Vinnerliste

Endelig er snøen hard nok til å gå på, så i dag prøvde jeg meg på en ny tur, samme rute som sist, og denne gang kunne jeg fullføre med glans uten å stolpe til knæra i snø. Kunne derfor gå ruta som på barmark, selv med opptil en meter med snø under meg. Kunne faktisk droppa Alfa Walk King og tatt Salomon Speedcross-skoa i dag.. Så da ble det tur via 3 topper rundt i den lokale skogen her i Tvedestrand.. Melåsen, Takseråsen og avslutning på Svarttjennåsen. Dette er en del av den ukentlige "treningsturen" som jeg har i barmarksesongen, så man er fit-for-fight til andre turer, både dags- og overnattingsturer. Godt å få beveget seg litt aktivt igjen, får bare håpe det varer og det ikke kommer flere store lass med snø.. men er vel en viss fare for at det kan skje...

Jeg er I de dype skoger langs grensa til sverige inn for Rømskog. Fin temperatur, lite vind, tørr luft, lite snø. Vi er jaggu heldige som bor i Norge. God hælj.

Faktisk er det noen ganger mulig å fjerne spor etter ander med en kvistbrenner. Det hender man kommer over en godt brukt bålplass der det ligger flis og småkvist overalt etter noen har laget ved til bålet, da kan man bare sitte og plukke dette og mate kvistbrenneren uten å engang måtte reise seg. Gratis brensel uten å løfte en finger samtidig som man rydder etter andre

Jeg vil si ja, de åpne gir en bedre "bålfølelse", men solo stoven er etter min erfaring mer sikker og er merkbart mer motstandsdyktig mot dårlig vær som vind og nedbør. Den er dog ikke immun mot gnist som kan komme i kontakt med underlaget ved mye vind, eller om du fyrer med materiale som popper og sender ut gnist i alle retninger. Er jeg et sted som har en bålplass så setter jeg som oftest brenneren i den bare for å være på den sikre siden om det er tørt, har det regnet og er vått så er jeg ikke like nøye på det. Jeg liker begge deler, har solo stove titan modellen med 1.8L kar, og Bushbox LF. Ut over hyggen så har solo stove noen fordeler, siden den er tett i sidene kan man tørke mindre ting som lue, hansker osv. inntil den uten at det er fare for at flammene kommer i kontakt og så er den veldig god å varme hendene på. Hvis hyggen er det viktigste, og man bruker den i rolige vindforhold, så kan man øke sikkerheten med noe aluminiumfolie under brenneren og da ville jeg kanskje gått for en åpen. Har man vanlig bålvett så vet man også når man kan, og ikke bør, fyre med en slik.

