Vinnerliste

Ble en litt større sag

En av grunnene til at jeg har meldt meg ut av DNT. Aaaltfor dyrt og jeg personlig mener dnt har blitt mer en aktør som har monopol på hotelldrift i fjellheimen enn noe annet.

Her ble det en liten kvistbrenner, med et nokså jålete skinnetui😂 Fornøyd💯 klarte jo også å rive med meg en ny sag av typen Pocket Boy Outback. Litt skeptisk til holdbarheten, det blir nøye testet når sesongen starter for fullt😁

Dette er nok et kjernepunkt. Lofoten Turlag er bare registrert i frivillighetsregisteret, samme som Fjelltrimmen som jeg administrerer. Det er utrolig stor forskjell på disse små sammenslutningene som en forening er og et firma slik som DNT eller andre proffe organisatorer. Så om det er nok å stå i frivilligregisteret for å kunne få et slikt ansvar får vi håpe blir belyst.

Alle virksomheter, foreninger, sameier etc. (alt med org. nr), er underlagt internkontrollforskriften. Med noen få unntak beskrevet i §2. Privatpersoner er ikke omfattet. Jeg er temmelig sikker på at det går ett klart skille mellom privatperson(uten org. nr) og virksomhet (med org. nr.) på dette området. Så arrangøren (virksomhet) må, sånn jeg tolker det, ha utført en skriftlig risikovurdering for de aktivitetene som skal gjennomføres. Med tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Hvorvidt deltakerne trenger å bli gjort kjent med denne, og hvilke type informasjon/kunnskap/opplæring man krever til deltagerne er opp til virksomheten å vurdere hva som er nødvendig. Man får jo som regel en del informasjon i forkant av fellesturer med pakklister og forventninger etc, så det kan se ut som det er tatt hensyn til dette. Kravene er at man skal gjøre de nødvendige vurderinger, har man ikke gjort det er det altså brudd på regelverket. Om man derimot har utført de vurderingene man er pålagt å gjøre, men det viser seg at dette var feil eller ikke tilstrekkelig, så har man ikke gjort noe ulovlig. Det finnes nemlig ingen fasit å følge. Men om det finnes tilgengelige normer eller bransjestandarder tilgjengelig, bør man følge disse om man ikke har en tilsvarende god eller bedre løsning. Punkt 8 tilsier at systemet må gjennomgås og forbedres kontinuerlig. Når en deltaker går på glatten med isøks, og ikke vet hvordan man utfører "self-arrest" med øksen, så er det ett forbedringspotensiale. Enkelte ting kan være greit å gå gjennom på parkeringsplassen før man legger i vei. Men dette er etterpåklokskap selvsagt, ingen klarer å tenke på alt alltid.

Ja det virker som en del folk opplever ventilasjonen i dette teltet som noe begrenset. Mulig det stemmer(?). Men min erfaring er at det i hvert fall ikke er verre enn i andre telt av tilsvarende innvendig volum. Om noe, kanskje litt bedre? Men vanskelig å sammenlikne epler og epler pga så mange variabler å ta hensyn til. Jeg bruker teltet hele året, fra kyst til høyfjellsklima. På vinteren, og når forholdene er slik at jeg trenger stormmatter, forventer jeg et bedre inneklima nå med påsydde matter. Dette fordi jeg da kan legge snøen oppå mattene i stedet for inntil og opptil veggene i ytterteltet. Dermed slipper jeg problematikken med yttertelt klemt inntil innertelt, og redusert innvendig volum i teltet som følge av at snøen presser inn veggene i ytterteltet. Teltet er lite og jeg verdsetter den innvendige plassen jeg kan tilegne meg. I de situasjonen hvor jeg ikke trenger stormmattene, være seg vinter eller resten av året, så er de lette å brette inn, og ut av veien, siden de ikke er heldekkende, men splittet i hjørnene. Når forholdene tillater det, eller krever det, så pleier jeg å løfte ytterduken litt opp fra bakken på 2-3 av sidene. Dette i kombinasjon med døren så åpen som det lar seg gjøre, kan se ut til å påvirke inneklimaet positivt til mitt bruk. Ingen eksakt vitenskap her, men mye bruk over en del år gir jo et ganske tydelig bilde. Det blir spennende å se om innbrettede stormmatter vil hemme noe av den ventilasjonen som ellers finner sted i/ved skjørtekanten. Har en tanke om å lime/sy på borrelås-fester slik at mattene kan brettes inn og festes opp på innsiden av ytterduken. Slik at de i minst mulig grad hemmer luftsirkulasjon. Men det enkle er ofte det beste, så jeg ønsker å prøve det ut slik det er rigget nå. Vel, jeg får komme meg ut og prøve dette i praksis under reelle forhold, ikke sitte her inne med tankespinn og teorier😉

