Vinnerliste

Jeg overlevde kvelden og natten med de voldsomme vindkastene Vindmuren avbildet i forrige post ble bygd enda høyere og bredere før jeg sa meg fornøyd. Dette skulle vise seg å være et godt trekk! Det verste av vinden gikk ganske effektivt rundt teltet. De første timene med voldsomme vindkast (opp mot 25 m/s i følge Yr) satt jeg med skoene på i teltet bare for å være sikker, men etter hvert som det viste seg at teltet var fremdeles like bombesikkert kunne jeg ta kvelden i god tro. Det ble ikke verdens beste søvn, men søvn ble det. Vindmuren hadde holdt seg godt i gjennom natten. Jeg så ikke veldig tydelige tegn til at den hadde forringet seg mye. Den var dog også over 1,5m tykk på det meste med ganske harde snøblokker. Jeg fikk pakket leiren sammen så fint det er mulig i 25 m/s i dag tidlig (2-3kg ekstra snø på kjøpet i pakkposen), og gled fint nedover på Femunden igjen mot bilen med god medvind. En kort video av forholdene før jeg pakket sammen i dag tidlig: Som en kan se er det ikke bare røde og gule telt med stormmatter som fikser stygt vær IMG_6800.MOV

Hilleberg Soulo. Plass til bikkja (20 kilos fuglehund), meg (187cm) og noen pakkposer i innerteltet. Plass til sekk og om nødvendig, matlaging i ytterteltet. Solid, lett å sette opp, også når sliten i mørket. Trenger liten plass i terrenget og kan enkelt justere posisjonering om det trengs. Hilleberg Saivo. Basetelt. God plass for to med hund. Fine luftemuligheter og solid. Tungt. Hyperlite Mountain Gear Ultamid 4. Et plasspalass med romfølelse. Fullt innertelt med gulv (827g i pose), lett med kun ytterteltet (772g i pose). HMG gnd cloth 244x132cm (116g i pose). Et festivaltelt og en lavvo for de yngres utflukter. Om jeg skulle velge et telt til i morgen, hadde det blitt et Durston X-Mid Pro 2.

Jeg tror kanskje at når man har kommet til side 22 i tråden så kan det opprinnelige budskapet havne litt i glemmeboken for noen og enhver. Tom sier jo stort sett at kvistbrenneren (for ham) egentlig bare er en mer effektiv og lettere kontrollerbar versjon av det vanlige bålet, som krever mindre brensel for samme jobben hva gjelder f.eks matlaging. Han mente nok heller aldri tråden som et argument for at man burde erstatte alle andre former for "primus" med en kvistbrenner for så å aldri se seg tilbake, han har jo tross alt en gassbrenner med seg som backup selv. Når man har god forståelse for hva som er trygt og forsvarlig så er jo bål/kvistbrenner i praksis lovlig hele året slik som reglene er nå. Lovteksten er nok bare beholdt slik den er med en form for tillegg for at det aldri skal være noen tvil om hvem sin skyld det er hvis det blir brann. Har selv fyrt et lite "kaffe" bål i fjæresteinene ved Roasten i Femundsmarka (på småkvist) da det var lav vannstand og vindstille, i starten av august, mens vi hadde en 20min samtale med en oppsynsmann som kom forbi. Han roste oss for størrelsen på bålet og plasseringen, og spurte ellers bare om vi hadde fiskekort, ellers var det mye snakk om hvordan Monsen hadde oppført seg da ha var innom med en TV produksjon med helikopterflyging mm... Han var ikke meget imponert av det for å si det sånn.

For en del år siden var jeg med i en padlegjeng der en av deltakerne alltid sverget til gass. Vi andre brukte selvsagt parafin, bensin, rødsprit eller hva det nå var vi visste selvsagt var mye bedre enn den derre gassen hans. Likevel triumferte han alltid til stor irritasjon, ja reint provoserende når han var ferdig å varme pølsene - mens vi andre fremdeles drev og monterte eller pumpet eller forvarmet primusene våre. Veldig irriterende altså - ja, for oss andre altså. For vi visste jo selvsagt hva som var det beste og mest riktige å bruke. Og det var ikke gass. Det var helt sikkert. Gass var for pingler. For lettvint liksom. I dag er jeg nok av og til gasspingle jeg også. Det er jo lettvint.