Det er vesentlig å forstå begrepet ansvar slik det brukes i jussen. Ansvar er et juridisk begrep. Siden det også er et ord vi bruker i daglig tale, er det dessverre lett å misforstå. Hvis en gruppe fra dette forumet drar på en fellestur kan ikke en person ha ansvar for en annen person i dette følge. Så hvis jeg inviterer til en flere dagers vintertur i fjellet hvor alle utenom meg fryser i hjel eller detter ned bratte skrenter, så vil aldri jeg bli holdt ansvarlig slik jussen definerer ansvar. Jeg vil i dette tilfellet ikke ha gjort noe kriminelt. Det er ikke mulig for en privatperson å bli ansvarlig for en annen person. Alle og enhver er dermed ansvarlig for seg selv. Det er litt viktig at miljøer, som f.eks. dette forumet, forstår at organiserte turer på forum, facebook og lignende ikke kan holdes ansvarlige for ulykker på turer. Når jussen snakker om ansvar så har de to begrep; objektivt og subjektivt ansvar. Din arbeidsgiver f.eks. har et objektivt ansvar om at arbeidsplassen din skal være et trygt sted å jobbe på. Du skal ikke falle gjennom hull i gulvet og brekke beina f.eks. Subjektivt ansvar fordrer et skyldansvar og deles inn i simpel uaktsomhet og grov uaktsomhet. En sosial gruppe som sammen drar på tur i fjellet vil ikke rammes av subjektivt ansvar ved ulykker. Alle i følget er ansvarlig for seg selv, ingen andre. Å anta at du kan få ansvar for noen andre på en tur organisert på internett blir litt som om du skulle ha juridisk ansvar for din venn når dere drar på byen en fredagskveld. OK, så da håper jeg alle skjønner at privatpersoner som organiserer turer på internett ikke er ansvarlige for noen andre enn seg selv. Bedrifter eller foreninger som DNT har imidlertid andre krav når de skal organisere turer. De må følge internkontrollforskriften som sier at de skal ha dokumentert ROS (risiko og sårbarhetsanalyse) , altså en HMS eller risikovurdering av den spesifikke turen. Her må jo alt som er relevant for turen beskrives. Mulig risiko, tiltak for å unngå eller minske denne risikoen og hva man skal gjøre hvis risikoen inntreffer må beskrives. Her finnes det flere tilgjengelige håndbøker/veiledninger i hvordan all HMS dokumentasjon bør være. Turen må beskrives slik at kunden forstår hva turen innebærer. Krav og vilkår til deltakelse må beskrives slik at kunden kan se om han/hun er kvalifisert til å delta. Det bør stå noe om at deltakelse skjer på eget ansvar og at kunden ved å delta bekrefter at han/hun har lest alt som skal leses. All denne informasjonen skal informere kunden slik at denne kan selv ta en avgjørelse om turen passer. Videre må de følge produktkontrolloven som sier at arrangør kan være strafferetslig ansvarlig dersom arrangør forsettelig eller uaktsom overtrer loven. Arrangør skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at produktet medfører helseskader. Arrangør plikter å skaffe seg kunnskap som er nødvendig for å forebygge skade. Så allerede før en tur kan begynne må DNT f.eks. ha papirene og kunnskapen i orden. I dette tilfellet hadde ikke DNT vilkår for deltakelse beskrevet på sine nettsider. Dette er jo et brudd på internkontrollforskriften. Turlaget er vel drevet av frivillige så en tettere kontroll fra DNT sentralt burde nok vært gjennomført. Alt det andre som skjedde fra deltakerne møtte opp til ulykken skjedde vil jeg ikke spekulere i da jeg ikke var tilstede. Det er god kotyme å vente på politi-etterforskningen. Det er bare et spørsmål om antall ulykker innen organisert friluftsliv før DSB reagerer og pålegger bransjen å implementere høyere krav til utdanning/sertifiseringer/kursing hos turledere. Personlig ønsker jeg høyere krav til formell kompetanse (kurs) blant turledere i organisert friluftsliv velkommen. Det vil fjerne useriøse folk og oppgradere relevante folk med kompetanse.

Jeg har sydd meg en lakenpose av bomullslaken til å ha på utsiden av soveposen. Jeg har prøvd ett par ganger, og resultatet er lovende foreløbig. Det meste av fukt samler seg i lakenposen og soveposen er mye tørrere. Lakenposen er også mye enklere å tørke hvis den etterhvert blir veldig fuktig

So close! Trenger en titaniums-versjon av Solo Stove designet i mitt liv. 😅

Det følger ikke med footprint til Vapor, og footprint er i tillegg vanskelig å få tak i. Noen få utenlandske nettbutikker har dem inne, men de er dyre. Alternativt måtte jeg ha sydd footprint, men det føler jeg ikke at jeg gidder per nå.😅 Og da ville jeg også trengt klips. Ytterteltet klipses vanligvis til innerteltet.

Jeg bruker Hagan (Contour) sine feller med Hybrid-Lim. Tuppfestet ligner på pomoca sitt. Men hybridlimen er virkelig bra, det er framtidens lim. Jeg har ikke brukt de nok i tørr løssnø til å kunne si om det kan krype inn snø eller ikke.