Da kom en Lundhags Makke Pro i posten. Til forskjell fra vanlig Makke har denne langt kraftigere ytterstoff med tanke på vinterbruk. Hadde i utgangspunktet sett for meg å prøve Fjellreven Vidda Pro, men av en eller annen grunn er min kroppsfasong og Fjellrevens syersker ikke samstemt. Til skryt for Lundhag må det påpekes av Makke (pro) har borrelåsstramming i livet, dette gjør at den er bedre dersom du har litt ustandard kroppsfasong (ikke strandkropp...)

Det er Dorgefoss-dommen som er den eneste dommen knyttet til dødsulykke i organisert friluftsliv. Søk opp Dorgefoss dommen og les om denne. I fremtidige rettsaker vil denne dommen gi presedens, altså denne dommen vil antakeligvis være førende for utfallet av nye rettsaker. Hvis det er en privat tur (ingen org. nr. involvert) vil ikke du kunne straffes fordi du forlater gruppen. Du har ikke subjektivt ansvar for andre personer. Det er ikke mulig i følge loven. Det finnes jo derimot noe lover rundt dette å forlate folk i nød og slikt. Det kan sikkert tenkes at dette vil være relevant da. Jeg kjenner ikke til dette i detalj. For at en turleder fra en bedrift eller forening skal få skyld for noe, så må han/hun ha subjektivt ansvar for ulykken. Personen må da ha utvist simpel eller grov uaktsomhet slik dette defineres i loven. I den eneste rettsaken vi har hatt i Norge knyttet til en slik ulykke (Dorgefoss-dommen) ble daglig leder illagt en straff. Guiden ble ikke straffet. Jussen er ikke så rett fram som man skulle tro og det eksisterer dermed mange antakelser som er feil blant folk. Hvilken statistikk referer du til her? Igjen, det er bare et spørsmål om antall ulykker før DSB hever et øyenbryn og pålegger regulering av bransjen. Jeg har jobbet som guide på krevende turer som varer i 5 dager i 8 år. Det finnes måter å kartlegge nødvendige ferdigheter hos kundene. Dette må gjøres og dokumenteres i forkant av alle turer. Dette er helt klart mulig og burde være noe alle turledere har en forståelse av. Kompetanse, kompetanse, kompetanse er veien å gå.

Kristo Det er jo mulig du har litt rett når det gjelder det formelle. Eller i hvert fall at utviklingen kan gå i den rettningen du beskriver. Men, som sagt, slik jeg har forstått det så har vi ikke hatt særlig streng lovpraksis for vanlig turvirksomhet basert på frivillighet så langt. Men det var en høyesterettsdom for noen år siden som la noen ganske strenge føringer for komersielle eventstilbydere. Hvis jeg inviterer med meg ti personer fra fjellforum på en "guidet tur" langt inn i fjellet og går fra dem der så de fryser i hel alle sammen så vil jeg selvsagt kunne bli strafferetslig ansvarlig. Det samme vil skje hvis noen utviser grov uforstand på en DNT-tur. Hvis DNT's vanlige rutiner for risikovurdering følges så tror jeg det i begge tilfeller vil bli en sivil dom mot den uansvarlige personen. "Måtte eller brude ha visst" osv. Men selvsagt, hvis et turlag i dnt lar noen som er åpenbart uskikket til å lede en tur i deres regi, så vil disse komme i et ansvarsforhold også. Visse typer uhell kan man aldri gardere seg mot og dette tar jussen hensyn til. Kanskje noen ser på en fjelltopp og snubler i en stein. Overdrevet sikkerhetsfokus kan anta ganske sprø former. Statistikk tilsier at overdreven bruk av krav, lover og regler i forbindelse med vanlig fotturisme kan få flere negative konsekvenser enn possitive. Dette tror jeg preger det skjønnet som utvises. Helsegevinsten av at flest mulig går går mest mulig på tur er mye større enn konsekvensene av skader og ulykker. Men dette bør etter min mening ikke blandes sammen med typiske risikoaktiviteter. Det som er viktigere enn faren for uhell er hva som kan bli konsekvensen av dem. Det å brekke et bein i vind, tyve kuldegrader og dårlig sikt er noe annet enn å brekke det på en varm sommerdag på vidda med mobildekning. Organiserte risikoaktiviteter eller veldig krevende turer som er åpne for alle faller etter min mening i en helt egen kategori. Mange har en spesiell motivasjon for å melde seg på slike ting og det kan være totalt umulig å vurdere ukjente deltagere. Ikke skjelden har folk en ganske begrenset forståelse sine egne forutsettninger også. Mange vil gjerne leve opp til noe de var for mange år siden.

