trekt ut i egen tråd: Har du renset dysen (og bruker riktig dyse selvfølgelig) på brenneren før du vurderer å sende tilbake? Både min Trangia X2 (Primus Multifuel III) og Primus Omnilite Ti måtte dysen renses en runde før de brant optimalt.

Planlegger noen vinter hike turer fremover og etter å ha sett tildels mange på tur filmer og lest i forumet her osv. har hvist netthandling gått unna. 2 stk. 1L Nalgene flaske Primus Omnifuel + ekstra flaske (muligens traks på feiltilbake til outhnorth da den ikke gjor effekten jeg forventet) Omnifuel service kit Primus gass lighter (rød) Reflekterende ekstra tau Fjellpulken Transporter Sydvang pulkbag (den store 230L) Jerven Hunter 8 stk. 50cm Hellsport plugger Bamse Extreme 3 yard ripstop 40D for å lage pulkpose (må jo gjøre dette prosjektet økonomisk) + nåler, tråd etc. Så nå sitter jeg og lurer på om Hellsport Troll 3-camp duger ....

Jeg har bestilt såle-utskiftning på mine Impact nå. De har ca. 500+ km på seg. Dette er basert på grov-målinger i kart, så tallet er sannsynligvis en del høyere. De har nok mye mer liv i seg å gå på, men siden stor-turen over Island (ca. 640 km) står for tur i juli i år vil jeg ikke ta sjanser på mulige forsinkelse i utskiftelsen på sålene eller lignende Også passer det jo greit å gjøre det nå som skoene er i "off-season" og skiskoene får kjørt seg litt mer. Basert på Rejohn's 3000-kilometer-sko kan det nok tenkes at utskiftningen er unødvendig allerede, men når prisen er såppass grei tar jeg gjerne ferske og gode såler til det røffe underlaget Island har å by på, for å unngå unødvendig risk.

Jeg laminerer utskrifts kartene i plast, og har hull i de, da kan kartene brukes i all slags vær uten kartmappe. Tips, lag hull i papirkartet først, og litt større enn det hullet du lager i plasten, så blir det 100% tett. Men ingen ting er som store utbrettskart når drømmer skal planlegges...

Så absolutt. Det beste trikset er så splitte en stor kubbe som så vide går opp i 4. Vri så delen rund slik at de står med 90-graderen mot hjørnene og den buede delen mot midten. Fyll også litt never, flis og småvilt i midten og fyr opp der. Dette er måten vi bruker når både mat og kaffe lages etter hverandre. Da bruker vi ikke lengde som stikker over toppen slik at du kan sette på panne/kjele. Skal du bare ha bålfunksjon og f.eks henge kjelen over kan du ha vesentlig lengre kubber.

Hei ...eh ...eh ...eh ...du.....(kanskje du vil vurdere å bytte brukernavn nå? ). Gratulerer med erfaringen! Har gått motsatt vei siste år/halvannet, plaget med vonde føtter og da raskt merka hvor mye turlivet - eller fravær av det - har å si for vekta. Men er nå på bedringens vei (operert, noe gjenstår) og ser da lys i enden av tunnelen. Anyway, vil nå bare si "stao no pao!", nyt turlivet og oppretthold gleden ved en svært så hyggelig måte å holde seg i form på!

Stillig og gratulerer! Har samme mål, om ikke helt samme utgangspunkt. Så om en stund kan du se tilbake på deg selv og sitere Will Smith i MIB: "I am half the man you are" Til opprinnelig spørsmål: masse gode råd i tråden, men syntetisk kan også gjøre tjeneste. Stoffet må være glattest mulig og uten sømmer på trange og utsatte steder. Bomull er... vel, det er sagt mange ganger.

