Vinnerliste

En stor ulempe hos Fjellsport slik jeg ser det, er nettopp manglende muligheten for å luke ut ALT de er tomme for..

Pris og kvalitet er en evig diskusjon i allefall i hodet mitt. Kjøpte sydvang lettvektstarp før jeg deretter gikk i tenkeboksen. Etter mye frem og tilbake (i mitt hode og på nettfora) kjøpte jeg tilslutt hilleberg sin i tillegg. Bare for å være sikker og det uten å ha testet den jeg kjøpte først. Så nå sitter jeg med to…dobbel vekt i sekken og evig dilemma/mas om hvem jeg skal velge.. tør jeg ta med sydvang, er den bra nok til mitt bruk etc etc… Har en følelse av at jeg nok ikke er den eneste som har satt meg selv i sjakk matt på denne måten. tore

Jeg har noen nydelige plasser her og der som jeg stadig vender tilbake til med teltet. Jeg tenker med gru på om noen skulle komme til å dele disse på en slik app. Sjansen er da stor for at jeg vil bli møtt neste gang av bålringer, avhugde grener og trær, søppel, og dopapir i buskene rundt. Beklager om jeg er partypooper. Jeg verdsetter initiativ og ser poenget med å kunne vite om gode teltplasser på eksponerte steder i høyfjellet, men å dele vakre leirplasser i skog og ved vann vil jeg aldri. Naturen lider av at ferdselen kanaliseres for mye.

"Firebox Titanium Folding Stove Original bålbrenner" - Jada. "Firebox Titanium Extended Grill Plate stor grillplate" - Her vises påtenkt bruk; www.youtube.com/watch?v=8rRXSvN9N1Y - Kjekk å ha. Fortrekker denne fremfor den "lille" dersom jeg skal grille noe. Men denne kan sikkert erstattes av en billigere grillrist fra 3.part i høvelig størrelse. "Firebox Titanium Grill Plate grillplate" - Har denne også, men kjedelig når kjøttet blir hengene over kanten og hele tiden må flyttes på. Så når jeg griller på Fireboxen bruker jeg omtrent bare den større plata over her. Men til mindre kjøttstykker, pølser osv er vel den mindre grillplata her ok. "Firebox Titanium Boil Plate kjeleplate" - Her vises påtenkt bruk: www.youtube.com/watch?v=Hh2BuUIK5pk - Kjekt å ha hvis du har smalere gryte/kopp eller flaske av metall, der denne plata samler/konsentrerer varmen under slik du ikke får så mye flammer som "slikker" og soter utsiden av koppen/gryta, og som da også gir tap av varme som kunne ha blitt utnyttet bedre. Kan altså spare brensel og få mer effektiv utnytting av varmen på den måten. Bruker denne bare av og til selv. "Firebox Titanium Adjustable Fire Grate grillplate" .- Her vises påtenkt bruk: www.youtube.com/watch?v=qyccyepEmnQ - Kjekk å ha om man vil grille og "løfte" grillkullet lengre opp for å få varmen nærmere toppen av Fireboxen. Ikke ofte brukt av meg. "Firebox Titanium Firesticks" - Disse følger også med brenneren uten ekstrautstyret. Et must. Da jeg handlet min første Firebox (G1 versjonen i stål) fra USA kjøpte jeg med et par ekstra slike "firesticks" i tilfelle jeg skulle miste noen. Er også greit å ha ekstra dersom man har brukt de som følger med til kjelestøtte, og så trenge å løfte/flytte Fireboxen på bakken når den er varm, løfte av grillplata osv. -Generell brukerveiledning for Firebox: www.youtube.com/watch?v=vjm9kONkcyw "Firebox Case HD futteral i nylon" - Et must spør du meg (om du da ikke spanderer på deg veska av skinn). "Oppbevaringspose i bomull" - Følger normalt med.