Denne hendelsen var på en rimelig bratt/ekstrem tur, men hva med mer enkle turer, slik som Barnas turlag har for eksempel. Det er jo fare uansett hvor man ferdes, og ting skjer på turer. Jo mere folk som er med dess større sjansen for hendelser, men skal man signere en masse skjema eller måtte sette seg inn i regler før man setter i gang? Jeg tror en dom i en slik sak som dette vil medføre et tap for det enkle friluftslivet. Det enkle er ofte det beste. DNT er forøvrig ikke eneste aktør, og at de eller andre skal lage en mal for kurs eller kompetanse på denne typen tur er vel litt "bukken og havresekken".

Det så lenge ut til at jeg skulle klare meg helt fint uten stormmatter på mitt Hilleberg Soulo vinterstid. Men etter en litt ruskete vintertur i fjor, meldte behovet seg for alvor. Vel, behovet har nok krystallisert seg litt over tid, men det ble veldig tydelig på nettopp denne turen. Etter tips her på forumet tok jeg kontakt med Barents Outdoor. Og vipps, 6 dager etter at jeg sendte teltet til Melhus, stod teltet oppsatt i stua med stormmatter påsydd. Innerteltet fikk også påsydd to lommer i «fot enden», slik at jeg har enkel tilgang til lommerusket mitt, uansett hvilken vei jeg velger å ligge. Håndarbeidet og materialene ser vel så bra ut som det originale fra Hilleberg. Prisene var veldig fair, og servicen var utmerket. Jeg er veldig glad slike aktører finnes her til lands! Anbefales! Siden jeg nå har fått stormmatter påsydd, så kommer jeg vel aldri, noen sinne, til å oppleve forhold hvor stormmatter er påkrevd?! Dermed kan vi vel bare legge ballen død og konkludere med at stormmatter faktisk fungerer?!😉 God vinter videre godt folk!

Molte - Irsk Flatcoted Setter Retriever 😅

og noen plasser så bruker de som jobber der selvbetjeningskvarteret, og de har jo selvsagt ett behov for å kunne være litt for seg selv innimellom..

Takk for svar! Jeg satset på at medium ville passe og bestilte det, basert på Marius sitt svar. Litt høyere enn ham (177), og jeg regnet med at jeg nok er litt bredere over baken. 😅 Medium passet greit over ei relativt stram turbukse, og satser på at den går greit under ei romslig vindbukse som moder’n holder på å sy også. Lengden var fin. Så der har andre noen størrelsesreferanser senere, om de skulle havne her inne under googling. 😊

Vertskap på hyttene er vel i de fleste tilfeller selvstendig næringsdrivende og skal man ha et vertskap på hyttene som skal ha ei inntekt fra besøkende så har jeg full forståelse for at de ikke har selvbetjening når vertskap er til stede. Så kan man jo selvsagt diskutere OM dnt bør være organisert slik at de har vertskap på hyttene som skal ha tjene pengene fra de besøkende.