Kjøpte egen packraft til min gutt. Allyen står uåpnet i eska og der blir den nok. Gutten har full kontroll. Stabil nok til at han kan ta opp telefonen og surfe litt om vannet/elva er litt rolig. Jeg kan stoppe og fiske når det passer meg. Men er ungene små kan nok allyen være god. Tungt å padle i motvind med packraft og da er det nok greit å ha en sterk pappa eller mamma som kan gjøre grovjobben. Tore

Gratulerer! Godt å høre at det faktisk går an. Nå veier ikke jeg like mye men pila har pekt oppover med noen få kilo per år siste 4-5 åra. Tenkte det skulle være grei skuring å komme ned noen kilo i mitt tilfelle 10. Men det har vist seg å være værre enn jeg kunne forestille meg. Derfor søkkimponert når jeg leser din melding over. Da skal det være håp for meg også. Takk for inspirasjon! Tore

Forresten - om du ikke syns nicket passer lengre så kan du bytte eller vi fikser det for deg

Korte kubber på høykant er min oppskrift... https://www.instagram.com/p/B0deIyCI4_-/?utm_medium=copy_link @ost

Samd i dette. Eg har vore ein del i området men ikkje vore på smørstabbreen sidan 2019. Det skjer mykje med breane våre om dagen. Er uansett tilbakehalden med ferdselsråd på bre om eg ikkje nettopp har vore der. Høyr med lokale eller DNT/Krossbu/Sognefjellshytta om oppdatert informasjon på koss breen var i fjor og koss forholda er i år. Tidlegare har ferdsel på ski etter stikkaløypa tidleg vår vore ok, men det treng ikkje vere regelen og det treng ikkje vere tilfellet lenger.

Her tror jeg du har en god sak mot XXL. Skiene er din eiendom selv om du har levert de inn for reparasjon/reklamasjon. Hvis de destruerer dem uten å fremskaffe en fullgod erstatning, så må de jo betale det det koster å fremskaffe tilsvarende ski et annet sted. Hva du har betalt for dem er totalt likegyldig.

Målet var hytta på fjellet, men da det var meldt orkan i kasta og denne ligger i tregrensa, ble det hytta ved Eikern. Tiltagende vind. Og utover dagen og natten skummet det hvitt på bølgetoppene. Et fenomen som oppstår fra tid til annen på Eikern(53 plass mtp størrelse i Norge, mener jeg å huske), er at det ved kraftig vind fra vest kan danne seg en bølgefront på 1 meter. Da er det ugreit å befinne seg i liten farkost på vannet. En kuriositet rundt denne drikkevannskilden, er at det på dypet ble registrert saltvannsreker par år tilbake. I lia over, som i eldgamle dager var en aktiv vulkan, er det god utsikt til Blefjell og Gaustatoppen bakenfor. Og bakenfor der igjen ligger fjellhytta på randen av Hardangervidda...250 meter fra Villreinsområdet. Litt pussig å nær sagt ha blikkfang på begge hytteområdene i ett og samme drag. Ble ganske begeistret, da jeg kom over denne kjempen på ei bjørk. Hadde det vært en krefttjuke, ville det vært personlig rekord. Men ingen chaga-te denne gangen heller. En ganske ålreit drikk på smak, som kan minne om kaffe med sin bitterhet. Og så er det den kraftigste antioksidanten vi kjenner til...50 ganger sterkere enn blåbær har jeg hørt. Hjelper godt ift psoriasisen m.m. Kom over en stakkar, som jeg vil tro er en yngre tiur. Gammel ble den i hvert fall ikke. Godt med fugleliv i traktene. Ikke minst rovfugl(som jeg forøvrig er elendig til å skjelne). Og nå som sola melder seg mer på, så livner det til med kvidder og tilrop. Flaggspetten, ikke minst, har kviknet til med iherdig hakking. Spettmeisen imponerer alltid, der den beveger seg nedover trestammen med nebbet først. En egenskap den er alene om å mestre. Men skikkelig vår blir det ikke før svarttrosten melder seg på med kremmyke triller.

