Vinnerliste

Du passerer enkelte selvbetjente og noen betjente hytter underveis. Der kan det være mulig å proviantere underveis. I tillegg skal du gå forbi f.eks. Stugudalen, der er det butikk med ganske godt utvalg (veldig mye hytter i området). Det er også hotell der, og du får helt sikkert lov å sende en Norgespakke med etterforsyninger dit om du spør pent i god tid. Fiske kan tidvis være godt (med stor fisk) i Stugudal i alle fall, så det bør være mulig å spe på matlageret underveis. Jeg skal selv gå 10 dager i fjellet uten etterforsyninger i sommer, og det blir fort 6-7 kg mat selv om jeg bare baserer meg på real turmat. For 30 dager uten etterforsyning kan dette fort nærme seg 20kg mat. Da blir sekken svært tung å starte med. Jeg ville vurdert å høre med f.eks. Vauldalen Fjellhotell (ved Brekken, sånn ca halvveis) om du kan sende depot-pakke dit. Da kan du fort lette startvekta på sekken med 10kg. Min lile erfaring fra sånne turer er at selv om 30-40kg sekk er "overlevbart", så går det merkbart utover turgleden. Faren for skader eller sår øker også mye, noe som er greit å ha i bakhodet. Ironisk sett går man seg jo i form, så jo lettere sekken blir underveis jo bedre tåler kroppen å bare tungt 😅

Uhøytidelige tanker om våre kaffekjeler: Espegard 2.5L, Eagle 1.5L, Primus 1.5L (er rekkefølgen på bildet). Espegard’s 2.5L bålkjele blir litt romfrekk i dagstursekken for 2, men er så langt favorittkjelen. Takket være det enorme lokket får man plass til midda’n med tilbehør i kjelen. Tuten er knivskarp «så dra en gummi over tuten så kommer du ikke hjem uten». Håndtaket kan bli varm på ny kjele så det ble nytt med overprisa rørepinner i eukalyptustre fra Biltema god tapet fast i et kreativt øyeblikk. Konklusjon: Koselig bålkjele i tradisjonelt bestemor-design, perfekt til å lage vilkårlige ventilasjonshull i sekken. Leveres uten pose. Billig. Ca 450 gram. Digert lokk med velegnet diameter som dassbøtte for Pygméer eller sykkelhjelm for de som ikke er veldig tjukk i hue. En erfaring med Espegard er at håndtaket raskt blir løst og derfor mindre varmt. Dette handler om friksjonspåvirknig men av frykt for sensur fra Admin vil jeg ikke overforklare dette. Etter langtidsbruk er det mulig man må fornye popnaglene som holder håndtaket til kjelen. Ny kjele koster 299.- i 2021 og fortjener fornyelse når ting tryner fordi penga går i lomma på en Norsk skattebetaler. Tips: Dra en liten bit gummislange over tuten for å unngå fri flyt av skadedyr i sekken. Eagle sin forvokste 1.5L kjele lider av USA syndromet som nå har rammet den vestlige verden. Den rommer 1.65 liter, er hele 17.5 cm over magen og tuten har radius for Oslofolk på påskeferie. Denne gir veldig mye vann veldig fort om du har skikkelig dårlig tid. Hellevinkelen er i grenseland når det siste kaffevannet skal ut, og lokket detter selvfølgelig av, det er glovarmt og underbygger viktigheten av et rikholdig førstehjelpsett på tur. Justering av passformen til lokket er vanskelig fordi et fastere lokk bare gir større brannskader. De doble håndtakene står i kraftig spenn, tar mye plass, kan bli varme og veier 2 ganger så mye som et enkelt med snev av intelligent design. Allikevel undrer jeg meg over at denne kaffekjelen har det tykkeste laget kreosot og dritt på seg. Kanskje jeg får utløp for mine psykotiske tendenser når jeg bruker produkter totalt blottet for god funksjondesign? Konklusjon: Lokk og håndtaksløsning er designet av en manisk depressiv underbetalt sommervikar. Eagle ville ha den største og tyngste 1.5 liters turkjelen på markedet fordi ? «#Big_is_Better». At den er umulig å åpne uten å brenne seg hjelper ikke, selvom den er tyngst av alle med sine 380 gram inkludert tett diarefarget nylonpose! Eagle burde bytte navn til Struts! Primus sin kaffekjele på 1.5 liter rommer maksimalt 1.4 liter, den siste desiliter renner ut av søta bror’s adoniserte aluminiums kanne når den står i Norsk vater. Vekta er 210g og radiusen på fattige 15cm gjør at differansen i broderfolkets mengdelogikk blir mindre viktig. Litt… veldig mer behagelig vinkling og litt bedre plassert tut og egentlig absolutt alt annet enn Eagle. 2.5 av mine potetfingre er alt som får plass på kjelehåndtakets plastikkdel, Svenskene har jo alltid vært mer raffinert en oss grovskårne bønder. Plastikk knotten på loket har en skarp’ish kant rundt som gjør at man får bedre feste med fingrene uten fare for å brenne seg. Kommer med 50/50 tett/nettingpose med snorlås. Konklusjon: Totalt sett er Primus sin kaffekjel bedre enn Eagle på noen alle punkter. Lokket faller også her av i høy tømmevinkel, dette er spesielt gunstig om kvelden eller i dårlig sikt fordi det ivaretar de ansattes fremtid hos Primus da rimelige erstatningslokk ikke finnes. Er du av den kjipe sorten kan primuslokket deformeres med vilje ved å dra ut kanten med spisstang feks der hullet i lokket er. (Se bildet under) Denne defekten var forøvrig standard i gamledager. Legg lokket på med hullet i bakkant så detter det ikke av (Se bildet under). Hva er din ultimate kaffekjele? /Lars