Oppfølgingssak - annet turlag, samme fjell:: https://www.nrk.no/nordland/dodsulykka-pa-higravstinden-i-lofoten-_-mener-dnt-ma-ta-ansvar-1.15817802

Jeg tror det er tryggest å anta at dere vil dra nytte av noe dokumentasjon i forbindelse med turer dere leder. Bare tenk HVIS noe skulle skje. En advokat vil jo ha en lett jobb med å kritisere manglende dokumentasjon. Dette trenger ikke være vanskelig. I hovedsak bør man: - Beskrive turen generelt, slik at deltakere forstår hva dette innebærer - Ha et dokument som lister opp mulig risiko, hva man kan gjøre for å unngå dette og hva man skal gjøre hvis risikoen inntreffer DSB har en "temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester" som er veldig grei å lese: https://www.dsb.no/lover/produkter-og-forbrukertjenester/veiledning-til-forskrift/temaveiledning-i-risikoanalyse/ I tillegg anbefaler jeg å lese "Risikostyring og HMS i naturbasert reiseliv - en håndbok": https://munin.uit.no/handle/10037/22333

Det er jo helt klart noen dilemmaer her. Har et par gamle Dynafit Mustagh Ata som er 88mm. Disse er rolige på snøen og kjører veldig godt i fart, men er tunge. Et par Moonlight Eagle carbon (95mm) som blafrer ille på hardt føre, men er fine i løssnøen. Det blir alltid noen kompromisser og avveiinger mellom vekt og trøkk, men det du sier om opplevelsen av skien var ikke så lovende. Kanskje jeg har konstruert noe umulig i hodet..

Som toppturski med fokus både på å komme opp og stå på ski ned så synes jeg Rabb 68 (Falketind 68) ikke duger. Den er veldig lett å gå bortover og oppover med men for alt for myk til å kjøre ned med om du liker litt fart og trøkk i skiene. Ujevnheter/dårlig underlag tar de dårlig også, man står i prinsipper kun på partiet nær skoene, mens resten flabrer. Men er di lett som en fjær eller kjorer rolig /ikke kjørermed trøkk i beina så funker de nok bedre. Jeg solgte mine sist vår da de kun ble brukt på "bortoverturer" på rando og det alltid var andre sli som ble foretrukket når det var en "topp" innom turen. Smaleste skia mine er per nå med 85 mm midtbredde, en del stivere og mer demping, men veier selvsagt bittelitt mer. Ikke veldig mye tyngre å gå bort/oppover på men mye bedre nedover. Funderer dog å sette inn kortfellfester (delene 37/38 i figur) for Åsnes feller i nevnte skipar. En kamerat har gjort det på sine lette rando-ski og det fungerer superdupert og er ikke merkbart når skia kjøres på.

Her var vel et sentralt punkt at dette farepunktet visste de beviselig om med bakgrunn i to tidligere hendelser, uten at de hadde gjort noe tiltak likevel? Det er vel den dommen?

Helt enig! Etter det jeg har fått med meg er det svært få igjen av de opprinnelige Helsport-ansatte etter at de flyttet hovedkontoret sørover. Jeg tror ikke de kommer til å lykkes, men det er stor sjans for at Barents gjør det om de har nok finansielle muskler. De gjorde en virkelig god jobb de siste årene før Helsport ble solgt.

Jeg er en person som tror jeg kan være fornøyd med Lanshan-teltet. Har sovet i fjelltelt tidligere og har et eldre familiestørrelse Helsport-telt som dessverre veier over 4 kg, noe som er utelukket når jeg er på tur alene. Telt er heldigvis ikke laget av pengesedler, og selv om det kan være en sammenheng mellom pris og kvalitet, så er det mange eksempler i alle varekategorier på varer som gir mer eller mindre kvalitet og funksjon enn det prisen skulle tilsi, altså varierende value for money (for å bruke et utenlandsk uttrykk). Ut fra hva jeg leser om Lanshan, så er det god sjanse for at det har ganske høy value for money. Jeg er uansett enig i at man kan kjøpe Lanshan for å teste det og gi bort/selge billig om man skulle være litt misfornøyd. Risikoen er ikke høyere enn prisen man har betalt. Jeg venter på at Lanshan 2 med mesh innertelt skal bli tilgjengelig i Norge igjen. For min ambisjon om sporadisk helgeovernatting i den snøfrie delen av året tror jeg det er riktig valg. Siden det er todelt kan man også variere med å bruke bare mesh-innerteltet sammen med tarp også for en mer luftig opplevelse i sommerhalvåret. Man kan også bruke ytterteltet som ly mot været om man trenger å sette opp noe raskt (litt som en kan bruke tarp i enkelte tilfeller). Skulle jeg ta feil, så er jeg uansett en relativt rimelig erfaring rikere.