Mitt inntrykk er bra, så langt. Men har kun testet overbagen deres. Det er vel to entusiaster som syr dette selv om jeg husker rett, hvis de ikke har utvidet siden jeg kjøpte fra dem for noen år siden.

Her ligger det en betraktning om sikkerhet og friluftsliv: https://norskfriluftsliv.no/wp-content/uploads/2021/12/10-Horgen.pdf Det ligger i tillegg veldig mye informasjon om helsegevinst og friluftsliv på norskfriluftsliv.no Det bør som sagt skilles mellom organiserte krevende/risikable turer og aktiviteter og vanlig forholdvis risikofritt friluftsliv. Det bør absolutt settes krav til de som tar med seg ukjente deltagere på ting som kan være krevende og farlig. Men å påby strenge krav for alle vil bare hause opp en "kurskultur" hvor noen skal tjene mest mulig penger. Resultatet kan bli dyr "turledelse" og færre deltagere fordi flere velger å gå alene eller uteblir helt. Når det gjelder akkurat den omtalte ulykken så er det utrolig at noen ikke brydde seg om de byråkratiske hms-kravene. Det er dette som i størst grad kan utløse straff. Sikkert fordi EU dikterer lovgivningen og fordi de fleste andre eu-land kan ikke sammenlignes med Norge. Og hvis DNT som organisasjon blir erstattningspliktig i denne sammenhengen så mener jeg ledelsen og styret bør ta sine hatter å gå.

Marius og Fiskepadde er på løsningen jeg også bruker på flerdagsturer. Et lag utenpå som gjør at kondenseringspunktet( der den varme kroppsluften møter kulda og blir kondens) flyttes til et sted utenfor dunposen. Samt beskytter mot nedfall. Til de kaldeste dagene bruker jeg en 600g overbag fra Gramxpert.

For meg så blir det litt sånn her; enten så bruker jeg Solo Stove (Titan i mitt tilfelle) da jeg enten ønsker kosen med å sitte og mate en kvistbrenner, grille smått eller koke noe vann på den måten, evnt. kan det ha med forholdene å gjøre også. Eller, så lager jeg bål, fordi forholdene tilsier at jeg kan gjøre det på en trygg måte. Bålkos er alltid litt annerledes. Men det blir enten eller hos meg. Enten kvistbrenner fordi jeg vil eller fordi jeg vil ha litt bålkos med mer trygghet, eller så lager jeg rett og slett bare et vanlig bål. 😅😂😄

Molte - Irsk Flatcoted Setter Retriever 😅

Vertskap på hyttene er vel i de fleste tilfeller selvstendig næringsdrivende og skal man ha et vertskap på hyttene som skal ha ei inntekt fra besøkende så har jeg full forståelse for at de ikke har selvbetjening når vertskap er til stede. Så kan man jo selvsagt diskutere OM dnt bør være organisert slik at de har vertskap på hyttene som skal ha tjene pengene fra de besøkende.

En av grunnene til at jeg har meldt meg ut av DNT. Aaaltfor dyrt og jeg personlig mener dnt har blitt mer en aktør som har monopol på hotelldrift i fjellheimen enn noe annet.

Når man leser selve rapporten virker det nå som alt har vært fornuftig planlagt. https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/f74d035ea9128529eeb6ec9deeee98054518bb36.pdf

Første jeg tenker på er Vango, eventuelt så lager savotta fremdeles noen gammeldagse sekker: https://vargooutdoors.com/backpacks.html https://www.savotta.fi/products/backpack-339

Her ble det en liten kvistbrenner, med et nokså jålete skinnetui😂 Fornøyd💯 klarte jo også å rive med meg en ny sag av typen Pocket Boy Outback. Litt skeptisk til holdbarheten, det blir nøye testet når sesongen starter for fullt😁

Takker for at have taget kampen og at gøre os alle sammen klogere. At læse sig til 'viden' har ikke altid den ønskede effekt. Jeres input giver mig til gengæld følelsen af at være blevet en erfaring rigere ;o) ..... ps/ Hvis koppen viser en plastik-ske/gaffel (på fotoene), så forvent ikke det store. Min overlevede ikke første tur.

