Vinnerliste

✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.

Gikk inn til Simskardhytta - nå har de fått innover ved. Tennte opp og skulle spise men hadde glemt maten, så det ble litt krise. Kun ei appelsin. Minus 16 og vind - så fint å være i «lavlandet.» Her ved nasjonalpark grensen Hytta - med ny voldsom trapp. De har også skoget slik at hytta ligger mer åpent. Tennte lys for min mor som ville hatt bursdag i dag og tok livet med ro med en kopp vann! Unnavind på vei ned og ok skiføre.

Det er bedre å kjøpe et støttemedlemskap. Jeg garanterer ikke at rabattkoden fungerer lenger der siden vi ikke har avtale lenger, men siden 2013 har støttemedlemmer hatt 20% på fjellsport, og jeg har ikke hørt noe om at den er tatt bort https://www.fjellforum.no/store/category/7-støttemedlem/

Den fungerte for et par timer siden i alle fall🙂

Ta med tiden det tar å tjene pengene du skal kjøpe gassen for også da.

Det tar iallfall ikke lenger tid enn å dra til nærmeste butikk og kjøpe en gassboks. Drivstoff må jo skaffes til brenneren også, selv om det gjøres på forhånd. Men om man skal ta med alt i beregningen så må gasskjøp være med også! Nå har vi aldri hatt problem med å finne tørre kvister til kvistbrenneren. Trenger ikke sag eller øks, bruker tynnere pinner som vi raskt knekker av. Kanskje vi har vært mer heldig med været på våre turer, jeg tror nok det. Gjør som Monsen og plukker med litt bjørkenever og småkvist i en pose mens vi går. Da er alt klart når vi kommer frem til leiren. Vi har med brenner også, men forskjellen er at nå har vi med en liten gassboks på lange turer i stedet for flere. Det utgjør en del vekt. Men vi brukte bare gass da vi var i Børgefjell, vi var over tregrensen og der var ingenting å brenne.

Da melder jeg meg inn i klubben. Dette blir spennende. Takk til trådstarter.

Det er ut til at det kanskje er mulig å få plass til en trangia/eagle brenner inne i Bushbox ultrlight, så det er jo selvfølgelig en mulighet, men det blir jo enda mer innkjøp. Nå var ikke de brennerne særlig dyre da... Bushbox'en veier vel ikke mer enn 65g. Jeg har for øvrig Bushbox LF titan og trangia spritbrenner, men det er litt mer rettet mot turer under tregrensen siden det er der jeg normalt trives. Turer som den over hardangervidden/godt over tregrensen er ikke noe som kommer til å bli en vane uansett.