Jeg og min ex-kjæreste hadde funnet tidenes fineste teltplass på ei perfekt gresslette, oppå ei lita fjellhylle, ovenfor Balvatnet i Junkerdal nasjonalpark. Med god utsikt i alle retninger burde varsellampene startet. Vi slo leir og laga mat. Vinden stilnet og kveldssolen speilet seg i vannet, etter å ha gjort et ærlig dags arbeid med å koke planeten vår. Da vi hadde gomlet i oss hver sin pakke Real Turmat gikk vi trøtte inn i teltet. Vi sjekket klokka for første gang denne kvelden. Elleve... Da gikk det opp for oss! Sola kom til å stå på teltduken hele forbanna natta. Det kokte. Det fantes ikke skygge i den fjellsiden vi lå i, så vi måtte bare åpne opp teltet så godt vi kunne, men mygg og knott utgjorde en annen trussel mot nattesøvnen. Soveposen ble den natta brukt som teppe mellom meg og liggeunderlaget.

Enig. Det kan veldig lett bli slik at noen skaffer seg et eierskap til et kursopplegg. Og typisk må dette "oppdateres og vedlikeholdes" av "fagansvarlige", som om det var et komplisert operativsystem. Selv om det aller meste er enkel kunnskap som handler om det samme i dag som for hundre år siden. Det kan lett bli slik at noen får et monopol på en godkjenninger også. Og dette blir veldig lett koblet opp til økonomiske egeninteresser. Jeg mener det å tilegne seg kunnskaper og erfaring er viktig. Spesiellt alt som handler om sikkerhet. DNT diskuterer visst dette for tiden. Jeg synes DNT burde lage videofilmer som lærte hvermannsen og hverkvinnsen alt om sikkerhet i fjellet. Om hvordan de fleste ulykkene skjer og hva som er potensiellt farlig. Som f.eks å gå på snø i 40 grader helling. Om værstatistikk og konsekvenser av dårlig vær og om å orientere seg i dårlig vær. Om hvordan man med enkle midler greit kan overleve ute en natt osv. Realistiske opptak fra virkeligheten kunne si tusen ganger mer enn snakk. Hvis slike videoer var pedagogisk gode tror jeg de kunne ha lært folk veldig mye uten at det trengte å koste noe. Kanskje til og med reddet noen liv?

Fant forresten et gammelt bilde, som du ser er det bra med barduner på teltet.