Som toppturski med fokus både på å komme opp og stå på ski ned så synes jeg Rabb 68 (Falketind 68) ikke duger. Den er veldig lett å gå bortover og oppover med men for alt for myk til å kjøre ned med om du liker litt fart og trøkk i skiene. Ujevnheter/dårlig underlag tar de dårlig også, man står i prinsipper kun på partiet nær skoene, mens resten flabrer. Men er di lett som en fjær eller kjorer rolig /ikke kjørermed trøkk i beina så funker de nok bedre. Jeg solgte mine sist vår da de kun ble brukt på "bortoverturer" på rando og det alltid var andre sli som ble foretrukket når det var en "topp" innom turen. Smaleste skia mine er per nå med 85 mm midtbredde, en del stivere og mer demping, men veier selvsagt bittelitt mer. Ikke veldig mye tyngre å gå bort/oppover på men mye bedre nedover. Funderer dog å sette inn kortfellfester (delene 37/38 i figur) for Åsnes feller i nevnte skipar. En kamerat har gjort det på sine lette rando-ski og det fungerer superdupert og er ikke merkbart når skia kjøres på.

Alle virksomheter, foreninger, sameier etc. (alt med org. nr), er underlagt internkontrollforskriften. Med noen få unntak beskrevet i §2. Privatpersoner er ikke omfattet. Jeg er temmelig sikker på at det går ett klart skille mellom privatperson(uten org. nr) og virksomhet (med org. nr.) på dette området. Så arrangøren (virksomhet) må, sånn jeg tolker det, ha utført en skriftlig risikovurdering for de aktivitetene som skal gjennomføres. Med tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Hvorvidt deltakerne trenger å bli gjort kjent med denne, og hvilke type informasjon/kunnskap/opplæring man krever til deltagerne er opp til virksomheten å vurdere hva som er nødvendig. Man får jo som regel en del informasjon i forkant av fellesturer med pakklister og forventninger etc, så det kan se ut som det er tatt hensyn til dette. Kravene er at man skal gjøre de nødvendige vurderinger, har man ikke gjort det er det altså brudd på regelverket. Om man derimot har utført de vurderingene man er pålagt å gjøre, men det viser seg at dette var feil eller ikke tilstrekkelig, så har man ikke gjort noe ulovlig. Det finnes nemlig ingen fasit å følge. Men om det finnes tilgengelige normer eller bransjestandarder tilgjengelig, bør man følge disse om man ikke har en tilsvarende god eller bedre løsning. Punkt 8 tilsier at systemet må gjennomgås og forbedres kontinuerlig. Når en deltaker går på glatten med isøks, og ikke vet hvordan man utfører "self-arrest" med øksen, så er det ett forbedringspotensiale. Enkelte ting kan være greit å gå gjennom på parkeringsplassen før man legger i vei. Men dette er etterpåklokskap selvsagt, ingen klarer å tenke på alt alltid.