Ja, Thomas Ulrich sin løsning er et lag isolasjon mot lufttemperaturen rundt kokeaparatet. Dette minsker varmetapet ut til sidene (jeg tipper det like gjerne kunne vært vakuum mellom de to ytterste veggene i stedet fro at varmen skal gå ned og opp). Absolutt en interessant løsning i det øyeblikket man sparer mer drivstoff enn den ekstra vekten i forhold til en vanlig aluminiumskjele med en tettsittende vindskjerm. Men spørsmålet gjaldt jo tegninger til nansenkjelen som altså er et helt annet konsept (selv om han sier det er tatt utgangspunkt i denne). Nansenkjelen har rett og slett utvidet overflaten som varmen fra primusen kan avgi varme til. Dette er gjort ved å dele opp i tre kjeler der en brukes til å koke mat og to brukes til snøsmelting. Som kjent vil en blanding av snø (eller is) og vann forbli 0 grader inntil all snø (is) er smeltet. Dermed vil selv en nokså avkjølt avgass fra primusen avgi varme til disse to snøsmeltekjelene. Matkjelen står jo i midten rett over primusen og får alltid mye varme tilført. I stedet for å isolere mot varmetap lar man altså varmen strømme over en mye større overflate mot innhold som skal varmes opp. Dette er det samme konseptet som de såkalte "varmevekslerkjelene" er designet etter, bare at disse har kun en kjele og har utvidet overflaten ved hjelp av finner ned mot varmekilden. Egentlig er det i mitt syn missvisende å kalle dette for varmeveksler med mindre man betrakter enhver kjele for varmeveksler (noe man forsåvidt kan gjøre). Nansen sier selv om dette konseptet: Thomas Ulrich sin kjeleløsning (som vel egentlig er Willy Gautvik sin konstruksjon) er et bedre eksempel på varmeveksler siden den jo i prinsippet har en slags utveksling av varme mellom to motgående varmluftstrømmer der den ene er varmere enn den andre (selv om denne varmevekslingen altså skjer "gale" veien, vekk fra kjelen, men den blir mindre enn om man bare vekslet varmen direkte med omgivelsene, derfor er isolasjon en vel så bra, kanskje bedre beskrivelse). Resultatet blir at avgassen ledes opp langs den innerste kjeleveggen og i tillegg ikke avkjøles like fort mot ytterveggen slik at den forblir varmere mot toppen av kjelen og man dermed får overført mer varme oppover kjeleveggen. I tillegg blandes det ikke inn kald luft slik som med en vanlig vindskjerm. Jeg tipper at den største effekten er fra at man leder varmen opp langs kjelen uten innblanding av kald luft og at selve isolasjonen bidrar relativt lite (men dette vet jeg altså ikke, det kan godt være helt feil). De to løsningene bygger altså på to forskjellige konsepter. Det hadde vært artig å få et tilsvarende tall på hvor mye av den teoretiske energien man får utnyttet i Thomas Ulrich sin løsning.