Det er vesentlig å forstå begrepet ansvar slik det brukes i jussen. Ansvar er et juridisk begrep. Siden det også er et ord vi bruker i daglig tale, er det dessverre lett å misforstå. Hvis en gruppe fra dette forumet drar på en fellestur kan ikke en person ha ansvar for en annen person i dette følge. Så hvis jeg inviterer til en flere dagers vintertur i fjellet hvor alle utenom meg fryser i hjel eller detter ned bratte skrenter, så vil aldri jeg bli holdt ansvarlig slik jussen definerer ansvar. Jeg vil i dette tilfellet ikke ha gjort noe kriminelt. Det er ikke mulig for en privatperson å bli ansvarlig for en annen person. Alle og enhver er dermed ansvarlig for seg selv. Det er litt viktig at miljøer, som f.eks. dette forumet, forstår at organiserte turer på forum, facebook og lignende ikke kan holdes ansvarlige for ulykker på turer. Når jussen snakker om ansvar så har de to begrep; objektivt og subjektivt ansvar. Din arbeidsgiver f.eks. har et objektivt ansvar om at arbeidsplassen din skal være et trygt sted å jobbe på. Du skal ikke falle gjennom hull i gulvet og brekke beina f.eks. Subjektivt ansvar fordrer et skyldansvar og deles inn i simpel uaktsomhet og grov uaktsomhet. En sosial gruppe som sammen drar på tur i fjellet vil ikke rammes av subjektivt ansvar ved ulykker. Alle i følget er ansvarlig for seg selv, ingen andre. Å anta at du kan få ansvar for noen andre på en tur organisert på internett blir litt som om du skulle ha juridisk ansvar for din venn når dere drar på byen en fredagskveld. OK, så da håper jeg alle skjønner at privatpersoner som organiserer turer på internett ikke er ansvarlige for noen andre enn seg selv. Bedrifter eller foreninger som DNT har imidlertid andre krav når de skal organisere turer. De må følge internkontrollforskriften som sier at de skal ha dokumentert ROS (risiko og sårbarhetsanalyse) , altså en HMS eller risikovurdering av den spesifikke turen. Her må jo alt som er relevant for turen beskrives. Mulig risiko, tiltak for å unngå eller minske denne risikoen og hva man skal gjøre hvis risikoen inntreffer må beskrives. Her finnes det flere tilgjengelige håndbøker/veiledninger i hvordan all HMS dokumentasjon bør være. Turen må beskrives slik at kunden forstår hva turen innebærer. Krav og vilkår til deltakelse må beskrives slik at kunden kan se om han/hun er kvalifisert til å delta. Det bør stå noe om at deltakelse skjer på eget ansvar og at kunden ved å delta bekrefter at han/hun har lest alt som skal leses. All denne informasjonen skal informere kunden slik at denne kan selv ta en avgjørelse om turen passer. Videre må de følge produktkontrolloven som sier at arrangør kan være strafferetslig ansvarlig dersom arrangør forsettelig eller uaktsom overtrer loven. Arrangør skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at produktet medfører helseskader. Arrangør plikter å skaffe seg kunnskap som er nødvendig for å forebygge skade. Så allerede før en tur kan begynne må DNT f.eks. ha papirene og kunnskapen i orden. I dette tilfellet hadde ikke DNT vilkår for deltakelse beskrevet på sine nettsider. Dette er jo et brudd på internkontrollforskriften. Turlaget er vel drevet av frivillige så en tettere kontroll fra DNT sentralt burde nok vært gjennomført. Alt det andre som skjedde fra deltakerne møtte opp til ulykken skjedde vil jeg ikke spekulere i da jeg ikke var tilstede. Det er god kotyme å vente på politi-etterforskningen. Det er bare et spørsmål om antall ulykker innen organisert friluftsliv før DSB reagerer og pålegger bransjen å implementere høyere krav til utdanning/sertifiseringer/kursing hos turledere. Personlig ønsker jeg høyere krav til formell kompetanse (kurs) blant turledere i organisert friluftsliv velkommen. Det vil fjerne useriøse folk og oppgradere relevante folk med kompetanse.

Har vel kanskje gått for småforbedringer på det de kan fra før i første omgang? Men bredde på >= 65cm innertelt pr. person ville vært nice. Syntes døra åpner feil veg på tunnelltelta forøvrig. Vil ikke ha våt duk hengende inn mot innerdøra.

Klart Barents har gode produkter, det er åpenbart med den konpetansen de har og jeg håper de lykkes. Men, de har jo sovet litt i timen. Man vet jo at flere velger Hilleberg GT, særlig til vinterbruk, nesten utelukkende pga. GT døren i forteltet. Å kunne åpne teltdøren ovenfra og la snøkanten være inntakt er gull verdt. Ved inngangen trakker man snøen fort i stykker og det vanskelig å få det tett ved døren i forteltet når man har vanlig dør. Så hvorfor de ikke har laget tilsvarende dør på vintermodellene er ett mysterie for meg, de kunne gått «hele veien» om de hadde gjort dette.

Her må Brav ha gjort en særdeles dårlig deal når de kjøpte "Helsport". Helliksen er allerede godt i gang og lager de samme bestselgerne, i tillegg til god progresjon på videreutviklingen. Helsport ser ikke ut til å fornye seg i det hele tatt. Akkurat det syntes jeg er helt topp! Her får en stor aktør som kjøper opp en solid merkevare merke hva kompetanse faktisk har å si. Ihvertfall slik det ser ut fra utsiden..