Jeg tenker jeg tar det viktigste først; det beste du gjør er alltid å bruke den metoden/typen brenner du selv føler er best, liker best eller føler er tryggest. Det å bytte fra noe du liker til noe annet bare fordi det er andre som mener at det er bedre er bare tull. Om du ikke kommer til samme konklusjon som den som gir deg råd/tips, så er det ingen grunn til å endre på rutinene. Det er ikke uvanlig at jeg også fyrer kvistbrenneren på etablerte bålplasser, jeg setter den gjerne midt i bålsirkelen når jeg gjør det, for der er underlaget tryggest i de aller fleste tilfeller. Det ser kanskje litt rart ut, men slike ting bryr ikke jeg meg om personlig. En av fordelene er at jeg ikke trenger noe stativ eller oppheng, kvistbrenneren er i seg selv en stabil og plan plattform å sette kjelen ol. på. Er det en godt brukt bålplass så ligger det gjerne småkvist, flis, kongler ol. overalt som jeg kan bruke til brensel, mye av det rester etter andre som har kløyvd større ved og greiner, så jeg trenger ikke bruke tid på å prosessere ved i det heletatt, ofte er det nok å fyre opp en opptenningsbrikett og så bare plukke rett fra bakken og mate brenneren. Hvis det er slik at jeg står i fare for å tenne på gress el. på bakken med gnistene fra tennstålet så er jeg på feil plass, det samme gjelder om det skulle falle ut glør fra den åpne brenneren. Jeg fyrer kun opp der slike ting kan skje uten at noe antenner. Er det veldig tørt, men vindstille, så finner jeg gjerne en flat stein el. og plasserer den litt uti en fuktig myr, eller helt nede i vannkanten hvis jeg er ved et vann, eller på underlag av sand. For meg er det slik at det skal kunne falle en glo eller f.eks en halv brennende kvist ut av brenneren og ned på bakken når jeg snur meg vekk uten at det er noen fare for at omgivelsene antenner. Det kommer gnist av brennerne, både åpne og de lukkede som solo stove, personlig føler jeg det kommer litt mindre fra solo stove, andre mener det er i praksis likt. Hvis jeg fyrer i vannkanten og det blåser utover vannet så er jeg ikke så veldig skeptisk. Solo stove, som er en såkalt gasifier, soter også. Den soter riktignok mindre når den kommer opp i full effekt, men man må mate ganske jevnt og trutt for at det skal holde seg over tid, brenner det for mye ned før du fyller på igjen så får du perioder med mer røyk og sot før den er opp i full effekt igjen. Det er litt både og med denne typen etter min mening, den er i teorien mer effektiv og bruker kortere tid på f.eks å koke vann, men jeg har aldri dårlig tid når jeg først fyrer opp en kvistbrenner siden jeg liker bålkosen, så tidsaspektet er ikke det viktigste. Er det mye mygg ol. så vil man gjerne ha litt røyk for å jage dem vekk, Har man flere tarper oppe som dekker flere sider så ønsker man kanskje ikke å bli sittende i en røyksky som ikke forsvinner. Solostove har jeg for lengre turer der samboer er med, siden den passer oppi et kar som er stort nok til å lage mat til oss begge, og jeg synes den lettere håndterer "vanskelig" ved, ting som er småfuktig på utsiden og kongler. Hadde den som eneste brenner på 18 dagers tur i Femunden/Rogen og det var kun en dag det ikke ble varm middag, så den stoler jeg veldig på. Sammenleggbar har jeg mer for dagsturer, eller solo turer hvor den også fungerer som stativ til spritbrenner som jeg har med som backup. Den største fordelen slik jeg ser det er dog når man er på lengre turer, der man fort kommer ut for nedbør. Jeg har fyrt bål eng gang under en jervenduk som vi spente opp mellom noen trær ca. 3m over bakken, og det går jo på et vis, men med kvistbrenneren så kan jeg fyre den under tarpen med mye lavere klaring, spesielt så lenge det står en kjele oppå, og da har du i praksis et helt tørt bål som ikke blir vått. Litt våt ved tørker jo under tarpen selv om det regner ute, og det fungerer for oss siden vi stort sett liger mange dager på samme plass. Om man vandrer videre hver dag og det er mye dårlig vær så kan det jo bli en annen sak med tørt brensel.

Min mening er at utgangspunktet her er i feil ende. Starten på naturopplevelsen bør etter min mening ikke være en "sweetspot", men naturen selv. Hvis denne appen blir populær kan den få en Instegram-effekt som leder mange folk til noen få steder. Visst kan dette hjelpe mange til å få gode naturopplevelser, men jeg mener altså det er feil vei inn. Dette er ikke for å beholde naturen for noen få spesielt interesserte, men for ikke å slite for mye på en natur som er strukket langt allerede. Jeg tror på å formidle natur uten at det skal settes punkter på kart. Man kan formidle og vise hvor vakkert det er i Børgefjell eller Reinheimen uten å peke dem til helt eksakte steder. Da blir de som har lyst til å dra dit nødt til å gjøre litt jobb selv med å legge opp ei rute eller planlegge leirplasser, noe som igjen gir større mestring. Så til din utfordring om hvordan Sweetspot kan brukes til å gi bedre ferdsel i naturen, så er nok min personlige mening at en slik app ikke er veien å gå.

Du kan ha en kvistbrenner som det kan brukes en gassbrenner eller rødspritbrenner i for de vanskelige forholdene. @Tom42 bruker jo gass som reserveløsning til sine hjemmelagde kvistbrennere (som må kunne kalles lettvektere, den letteste veier litt over 100 gram). Ulempen er at man må gjette på hvor mye gass/rødsprit man får bruk for, altså gjette på hvor ofte man kommer til å måtte bruke reserveløsningen.

Vi bruker kvistbrenneren mest for å slippe å bære med oss flere gassbokser når vi er på langtur. På korte turer er den også alltid med. Jeg tok tiden på å koke en kjele vann både på kvistbrenneren og på gass, det gikk like raskt.