Kristo Det er jo mulig du har litt rett når det gjelder det formelle. Eller i hvert fall at utviklingen kan gå i den rettningen du beskriver. Men, som sagt, slik jeg har forstått det så har vi ikke hatt særlig streng lovpraksis for vanlig turvirksomhet basert på frivillighet så langt. Men det var en høyesterettsdom for noen år siden som la noen ganske strenge føringer for komersielle eventstilbydere. Hvis jeg inviterer med meg ti personer fra fjellforum på en "guidet tur" langt inn i fjellet og går fra dem der så de fryser i hel alle sammen så vil jeg selvsagt kunne bli strafferetslig ansvarlig. Det samme vil skje hvis noen utviser grov uforstand på en DNT-tur. Hvis DNT's vanlige rutiner for risikovurdering følges så tror jeg det i begge tilfeller vil bli en sivil dom mot den uansvarlige personen. "Måtte eller brude ha visst" osv. Men selvsagt, hvis et turlag i dnt lar noen som er åpenbart uskikket til å lede en tur i deres regi, så vil disse komme i et ansvarsforhold også. Visse typer uhell kan man aldri gardere seg mot og dette tar jussen hensyn til. Kanskje noen ser på en fjelltopp og snubler i en stein. Overdrevet sikkerhetsfokus kan anta ganske sprø former. Statistikk tilsier at overdreven bruk av krav, lover og regler i forbindelse med vanlig fotturisme kan få flere negative konsekvenser enn possitive. Dette tror jeg preger det skjønnet som utvises. Helsegevinsten av at flest mulig går går mest mulig på tur er mye større enn konsekvensene av skader og ulykker. Men dette bør etter min mening ikke blandes sammen med typiske risikoaktiviteter. Det som er viktigere enn faren for uhell er hva som kan bli konsekvensen av dem. Det å brekke et bein i vind, tyve kuldegrader og dårlig sikt er noe annet enn å brekke det på en varm sommerdag på vidda med mobildekning. Organiserte risikoaktiviteter eller veldig krevende turer som er åpne for alle faller etter min mening i en helt egen kategori. Mange har en spesiell motivasjon for å melde seg på slike ting og det kan være totalt umulig å vurdere ukjente deltagere. Ikke skjelden har folk en ganske begrenset forståelse sine egne forutsettninger også. Mange vil gjerne leve opp til noe de var for mange år siden.

En skriftlig risikovurdering er uansett fornuftig å gjøre før en slik tur når man går med ukjente, og gå gjennom i plenum. - Hva gjør man hvis man faller på glatten? Hva gjør man for å unngå fall? Og dertil egnede tiltak og instruksjon om nødvendig. Det enkleste av alt er å være etterpåklok, da har man alle svarene..

Hmmmm.. . Produktkontrolloven skiller ikke mellom gratis tjenester og betalte tjenester men jeg tror lovpraksisen kan være litt forskjellig. Det å f. eks lede en gruppe mennesker på en enkel fjelltur kan ikke sammenlignes med risikoaktiviteter hvor det må forutsettes at folk ikke nødvendigvis vet hva de begir seg ut på og konsekvensene av uhell kan bli mye større. Mye handler om skjønn i slike saker. Og DNT, har i hvert fall har vært, en nonprofitt-organisasjon. Det er ofte private medlemmer som annonserer turer i annonsesystemet til DNT akkurat på samme måte som turer kan annonseres på fjellforum. Faren er at hvis stadig flere skal begynne å ta seg betalt for tjenester i DNT-regi så kan andre miste motivasjonen for alt gratisarbeidet de gjør i forbindelse med hyttetilsyn og løpemerking ol. Da vil ikke DNT overleve i sin nåværende form. Da vil de kanskje bli et tilbud for de bedrestillte. Problemet i et nøtteskal kan muligens være den etablerte praksisen med at noen ekslusive skal tjene penger på kurs. Ikke så vanlig med "dugnadsinnstats" da.

Sånn for jussen sin del: Om en er en profesjonell aktør, eller frivillig organisasjon må en forholde ser til produktkontrolloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79 Om det blir en rettsak her blir det spennende å se hvordan retten vurderer det. Det er også verdt å følge med på på hvem som eventuelt blir sakkyndig i saken og hvilken tilknytning og erfaring denne personen har.