Jeg er veldig enig med deg. Organiserte turer kan være veldig verdifulle og bra for noen, og kan bidra til at man kan ta nye steg i kunnskap og mestring, men det følger stort ansvar å lede en slik gruppe (uten å ha kunnskap til å ta stilling i denne saken!). Når man drar på turer med stor potensiell risiko for skade og endatil dødsfall, så er kanskje ikke et egenerklæringsskjema og gode forsikringsordninger nok? Kanskje må man akseptere å bli testet før avgang, og risikere å måtte sendes tilbake uten å få lov til å gå turen. Dette vil jo være uhyre vanskelig for turleder, og deltakerne bør gjøres oppmerksomme på at de kan bli møtt på start med "deg kan jeg nok ikke ta med på denne turen", eller "med deg i gruppa må vi alle ta en enklere tur". Deltakerne må også bevisstgjøres på at de selv har ansvaret for hvert eneste skritt de selv tar gjennom hele turen, uten at dette fratar turleder ansvar. Jeg tror vel dessverre det er en trend i samfunnet at om man deltar i ting som er tilrettelagt eller arrangert, så kan man slakke på egen vurdering underveis. "Amerikaniseringen" har allerede kommet ganske langt. DNTs formålsparagraf sier vel noe om at man skal fremme det enkle friluftslivet. Jeg skulle ønske at de ville legge større vekt på å veilede folk til å bli mer selvhjulpne i naturen, i stedet for å bygge flere hoteller i fjellet og arrangere stadig flere fellesturer.

Ble en fjerde Fjällräven Vidda Pro i samlingen, av totalt syv Fjällrävenbukser Ble fargen "Dark olive" denne gangen, har hatt lyst på den lenge, men sjeldent den har vært på lager i min størrelse. Tok med en Trangia Winter Attachment også i samme slengen, kjekt å ha..... Nå må snart våren komme....!

Vinterturen rundt Lifjellet. Lørdagsturen har etter hvert blitt en litt lengre tur enn de «vanlige». Denne gangen ble det en tur rundt Lifjellet. Dette har i mange år vært den faste turen på vinteren – om frost og is holdt seg vekke. Før det var det Bynuten som var den vanlige turen. Det ble opp gjennom årene ganske mange turer dit. På vinteren overtok Lifjellet. Da var turen til Bynuten en helt grei tur. I dag er dette en langtur. Nå er en tur rundt Lifjell fortsatt en helt grei tur, selv om det tar lengre tid enn for tyve år siden. Siden det ikke har blitt så mange av denne spesielle turen,var det på tide med nok en gang. Jeg har gått turen i all slags vær, men etter hvert blir det mer og mer turer i «godt» vær. Denne dagen var YR ikke spesielt positiv, med overskyet og litt vind. Temperaturen skulle være «vinter». Det var andre enn meg som ville på tur denne dagen. Det var en mengde biler på Dale. Jeg har opplevd å være alene på Dale om været ikke samarbeider. Helst vinterdager med dårlig vær og gjerne i januar. Mange av de som skulle på tur fra Dale, hadde «Søsterhytta» som turmål. Denne hytta er en dagsturhytte, og det er satt opp flere slike rundt om i kommunene. Sandnes sin hytta står en liten kilometer fra Dale, og det er god turvei et godt stykke mot Dalevågen, og god sti videre. Det står skilt der stien mot «Søsterhytta» tar av fra den T-merkede stien utover langs sjøen. Jeg tok turen innom. Det var bare en liten avstikker på 200 meter fra min vanlige sti for turen rundt Lifjellet. Jeg går på nedsiden av den T-merkede stien og følger den «nye» stien mot dagturhytta de første 200 meterne. Nå var stien nede i henget mot fjorden merket på ny. Det var hengt opp grønn/svarte merkebånd på trærne langs stien. Den skulle være grei å følge nå. Fra jeg ikke lenger kunne høre unger og voksne på vei fra og til den nye hytta, var jeg stort sett alene. Nesten som vanlig, kom det en jente joggende forbi. Ellers var det tomt for folk helt til jeg sto på toppen av Lifjell. Normalt treffer jeg andre på vei ned fra toppen og på stien mot Dalevann og ned til Dale. Denne gang var det kun en kar som kom springende. Med så mange biler på parkeringsplassen hadde jeg vente å treffe flere. Jeg var i utgangspunktet klar for en «vintertur» med kald vind, men uten nedbør, Jakken kom fort av inne i skogen og turen gikk i bare skjortearmene. Selv om det var kaldt på toppen, gikk det likevel greit å holde varmen over det åpne strekket. Det var ikke mer en 3 grader hjemme, men det hadde ikke vært frost på natten – hjemme. Nede ved sjøen tenkte jeg ikke en gang på frost og is. Det skal liksom ikke være vinter når turen går i skjortearmene. Oppe bakken og på toppen var det ny is på enkelte plasser. Det ble til at jeg gikk litt forsiktig en stund. Ruren rundt Lifjellet er fortsatt en kjekk tur, men den er ikke en tur jeg vil dra med folk med dårlig form. Den er mer krevende enn mange av de andre turene jeg pleier å gå. Telefonen mente jeg hadde gått 12 kilometer. Litt langt, tror jeg, men farten er ikke stort mer enn 3,5 kilometer i timen. Noe som sier litt om hvor «tung» turen egentlig er.