Gikk inn til Simskardhytta - nå har de fått innover ved. Tennte opp og skulle spise men hadde glemt maten, så det ble litt krise. Kun ei appelsin. Minus 16 og vind - så fint å være i «lavlandet.» Her ved nasjonalpark grensen Hytta - med ny voldsom trapp. De har også skoget slik at hytta ligger mer åpent. Tennte lys for min mor som ville hatt bursdag i dag og tok livet med ro med en kopp vann! Unnavind på vei ned og ok skiføre.

Riktignok var det i går kveld, men dere får ha meg unnskyld. Historia er for god til å ikke bli fortalt videre! Det var mørkt! Jeg hadde akkurat satt opp min siste mårfelle for kvelden. Fingrene skalv etter møtene med bitende metall denne kvelden. Stjernehimmelen lå som et teppe over landskapet. Nymånen var ikke å se, den hadde gjemt seg for anledninga. Jeg spente på meg skiene og trasket hjemover i snorrette trikkeskinner. Stolt kunne jeg se hvor beint jeg hadde gått i mørket tidligere på kvelden. Plutselig fikk jeg se noe ved siden av skisporet. Ferske spor! Rype! Jeg lyste opp med hodelykta som for flere timer siden skulle hatt nye batteri. Ingenting? Var de her tidligere i kveld likevel? Jeg kunne da ikke se noe spor på tur innover den vidstrakte dalen? Jeg fulgte sporene et par meter. Øynene mine skjerpet seg på konturen av noe som stakk opp av snøen. Jeg gikk litt nærmere. Tøft! En rype strakk hals bak ei lita bjørk. Jeg beundret denne flotte hvitkledde skapningen, som uskyldig og nervøs tråkket litt frem og tilbake. For å få et bedre blikk bak bjørka, flytta jeg meg litt til siden. Ut fra intet fløy det ei annen rype mot lyset og hodelykta. Rypa traff meg i skuldra! Jeg skvatt til, men rakk nesten ikke reagere. Pulsen steg til vers. De skjelvende fingrene ble øyeblikkelig rødglødende. Den nervøse rypa bak bjørka fikk blod på nebb! Den tok rennafart og kom i mot meg den og. Denne hadde tatt bedre kurs, rett mot ansiktet mitt og hodelykta! Jeg dasket til den med baksiden av hånda. Rypa ble slengt bort i snøen. Jeg reagerte lynraskt med skistaven, og skulle til å legge den over nakken på rypa. Skistaven slo i mot ei bjørk, som ga rypa de nødvendige tidelssekundene til å få fart på føttene. Før jeg rakk et nytt forsøk hadde rypa fått fart på beina, og straks etterpå flakset den bort mellom tretoppene. Jeg har før hørt om folk som har kjørt skuter som har fått ryper imot lykta, men dette er første gang jeg opplever at rypa flyr mot lyset. Det var en skikkelig bisarr opplevelse. En sånn følelse av at "nå tar rypene hevn", samtidig som at det var så flott å stå å beundre rypa. Den følelsen av å bli truffet av to ryper kommer jeg aldri til å glemme! "Var du borti nå fugl a"? Joda, jeg var borti to...

Dette ser ut som en etteraping av Kelly kettle som er en 130 år gammel oppfinnelse av en irsk fisker: https://www.kellykettle.com/kelly-kettle-history/ Jeg har to Kelly kettler, en som tar litt over litern når vi er to og en som tar halvparten som jeg bruker når jeg er alene. Selv om det er mulig ser jeg for min del ikke noe poeng i å drasse med meg en rødspritbrenner og rødsprit, for det er like kjapt å mate den med småkvist. En gang jeg tok tiden tok det en halvtime fra jeg tok sekken av ryggen til jeg hadde sekken tilbake på ryggen ferdig spist. Den brenner også fuktige kvister når man først har fått fyr, men da ryker den som et damplokomotiv. Det er ganske artig å se på da.

Dette er det korrekte svaret på problemstillingen, for på lighterpack kan du da legge til dette som "worn weight".