Vinnerliste

Hei, lenge siden sist og mye har skjedd i positiv retning 😁 jeg veide 145 kg på det meste og er nå på 92 kg, jeg er et helt nytt menneske mye takket være gode ord og tips fra dere og det fantastiske friluftslivet som jeg har blitt helt frelst av. Mitt endelige mål er 80 kg, men storfornøyd også slik jeg er nå, nå har jeg livsgnist igjen og alt er mye enklere i livet ☺️ skal ikke nekte for at jeg har hatt noen vanskelige stunder, men det var det så absolutt verdt og superglad for at jeg ikke ga opp atter en gang. igjen, tusen takk for livsviktige tips og gode ord fra dere, uten det hadde jeg nok ikke vært her jeg er nå med mitt liv ☺️

DNT har bestemt seg for å stenge ganske mange hytter på Hardangervidda i villreinens kalvingsperiode. Jeg er positivt overraska over DNT til en forandring, dette var et skritt i riktig retning, https://www.dnt.no/artikler/nyheter/26559-dnt-stenger-hytter-av-hensyn-til-villrein/ Det samme gjelder Øvre Numedal fjellstyre, de holder sine hytter stengt frem til sommersesongen starter. https://www.villrein.no/aktuelt/stenger-hytter-for-utleige-p-grunn-av-villreinen

Vårstemning og lite vind. Det blåste natt til lørdag. Ganske friskt, opp mot orkan og helst mer i de verste kastene. Nå unngikk vi heldigvis skader, men fikk en ny trampline i hagen. Lørdag ble det derfor bare en kjapp tur rundt Gruda med litt regn og litt vind. Søndag var YR mye mer gavmild. Det var snakk om sol og lite vind, selv om det var meldt opp mot 18 m/sek. Noe som er ganske heftig, men fortsatt ikke til hinder for tur. Søndagsturen burde gå i skogsterreng. Skogen gi livd, men stenger også for sola som var meldt. Jeg tenkte på Bjødnali. Den turen er det mulig å gå selv om det blåser ganske kraftig. Det er bare noen få meter alle øverst i skaret ned mot Sjelset, som kan være «vanskelige». Nå var temperaturen lav. Det var så vidt over null hjemme, men oppe i høyden kunne det være litt is. Broderen ville holde seg nede i lavlandet, så jeg fikk gå alene om jeg ville på tur til Blåfjell og Bjødnali. Det var andre som også hadde sjekket værmeldingen. Jeg kunne se mye folk og mange biler ved Melsvannet, og på parkeringsplassen i Sælandsskogen var det mer bil enn vanlig på en god søndag. Den siste tiden har det blitt noen turer i skjortearmene. Januar er liksom ikke helt riktig måned for slik påkledning på tur, men for meg har det blitt noen flotte turer i lette klær. Denne dagen var det meldt kald og klart vær. Det skulle blåse en del, men siden starten på turen opp mot toppen av Blåfjell går gjennom skog før bakken oppover, valgte jeg – igjen .- å gå i skjortearmene. Jeg trodde nok at jeg måtte ha på mer klær oppe i høyden over skogen. Det blir aldri i «full fart» opp bakkene, tempoet blir heller på det jevne. Jeg ble likevel litt overrasket da et par, kjapt strøk forbi i bakken. Nok overrasket til at jeg hang meg på – et stykke bak. Det gikk greit, men pust og puls var ikke langt fra toppen. Oppe på toppen av Blåfjell, snakket jeg med folka. De var på poeng-jakt, og da jeg fortalte at det også var poeng å hente på toppen av Ristølnuten, ville de ta oppom. Vi tok alle mot Bjødnali, men nedover lia, gikk det adskillig fortere med paret. Jeg tok oppom gården, og satte så kursen mot Sjelset, men ved veidelet mot Skogen bestemte jeg meg for å legge turen om Engjavatnet. Sola som var lovet, kom fram fra skyene. Vinden som også var nevnt, holdt seg omtrent vekk. Det ble skikkelig flott innover mot Skogen. Bakkene var omtrent grønne, sola skinte, småbekkene bruste, null snø og is og det var «litt» varmt i le for vinden. Det minnet nesten om vår. Det var i hvert fall gode forhold for tur. Det var lett å komme i godt turhumør. Det lille stykket fra Skogen tilbake til veien mot Sjelset, er et flott stykke natur. Stien viser nesten ikke og det er nærmest «villmark». Antakelig har det vært dyrket mark, eller i det minste utmark, men nå har skog og busker overtatt. I bakken ned mot Sjelset tok jeg igjen paret fra toppen på Blåfjell, de hadde vært oppe om Ristølnuten. Da er turen oppom Ristølnuten og runden rundt Engjavatnet omtrent like i tid. God å vite. Telefonen mener turen rundt Engjavatnet er på 12 kilometer, men jeg tror det er litt overdrevet. Antakelig er turen ikke mer en litt over ti kilometer, men den tar likevel to og en halv time. Nesten en vårtur, i bare skjortearmene. Det lover godt for turåret 2022.

