Vinnerliste

Jeg er veldig enig med deg. Organiserte turer kan være veldig verdifulle og bra for noen, og kan bidra til at man kan ta nye steg i kunnskap og mestring, men det følger stort ansvar å lede en slik gruppe (uten å ha kunnskap til å ta stilling i denne saken!). Når man drar på turer med stor potensiell risiko for skade og endatil dødsfall, så er kanskje ikke et egenerklæringsskjema og gode forsikringsordninger nok? Kanskje må man akseptere å bli testet før avgang, og risikere å måtte sendes tilbake uten å få lov til å gå turen. Dette vil jo være uhyre vanskelig for turleder, og deltakerne bør gjøres oppmerksomme på at de kan bli møtt på start med "deg kan jeg nok ikke ta med på denne turen", eller "med deg i gruppa må vi alle ta en enklere tur". Deltakerne må også bevisstgjøres på at de selv har ansvaret for hvert eneste skritt de selv tar gjennom hele turen, uten at dette fratar turleder ansvar. Jeg tror vel dessverre det er en trend i samfunnet at om man deltar i ting som er tilrettelagt eller arrangert, så kan man slakke på egen vurdering underveis. "Amerikaniseringen" har allerede kommet ganske langt. DNTs formålsparagraf sier vel noe om at man skal fremme det enkle friluftslivet. Jeg skulle ønske at de ville legge større vekt på å veilede folk til å bli mer selvhjulpne i naturen, i stedet for å bygge flere hoteller i fjellet og arrangere stadig flere fellesturer.

Vi må alle begynne et sted, å jeg syntes det er helt topp at du satser og tørr å lage video innhold. Når det er sagt, så vil jeg utfordre deg til å skifte kamera vinkel. ha b-roll, overlay og klipp som kan formidle visuelt til det du prater. Hvis ikke blir det ekstremt monotont og kjedelig å følge med på. Spesielt om man ikke er over gjennomsnittet engasjerende eller sjarmerende foran kamera. Der er du ikke (enda) dette er en treningssak 😊 Øvelse gjør mester, stå på og lær av andre. Se på filmer som du selv liker. Hva er det med de filmene du liker? Prøv å kopier det. Gjør det samme som de gjør. Når du får det til, kan du sakte men sikkert begynne å forme din egen sti. Det er aldri noe skam i å kopiere stilen til andre for selv å bli bedre. Lykke til

Jeg får vel reklamere litt for mitt nærområde: Vi har sykkelstien i Saltdal: https://saltenhygge.no/langs-dronninga-i-nord-sykkelstien-i-saltdal/ ikke like lang og spektakulær som Rallarveien, men likevel en fin tur som kan gjøres med sykkelvogn. Og så er det betraktelig nærmere Lofoten. Store deler av sykkelstien går langs Saltdalselva, og det er mange fine fiskeplasser lett tilgjengelig (laks og sjøørret). Det er ikke fiskevatn direkte linket til sykkelstien, men det er korte avstikkere om dere vil prøve fiskelykken i vatn. Ellers er det gode fiskeplasser i fjorden nært Rognan (men sjøfiske er kanskje ikke så spennende om man er fra Lofoten og Møre). Den øverste delen av sykkelstien går langs en gammel skogsvei, her beveger man seg inn i dype furuskoger like nedenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Etter hvert som dere kommer nedover i dalen tar kulturlandskapet over, og når dere kommer til Rognan er dere i "urbane" strøk Langs sykkelstien har dere flere veikroer: Storjord, Nordnes og Røkland. Det er hotell ved endestasjonen Rognan (ville gått nedover fra Storjord/Graddis). Rognan har også andre forretninger som kan være greit å ha innen rekkevide; sportsbutikk, matvarebutikker, apotek, leketøysbutikk (om 7 åringen slår seg vrang), kafeer.. Både Rognan, Røkland og Lønsdal har togstopp, så det er mulig å komme seg dit med tog. Dere kan også forlenge turen gjennom Junkerdalsura naturreservat og starte på Graddis fjellstue. Hele sykkelstien er enten grusvei eller asfalt, så begrepet "sti" er litt misvisende her. Her er et kart utviklet for sykkelstien: https://visitsaltdal.com/?id=40663130&Walk=22