En grei tur, uten mye vinter. Den siste tiden har det blitt mye kontroll av YR og værmeldingen for de forskjellige turområdene i nærheten. Det har ikke vært like enkelt å finne en tur som både passet i lengde og ikke er dekket med is. Vinden vi har hatt, har også gjort valget vanskelig enkelte dager.Jeg begynte å planlegge helgas turer tidlig i uka. De kunne se ut som om valget sto mellom å drukne eller blåse bort, om ikke begge deler på en gang. Det var også snakk om noen få kuldegrader på natta, nesten som vanlig. Fredag var det bare tre varsler om ekstremvær på yr. Riktignok for lørdagen, men fredagen var ikke helt uten regn og litt vind. I tillegg var det snakk om litt frost. Likevel regnet jeg med det ville være mulig å ta turen til Gramstad, for å gå tre, eller muligens 4 topper. Jeg hadde forsøkt meg på denne turen tidligere, og måtte snu med bare en og en halv topp. Is i stien gjorde at jeg avsluttet prosjektet ganske kvikt. Det skulle bli rundt null en time eller to på morgenen, men det burde ikke gi mye is. Nå var det snakk om skyer og litt regn utover dagen, og vinden skulle ta seg opp. Om jeg startet tidlig ville jeg muligens unngå det meste av drittværet. Planen var altså å starte fra Gramstad å gå Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten. Skulle jeg ikke være gjennomvåt nede ved Revesholen, kunne jeg vurdere Dalsnuten som en flott avslutning. Det mente jeg ikke var veldig sannsynlig, siden værmeldingen ikke var god for ettermiddagen. Det var få biler på Gramstad. Andre hadde også sjekket værmeldingen, og funnet ut at dagen godt kunne tilbringes hjemme. Oppe i bakken mot Bjørndalsmyra lå det is i veien. Jeg lurte litt på hvordan det ville gå. Selv med bare noen få grader valgte jeg å starte i skjortearmene. Det ville jo være greit å ikke bli gjennomvåt av svette opp bakkene. Litt kaldt til å begynne med, men jeg ble fort varm. Yr mente vinden skulle komme fra nordvest, men da jeg sjekket, kom den mer fra sørvest. Om ikke fra sør. Sørlig vind gir sjeldent nedbør, og som oftest betyr det at lavtrykk ikke kommer rett inn fra vest. Litt lengre oppe i bakken kikket jeg opp i lufta og fikk se nesten blå himmel. Det var lav dis i horisonten, men sola kom nesten gjennom. Det var ikke været YR hadde meldt. Oppe i høyden lå det litt is, men bare så vidt litt snerk på pyttene. Vinden var kald, men selv på Bjørndalsfjellet trengte jeg ikke å hive på varmere klær. Oppholdet på toppen ble kort. Nesten tørr bakke, omtrent ikke is, nesten sol, og nesten ikke vind. Det var nesten skikkelig bra forhold – til å være i januar. Det ble i hvert fall en skikkelig flott tur. Værmeldingen for lørdag var storm, orkan i kastene, med skikkelig stor nedbørsmengder. I hvert fall ikke turvær. Det var bare å utnytte fredagen best mulig. Jeg ble for enig med meg selv om at denne gangen måtte det bli tur til topps på Dalsnuten også. Ute i horisonten hang skyene, og det seg sakte inn mot kysten. Det kunne ikke være lenge til været ville endre seg, men selv på Dalsnuten i litt mer vind, klarte jeg meg med skjorta. En flott avslutning på en grei tur. Jeg var godt fornøyd med meg selv etter 11-12 kilometer og 6-700 høydemeter, i skjortearmene på en fredag i slutten av januar.

Utfordrer Keb-teltet litt langs Femunden denne helgen 😎 Det er gode retrettmuligheter til bilen om det skulle bli for ille med vinden som er meldt. Det blåste meeget bra i natt, men teltet fortsetter å ose selvtillitt. Ikke noe høylytt blafring, bare rumblingen av vinden som treffer duken. En god natts søvn

Min erfaring er at flere mindre kolli (pulkbager) er vanskeligere å komprimere og stroppe fast, det hele blir mer ustabilt. Skal du ha bedding/teltpose på toppen bir det værre. Gå for den største bagen som går i pulken, bruk mindre pakkposer sortert med innhold på "din måte", sleng dette oppi mye større pakkposer (gjerne med ventil), også disse sortert etter hva du synes er praktisk. Eller behold småposene og bruk Ikea poser for å samle de. Brenner & fuel i en kasse.

Ja det går fint. Gjort det selv mange ganger.

Synes det fungerer veldig greit å ha sovepose og liggeunderlag ferdig i egen bedding, resten i en stor pulkbag (hvor innholdet i pulkbagen er delt opp i egne pakkposer etter bruksområde, leirklær, mat etc. samt en mindre, tett boks til brenner og drivstoff). tegningen og målene på teltet tilsier jo at man kan få plass til pulken i forteltet om man skulle føle på det behovet, helt hvor god plass man får skal jeg dog ikke si noe om ... det blir muligens rett innenfor inngangen.