Vårstemning og lite vind. Det blåste natt til lørdag. Ganske friskt, opp mot orkan og helst mer i de verste kastene. Nå unngikk vi heldigvis skader, men fikk en ny trampline i hagen. Lørdag ble det derfor bare en kjapp tur rundt Gruda med litt regn og litt vind. Søndag var YR mye mer gavmild. Det var snakk om sol og lite vind, selv om det var meldt opp mot 18 m/sek. Noe som er ganske heftig, men fortsatt ikke til hinder for tur. Søndagsturen burde gå i skogsterreng. Skogen gi livd, men stenger også for sola som var meldt. Jeg tenkte på Bjødnali. Den turen er det mulig å gå selv om det blåser ganske kraftig. Det er bare noen få meter alle øverst i skaret ned mot Sjelset, som kan være «vanskelige». Nå var temperaturen lav. Det var så vidt over null hjemme, men oppe i høyden kunne det være litt is. Broderen ville holde seg nede i lavlandet, så jeg fikk gå alene om jeg ville på tur til Blåfjell og Bjødnali. Det var andre som også hadde sjekket værmeldingen. Jeg kunne se mye folk og mange biler ved Melsvannet, og på parkeringsplassen i Sælandsskogen var det mer bil enn vanlig på en god søndag. Den siste tiden har det blitt noen turer i skjortearmene. Januar er liksom ikke helt riktig måned for slik påkledning på tur, men for meg har det blitt noen flotte turer i lette klær. Denne dagen var det meldt kald og klart vær. Det skulle blåse en del, men siden starten på turen opp mot toppen av Blåfjell går gjennom skog før bakken oppover, valgte jeg – igjen .- å gå i skjortearmene. Jeg trodde nok at jeg måtte ha på mer klær oppe i høyden over skogen. Det blir aldri i «full fart» opp bakkene, tempoet blir heller på det jevne. Jeg ble likevel litt overrasket da et par, kjapt strøk forbi i bakken. Nok overrasket til at jeg hang meg på – et stykke bak. Det gikk greit, men pust og puls var ikke langt fra toppen. Oppe på toppen av Blåfjell, snakket jeg med folka. De var på poeng-jakt, og da jeg fortalte at det også var poeng å hente på toppen av Ristølnuten, ville de ta oppom. Vi tok alle mot Bjødnali, men nedover lia, gikk det adskillig fortere med paret. Jeg tok oppom gården, og satte så kursen mot Sjelset, men ved veidelet mot Skogen bestemte jeg meg for å legge turen om Engjavatnet. Sola som var lovet, kom fram fra skyene. Vinden som også var nevnt, holdt seg omtrent vekk. Det ble skikkelig flott innover mot Skogen. Bakkene var omtrent grønne, sola skinte, småbekkene bruste, null snø og is og det var «litt» varmt i le for vinden. Det minnet nesten om vår. Det var i hvert fall gode forhold for tur. Det var lett å komme i godt turhumør. Det lille stykket fra Skogen tilbake til veien mot Sjelset, er et flott stykke natur. Stien viser nesten ikke og det er nærmest «villmark». Antakelig har det vært dyrket mark, eller i det minste utmark, men nå har skog og busker overtatt. I bakken ned mot Sjelset tok jeg igjen paret fra toppen på Blåfjell, de hadde vært oppe om Ristølnuten. Da er turen oppom Ristølnuten og runden rundt Engjavatnet omtrent like i tid. God å vite. Telefonen mener turen rundt Engjavatnet er på 12 kilometer, men jeg tror det er litt overdrevet. Antakelig er turen ikke mer en litt over ti kilometer, men den tar likevel to og en halv time. Nesten en vårtur, i bare skjortearmene. Det lover godt for turåret 2022.

Du snakker! (Ikke at jeg trenger så stor sekk) 1,9 kg for ramme, og 500 gram for 110 liter drybag. Dvs 110 liter sekk på 2,4 kg. Det er ca halvparten av en tom reconpack!

Ingen bokser med salatbønner i skapene?

Jeg har gått en del toppturer på sommerstid i Sunnmørsalpene, og kledde meg vel der som i de fleste andre fjell- Ullundertøys-trøye og vanlig turbukse. Når man går i sol og fint vær er det ikke noe poeng i å ha på seg genser og skalljakke så lenge det går oppover og man produserer nok varme og svette som det er. Det samme egentlig hvis det bare yrer litt/er litt tåke i lufta. Jakken kommer først på ved pauser eller på toppen hvor det gjerne er kaldere og sur vind. Våt av svette blir man nok uansett. Da er det bedre å lufte ut det man kan ved å kle seg i tynn ull og spare på de tørre og varme lagene til man faktisk blir kald av å stå i ro eller nærmer seg toppen

Jeg har også Recon pack, og synes den er god å bære (men tung). Bergans' hoftebelte får mine bein til å dovne, mens andre er veldig fornøyd med dem. Kroppene er forskjellige.. Skulle jeg kjøpt på nytt nå, så hadde jeg valgt en Eberlestock pakkramme. Denne kan brukes med ulike sekkeposer, alt ettersom hva man skal frakte.