Målet var hytta på fjellet, men da det var meldt orkan i kasta og denne ligger i tregrensa, ble det hytta ved Eikern. Tiltagende vind. Og utover dagen og natten skummet det hvitt på bølgetoppene. Et fenomen som oppstår fra tid til annen på Eikern(53 plass mtp størrelse i Norge, mener jeg å huske), er at det ved kraftig vind fra vest kan danne seg en bølgefront på 1 meter. Da er det ugreit å befinne seg i liten farkost på vannet. En kuriositet rundt denne drikkevannskilden, er at det på dypet ble registrert saltvannsreker par år tilbake. I lia over, som i eldgamle dager var en aktiv vulkan, er det god utsikt til Blefjell og Gaustatoppen bakenfor. Og bakenfor der igjen ligger fjellhytta på randen av Hardangervidda...250 meter fra Villreinsområdet. Litt pussig å nær sagt ha blikkfang på begge hytteområdene i ett og samme drag. Ble ganske begeistret, da jeg kom over denne kjempen på ei bjørk. Hadde det vært en krefttjuke, ville det vært personlig rekord. Men ingen chaga-te denne gangen heller. En ganske ålreit drikk på smak, som kan minne om kaffe med sin bitterhet. Og så er det den kraftigste antioksidanten vi kjenner til...50 ganger sterkere enn blåbær har jeg hørt. Hjelper godt ift psoriasisen m.m. Kom over en stakkar, som jeg vil tro er en yngre tiur. Gammel ble den i hvert fall ikke. Godt med fugleliv i traktene. Ikke minst rovfugl(som jeg forøvrig er elendig til å skjelne). Og nå som sola melder seg mer på, så livner det til med kvidder og tilrop. Flaggspetten, ikke minst, har kviknet til med iherdig hakking. Spettmeisen imponerer alltid, der den beveger seg nedover trestammen med nebbet først. En egenskap den er alene om å mestre. Men skikkelig vår blir det ikke før svarttrosten melder seg på med kremmyke triller.

@Skogens Stønn Jeg var innom XXL i dag og kjøpte en Eagle brenner for å se om det var mulig å få plass til den i Bushbox ultralight, men det var det ikke. Så prøvde jeg i Bushbox LF, og det ville fungert slik den kom ut av esken, på et vis...så da ble jeg kreativ. Demonterte og modifiserte og dette ble resultatet. Ikke verdens raskeste montering, men den står stabilt. Vekten etter modifisering endte på 145g Da jeg bestilte titan versjonen av LF fant jeg dessverre ikke en som inneholdt grillristen, så hvis jeg tar med den som fulgte med stål versjonen, samt 2 stk. stål teltplugger så veier hele pakken 588g med kvistbrenner og gassbrenner i sine respektive pakkposer. Uten grillristen kom jeg ned i 540g og så er det kanskje noen fraksjoner å hente på å korte inn teltpluggene litt. Egentlig ganske fornøyd med det gitt fleksibiliteten. En modifikasjon som ikke nødvendigvis kommer med på bildet er at jeg måtte bøye forvarmingsrøret litt, den første delen som er koblet til slangen var vinklet nedover og kom i konflikt med nedre kant av matehullet på kvistbrenneren. Takk for inspirasjon