Vinterturen rundt Lifjellet. Lørdagsturen har etter hvert blitt en litt lengre tur enn de «vanlige». Denne gangen ble det en tur rundt Lifjellet. Dette har i mange år vært den faste turen på vinteren – om frost og is holdt seg vekke. Før det var det Bynuten som var den vanlige turen. Det ble opp gjennom årene ganske mange turer dit. På vinteren overtok Lifjellet. Da var turen til Bynuten en helt grei tur. I dag er dette en langtur. Nå er en tur rundt Lifjell fortsatt en helt grei tur, selv om det tar lengre tid enn for tyve år siden. Siden det ikke har blitt så mange av denne spesielle turen,var det på tide med nok en gang. Jeg har gått turen i all slags vær, men etter hvert blir det mer og mer turer i «godt» vær. Denne dagen var YR ikke spesielt positiv, med overskyet og litt vind. Temperaturen skulle være «vinter». Det var andre enn meg som ville på tur denne dagen. Det var en mengde biler på Dale. Jeg har opplevd å være alene på Dale om været ikke samarbeider. Helst vinterdager med dårlig vær og gjerne i januar. Mange av de som skulle på tur fra Dale, hadde «Søsterhytta» som turmål. Denne hytta er en dagsturhytte, og det er satt opp flere slike rundt om i kommunene. Sandnes sin hytta står en liten kilometer fra Dale, og det er god turvei et godt stykke mot Dalevågen, og god sti videre. Det står skilt der stien mot «Søsterhytta» tar av fra den T-merkede stien utover langs sjøen. Jeg tok turen innom. Det var bare en liten avstikker på 200 meter fra min vanlige sti for turen rundt Lifjellet. Jeg går på nedsiden av den T-merkede stien og følger den «nye» stien mot dagturhytta de første 200 meterne. Nå var stien nede i henget mot fjorden merket på ny. Det var hengt opp grønn/svarte merkebånd på trærne langs stien. Den skulle være grei å følge nå. Fra jeg ikke lenger kunne høre unger og voksne på vei fra og til den nye hytta, var jeg stort sett alene. Nesten som vanlig, kom det en jente joggende forbi. Ellers var det tomt for folk helt til jeg sto på toppen av Lifjell. Normalt treffer jeg andre på vei ned fra toppen og på stien mot Dalevann og ned til Dale. Denne gang var det kun en kar som kom springende. Med så mange biler på parkeringsplassen hadde jeg vente å treffe flere. Jeg var i utgangspunktet klar for en «vintertur» med kald vind, men uten nedbør, Jakken kom fort av inne i skogen og turen gikk i bare skjortearmene. Selv om det var kaldt på toppen, gikk det likevel greit å holde varmen over det åpne strekket. Det var ikke mer en 3 grader hjemme, men det hadde ikke vært frost på natten – hjemme. Nede ved sjøen tenkte jeg ikke en gang på frost og is. Det skal liksom ikke være vinter når turen går i skjortearmene. Oppe bakken og på toppen var det ny is på enkelte plasser. Det ble til at jeg gikk litt forsiktig en stund. Ruren rundt Lifjellet er fortsatt en kjekk tur, men den er ikke en tur jeg vil dra med folk med dårlig form. Den er mer krevende enn mange av de andre turene jeg pleier å gå. Telefonen mente jeg hadde gått 12 kilometer. Litt langt, tror jeg, men farten er ikke stort mer enn 3,5 kilometer i timen. Noe som sier litt om hvor «tung» turen egentlig er.

Det så lenge ut til at jeg skulle klare meg helt fint uten stormmatter på mitt Hilleberg Soulo vinterstid. Men etter en litt ruskete vintertur i fjor, meldte behovet seg for alvor. Vel, behovet har nok krystallisert seg litt over tid, men det ble veldig tydelig på nettopp denne turen. Etter tips her på forumet tok jeg kontakt med Barents Outdoor. Og vipps, 6 dager etter at jeg sendte teltet til Melhus, stod teltet oppsatt i stua med stormmatter påsydd. Innerteltet fikk også påsydd to lommer i «fot enden», slik at jeg har enkel tilgang til lommerusket mitt, uansett hvilken vei jeg velger å ligge. Håndarbeidet og materialene ser vel så bra ut som det originale fra Hilleberg. Prisene var veldig fair, og servicen var utmerket. Jeg er veldig glad slike aktører finnes her til lands! Anbefales! Siden jeg nå har fått stormmatter påsydd, så kommer jeg vel aldri, noen sinne, til å oppleve forhold hvor stormmatter er påkrevd?! Dermed kan vi vel bare legge ballen død og konkludere med at stormmatter faktisk fungerer?!😉 God vinter videre godt folk!