Er lov å tenke litt fremover ja. Gjør samme. Har en nylonveske/pose jeg henger i hoftebeltet som litt kvist/tørt stappes i underveis når jeg går i kvistfattige områder og/eller i dårlig vær. Tid er penger, men av penger alene lever ingen, så her bør man kanskje regne kalorier?

Vi har Tom42 sin kvistbrenner. Super sak!

...men da regnet du kanskje ikke med tiden det tar å finne tørr ved? Er man på det rette stedet med passende tykke og knusktørre kvister innenfor kort rekkevidde er nok ikke tiden vesentlig forskjellig (men det tar lenger tid å samle sammen kvist enn å åpne krana på gassbrenneren, spesielt når det er skikkelig tørt og man må velge å fyre opp der det ikke er brennbart materiale rett i nærheten). Men med en gang det er fukt i været og man må begynne å lete etter tørr nok ved, eller enda mer tidkrevende, å lage tørr ved ved å kløyve kvister eller skrape av bark og det ytterste vedlaget, så tar det mye lenger tid med kvistbrenner enn med gass. Det er i hvert fall min erfaring. Og høljeregner det, så... Jeg bruker ofte både bål og kvistbrenner, og synes det er trivelig, men gass er veldig lettvint. Ingen tvil om det. Spesielt når det er fuktig vær.

Hvilken kvistbrenner var det? Jeg planla min første bucket-liste tur her om dagen, Hardangervidda på langs fra Haukeli til Haugastøl, og hvis jeg noensinne får gjennomført den så blir det enten PocketRocket eller EasyFuel gassbrenner som blir med, og kanskje Bushbox Ultralight. De lærde sier jo at det finnes nok kvist der oppe, men mtp. forholdene der oppe og muligheten for at man må koke mat i forteltet på ett enmanns så tør jeg ikke basere meg på noe annet enn gass på den turen.

Jeg tror kanskje at når man har kommet til side 22 i tråden så kan det opprinnelige budskapet havne litt i glemmeboken for noen og enhver. Tom sier jo stort sett at kvistbrenneren (for ham) egentlig bare er en mer effektiv og lettere kontrollerbar versjon av det vanlige bålet, som krever mindre brensel for samme jobben hva gjelder f.eks matlaging. Han mente nok heller aldri tråden som et argument for at man burde erstatte alle andre former for "primus" med en kvistbrenner for så å aldri se seg tilbake, han har jo tross alt en gassbrenner med seg som backup selv. Når man har god forståelse for hva som er trygt og forsvarlig så er jo bål/kvistbrenner i praksis lovlig hele året slik som reglene er nå. Lovteksten er nok bare beholdt slik den er med en form for tillegg for at det aldri skal være noen tvil om hvem sin skyld det er hvis det blir brann. Har selv fyrt et lite "kaffe" bål i fjæresteinene ved Roasten i Femundsmarka (på småkvist) da det var lav vannstand og vindstille, i starten av august, mens vi hadde en 20min samtale med en oppsynsmann som kom forbi. Han roste oss for størrelsen på bålet og plasseringen, og spurte ellers bare om vi hadde fiskekort, ellers var det mye snakk om hvordan Monsen hadde oppført seg da ha var innom med en TV produksjon med helikopterflyging mm... Han var ikke meget imponert av det for å si det sånn.

Alt til sitt bruk. Gass er finfint når temperaturen ikke er altfor lav og man vil ha en rask kopp eller en kjapp middag. Og man ikke er på en så lang tur at gassbeholdere blir et drass. Så stort sett er gass midt i blinken for meg. Men om jeg vil ha bålkos uten å måtte sanke for mye ved er en kvistbrenner veldig fin. Den er også det minimalistiske valget, noen hundre gram skrammel i sekken, ellers er drivstoffet å finne i naturen. Den er dessuten mer skånsom mot omgivelsene enn et bål (med mindre man legger litt jobb i å rydde bålrester, da). Bensin føler jeg er mer for de "seriøse" kara på vintertur eller langtur Når det gjelder innretninger for matlaging på tur vil jeg tro det vanskelig å slå en enkel kvistbrenner mtp miljøfotavtrykket.