Har ikke vært så mye annet enn nordlyset å ta bilder av de siste månedene (les: denne fotografen har ikke brydd seg med å prøve å ta bilder av så mye annet i mørten) men nå .. nå kan man snart se omgivelsene igjen .. midt på dagen i alle fall ..

okey, da ble det en Bushbuddy mini ( 2.sortering) https://bushbuddystove.com/collections/all/products/bushbuddy-mini

Artikkel til ettertanke i årboka til DNT av Stein P. Aasheim https://en.calameo.com/read/000248300f0822dc587c8 (Side 13 om linken ikke peker direkte dit) Er fristende å kjøpe det nyeste hotteste nye men trengs vel egentlig..? eller funker det gamle man har selv om det veier litt mer eller man rett og slett har klart seg uten?

Jo jo...konfirmasjonsdressen og slikt, må jo gi tapt før eller senere. Mitt rundet og førti i år...hvor brorparten av konfpengene(3600,- gikk til teltet). Trangian og spisesettet brukes og fortsatt.

Det gjelder i hvert fall ikke Solo Stove itte mine års erfaringer i hvert fall. Det brenner så glovarmt at glørne lyser, asken blir nærmest kritthvit og til fint støv. Kan mate i timesvis uten at det bygger seg opp. Ville bare nevne det til de som måtte lese. 😅😊

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Takk så mye for innspill. Endurance 4, har en veldig spennende løsning, med dobble dører foran. Siden inngangen selv, ligner veldig på Helsport igjen (irriterer med på Spitsbergen) falt teltet ut for videre vurdering. Ser også at døren på innerteltet ikke går helt ut i bredden som hos Hilleberg.

Jeg har i mange år brukt en Ally 16,5, den har vært i bruk på både korte og lange turer, men de siste årene har vi hatt en liten pause på grunn av familieforøkelse. Dvs. fra 2 voksne til 2 voksne og 2 barn. Nå de første årene blir det uansett ikke de lange turene, og begge ungene går greit i midten av kanoen, men etterhvert tipper jeg det endres. Den langsiktige planen var først å anskaffe en 18 eller 18,5 Ally, for så å tenke at vi heller bør dele oss i to, med en voksen i 16,5 og heller ha en 15 fot i tillegg. Det vil jo fungere greit så lenge det ikke er for mye bæring, men det er jo målet etterhvert at vi skal kunne ta med ungene ut på de litt lengre turene som innebærer bæringer. Så ser jeg jo at det har kommet packrafter for to personer, som veier 1/3 av en Ally og koster omtrent det samme. Da kommer jo spekulasjonen opp om man heller skal tenke at Allyen blir min lastebåt (for å kalle det det) med et barn som frontpadler og at det suppleres med mor i packraft med et barn. Barna er neppe til særlig mye framdriftshjelp før de er 10 uansett. Det vil jo også tilføre utstyrsboden en packraft som muligens kan brukes alene og være vesentlig lettere å ta med enn en Ally. Jeg ser jo fordeler og ulemper med begge Ally og Ally + Kjent framkomstmiddel + Samme begrensing + Samme framdriftsfart - Vekt Ally og Packraft + Vekt + Packraft kan brukes alene - Aner ikke hvordan det er å padle med for verken barn eller voksne - Krever ulikt repsett Men er det noen som har erfaring med Packraft og kano og eventuelt barn i en dobbel packraft som har noen råd eller kommentarer her?