Uhøytidelige tanker om våre kaffekjeler: Espegard 2.5L, Eagle 1.5L, Primus 1.5L (er rekkefølgen på bildet). Espegard’s 2.5L bålkjele blir litt romfrekk i dagstursekken for 2, men er så langt favorittkjelen. Takket være det enorme lokket får man plass til midda’n med tilbehør i kjelen. Tuten er knivskarp «så dra en gummi over tuten så kommer du ikke hjem uten». Håndtaket kan bli varm på ny kjele så det ble nytt med overprisa rørepinner i eukalyptustre fra Biltema god tapet fast i et kreativt øyeblikk. Konklusjon: Koselig bålkjele i tradisjonelt bestemor-design, perfekt til å lage vilkårlige ventilasjonshull i sekken. Leveres uten pose. Billig. Ca 450 gram. Digert lokk med velegnet diameter som dassbøtte for Pygméer eller sykkelhjelm for de som ikke er veldig tjukk i hue. En erfaring med Espegard er at håndtaket raskt blir løst og derfor mindre varmt. Dette handler om friksjonspåvirknig men av frykt for sensur fra Admin vil jeg ikke overforklare dette. Etter langtidsbruk er det mulig man må fornye popnaglene som holder håndtaket til kjelen. Ny kjele koster 299.- i 2021 og fortjener fornyelse når ting tryner fordi penga går i lomma på en Norsk skattebetaler. Tips: Dra en liten bit gummislange over tuten for å unngå fri flyt av skadedyr i sekken. Eagle sin forvokste 1.5L kjele lider av USA syndromet som nå har rammet den vestlige verden. Den rommer 1.65 liter, er hele 17.5 cm over magen og tuten har radius for Oslofolk på påskeferie. Denne gir veldig mye vann veldig fort om du har skikkelig dårlig tid. Hellevinkelen er i grenseland når det siste kaffevannet skal ut, og lokket detter selvfølgelig av, det er glovarmt og underbygger viktigheten av et rikholdig førstehjelpsett på tur. Justering av passformen til lokket er vanskelig fordi et fastere lokk bare gir større brannskader. De doble håndtakene står i kraftig spenn, tar mye plass, kan bli varme og veier 2 ganger så mye som et enkelt med snev av intelligent design. Allikevel undrer jeg meg over at denne kaffekjelen har det tykkeste laget kreosot og dritt på seg. Kanskje jeg får utløp for mine psykotiske tendenser når jeg bruker produkter totalt blottet for god funksjondesign? Konklusjon: Lokk og håndtaksløsning er designet av en manisk depressiv underbetalt sommervikar. Eagle ville ha den største og tyngste 1.5 liters turkjelen på markedet fordi ? «#Big_is_Better». At den er umulig å åpne uten å brenne seg hjelper ikke, selvom den er tyngst av alle med sine 380 gram inkludert tett diarefarget nylonpose! Eagle burde bytte navn til Struts! Primus sin kaffekjele på 1.5 liter rommer maksimalt 1.4 liter, den siste desiliter renner ut av søta bror’s adoniserte aluminiums kanne når den står i Norsk vater. Vekta er 210g og radiusen på fattige 15cm gjør at differansen i broderfolkets mengdelogikk blir mindre viktig. Litt… veldig mer behagelig vinkling og litt bedre plassert tut og egentlig absolutt alt annet enn Eagle. 2.5 av mine potetfingre er alt som får plass på kjelehåndtakets plastikkdel, Svenskene har jo alltid vært mer raffinert en oss grovskårne bønder. Plastikk knotten på loket har en skarp’ish kant rundt som gjør at man får bedre feste med fingrene uten fare for å brenne seg. Kommer med 50/50 tett/nettingpose med snorlås. Konklusjon: Totalt sett er Primus sin kaffekjel bedre enn Eagle på noen alle punkter. Lokket faller også her av i høy tømmevinkel, dette er spesielt gunstig om kvelden eller i dårlig sikt fordi det ivaretar de ansattes fremtid hos Primus da rimelige erstatningslokk ikke finnes. Er du av den kjipe sorten kan primuslokket deformeres med vilje ved å dra ut kanten med spisstang feks der hullet i lokket er. (Se bildet under) Denne defekten var forøvrig standard i gamledager. Legg lokket på med hullet i bakkant så detter det ikke av (Se bildet under). Hva er din ultimate kaffekjele? /Lars