Støtter det de fleste her sier, "fjellets og værets veier er uransakelige". Jeg bruker også 3-sesonger som når nedpå minus siden, rett og slett for å ha sikkerhetsmarginer nok. (bildet er tatt 20.juli på 1200 meters høyde i Rondane)

Poenget her var å teste Firebox’n under ekstreme forhold og jeg vil på det sterkeste fraråde alle å gjenta bedriften. Turen i seg selv var vesentlig mer utfordrende en kaffekoke-biten. Litt ustabil krabbing på flat mark -type- ALT for høy promille i pensko på ishålka hjem fra julebord, ymse John Cleese bevegelser og litt for god medvind nedover der nedslaga ikke hadde fått god stilkarakter. Jeg hadde grei kontroll på vinden nede i gropa mi, en elv like nedenfor som stadig kranglet med regelen om tyngdekraft pluss et par åpne Nalgeneflasker med 96% forfriskende væske, litt barnåler, kongler og anna som følte at Gyda ikke var våt nok fra før. I tillegg hadde jeg tidenes regnvær på rundt 150-200 millimeter i en mosegrodd åpen småskog ulykkelig dyvåt etter 1-2 ukers vanning. Under forsøket brukte jeg 3 stk ferdig oppskåret bjørkebiter for bedre krisehåndtering ved prosessfeil, av erfaring vet jeg at «ting bare skjer lissom». Utfordringen lå mest i å i det hele tatt få fyr, selv med stormlighter, rødsprit på fille, bjørkenever og parafinposer. Nei -jeg brukte ikke bensin, JA jeg hadde lyst! Veldig lyst!! Under hele eksperimentet hadde jeg på tykke skinnhansker og vernebriller. Av hensyn til behov for å virke kul & hipp valgte jeg ikke å nevne dette tidligere Firebox’n stod stødig selv når den ble flyttet til mykere underlag for å se hvordan vinden påvirket under ulike forhold med og uten kaffekanna (inkl. 1 liter vann) før jeg tente på’n. Den klarte seg eksemplarisk men med kjele i vindkasta ble slagsiden litt for ukomfortabel. I vind over 20 m/s hadde jeg gått for MSR XGK EX‘en hver gang! Denne står på ei lita plate, er halve høyda med en 1.2L primuskanne. @Skogens Stønn Har helt rett når han poengterer at å lage mat under slike forhold ikke er formålstjenlig, det kan jeg kvitere på etter dagens kaffe. Allikevel må jeg innrømme at den eneste grunnen til at jeg ikke har laget mat på et biltak i 100 km/t er fordi fattern aldri turte å kjøpe takgrind . Måtte folket få en helg med vind i seilene 🥰

https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/216885/roerlegger-driftstekniker-ovt-2022-2023?utm_source=programmatisk-data&utm_medium=Programmatic&utm_campaign=451950&utm_id=0 Akkurat nå skulle jeg likt å være rørlegger. Ikke mange jobbmuligheter der. Varierende arbeidsoppgaver er sikkert bra når nettene blir lange.

Ikke fortell det til madammen

Kanskje dette er noe for studentene du nevner som vil ut i skogen. De kan jo start med tarpen og når studielånet slår inn kjøpe mesh teltet. Har blitt litt fan av det nye skogs teltet mitt.

"Glede" er vår "nye" 14mnd gamle Breton. Hun er jakttrent og vi driver med god gammeldags jaktdressur for å få henne klar til jaktprøver. Hun har nå et meget bra søk, er selvstendig men har meget god kontakt med meg som hundefører. Tilpasser søket ift terrenget og har akseptabel ro i oppflukt (RIOS) pr nå, men noe "bank" blir det jo innimellom

Her er Mikkel, ein særdeles sjarmerande fyr på 8 år.

Gutten min på tur med ny "ryggsekk" som han liker.

IKKE bestill sko og klær på mammutnorges.com Dette nettstedet er svindel !!