Gratulerer! Godt å høre at det faktisk går an. Nå veier ikke jeg like mye men pila har pekt oppover med noen få kilo per år siste 4-5 åra. Tenkte det skulle være grei skuring å komme ned noen kilo i mitt tilfelle 10. Men det har vist seg å være værre enn jeg kunne forestille meg. Derfor søkkimponert når jeg leser din melding over. Da skal det være håp for meg også. Takk for inspirasjon! Tore

Korte kubber på høykant er min oppskrift... https://www.instagram.com/p/B0deIyCI4_-/?utm_medium=copy_link @ost

Slik jeg har lagt stien oppover, går den på høyre side av treet, og du kan så vidt se stien oppover. Uansett hvilken side du velger here, så vil du ende ut oppe på en liten myr og der går stiene sammen. Da jeg gikk "Skogen" hadde jeg ikke problemer med bekken, men jeg bruker en stav, og den kom godt med denne gangen. Jeg har gått samme vei over heia fra Blåfjell til veien, og det var en flott "omvei", men jeg har ikke funnet noen andre. Det er en gammel sti som går fra gjerdeklyveren og mot Bjødnaligården. Først må du over en myr, og så opp to "brekker", og stien er i dag gjengrodd. "Noen burde muligens se om ikke denne kunne merkes.

Imponerende Stå på

Her tror jeg du har en god sak mot XXL. Skiene er din eiendom selv om du har levert de inn for reparasjon/reklamasjon. Hvis de destruerer dem uten å fremskaffe en fullgod erstatning, så må de jo betale det det koster å fremskaffe tilsvarende ski et annet sted. Hva du har betalt for dem er totalt likegyldig.

Fantastisk å høre og gratulerer med imponerende innsats! Slike historier er motiverende å få høre om, og du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Selv om Ålesund kanskje (helt sikkert) har en annen dominant værtype enn Østlandet, så er det nok like mye variasjon i været der, som andre plasser. Dvs. at det finnes ikke noen one-size fits all løsning som blir rett hver gang. Som alle andre plasser må en sjekke vær og prognoser, og kle seg/pakke etter forholdene. Om du ikke har en membran-jakke fra før, så er det kanskje det plagget som "kjøper" deg flest ekstra turdager for pengene. I grisevær er det ikke så mye annet som funker, mens på fine dager går jo det meste bra - selv om noen plagg er mer komfortabelt enn andre. Du skriver ikke så mye om hvilken type tur du tenker deg på. Hvis det er av typen mosjons-/dagsturer uten sekk eller med bare en lett sekk, så kan det være en idè å se på jakker i Gore-tex shake dry. Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd selv, men ryktet skal ha det til at disse "puster" merkbart bedre enn andre kvaliteter. De krever heller ikke impregnering/behandling ettersom det ikke er noe inner- eller ytterstoff laminert til membranet. Fraværet av beskyttende tekstil gjør også membranet mer sårbart for skader og slitasje, så dette er ikke førstevalget for krattskog og tunge pakninger. Hvis du vil utvide komfortområdet, ville jeg supplert med en tynn vindjakke. Min favoritt er en veldig tynn og lett vindjakke som ikke er 100% tett. Den tar av for den verste vinden, men slipper gjennom nok luft til at den veldig sjelden oppleves som klam. På bena er det ikke like kritisk, men noen grep kan gjøres for å ha det så komfortabelt som mulig. En syntetisk bukse, uten membran, som tørker raskt og puster godt vil fungere greit så lenge det ikke regner kattunger. Noe å tenke på er at stretch/elastan absorberer mer væske enn polyester/polyamid/polypropylen o.l., så selv om det kan være behagelig under tørre forhold, så er det etter min mening mindre fleksibelt (hehe..) mtp. vær. Ta med en shorts i tillegg når det meldes bra vær, eller en tynn og lett regnbukse når det meldes dårlig vær. ** Du nevner poncho, og selv om det aldri har appellert til meg, så er det ett allsidig (og undervurdert) plagg som snur hele denne "modellen" på hodet. Basert på min begrensede erfaring, vil jeg si at poncho er mer utfordrende å bruke i vindutsatte og/eller bratte områder der det er sikkerhetsmessige fordeler med å ha visuell kontroll på hvor du setter ned foten, og sånn sett (for meg) ikke er ett naturlig førstevalg for norsk kystlandskap. Om du går for poncho vil jeg allikevel anbefale å ha en tynn vindjakke i garderoben. Selv om Poncho'en er luftig å behagelig å ha på, så er det litt styr. En vindjakke hever terskel før poncho'en må på, slik at den kan ligge mest-/lengst mulig i sekken/lommen/rumpetasken. Uansett hva du velger ovenfor, kombiner dette med godt undertøy (ull, polyester, polypropylen e.l.) og passende mellomlag (ull, fleece e.l.) ifht. temperatur/vær/intensitet, så skal det gå an å ha det fint på tur - uansett vær.