Medvind sørover og regn og vind i mot på returen Det har vært en litt underlig vinter – så langt. Mange dager med temperatur under null om natten og rett over null på dagen. Frosten har gjort at stier og veier har vært glatte. Ikke helt føre for oss med litt stive bein og dårlig balanse. Inne i mellom har vi hatt dager med regn og 7-8 grader. Det har vært litt is igjen, men gode forhold enkelte dager. Nede ved sjøen, helt i vannkanten, er temperaturen ofte noen grader varmer, og det ligger sjeldent snø og is der. Lørdag har den siste tiden vært en dag jeg nytter til en litt lengre tur. Uten frost og is, har det blitt en tur fra Dale, eller fra Gramstad. Med hvitt på bakken, blir det en tur fra Hå til Varhaug. Den «vanlige» vinterturen når bakken er dekket av is eller snø. På torsdag var det fortsatt hvitt i hagen, og selv om det ble varmegrader på fredag, var jeg sikker på at det fortsatt var mye is i steine rundt Dale og Gramstad. Det måtte bli nok en langtur fra Hå til Varhaug. Turen er på 18 kilometer og går på omtrent tre timer. Dette er for meg blitt en langtur. Selv om det bare er småbakker og store deler av turen går på god sti eller nærmest vei, så krever turen så avgjort sitt. Jeg var likevel sikker på at det også denne gangen ville gå greit. På Hå var det mye folk og mange biler. Mange ganger er jeg helt alene på parkeringsplassen på lørdagene. Det var til og ,ed et par gjenger som gjorde seg klar til tur – samme vei som jeg går. Det er en og en halv kilometer til fyret (Obrestad fyr). Stien går litt i utmark før den fortsetter over et jorde. Det viste seg at «underlaget» var sleipt. Frosten hadde sluppet taket, men overflaten var fuktig og sleip, nærmest skøyteis enkelte plasser. Ute i gresset gikk det hele så mye bedre, og jeg holdt meg utenfor stien for det meste. Folkene som startet foran meg holdt god fart, og det tok tid før jeg halte innpå. Vi snakket sammen rett ved havna på Obrestad. Det er en bakke på turen. Mellom Obrestad og Reimebukta ligger Komedelen. En høyde med god utsikt over havet. Litt underlig at det ikke finnes spor fra krigen her. Ved fyret er det masse bunkerser, langs sjøen er det skytestillinger og på sørsiden av havna er det både hitlertenner og pansermur. Oppover bakken mot toppen av Komedelen er det en tydelig «hulvei» - stien er tråkket langt ned i terrenget. Det er ikke mange plasser i Norge jeg har dett det. Langs stien rundt Reimebukta, er det en del sjøhus. Et på langt oppe på land. Sjøen kan gå langt inn under de verste stormene. En storm til så ryker det eldste sjøhuset . Ikke langt fra stien ligger også Grødaland. Et bevart tun med huser – og innbo fra tidligere tider. Grødalandstunet er vel verdt et besøk. Ved den gamle kirkegården, ble det denne gangen ikke noen stopp. Jeg hadde både saft og te i sekken, men tok bare noen bilder og fortsatte turen. Det er tilbake i samme spor som jeg kom. Nå var det litt mer surt å gå tilbake. Jeg hadde vinden og noen ganger regn rett i mot. Jeg hadde truffet en del folk på min vei sørover. Nordover, i litt dårligere vær, traff jeg ikke mange. En helt grei treningstur på en lørdag.

Diskusjonen er vel ferdig, men året har bragt noen erfaringer. Vi fant de rosa fra finske Kuoma hos en lokal liten butikk, og de hadde visstnok reddet salget deres etter at barnehagepersonalet hadde oppdaget voksen versjonene. Har de brukt de siden før jul på 2 åringen både på kalde dager i bhg. og på tur - så langt ingen problemer. Ser de selges av snøscooterbutikker med anbefaling på -10 til - 35... Den sorte kom tilsendt fra besteforeldre i Finland og er fra Lahtiset - foreløpig ikke prøvd - da det kun er ull. Min nå 81 år gamle far fra Lierne vokste opp med lusser, en ullsko lagd lokalt i tjukk vadmel; https://www.lussogbusserulleriet.no/p/lusser-str-25-29/ men i likhet med de fra Finland er det ikke noe fuktbeskyttelse og det var det neppe behov for i Lierne på 40 og 50- tallet. Det var kaldt.

Tusen takk for et veldig utfyllende svar! Interessant med så mange muligheter, man kan jo lage en hel middag med alle disse dingsene! Pga. dårlig tålmodighet + pris endte jeg opp med Bushbox i denne omgang, men jeg må si at alt utstyret til Firebox'en frister veeeldig! Lurer litt på hvor forskjellige disse to brennerne egentlig er... Kommentarene man finner på nettet er veldig delte. Noen mener Firebox er overlegen pga. utstyret og alle mulighetene man har, men også fordi den visstnok brenner veden på en annen måte enn Bushbox - mens andre mener de er nesten helt like. En får vel kanskje bare teste selv...

Blir fort rar smak hvis du ikke har brukt den på en stund. Lurt å lage kaffe med den uten å drikke kaffen den første gangen.

Du som liker å teste litt....når du får din Lixada 2-in-1 får du vurdere om du skal gå til anskaffelse av følgende som "ekstrautstyr": www.clasohlson.com/no/Damprist/p/Pr347855000 Se: Lixada "Little Bug" and Small Vegetable Steamer (wood gas stove?) with Wood Pellet www.youtube.com/watch?v=3w5qGZYRGeo

Sydvang bruker han til båltur fordi den er billigere å erstatte om han svir noen store hull i den. Hilleberg sin koster som kjent mer. Om han blir våt under Sydvang tarpen vet jeg ikke, men siden han selv var i tvil regnet jeg med at han i sin egen vurdering anså det som en risiko og derfor kjøpte en Hilleberg tarp i tilllegg.