For dere som liker Trangiakjelen av design, men foretrekker stål har vi denne fra GSI. 🙂

Den Trangia kjelen er genial! 👍 Vi drar vanligvis på «treningsturer» med full oppakning og det er den eneste grunnen til at Espegard’n vanligvis er med. Vi fikk et akutt behov for ei lita kanne her forleden da det ble mer av de kjappe dagsturene med lunch. Vi kunne bare finne Primus sin lokalt men det er overhengende fare for at vi gir den vekk og satser på Kaffepanna 245 fra Trangia, antagelig den du har. Vi har hatt et par av den opp i gjennom og nettop som du skriver er lokket og den generelle enkelheten hele greia. STORT pluss for at man får kjøpe ekstra lokk! PS: Det er viktig at ungdommen får utfordringer i livet, det gjør dem til kreative problemløsere! Barnebarnet ditt har en lys fremtid imøte takket være deg 😇 /Lars

En grundig pakkliste hvor du fører opp hver minste smule med vekt (vei hver eneste ting selv), vil være til hjelp. De tingene du ikke helt vet du har med, eller hvorfor du har med, de veier ekstra tungt når du gjør opp regnskap for turen. Selv om sekken er stor og du er vant med mye sekk, så er det ingen vits i å bære mer enn nødvendig. Bakken opp til Viglen er seig nok som den er. Som det skrives ellers her, ja, du kan gå deg i form. Baksiden av medaljen er at om det er for tungt, så kan det gå greit i to-tre dager for så å gå raskt nedover. Uten å vite hva du har med deg, så er det tre ting du bør se ekstra nøye på hva vekt angår: teltet, soveposen og sekken. Liten vits i å spare et halvt gram på tannbørsten hvis du kan bli kvitt 1-10 kilo på de tre. Vauldalen Fjellhotell (https://vauldalen.no/) er nok midt i blinken. Ikke fullt så polerte som websiden, men veldig greit sted å komme til halvveis. De har kaldt øl, dusj, gode madrasser og frokostbuffé... Ruten som vist er ca 160-170 km. Sikkert mye lengre når fisken frister under alle vannflatene underveis 😀 Fluefiske i Hyddsjødalen... ja, det har jeg ingen problemer med å se for meg. Rolig elv, slake bredder, mange svinger. Det er forresten et mulig farlig sted underveis. Rett nord for Hyddkroken, straks stien kommer inn i bjørka, så er det et myrhull den glade vandrer kanskje ikke har lyst til å finne bunnen av.

Takk! Jeg tror Ulyden's svar over kan være løsningen på mye her. Og som Ulyden sier så "går man seg i form" underveis. Det er også noe jeg har lagt til grunn for på Island-turen min. De to første depotene er ganske hyppige, så jeg kan gå med relativt lett sekk på 20-25kg. Deretter blir det nok en del tyngre sekk utover på turen mot siste depot eller endedestinasjon.