Jeg har ment at det er galt av DNT å satse på organiserte risikable turer og aktiviteter. Ikke mange prosent av medlemmene passer til dette. De fleste risikoaktiviteter ivaretas best av spesialiserte klubber. Men de som tjener penger på kurs og guiding ønsker kanskje å bruke DNT's varemerke, hytter og annsonsesystem som en platform for en inntektsbringende virksomhet? På den måten mener jeg de kan de lokke folk med på ting de egentlig ikke er skikket for. Og hvis dette skulle legge føringer for vanlige forholdsvis trygge fjellturer så gjør DNT noe dumt. Det kan lett bli en utvikling hvor en "kursmafia" presser på for å innføre stadig flere "obligatoriske" kurs. Selv har jeg mistet troen på mange av disse kursene. Mistet troen på den øverste ledelsen i DNT også. De har blitt "samfunnsaktør". Rent juridisk har vel terskelen for straffeansvar vært veldig høy ved uhell i forbindelse med f. eks dnt-turer ledet av privatpersoner. I tillegg har vanlige turdeltagere hatt et ansvar for seg selv også. Hvis noe skjer i regi av en komersiell virksomhet er ansvaret større. Og faren er at DNT kan utvikle seg i rettning av dette tror jeg er tilstedet. I noen tilfeller brukes utrykket "turkoordinator" i stedet for "turleder". Man fritar seg ikke for ansvar med legger mer ansvar på deltagere. Både med hensyn til egen sikkerhet og i noen tilfeller for demokratiske avgjørelser under turen. Dette har jeg tro på. Og spesiellt hvis man har en ordning med to turkoordinatorer hvor den ene er på opplæring.

Var ute en svipptur for å teste Firebox’n i Gyda været i Ålesundsområdet. Kan konstatere at vannkoking vil bli en langtekkelig affære med vindkast på 27 m/s (Full storm / Windy)- men man får i det minste kosen PS: det ble kaffe til slutt… I dag var det så heftige forhold at jeg tidvis måtte holde kjelen, Firebox´en, sekken og meg selv fra å blåse bort 🥶 Et tips er å sette Firebox’n i en fordypning i bakken og bruke deg selv og utstyret som vindskjerm. Bilder: Lukkertid 1/20-30s

Jeg bruker kvistbrenner i bålforbudstiden så sant det er forsvarlig, og det er veldig mye lettere å fyre kvistbrenner uten brannfare enn bål uten brannfare. De tørkesomrene hvor all åpen ild er forbudt bruker jeg det ikke. Da er vel selv gassbrenner forbudt så vidt jeg vet, men en brenner med gass eller flytende drivstoff når man befinner seg på fjellet i ei bekkeravine uten vegetasjon går vel kanskje allikevel? Når jeg vil ha en lettvekts kvistbrenner bruker jeg ofte en fra @Tom42 sin "produktlinje". Det var jo en av disse denne tråden startet med (se innlegg #1). Bildet under viser tre lette kvistbrennere hvorav de to til venstre er håndlaget av @Tom42 mens den til høyre er en Firebox Nano. De veier fra venstre mot høyre slik de står her 103 g, 149 g og 113 g. De to til venstre er vesentlig større enn Nano-en. Nano-en synes jeg rett og slett er alt for liten og plundrete i bruk. Den virker, men man må ha et godt underlag (går dårlig å plassere denne på ujevnt underlag, i mosen eller på snø), og veden må være knøttliten for å få plass nedi der. De greiene med å sette pinner i kryss som produsenten hele tiden viser til fungerer dårlig synes jeg, hverken for denne Nano-en eller for den store (som jeg også har). Det pleier som regel å brenne dårlig for ikke å si rett og slett å slokne. Har man fine glatte vedpinner av knusktørt tre som man har laget på hjemmesløyden, så kanskje, men prøv å komme med en taggete einekvist med fuktig bark og stikke den inn i hullet på Nano-en mens det står en kjele oppå. Rett og slett ikke praktisk bruksmåte. Det blir å toppmate, og den må mates hele tiden fordi de tynne vedpinnene brenner opp på null komma nix. Det er også slik jeg mater de andre kvistbrennerne jeg har, bortsett fra de to til venstre i bildet som har fine store vedåpninger på to sider. Til hverdags bruker jeg en standard Firebox i stål som veier omtrent like mye som ei gravemaskinskuffe. De to fra @Tom42 sparer jeg til jeg trenger å ha noe ekstra lett. Disse er jo ikke hyllevare som vil kunne gjenskaffes dagen etter om de skulle bli ødelagt eller borte. Nano-en brukes bare en sjelden gang for moro skyld. Jeg har jo tross alt betalt en hel liten formue for den vesle rakkeren, og så er det jo artig å kunne imponere kammeraten med at det er titan må vite. De pinglete bena er til stor frustrasjon. De pleier gjerne å vri og vende på seg hver gang jeg løfter på kjelen (selv når jeg bruker Firebox sin X-box til den, noe som dessuten øker vekta til 176 g). Vet ikke om @Tom42 lager disse lenger, men hvis han gjør det så vil jeg anbefale å prøve en av dem.