Med mindre du har kjøpt den fra Kina da....

Alt til sitt bruk. Gass er finfint når temperaturen ikke er altfor lav og man vil ha en rask kopp eller en kjapp middag. Og man ikke er på en så lang tur at gassbeholdere blir et drass. Så stort sett er gass midt i blinken for meg. Men om jeg vil ha bålkos uten å måtte sanke for mye ved er en kvistbrenner veldig fin. Den er også det minimalistiske valget, noen hundre gram skrammel i sekken, ellers er drivstoffet å finne i naturen. Den er dessuten mer skånsom mot omgivelsene enn et bål (med mindre man legger litt jobb i å rydde bålrester, da). Bensin føler jeg er mer for de "seriøse" kara på vintertur eller langtur Når det gjelder innretninger for matlaging på tur vil jeg tro det vanskelig å slå en enkel kvistbrenner mtp miljøfotavtrykket.

Denne hendelsen er det i grunnen mye lærdom i. https://www.nrk.no/nordland/her-forsvinner-pelle-i-issprekken-pa-topptur-utenfor-bodo-1.15834729 Det var faktisk en fyr som falt ned i et slikt hull i troms for noen år siden som ikke kom seg opp og omkom til slutt.

Skumle greier ja. "Hullet i Glittertinden" feks er noe man bør holde seg langt unna når det ligger snøbro der... https://peakbook.org/no/peakbook-element/54568/no/Glittertinden+hull+i+fjellet.html

Jeg har brukt sitteplate med rygg fra Friluftsmagasinet en stund, og den er veldig komfortabel siden man da kan lene seg bakover og faktisk slappe av. Men etter veldig mange turer og kvelder rundt bålet med denne sitteplaten har jeg nå også kjøpt stol. Ikke Helinox men Friluftsmagasinet sin. Det er veldig godt å slippe å alltid sitte nede på bakken. Alt til sitt bruk, og ja takk begge deler for meg. 😄

Jeg har ikke gjort det enda, opplever ikke at det vært forandring i vanntåligheten så langt. Synes jeg har brukt jakka relativt mye (høst), men det regner heldigvis ikke alltid.

Har hatt begge deler, og selv om det finnes et tid og sted for 'stoler' som Vidda Camper, så kan det nesten ikke sammenlignes med en turstol. Skal man ha med seg noe av sittekomfort som byr på støtte til ryggen, ta med en turstol. Helt overlegent.

Vill nok ha hentet inn litt oppdatert info. f.eks hørt med Krossbu om det blir kvistet i år og hva de anbefaler. Breene har endret seg mye de siste åra og i vinter har det ihvertfall i store deler av Jotunheimen vært veldig lite snø (dårligere snøbruer..).

Det var et godt forslag og her er svaret fra DNT Oslo: Hei, Ja, der kvistes det i påsken, når det er forhold for det. Per nå er det ikke nok snø i fjellet til at det kan settes kvist de fleste steder. Med vennlig hilsen Merete Infosenteret DNT Oslo og Omegn

Jeg er veldig fascinert av kvistbrennere etter å ha lest denne tråden. Likevel har jeg ikke kjøpt en, og overskriften på tråden spør jo hvorfor. Så derfor, her er grunnene til at jeg ikke har kjøpt: Jeg er mest på tur i den snøfrie delen av året, spesielt når det er bålforbud, og jeg føler at kvistbrenner er litt på kanten av det forbudet For matlaging har jeg en helt fin og fungerende gassbrenner som soter mindre enn bål, og jeg vil tro også en kvistbrenner Jeg synes bål er utrolig kos når det er lov og forsvarlig Så for meg er gassbrenner og bål det som dekker mitt behov. Jeg har også en multifuel-brenner som jeg kan ta med, men gassbrenneren er lettere å ha med å gjøre.