Til slikt foretrekker jeg et lag med synt innerst når jeg er i aktivitet og skal ha noen pasuer. Ull varmer når det er fiktig men klissvått inntil huden varmer det ikke spesielt bra. Da liker jeg bedre å ha synt innerst som sender fukt utover og tørker mye raskere så man slipper det våte inntil huden. En vanlig trøye superundertøy eller gjerne netting i synt. Har en Brynje trøye om er konstruert med synt netting innerst og ull ytterst. Merker at det ikke blir like kaldt da ved pauser som om jeg har en ren ulltrøye ala Devold Expedition.

Jeg overlevde kvelden og natten med de voldsomme vindkastene Vindmuren avbildet i forrige post ble bygd enda høyere og bredere før jeg sa meg fornøyd. Dette skulle vise seg å være et godt trekk! Det verste av vinden gikk ganske effektivt rundt teltet. De første timene med voldsomme vindkast (opp mot 25 m/s i følge Yr) satt jeg med skoene på i teltet bare for å være sikker, men etter hvert som det viste seg at teltet var fremdeles like bombesikkert kunne jeg ta kvelden i god tro. Det ble ikke verdens beste søvn, men søvn ble det. Vindmuren hadde holdt seg godt i gjennom natten. Jeg så ikke veldig tydelige tegn til at den hadde forringet seg mye. Den var dog også over 1,5m tykk på det meste med ganske harde snøblokker. Jeg fikk pakket leiren sammen så fint det er mulig i 25 m/s i dag tidlig (2-3kg ekstra snø på kjøpet i pakkposen), og gled fint nedover på Femunden igjen mot bilen med god medvind. En kort video av forholdene før jeg pakket sammen i dag tidlig: Som en kan se er det ikke bare røde og gule telt med stormmatter som fikser stygt vær IMG_6800.MOV

Utfordrer Keb-teltet litt langs Femunden denne helgen 😎 Det er gode retrettmuligheter til bilen om det skulle bli for ille med vinden som er meldt. Det blåste meeget bra i natt, men teltet fortsetter å ose selvtillitt. Ikke noe høylytt blafring, bare rumblingen av vinden som treffer duken. En god natts søvn

Jeg bestilte nettopp en Bushbox XL Titanium, og skylder fult og helt på kvistbrennertråden her inne. Glemte jålete skinnetui til min dessverre da, men fikk brått veldig lyst på det og... Må innrømme at jeg lurer veldig på hvorfor Bushbox'en "bare" (haha) koster 1700 kr, når Firebox sin titanium-versjon koster hele 3500 kr, det ser jo ut som de er mer eller mindre identiske? Forhåpentligvis fungerer den sånn ca. like bra... Ser ille koselig ut ihvertfall! 😍

Fikk et lite innfall om å dra ut i nærmarka for søndagslunchen i dag. Savotta-brenneren jeg bruker litt for sjeldent fikk skinne litt igjen og stod for vann til kaffen.

Jeg vil si ja, de åpne gir en bedre "bålfølelse", men solo stoven er etter min erfaring mer sikker og er merkbart mer motstandsdyktig mot dårlig vær som vind og nedbør. Den er dog ikke immun mot gnist som kan komme i kontakt med underlaget ved mye vind, eller om du fyrer med materiale som popper og sender ut gnist i alle retninger. Er jeg et sted som har en bålplass så setter jeg som oftest brenneren i den bare for å være på den sikre siden om det er tørt, har det regnet og er vått så er jeg ikke like nøye på det. Jeg liker begge deler, har solo stove titan modellen med 1.8L kar, og Bushbox LF. Ut over hyggen så har solo stove noen fordeler, siden den er tett i sidene kan man tørke mindre ting som lue, hansker osv. inntil den uten at det er fare for at flammene kommer i kontakt og så er den veldig god å varme hendene på. Hvis hyggen er det viktigste, og man bruker den i rolige vindforhold, så kan man øke sikkerheten med noe aluminiumfolie under brenneren og da ville jeg kanskje gått for en åpen. Har man vanlig bålvett så vet man også når man kan, og ikke bør, fyre med en slik.

En liten forskjell på den toppmatede solo stove og en flatpakket kvist brenner er at den flatpakkede kan mates med småved mens kaffekjelen står på og bålet enkelt justeres med å mate på med lange pinner. En toppmatet brenner krever eksakte tilkappede pinner, som ikke stikker over brenneren hvor kjelen står.

Det er det jeg har brukt i alle år, fungerer ypperlig.