En hel måned med mat i sekken kan bli volumisiøst i sekken kan jeg tenke meg, For 7 dager på Hardangervidda i fjor sommer hadde jeg ca. 5kg mat og snacks i sekken. Klart, siden det var en ukestur var det også varer som ikke holder spesielt lenge inkludert (brødmat, pålegg osv.). Real Turmat veier ikke spesielt mye (ca. 150gr per normale pakke (ikke "Full Meal" variantene)), men har du mange nok tar de mye plass. Jeg hadde med 10 stk. på nevnte tur som jeg fikk stuet bort litt her og der i 65-liters sekken. Multipliser opp det for en måned på tur, så ville vi fort vært på 35-40 stk, og kanskje et behov for å bære noe i en pose eller ekstra sekk den første uka. Om du er sikker på fisket så er det sikkert en god idé å belage seg mer på potetmos- og suppeposer også. Jeg skal selv på en lang vandretur i sommer hvor jeg skal krysse Island (~640km). Der blir det ikke noe særlig tid til fiske så stanga legges igjen hjemme. Heldigvis har jeg fått bekreftet minst 2 depotmuligheter av 3 ønskelige allerede, så jeg slipper nok å gå med altfor tung sekk mye av tiden. Hvor stor sekk har du, og hvor vant er du til å gå med tung sekk? Sett opp en "dagsrasjonsliste" med mat og snacks du bør få i deg for en vanlig dag på langtur. Når du vet vekt og volum på hver vare kan du multiplisere deg opp på antall dager og se om det blir realistisk å få alt med i tillegg til øvrig utstyr.

Jeg valgte til slutt å prøve Whiteout. Fikk jakka i dag og førsteinntrykket er meget godt. Blir interessant å teste den utover vinteren i ulik aktivitet.

Jeg har noen nydelige plasser her og der som jeg stadig vender tilbake til med teltet. Jeg tenker med gru på om noen skulle komme til å dele disse på en slik app. Sjansen er da stor for at jeg vil bli møtt neste gang av bålringer, avhugde grener og trær, søppel, og dopapir i buskene rundt. Beklager om jeg er partypooper. Jeg verdsetter initiativ og ser poenget med å kunne vite om gode teltplasser på eksponerte steder i høyfjellet, men å dele vakre leirplasser i skog og ved vann vil jeg aldri. Naturen lider av at ferdselen kanaliseres for mye.