Jeg er også typen som fort blir VARM ved aktivitet. Det er helt uaktuelt å gå med ytterjakke eller anorakk på med mindre det regner, snør eller blåser veldig mye. Siden i fjor høst har jeg gått mye med Tamok-ullskjorta fra Norrøna, og har funnet ut at denne fungerer veldig bra som et "light" ytterlag, selv om det er ment som et teknisk mellomlag. Den puster bra, er ikke for tykk og holder også mindre vindtrekk ute pga tettheten på ulla (i forhold til tykke ullgensere hvor man gjerne kjenner det blåser rett igjennom). Og det at det er ull gjør selvfølgelig at OM den blir litt klam pga. svette, så holder den deg varm likevel og det setter seg ikke noe lukt - I tillegg så tørker den på 1-2-3. Litt avhengig av temperaturen ute så veksler jeg på med å gå med ull-mix tskjorte eller ullundertøy med full armlengde og høy hals under skjorta. N.B: IKKE til forveksling med flannel-skjorta fra Norrøna. Den er laget i bomull og fungerer _absolutt_ ikke til samme formål (jeg har prøvd).

Jeg har akkurat samme problem som deg, og har forsket litt på hva som fungerer best for meg. Jeg tror viktig input til andre her er hva man mener med svetting. Noen blir litt klamme under armene når de "svetter", men selv blir jeg kliss gjennomvåt hvis aktivitetsnivået blir høyt nok. Vi snakker store mengder. Dette med å "ikke gå seg svett" har jeg gitt opp, da kommer jeg i praksis ingen steder. Over til bekledning: har funnet to ting som funker for meg på vinteren. Det første er aclima woolnet, med en fleece utapå som ytterste lag. Varierer mellom woolnet trøye og t-skjorte litt etter aktivitetsnivå, og forskjellige tykkelser fleece etter utetemperatur. Her er trikset å være såpass varm på overkroppen at det som fleecen trekker til seg av fuktighet går ut og fordamper. Litt motsatt av hva andre foreslår med å kle seg lett for å ikke bli for varm. Hvis jeg kler meg lett så blir jeg fortsatt så svett at jeg blir våt og til slutt kald, derfor funker det bedre for meg å være litt varm, og mindre svett pga fordamping. På typisk jakt eller aktiviteter hvor tempoet varierer mer bruker jeg brynje arctic trøye, med Bergans Microlight vindjakke utapå. Dette funker for et stort temperaturspenn for meg. Også har jeg Arc'teryx atom Lt som jeg drar utapå hvis jeg blir stående eller sittende i litt lengre tid. Atom jakka håndterer fuktighet bra, og puster godt så jeg kan gå med den på for å gå den tørr. På beina bruker jeg utelukkende aclima woolnet longs og stort sett en tynn softshell bukse fra Stormberg. Håper dette gir deg noen tips til litt alternative måter å kle seg på, fra noen med samme "problem".

Jeg har både bushbox XL Titan og brennerne fra Lixida/Tomshoo. Kinabrennerne er vesentlig lettere, 300 gram, det er de som blir med på tur. Har også supplert med en liten titanrist til kinabrennerne. Det soter ikke noe særlig på noen av titanbrennerne. Kinabrennerne kan bli litt løse i sammenføyningene etterhvert, men det er enkelt å fikse.

Hadde vært knall om du kunne delt historien om denne i en egen tråd. Litt detaljer og fremgangsmåte, valg av materialer og design, etc. Glemte det viktigste: Bilder, masse av de.

Det har blitt noen endringer, og flere blir det nå som man begynner å få dreisen på symaskina. HMG Ultamid 2, fullt innertelt med gulv - Lett solotelt HMG Ultamid 4, hjemmelaget halvt innertelt med gulv, og helt meshinnertelt uten gulv på vei - Lett og stort, god plass til to MLD Supermid - Lett og stort, mulig på vei ut nå som Ultamid 4 er i hus Hilleberg Unna, tett og mesh innertelt - Allround solotelt, funker til alt Hilleberg Keron 3gt - Vintertelt når pulken er med Hjemmelaget lavvo med plass til ca. 4 - 6 pers. To innganger og vekt på ca. 2 kg uten midtstang gjør at denne kommer til å bli med på mange turer fremover. The tentlab Moonlight 4 - Herlig kuppeltelt til familietur nær bilen.