Jeg har syntetisk vinterpose men vet flere bruker tynn (60gr/m2) apex eller annen syntetisk overpose for å suge til seg fukt fra både karen inni posen og fra teltet ellers. Gramxpert lager en billig tynn quilt som sikkert kan brukes, eventuelt massevis av amerikanske småfirma om lager synt quilts.

Hadde en tur på 26 dager i 2019 med dunpose. Lå i ullundertøy og liner. Tørket aldri noe i posen! Luftet / tørket posen før nedpakking om været tillot det. Brukte bedding på pulken og om været tillot det åpnet jeg glidelåsen inn til beddingen. På finværsdagene ble lokket på beddingen trukket helt til side. Så enkelt klart jeg å holde dunposen tørr og varm gjennom hele turen. Enkle teltrutiner som Sig Man nevner tror jeg holder godt under normale forhold. Dampsperre er etter min mening for de ekstreme turene der du må ha stålkontroll på fuktigheten.

@Marius Engelsen , jeg har aldri opplevd at en ski har knukket tvers over "gamle" hull pga pu lim (ikke med annen lim heller.). Det viktiste med å lime gamle hull er å forhindre fukt å trekke inn i skiene. Jeg har derimot klart å knekke ski tvers over under binding pga hard bruk, disse hadde kun "ett sett med hull"/bindinger var kun montert en gang. Det selges dog plastplugger til å sette i hull på ski når man flytter bindinger. Jeg ville brukt dette + lim om jeg hadde valgt noe annet en kun lim.

Som om det ikke var nok med første fjellskitur forrige helg i Langsua ble denne helgen tilbrakt på Hardangervidda, område Dyranut > Trondsbu med litt ulike tur/retur ruter og fokus på navigasjon med kart og kompass. En god del kaldere denne gangen, og fullstendig whiteout og sterk vind i dag på returveien. Alt i alt en veldig bra tur! Det nye Fjällräven Keb Endurance 3-teltet tok vinden som om det var ingenting, og det var helt nydelig med plass inne i det! Veldig fornøyd med kjøpet.

Flott historie @ingen87 - må ha vært en opplevelse! I dag satte jeg og en kompis kursen for Hornstinden, som er en ganske krevende topp (vinters tid) i Vevelstad. Formålet med turen var å telle opp antall besøkende der i fjor i boka, men boksen var frosset fast og det så ut som en jerv hadde vært å tygd på den i tillegg. Dette er et problem på flere topper her.. Måmopp med ny boks til sommeren. Starter med å ta ferja over fjorden og det er først når vi kommer litt opp i høyden det begynner å blåse - og ikke bare litt. Østavindsrokket var kraftig og det var veldig kaldt. Minus 5 ved fjorden, og ned mot 10-12 minus på toppen kan jeg tro. Kraftig vind, is og fokk og vindkast som gjør at vi strever med å holde oss på bena så har man ganske krevende forhold. Sola varmet ikke så mye, men flott utsikt hele veien opp til denne flotte toppen,. Kun to kjappe pauser - alt for lite egentlig, men i disse forholdene hadde vi ikke så mye der å gjøre. Om jeg ikke hadde hatt med kompisen ville jeg ikke gått denne turen, for det var snødekt med hard is under hele veien opp. Hadde ikke med alpinbriller - slalombriller og det var et stort savn. Min fjerde vintertur opp hit.