En oppsummering av egen erfaring med Impact. Det er nå litt over to år siden jeg tok i bruk mine ALFA Impact fjellsko. Tidligere var det Walk King som gjaldt. I løpet av 15 – 20 år må det ha blitt mer enn 15 par walk-king totalt. (Jeg har bilde av 11 par, og da har jeg også kastet og gitt bort noen par.) Med bare et par Impact, er mine erfaringer ikke nødvendigvis lik det andre opplever. Etter en liten opptelling, har jeg kommet til at mine Impact sko er brukt omtrent 3000 kilometer på to år. Det vil si omtrent 20 kilometer i uka. Jeg går en god del mer en det. Da med andre sko. Hva har så skjedd med skoene på disse ti årene. Det første jeg merket da jeg pakket opp skoene, var at skinnet var mykere enn det som ble brukt på Walk King. Kunne det tynne skinnet virkelig være like sterkt som det litt tykkere i Walk King? Skosnorene ble også brukt på en litt annen måte, men den største forskjellen var at skoene ikke trengte «inngåing». De var klar for bruk fra jeg pakket de opp. Jeg kunne ikke kjenne noen forskjell på lesten. Impact passet likegodt på min for som Walk King. En forskjell kom likevel fram etter hvert. Jeg har en brukket storetå med en «knoke», og den gjør vondt. Med mykt skinn som på Impact, ble det mindre vondt... Impactskoene var selvsagt vanntette. Mine Walk King ble skiftet når Gore-Texen fikk hull. Normalt skjedde dette etter vel et år 13-15 måneder, men et elendig par holdt bare 8-9 måneder. Da var sålen fremdeles «brukbar», men læret på overdelen tydelig slitt. Impact skoene er fortsatt tette, noe jeg fikk testet på et par av høst-turene dette året. Da vasset jeg i vann til omtrent topp på skoene. (En eller to ganger gikk vannet over støvlene, men jeg holdt meg tørr på beina da jeg kan stramme Gore-Tex buksa rundt toppen av skoene.) En liten detalj som overrasket meg, med Impact skoene, var at skolissene ikke gikk opp. Om det er skolissen som er forskjellig eller det er knyttingen som gjør det, er jeg ikke sikker på, men de går i hvert fall ikke opp på samme måte som med Walk King. Den største, og en verdifull detalj, med Impact, er at sålen henger på vått fjell og våte steiner. Mye bedre enn på de fleste Walk King jeg har hatt. (Her har det vært ganske stor forskjell på skoene opp gjennom årene.) Hva så med skoene etter et par år og noen tusen kilometer? Det viktigste er at de fortsatt er tette. De er fortsatt «brukbare» og jeg tror de godt kan brukes en stund til. Gore-Texen holder, litt til min forundring. Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg kan sammenlikne med et helt nytt par. Min erfaring er at om du kjøper noe som «virker» kjøp ekstra, det som virker forsvinner snart fra markedet. Jeg har derfor anskaffet et ekstra par Impact.... Sammenlikningen viser at sålen er ganske slitt. Helen på det gamle paret mangler mønster, og midt på sålen er det langt mindre mønster på det brukte paret enn på det nye. Hvor mye såle det er igjen på de gamle skoene er ikke lett å vurdere, men jeg mener de er omtrent 80% slitt. Overlæret, som i utgangspunktet muligens var «tynt» holder skikkelig godt. Det er en stripe fra en stein på den ene siden, men eller er overlæret mer enn brukbart. Det eneste som gir grunn til «klage» er gummikanten opp på skoen, som et par plasser har løsnet fra læret. Som sagt har dette ingen innvirkning på om skoene er vanntette, men det er en liten ting jeg mener kan forbedres. Vedlikehold? - Omtrent ikke i det hele tatt. Jeg har pusset skoene 4 ganger tror jeg. To ganger fordi de godt kan se bra ut på bilder. Har vedlikehold noe å si? Etter min erfaring med mange par Walk King og et par Impact – vedlikehold er nesten unødvendig. Er jeg fornøyd med ALFA Impact – ja.

Du kan handle mat på Coop Brekken/Brekkebygd, Joker Stugudal og Coop Tydal. Ser ut som en kjedelig omveg ned dalen til Coop Tydal Coop Brekken og Coop Tydal har Post i Butikk, dit kan man sende pakker med tørrmat som man henter mens man handler kjøtt og øl på butikken, les om poste restante her: https://www.posten.no/sende/adressering Det går jo an å ta en telefon og høre om man får sende en pakke adressert til Joker Stugudal eller Væktarstua Hotell. Ser ut som en fin tur, jeg ville nok ha lagt opp til bunkring i Brekken og Stugudalen

3000 km er langt det 👍

Jeg kjøpte denne rustfrie modellen ovenfor av Amazon for 2-3 år siden. Og når det er litt lengre turer om somrene som skal gjennomføres, er det denne som blir med. Mest fordi jeg alltid bruker primus da, og den sotete Trangia kjelen får være hjemme.

Skoene er selvsagt ikke dekket av noen reklamasjonsrett på dette punktet. At såler på fjellsko som er godt brukt i to år slites ut er vel nesten definisjonen av "slitedel". Garantier pleier å være mot produksjosnfeil, ikke bruk. Når du har garanti på en ny bil, kommer de ikke og fyller opp bensintanken for deg eller bytter lyspærer.