Hei! Du har fått mange gode tips her. Jeg forstår problemstillingen din på jaktprøver. Deltar selv på jaktprøver på vinteren. Kan fort bli varmt om man kler seg på overkroppen etter det roligste tempoet og så må man speede opp, eller at det kommer en lang motbakke med mye snø. På jaktprøver kler meg meg som om jeg skal jakte eller trene alene, men jeg kler ekstra på meg på bena, enten med en salopette med eventuelt en forsterkningsknikkers under, eller en tynn forsterkningsbukse (boblebukse) over den ordinære buksa. Da er det relativt lett å kle av og på seg om det skulle bli behov for det. Jeg kan også bruke boble/dunvest. Slipptiden er ofte 15 min med en god 10 min mellom hvert slipp. Jeg har ikke fått duk/poncho til å fungere under bevegelse på prøver.

Fra Sota Sæter til Finse er en tur som står høyt oppe på gjøremålslista mi, det må være en nydelig tur hvis alt klaffer. Angående Smørstabbrean så ville jeg tatt kontakt med DNT og hørt om den ruta er stikket og om det anses som trygt å følge stikka rute aleine / uten breutstyr og kompetanse. Alternativt kan man vel gå sørom breen?

Jeg får vel reklamere litt for mitt nærområde: Vi har sykkelstien i Saltdal: https://saltenhygge.no/langs-dronninga-i-nord-sykkelstien-i-saltdal/ ikke like lang og spektakulær som Rallarveien, men likevel en fin tur som kan gjøres med sykkelvogn. Og så er det betraktelig nærmere Lofoten. Store deler av sykkelstien går langs Saltdalselva, og det er mange fine fiskeplasser lett tilgjengelig (laks og sjøørret). Det er ikke fiskevatn direkte linket til sykkelstien, men det er korte avstikkere om dere vil prøve fiskelykken i vatn. Ellers er det gode fiskeplasser i fjorden nært Rognan (men sjøfiske er kanskje ikke så spennende om man er fra Lofoten og Møre). Den øverste delen av sykkelstien går langs en gammel skogsvei, her beveger man seg inn i dype furuskoger like nedenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Etter hvert som dere kommer nedover i dalen tar kulturlandskapet over, og når dere kommer til Rognan er dere i "urbane" strøk Langs sykkelstien har dere flere veikroer: Storjord, Nordnes og Røkland. Det er hotell ved endestasjonen Rognan (ville gått nedover fra Storjord/Graddis). Rognan har også andre forretninger som kan være greit å ha innen rekkevide; sportsbutikk, matvarebutikker, apotek, leketøysbutikk (om 7 åringen slår seg vrang), kafeer.. Både Rognan, Røkland og Lønsdal har togstopp, så det er mulig å komme seg dit med tog. Dere kan også forlenge turen gjennom Junkerdalsura naturreservat og starte på Graddis fjellstue. Hele sykkelstien er enten grusvei eller asfalt, så begrepet "sti" er litt misvisende her. Her er et kart utviklet for sykkelstien: https://visitsaltdal.com/?id=40663130&Walk=22

Mulig jeg lider litt av samme "manglende kritisk tenking" som deg, men jeg vil si at det ikke er noen turer som krever fjellski knyttet til lengde, og at man kan gå laaaaaangt på vanlige langrennski. Den kritiske tenkinga mi kobler inn på spørsmålet "hvor bratt man kan presse bruken av langrennski". Dere kan gå så langt dere vil på langrennski (med forbehold om at her er store variasjoner fra de tynneste skøyteskiene til vanlige markaski) men føre og erfaring på ski har litt å si på hvor langt dere klarer å gå. Slik vil det også være med fjellski. Men selvfølgelig er det djupsnø og dere skal bære tungt, så er det jo å foretrekke ski med god bæring og stabile sko/bindinger. Siden dere er "fattige stundeter" i flertall kan dette løse seg med å bytte på å gå foran / bak for å lette på belastninga på kropp og utstyr Er det tråkka løyper lett tilgjengelig så er jo det fint som utgangspunkt, så kan dere heller vurdere avstikkere fra disse.