Brukt en Bialetti Moka Express noe hjemme og vurdert for tur, men jeg er såppas ukresen til kaffe på tur at jeg ikke har giddet enda 😁 God kaffe blir det!

men fortsatt endel prisforskjeller, så lurt å sjekke begge

Jeg bruker kvistbrenner mye om våren og sommeren, når det generelt er størst skogbrannfare. En fin ting med den er at den kan stå rett på svaberg uten at den "brekker" fjellet, som et bål kan gjøre. Da blir det lett å finne en sikker plass å brenne. På den tiden er jeg nøye med ikke å bruke gran, som kan sprute litt, og dermed kaste gnister.

Hva er galt med Sydvang-tarpen? Er Hilleberg sin tarp bra bare fordi den har Hilleberg-logo på? Satser på gode konstruktive svar

La meg hjelpe deg å bli fri fra valgets kval. Sydvang tarpen tar du med når du vet at du skal brenne bål og/eller vet at du har med skift i tilfelle du blir våt. Hilleberg sin ellers. Sukk, før hadde vi produsenter i dette landet, nå har vi nesten bare innkjøpere igjen. PS: Kanskje vi bør ha en egen "røver tråd" for diskusjon av slike "røver merker".

Jeg tapet Haglöfs Rocketeer pants med ducttape når de var helt nye. Ikke pga. hull, men overgangen mellom forsterkning og vanlig stoff var så stiv at det ble ett "knekk-punkt". I frykt for at det skulle gnage hull i membranet på sikt, så la jeg over litt avlastningstape på innsiden. Den tok jeg av med overlegg for ett par år siden, da den begynte å glippe litt i kantene. Så den holdt vel en 12-13 år - ish.

Den ser ut til å ha mange av de egenskapene jeg ser etter. Del gjerne både førsteinntrykk og erfaringer etter litt bruk - når du ikke har en slant til overs lenger 😉

Åå veldig smart! Det har jeg god bruk for. Takk😊

Hvis du titter over den store dammen så finner du det. Jeg nevnte Tarptent tidlig i denne tråden, både modellen Scarp 1 og Moment DW er enmannstelt, toduks, ytterduk settes opp først/samlet og med fortelt/inngang på begge sidene. Bruker du gåstaver har du også modeller som Notch og Stratospire. Notch er rimelig smalt, og forteltene på Scarp er tilsynelatende trange, men som tresesongstelt bør de duge, også i den norske fjellheimen.

Et annet kart jeg har brukt til planlegging er dette Her kan du finne historiske satelittfoto og se variasjoner år for år. Jeg brukte dette når jeg planla fjorårets tur i Breheimen da det kan ligge snø der ganske lenge utover sommeren.

Tusen takk for gode tips! Snøsmelting og vassdrag har jeg heller ikke tenkt noe særlig på før nå, men det er jo også en god grunn til å starte litt senere selvfølgelig. God plan for utforming av ruta du hadde også, takk😊 Nå satte du meg på litt nye idéer her!

Lenge siå eg har skrive Noko her, men no har eg fått meg ei ny ulltrøya. Ei woolpower 400 med høg hals og glidelås heilt ned, som ei jakka. Har hatt ho eit par veker og nøgd sålangt. Går med ho heile tida, tålar mykje meir enn lanullva.

Tips: Når du har funnet deg et telt, enten om du har fått, lånt, leid eller kjøpt. Sett det opp hjemme, enten i hagen eller annen egnet plass, et par ganger til du har lært deg det. Opp og ned. Lær deg også hvordan du skal pakke det. Ingenting er mer frustrerende enn å plages med teltet når man er på tur Særlig om det høljer ned og du er sliten og kald.

Ser det er et par poster jeg har glemt å legge her, men sist helg var jeg på skitur med pulk og ny pulksekk, den husker jeg i hvert fall. Det var en testtur, jeg og ei turvenninne dro for å teste diverse utstyr. Begge hadde med hengekøyer, og jeg hadde en hel sekk med ved i pulken sånn at vi kunne ha bål og kose oss. Det ble tyngre enn jeg hadde håpet (sånn er det når man pakker litt for mye etter "kjekt å ha"-metoden. )Anyhow, bilder og mer om turen ligger HER i bloggen.

Siden du liker Norrøna (eller uansett egentlig), og vurderer Gore-Tex Pro, sjekk ut Whiteout Gore-Tex Pro Jacket. Du sparer et par tusen kroner. Whiteout er produsert av Norrøna, samme kvalitet, og selges kun på whiteout.com.

Ny kuldeperiode hos oss, så det blir lite tur for tiden. Men da fikk jeg blogga en av sommerens høydare, yttersida av Andøya. Måtinden er en populær Insta-spot, den skulle vi rett og slett padle i utsikten til. Dagen etter fant vi ut at vi skulle gå opp dit – det gikk ikke helt som planlagt, men ble i grunnen vel så bra. Skikkelig bra helg, selv om det ikke akkurat var noe ekspedisjon denne helgen heller. Det får bli et annet år. HER i bloggen – langt innlegg, masse bilder.