Riktignok var det i går kveld, men dere får ha meg unnskyld. Historia er for god til å ikke bli fortalt videre! Det var mørkt! Jeg hadde akkurat satt opp min siste mårfelle for kvelden. Fingrene skalv etter møtene med bitende metall denne kvelden. Stjernehimmelen lå som et teppe over landskapet. Nymånen var ikke å se, den hadde gjemt seg for anledninga. Jeg spente på meg skiene og trasket hjemover i snorrette trikkeskinner. Stolt kunne jeg se hvor beint jeg hadde gått i mørket tidligere på kvelden. Plutselig fikk jeg se noe ved siden av skisporet. Ferske spor! Rype! Jeg lyste opp med hodelykta som for flere timer siden skulle hatt nye batteri. Ingenting? Var de her tidligere i kveld likevel? Jeg kunne da ikke se noe spor på tur innover den vidstrakte dalen? Jeg fulgte sporene et par meter. Øynene mine skjerpet seg på konturen av noe som stakk opp av snøen. Jeg gikk litt nærmere. Tøft! En rype strakk hals bak ei lita bjørk. Jeg beundret denne flotte hvitkledde skapningen, som uskyldig og nervøs tråkket litt frem og tilbake. For å få et bedre blikk bak bjørka, flytta jeg meg litt til siden. Ut fra intet fløy det ei annen rype mot lyset og hodelykta. Rypa traff meg i skuldra! Jeg skvatt til, men rakk nesten ikke reagere. Pulsen steg til vers. De skjelvende fingrene ble øyeblikkelig rødglødende. Den nervøse rypa bak bjørka fikk blod på nebb! Den tok rennafart og kom i mot meg den og. Denne hadde tatt bedre kurs, rett mot ansiktet mitt og hodelykta! Jeg dasket til den med baksiden av hånda. Rypa ble slengt bort i snøen. Jeg reagerte lynraskt med skistaven, og skulle til å legge den over nakken på rypa. Skistaven slo i mot ei bjørk, som ga rypa de nødvendige tidelssekundene til å få fart på føttene. Før jeg rakk et nytt forsøk hadde rypa fått fart på beina, og straks etterpå flakset den bort mellom tretoppene. Jeg har før hørt om folk som har kjørt skuter som har fått ryper imot lykta, men dette er første gang jeg opplever at rypa flyr mot lyset. Det var en skikkelig bisarr opplevelse. En sånn følelse av at "nå tar rypene hevn", samtidig som at det var så flott å stå å beundre rypa. Den følelsen av å bli truffet av to ryper kommer jeg aldri til å glemme! "Var du borti nå fugl a"? Joda, jeg var borti to...

Kjøpte en Ulvang Rav ullgenser siden den var på tilbud på XXL. Super genser av god kvalitet, og en svært smart hals-løsning. Ulla er fra New Zealand og Australia, det var jeg klar over. Svært få ullplagg som selges i Norge bruker norsk ull. Men det jeg ikke visste, er at Ulvang også produserer en ullgenser der ulla kommer fra norske sauer, Dala- og Rygjasau. Genseren heter Vegard Half Zip, og ser omtrent ut som den vanlige Rav-genseren, men er litt tykkere og kraftigere. Hadde jeg visst dette tidligere hadde jeg kjøpt den genseren selv om den koster en tusenlapp mer. Det er litt meningsløst å transportere ull fra andre siden av jordkloden når vi har ull i verdensklasse her hjemme. Det meste av norsk ull blir eksportert, og bøndene får nesten ikke betalt for ulla. Vi kjøper uvasket, men sortert i beste kvalitet, ull på vår lokale ullstasjon, og jeg er litt sjokkert over hvor rimelig vi får den. Jeg gir min støtte til det som står på Ulvang sine nettsider: Velger du norsk ull støtter du bærekraftig produksjon og en lokal verdikjede, med et redusert klimafotavtrykk.