Spontantur sen ettermiddag i dag til et lite tjern for å teste fiskelykken. Når fiskestangen ble pakket bort, dukket beveren opp: Der jeg parkerte bilen møtte jeg en kar som så at jeg hadde med fotokamera og teleobjektiv, han tipset meg at det ofte var et rådyr med to kje i området jeg skulle opp i.. Når jeg kom tilbake sto disse på andre siden av veien for der bilen sto: Teleobjektiv på 400mm f5,6 med 1,4x Teleconverter som da gir 540mm f8, funker særdeles dårlig i skumring, uansett hvor bra kameraet man har som takler høy ISO... Men teleobjektiv er kjekt når månen er i horisonten.

Ikke dårlig forslag. Har tro på Barents O og det de kan gjøre. Bestilte...by the way...ekstra duk til bunnmateriale, da jeg fixa ny bunnduk til Helsport Rundhø. De var tomme/ var i omlegging til ny drift muligens. Så kanskje nå, hvor de har satt i gang ny produksjon med stoffer med høy vannsøyle. Er rimelig can. Fingernem, men overlater gjerne til fagfolk det der med søm i vanntett yta.

Hvis man driver godværstelting i den varmere årstid kan det være hyggelig med en tur ut. Ikke så mye i feks minus 10, mye snø, rim i teltet osv...

En del av disse merkene har vel ganske OK kvalitet? Det er i hvertfall nok av eksempler på at dyre merker har elendig kvalitet. Om man kjøper en skalljakke til lav pris og den ikke holder mål, er det vel som forventet, men om man kjøper en Norrøna recondress til 11000 og jakken er slitt hull på etter en tur med pulk har man alle grunn til å være skuffet! Det er ikke lenger sånn at det er sammenheng mellom kvalitet og pris, og beste tips er vel å ta vare på kvitteringene på det man handler og eventult returnere om det ikke fungerer. Jeg tror en stor utfordring nå er at folk ikke er villige til å betale det som det koster å lage et kvalitetsprodukt. F.eks. skalljakker til barn. Der måtte i hvertfall vi lete lenge før vi fant kvalitet, men vi er på en liten plass. Mye av det de selger på disse outlet'ene er jo bare søppel, men inn i mellom kan det selvsagt finnes noe brukbart. Men det betyr ikke at det ikke er brukbart til hverdagsbruk - som streetwear. Det er kanskje en grunn til å skille mellom forventet bruk.

Fin på kanoturer. Kan brukes til reserve padleåre.

Hei! Du har kanskje vært der allerede, men svarer likevel. Jeg har nå vært i det området i en måned nå i telt. Lagt med mange vann. Brandavannet, Flådalsvannet og Kupevann er nok vann jeg liker meg rundt. Bra fiske. Hadde gummibåt med som jeg ruller sammen og hiver oppi en 90-liters sekk og bærer med fra vann til vann. Det kan jeg anbefale. Da kan du ro omtrent fra parkeringsplassen med bagasje. Jeg hadde hoved-base ved Brandavannet der jeg har laget en fin leirplass ved syd-vest siden av vannet litt opp en høyde(20m) som du vil kose deg på.Så tok jeg lettvektstelt og vandret derfra, og gikk tilbake for å fylle på med ny proviant. Bør ha båt der til den leirplass pga. ulendt terreng. Størst fisk jeg har tatt der er på 700 gram, ved elve innløpet. Men det var på høsten, nå er fisken slank så...! Flådalsvannet har fisk på halv kiloet, kanskje mer og, men har fått på halvt kilo. God telt plass nord i vannet med elve-innøpet. PS: Så Mink der nå, det var dårlig nytt for storfisken. Skyt den om du kan.... Kupevann har fantastisk plass på syd siden av vannet. Der er fiske kort som kan kjøpes av Hausvær auto. Du er i Masfjorden kommune nå. Selv har jeg fått mindre fisk der, men la deg ikke lure, her kan være mye bedre enn det jeg har fått...! Jeg vil anbefale små ukjente vann, jeg sier ikke mer.....!!!!??? Hører gjerne fra turen,,, er mitt favoritt område og er godt kjent der og kan gi tips hint og her, men alltid er der nye uoppdagede ting som en ikke har fått med seg. God tur!!