Jeg var på tur i samme området søndagen etter stormen. Startet fra Eikeland som jeg pleier og gikk til Bjødnali for å sjekke om jeg fant stien opp mot ristølnuten. Ingen problemer å finne nødlingene oppover. Snudde før toppen siden jeg er ei kløne i nedoverbakker og var sent ute (ikke alt for mye søvn i stormen og skulle jo dessuten ut å sjekke forholdene i vagleskogen med hesten (mye nedfallstrær der over veier og stier)). Det var ikke noe problem å følge nødlinger opp mot ristølnuten. Jeg gikk til venstre ved treet på bilde siden tydelig nødling/merking oppå den store steinen og oppover - snudde som sagt før jeg var helt oppe men mener jeg så gjerdeklyver på toppen? Men da jeg kom ned så jeg at det går en sti på høyre side av dette treet også? (Bildet er fra første sletten etter at en har gått oppover fra Bjødnalia) Er det verdt/mulig å gå opp der også? Hvilken vil evt være brattest om du har gått begge? Ellers hadde jeg også tenkt på å gå rundt skogen men så for meg at elva ved porten der kunne være stor å krysse for meg med dårlig balanse... Men det gikk gjerne greit? Ifjor var det jo snebro der på denne tiden - og is over myren videre så litt enklere enn i vått terreng.. Ned fra Blåfjell/Sælandsfjell; Jeg er ikke noe glad i steinura og gjerdeklyveren øverst i urådalen - vet du om det er noen vei ned der en kan komme seg ned på andre siden av Bjødnalia (ie veien mellom Bjødnalia og Skogen?). Jeg har gått fra toppen av bakken mot sjelset og over sædalsfjellet (se kartet) - var fin tur som kan anbefales om en synes bakkene ned til sjelset og videre er kjedelige (var heldig og fant stier siden et par gjerdeklyvere) men har lyst å se om jeg finner en annen rute så jeg unngår den siste biten opp til Bjødnali. Ellers har jeg store planer å se om det er noen sti fra Bjødnalia på baksiden av vannet der - er jo en gjerdeklyver på veien til skogen men har ikke gått der?

Hei, jeg har fortsatt ikke "modda" toppturskiene mine (men har vurdert det lenge), mens en kamerat har for noen år siden modda SkiTrab skiene sine med feste for åsnes kortfell og er strålende fornøyd med det. Jeg har dog fiksa fellefester på et par Cecilie Skog ski for et par år siden. Åsnes ble kontaktet og det ble sendt slike deler som @Omnilite har på bildet (vi fikk sorte) uten noe kostnad. Jeg brukte tynt lag med epoxy i hullet, samt på yttersiden til fellelåsens deler og presssa dem ned i skien til de stod flukt med basen på skia. Når limen var tørka, så kutta av toppen av fellelåsen som stakk over skia og slipte flukt skiens toppflate med en dremel. Dvs omtrent samme fremgangsmåte som Omnilite. Selve toppdekselet som er originalt over fellefestene er mer til pynt (skjuler hull i selve skia fra oversiden) slik jeg ser det og har observert at dette er borte på flere ski uten at det går ut over fellefestets funksjon.