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Fant forresten et gammelt bilde, som du ser er det bra med barduner på teltet.

?? Var det gale tenker du?

Lengden på åre vil også være avhengig av bredden på packraften. Mange årer har justerbar lengde, så du behøver ikke helt nøyaktig lengde.

Jeg har Isfjell med stormmatter. Har også brukt det om vinteren med ganske friskt vær. Synes det er et perfekt tomannstelt (3manns modell).Har nettopp hatt det til Barens outdoor for utbedring. Innerteltet har alltid hatt litt mye duk og hengt ned i fotenden. De har nå satt på ekstra klipps mot yttertelt, slik at innerteltet ikke henger for mye. Samtidig byttet de bunnduk, som ikke var tett lenger, så nå er det klart for mange flere netter. Forteltet er passe stort, slik at matlaging etc gjøres der. Pleier alltid å grave kuldegrop, da blir det et skikkelig kjøkken 😀 Sammenlignet med dagens telt er det kanskje litt tungt, men bruker stort sett pulk på vinteren så de ekstra grammene klarer jeg. Til gjengjeld har teltet skikkelig robust stoff som ytterduk. Lykke til med teltet

Fjell går begge veier. For varmt ene dagen og for kaldt den andre. Dunpose, godt underlag og kuppeltelt med to innganger hvor man kan åpne opp for gjennomtrekk er min metode. Amerikanske kuppeltelt er best på lufting på varme dager. Tore

Her må Brav ha gjort en særdeles dårlig deal når de kjøpte "Helsport". Helliksen er allerede godt i gang og lager de samme bestselgerne, i tillegg til god progresjon på videreutviklingen. Helsport ser ikke ut til å fornye seg i det hele tatt. Akkurat det syntes jeg er helt topp! Her får en stor aktør som kjøper opp en solid merkevare merke hva kompetanse faktisk har å si. Ihvertfall slik det ser ut fra utsiden..

Denne hendelsen var på en rimelig bratt/ekstrem tur, men hva med mer enkle turer, slik som Barnas turlag har for eksempel. Det er jo fare uansett hvor man ferdes, og ting skjer på turer. Jo mere folk som er med dess større sjansen for hendelser, men skal man signere en masse skjema eller måtte sette seg inn i regler før man setter i gang? Jeg tror en dom i en slik sak som dette vil medføre et tap for det enkle friluftslivet. Det enkle er ofte det beste. DNT er forøvrig ikke eneste aktør, og at de eller andre skal lage en mal for kurs eller kompetanse på denne typen tur er vel litt "bukken og havresekken".

Her er en hendig kaffe steamer å ha med på tur. 63% avslag hos Tim Wendelboe nå, så ikke galt med 299,- for de som ikke nøyer seg med Kaffelars; https://timwendelboe.no/product/steepshot-retail/?v=54ca018eaec3

Så flott at det kommer flere modeller og at Barents vil satse! Vi trenger konkurranse her på berget det blå, og vi trenger å vite at det er alternativer. Hvilket bringer meg over på det jeg mener er negativt: - hvorfor i huleste må Barents kaste seg på "ultralight"-betegnelse? Hvorfor kan de ikke bare si "lett". Skal vi snakke ultralight da er vi på DCF og 0,5 kg på enmannstelt, kanskje 1 kg på tomannstelt. Alt annet blir salgsgimmick og ljug og fanteri, og det skulle jeg ønske Barents holdt seg for god for - og i samme åndedrag, når de nå først gjør litt om på sine gamle Helsport-telt (de er jo tross alt den originale Helsport-roten som står bak Barents) - kunne de ikke da laget to-mannstelt som er tomannstelt? Med 100 cm i fotenden på tomannsteltet (Dovrefjell 2) og 120 cm bredde på tremannstelt (Dovrefjell 3) går de aktivt inn for at dersom brukeren ikke er liten av vekst og klarer seg fint med de minste liggeunderlagene, så er et tomannstelt de facto er enmannstelt osv. Skulle ønske Barents kunne være like redelige på størrelser som på tilbudet om vedlikehold av gamle produkter (og DET setter jeg stor pris på!) - for en gjennomsnittlig familiepappa som har turbudsjett på siden av familiebudsjettet og der turinteressen kanskje ikke deles av resten av gjengen er prisnivået slik at jeg (og slike som meg) aldri vil kunne kjøpe dette