Jeg er i utgangspunktet enig, men siden det fremgår at produktet skal vare (livet ut) og at de gir "garanti", så tror jeg ALFA sliter i møte med Forbrukertilsynet. Pris og "garanti" tilsier at skoene skal holde lengre enn 26 måneder. (Slik jeg har forstått det så vil Forbrukertilsynet slå ned på bruk av garantibegrepet om det ikke har noe relt innhold, og skoene er jo uansett dekket av reklamasjonsretten)

Fikk også whiteout jakka rett før jul. Den ser overraskende bra ut og jeg traff med bestillingen den uka det var 40 prosent av. Sønnen bruker large og jakka i large er akkurat litt stor. Til meg som bruker xl er den akkurat passe trang. Lang i armene og ellers god passform. Skal kjøpe til yngstesønnen på fjorten om den komme på tilbud igjen. Eldstesønnen fikk arcteryx alpha sv til jul og det blir spennende å sammenligne etterhvert. tore

Det satt langt inne å slå fast at dette er favorittkjelen min. Den enkle, lette, billige Trangia kjelen. Jeg har 2-3 andre kjeler, kjøpt på innfall, men når det kommer til stykket er det denne kjelen som får være med på tur oftest. Det store lokket er en av grunnene. Kjelen passer like godt til grøtkoking som kaffekoking. Jeg hadde også Eagle kjelen, men den ble gitt vekk i sommer til ett barnebarn som skulle på tur til Lofoten. Etter å ha lest trådstarter betraktinger begynner jeg å lure på om det var pent gjort...

Ja hvorfor bruker ikke alle kvistbrenner? Kanskje fordi det ikke alltid er så mye kvist å brenne der de er, men skulle det være kvist nok så kommer du langt med et lite bål også.

Om du ska ha mycket mat så väger det inkl godis/energikakor tex totalt ca 1000 gr dag vid 95L säck full vid 16 d ensam tur om du får fisk till middag kanske 850 gr dag 24 mil borde 20 dag räcka om plan terräng ev + 2-3 vilodagar. Såg stora väbyggda äventyrare i sommras på Abisko tur med 110-130 säck men inget för mig går mot 55L nästa gång med minimal packning och 10-12 d då stor packning ger betydligt lägre fart och ev knäproblem i månader efter hemresa.

Fikk en selv rett før jul, og er så fornøyd at jeg bare venter på at de skal få buksa på lager igjen

Lokket holder jeg lett på plass med en pinne, så det er ikke noe problem. På denne kjelen har vi tre "firkantløkker". En på hver side, og en på lokket. De to på sidene har, sammen med den på lokket, en flott funksjon. Man tar ei reim med spenne (jeg bruker ei av lær). Legger hankene ned mot hverandre (de står litt i spenn), låser dem i sideløkkene, trer reima gjennom alle tre og lukker reima. Hankene holder seg på plass, lokket holder seg på plass og skrangler ikke, og det hele kan enkelt hektes på utsiden av sekken.

Jeg synes Eagle-kjelen fungerer bra på bål. De tynne håndtakene avkjøles fort og trakteres ellers som regel med hansker. Vet ikke hvor lenge jeg har hatt kjelen. 6-7 år kanskje, og har brent i stykker det ene håndtaket som er fikset med ståltråd. Den tynne pakkposen har holdt forbausende bra. Kun fikset en søm ved stramminga. Lokket sitter løst ja, tar det heller av når hellingsvinkelen blir for krapp. Pakker kompakt, men det løse lokket har lett for å skrangle i sekken. Bruker kaffekjelen fra Trangia-settet til gassbluss og teltbruk.

Jepp, brukes regelmessig på dagsturer og på kjøkkenet for å få ut siste rest av gassboksene.

Spørs hva slags tur du har tenkt deg ut på. "Fiske" er allerede utenfor hva jeg kan si noe om. Og det er en 4-5 dagers tur som jeg går. Noenlunde kjent med terrenget, så hvis det er noe der du lurer på, så skal jeg prøve å svare. Med tanke på fiske, så tror jeg det er gode muligheter på begge sider av vannskillet opp gjennom Hyddsjødalen.

En stor ulempe hos Fjellsport slik jeg ser det, er nettopp manglende muligheten for å luke ut ALT de er tomme for..