Jeg ville lett valgt Gore-tex eller annen type tynn skalljakke over bomull her. Du blir klam av å gå i det også (ref. forrige svar. bedre gå _gå_ uten jakke om været er greit nok), men det er nok mest pga. svetten på innsiden. Jakken blir ikke gjennomvåt av den grunn. Luft den litt så er den tørr på 1-2-3.

Bruker 1:100000 oversiktskart med løyper, og har 1:50000 på mobilen + en garmin GPS. Da blir det mindre papir.

På Vestlandet bruker vi alle allværsjakke hele året, mer eller mindre. Type Brynje netting under en allværsjakke på sommerstid.

Denne Eagel modellen er av typen som passer i Trangia som erstatter for spritbrenneren. Den kan brukes umodifisert i Bushbox'en, men den sitter på ingen måte fast og flytter på seg ved den minste berøring på slangen. Den er jo på en måte fanget inne i kvistbrenneren og det er ingen fare for at den kan falle ut, men du risikerer at den legger seg over på siden og sender mesteparten av flammen ut i veggen og ikke opp i kokekaret. Slik jeg har mekket det til nå så er jo det meningen at man skal fyre med kvist primært, og kunne bruke gass når man bare ikke klarer å få fyr pga. fuktig/våt ved, som en backup. Skal jeg på tur der planen er å koke med gass så har jeg en mye bedre dedikert løsning til det

Bomull er nok ikke tingen her, men helst et skallplagg hvor regndråpene renner lett av. (Mange goretex-jakker med mykt ytre trenger litt imp.spray for at det skal renne av. Samler vannet seg i stoffet ytterst - puster ikke membranen som gjerne er laminert under.) Vil også anbefale aclima woolnet eller annet ullnett fremfor vanlig trøye om du uansett kommer til å ha noe over, det tørker raskere.

Gikk inn til Simskardhytta - nå har de fått innover ved. Tennte opp og skulle spise men hadde glemt maten, så det ble litt krise. Kun ei appelsin. Minus 16 og vind - så fint å være i «lavlandet.» Her ved nasjonalpark grensen Hytta - med ny voldsom trapp. De har også skoget slik at hytta ligger mer åpent. Tennte lys for min mor som ville hatt bursdag i dag og tok livet med ro med en kopp vann! Unnavind på vei ned og ok skiføre.

✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.

Jeg kjøpte Ringstind 2 SL da Helsport bestemte seg for å lage det med 2 bøyler i stedet for bare den ene. Det minner nå mye om mitt gamle Stetind 2 telt som jeg har vært svært fornøyd med i mer enn 20 år. Ringstind har i mine øyne funnet tilbake til Stetind, bare med mye lettere og tynnere duk, og åpning på begge langsidene. En kjempefordel i mine øyne. Og 600 gram lettere. Jeg synes det er ett svært bra telt.

Vill nok ha hentet inn litt oppdatert info. f.eks hørt med Krossbu om det blir kvistet i år og hva de anbefaler. Breene har endret seg mye de siste åra og i vinter har det ihvertfall i store deler av Jotunheimen vært veldig lite snø (dårligere snøbruer..).

Jeg har både bushbox XL Titan og brennerne fra Lixida/Tomshoo. Kinabrennerne er vesentlig lettere, 300 gram, det er de som blir med på tur. Har også supplert med en liten titanrist til kinabrennerne. Det soter ikke noe særlig på noen av titanbrennerne. Kinabrennerne kan bli litt løse i sammenføyningene etterhvert, men det er enkelt å fikse.

Flotte forhold i Bymarka i Trondheim nå.

Godt nytt turår er startet her på Sør-Helgeland - med kulde og litt vind. Ymse forhold i dag og - men har benyttet dagene godt og topp nummer 7 ble «besteget» i dag. Gutten liker best å gå alene så jeg slapp han av et annet sted slik at vi treftes ved toppen. Små fjell med litt småklyving inn i mellom. Gårsdagens tur gikk i snø og skare - ene akebrettet ble blåst avgårde - ikke sett siden.

Da ble det en nye episode😀! Har ikke hørt annet en starten enda, men Randulf er meget hyggelig å snakke med!