Medvind sørover og regn og vind i mot på returen Det har vært en litt underlig vinter – så langt. Mange dager med temperatur under null om natten og rett over null på dagen. Frosten har gjort at stier og veier har vært glatte. Ikke helt føre for oss med litt stive bein og dårlig balanse. Inne i mellom har vi hatt dager med regn og 7-8 grader. Det har vært litt is igjen, men gode forhold enkelte dager. Nede ved sjøen, helt i vannkanten, er temperaturen ofte noen grader varmer, og det ligger sjeldent snø og is der. Lørdag har den siste tiden vært en dag jeg nytter til en litt lengre tur. Uten frost og is, har det blitt en tur fra Dale, eller fra Gramstad. Med hvitt på bakken, blir det en tur fra Hå til Varhaug. Den «vanlige» vinterturen når bakken er dekket av is eller snø. På torsdag var det fortsatt hvitt i hagen, og selv om det ble varmegrader på fredag, var jeg sikker på at det fortsatt var mye is i steine rundt Dale og Gramstad. Det måtte bli nok en langtur fra Hå til Varhaug. Turen er på 18 kilometer og går på omtrent tre timer. Dette er for meg blitt en langtur. Selv om det bare er småbakker og store deler av turen går på god sti eller nærmest vei, så krever turen så avgjort sitt. Jeg var likevel sikker på at det også denne gangen ville gå greit. På Hå var det mye folk og mange biler. Mange ganger er jeg helt alene på parkeringsplassen på lørdagene. Det var til og ,ed et par gjenger som gjorde seg klar til tur – samme vei som jeg går. Det er en og en halv kilometer til fyret (Obrestad fyr). Stien går litt i utmark før den fortsetter over et jorde. Det viste seg at «underlaget» var sleipt. Frosten hadde sluppet taket, men overflaten var fuktig og sleip, nærmest skøyteis enkelte plasser. Ute i gresset gikk det hele så mye bedre, og jeg holdt meg utenfor stien for det meste. Folkene som startet foran meg holdt god fart, og det tok tid før jeg halte innpå. Vi snakket sammen rett ved havna på Obrestad. Det er en bakke på turen. Mellom Obrestad og Reimebukta ligger Komedelen. En høyde med god utsikt over havet. Litt underlig at det ikke finnes spor fra krigen her. Ved fyret er det masse bunkerser, langs sjøen er det skytestillinger og på sørsiden av havna er det både hitlertenner og pansermur. Oppover bakken mot toppen av Komedelen er det en tydelig «hulvei» - stien er tråkket langt ned i terrenget. Det er ikke mange plasser i Norge jeg har dett det. Langs stien rundt Reimebukta, er det en del sjøhus. Et på langt oppe på land. Sjøen kan gå langt inn under de verste stormene. En storm til så ryker det eldste sjøhuset . Ikke langt fra stien ligger også Grødaland. Et bevart tun med huser – og innbo fra tidligere tider. Grødalandstunet er vel verdt et besøk. Ved den gamle kirkegården, ble det denne gangen ikke noen stopp. Jeg hadde både saft og te i sekken, men tok bare noen bilder og fortsatte turen. Det er tilbake i samme spor som jeg kom. Nå var det litt mer surt å gå tilbake. Jeg hadde vinden og noen ganger regn rett i mot. Jeg hadde truffet en del folk på min vei sørover. Nordover, i litt dårligere vær, traff jeg ikke mange. En helt grei treningstur på en lørdag.

"Det er likevel tillatt å gjøre opp ild/tenne bål der det åpenbart ikke kan begynne å brenne. Med dette menes for eksempel at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Det er viktig å huske på at gnister kan fly langt, og at selv om det er vått og fuktig der man tenner bål, kan det være svært tørt i nærheten." "Du er selv ansvarlig Ved bålbrenning, grilling med engangsgrill og lignende er det du selv som må vurdere faren ved å tenne ild. Det er alltid den som antenner ilden, som er ansvarlig for at det er trygt mens det brenner og at det er skikkelig slokket før man forlater stedet. Kravet om aktsomhet gjelder hele året, også utenom bålforbudet. Er du usikker på om du kan tenne opp ild, la heller være eller kontakt brannvesenet." Så jo, man kan, men la oss alle bruke sunn fornuft og ikke la kvistbrennere få dårlig rykte på seg. 😊

Beg kvallitetsmaskin är bästa köpet före plast spolar och div övriga plastdetalger,Bernina,Phaff,Husqvarna,Singer utan data styrning om du vill ha en relativ billig maskin livet ut. Kan ju senare kompletteras med en semi-Industri maskin men större kräver ju 3-fas alltså mer än ca 2200w jag har en i lägenhet men då fått koppla in via spisen med undercercentral med säkringar och uttag. Dessa har ju centralsmörjning dubbelmatning men syr för snabbt även på lägsta hastighet för ovana(syr flera ggr snabbare än max på hobbymaskiner) Har en singer K941 (el likn nr)var väl makin för de som sydde mycket på 50-60 tal 1 fas med oljenipplar för smörjning med symaskins olja utan syra(anv ej motorolja)dock öppet oljefat under som måste torkas så det ej luktar för mkt klarar grovt läder men även tex lakansväv,men kräver då mkt justering mellan olika jobb

Faktisk er det noen ganger mulig å fjerne spor etter ander med en kvistbrenner. Det hender man kommer over en godt brukt bålplass der det ligger flis og småkvist overalt etter noen har laget ved til bålet, da kan man bare sitte og plukke dette og mate kvistbrenneren uten å engang måtte reise seg. Gratis brensel uten å løfte en finger samtidig som man rydder etter andre

Hei! Ikkje erfaring med X-mid 2, men har hatt X-mid 1 ei stund no og det er det beste teltet eg veit om. Fungerer framifrå i norsk natur heile året. Krever - som du er inne på - gode pluggfester i hjørna, men har aldri opplevd å ikkje få ein god pitch; Når grunnen er vanskeleg kan ein alltids bruke stein. Står ellers fint i moderat vind. Angåande mesh så er det klart at eit tett innertelt holder litt bedre på varmen, men så lenge ytterduken går heilt ned til bakken så er det ikkje noko problem for meg. På den andre sida så gjev mesh best ventilasjon, utsikt og bedre plassfølelse.

Jeg gikk fra Hjerkinn til Rondablikk/Furusjøen i påska 2019. Det året var ekstremt snøfattig, det har jeg igrunn inntrykk av at det oftere er i dovrefjell. Ble mye gange med skia på ryggen, spesielt på distansen grimsdaleshytta-dørålseter. Ett par km etter dørålseter kom det seg betraktelig, før grimsdalshytta gikk det også greit, bortsett fra ett par km fra togstasjonen til j fant snø. Mellom Rondvassbu og lillehammer er det nok enda gode forhold i påska, men kan jo være litt råtten snø. Absolutt en kjempefin tur, men jeg ville nok vært innstilt på litt/endel bæring og pakka deretter. J sov i telt hele turen, og hadde utstyr deretter. første bilde er tatt like før rondevatnet, i retning rondvassbu, andre bildet er fra en snøfattig leir i grimsdalen.

Nå har jeg flyttet websiden min til Wordpress: https://lindasturmat.wordpress.com

Hei! Her har jeg gjort meg opp en del erfaringer rundt drone på langtur og det enkel svaret er at det er veldig vanskelig å lade opp dronebatterier på tur. Har du et Goal zero 20w panel trenger du minimum en perfekt dag helst to for å lade opp et batteri. Jeg pleier derfor å ha med 3 batterier på tur til dronen også har jeg med vanlig lader sommerstid, så må du heller innom noen hytter for å lade. Dere som foreslår andre powerbanker så er det viktig å se på Wh istedenfor mAh. På et dronebatteri er det 59Wh mens det på en sherpa 50 er 50Wh. Med null tap får du derfor ikke ladet et batteri med en sånn batteribank. Skal jeg på vintertur med gode solforhold og tenker å fly drone ville jeg nok helt klart hatt med meg minimum 2x40w solcellepaneler.

Jeg forsøker å se drone-flyging fra flere perspektiver og ikke dra alt under samme kammen. Selvfølgelig finnes det idiotflyging med drone på lik linje med sykling, bilkjøring osv. Tror ingen er uenig at det er dumt. Men jeg mener også det finnes tilfeller hvor drone-flyging absolutt er mer aksepter kontra andre tilfeller. Det jeg her snakker om er altså droner i mer øde natur benyttet på en lovlig og respektfull måte til å lage naturfilm. 950 gram er takeoff vekten på en Mavick 2 pro. Legg till annet nødvendig utstyr du må ha med pluss et eller to ekstra batterier så er man kjapt på 2-3 kg med alt. Så tar det også dyrebar plass og volum i en sekk. Jeg mener det må være mulig å være for eller mot noe basert på situasjon og bruk og ikke bare kategorisk avfeie absolutt all drone-flyging å si at alt er noe svineri og hærk uansett.