Normal temp på dagen 5-10 gr men kan bli 20 gr,ofta blåsigt och kan då kännas som minst 5 gr kallare och på ca 1100 möh och högre ofta snöblandat eller hagel vid nederbörd Tag med utrustning som kan kombineras ock kompleteras tex långbyxor med avtagbara ben under knä tex. Ytterst få gånger har du med för varma kläder men,ofta får man fortsätta gå till lä/vindskyddad plats för att rasta och ej kunnta ta rast på tex ett fint ställe om man har med så lite kläder som möjligt,valde den varianten i år och fick tvätta varje fin dag med torkväder(anv tvål el såpa ej makintvättedel för att förorena så lite som möjligt)

Har selv montert pelskant på min Norrøna, men siden denne pelsen er "eldgammel" og med trykk knapper, ble det deretter herping av jakkedesignet for å få festet pelsen. Angrer ikke! Flott link til nettside! Frister.

Flere som synes det er kaldt....

Jeg tenkte på vilkårene som var henvist til i reportasjen.. Lokallaget benytter disse i dag. De vilkårene setter nå alt ansvaret over på deltagerne selv - noe jeg vel må si også er litt merkelig. Som turleder bør man vel kontrollere dette før turen setter i gang? F.eks. var vi en gjeng her fra forumet som dro til Jan Mayen for noen år siden og før vi dro møttes vi på Finse for trening i bre-redning, taubruk osv.. det er vel egentlig naturlig..

Hvis vi ender opp med å amerikaniserer oss, vil dette bli en ny gullgruve for forsikringselskapene. Her nede hos oss opplevde frivillige ubetalte redningsmannskaper å møte jussen, når pårørende etter forulykkede rettet pekefingeren mot de som prøve å hjelpe. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/BbPXv/skremt-av-anmeldelse Edit. Som en liten kuriositet, kan jeg fortelle at etter vi hadde kommet til land med de leide kayakene jeg nevnte ovenfor og skulle levere dem tilbake, kunne jeg ikke dy meg for å forsøke å være morsom. "I got a wet bottom, who can I sue?" . Jeg så på karen at han var usikker, men han svarte gravalvorlig : "In a kayak, I dont think you have much of a legal standing complaining about wet trousers ...Sir". Han tok det svært alvorlig.

Beklager, ingen erfaring hva gjelder packraft og hund. Har sett at enkelte har dem oppå spruttrekk, andre nede i packraften. Kan ikke huske å ha sett store hunder på topp av spruttrekket. Dersom ønsket er en litt større enn standard packraft som fungerer greit både på flatt vann og elv - Alpackaraft Mule? Da er man dog i den mer kostbare delen av spekteret. Er nok kanskje en i overkant stor prisdifferanse for første packraft. Spesielt om du fortsatt er usikker på størrelse og behov. Feil årstid, men hadde nok vært en fordel å teste først for å finne ut av ønsket størrelse uavhengig av produsent. En lengre packraft enn Mule er nok definitivt mer behagelig med hund på flatt vann. Ta med hund for prøvesitting? Er forresten selv 189cm og bruker en åre på 210cm. Hadde tidligere en åre som var justerbar opp til 230cm. Tror dette med åre handler litt om teknikk og personlige preferanser. For elv er det vertikal åreføring og årer rundt 200cm som anses ideelt. For flatt vann handler det litt om preferanser. Vertikal eller mer horisontal åreføring? Jeg har fra padling i ungdommen en vertikal åreføring, noe som tilsier at 210 føles som riktig lengde for en allround åre. Horisontal åreføring anses vel gjerne også å gi noe mer sideveis bevegelse og dermed mer behov for finne. En del diskusjon rundt om finne er nødvendig, eventuelt om man bare skal tilpasse teknikk. For bruk på flatt vann og elv har jeg personlig ingen ønske om finne på mine packraft. Årelengde er kanskje nok et argument for å demo før kjøp. Spesielt dersom du vurderer en kostbar åre..

Nå bør vi muligens vente til dommen foreligger. Det er jo ikke en stor overraskelse at bistandsadvokaten hevder noe slikt...

At tilbudet blir redusert er en ting, men at prisene kommer til å gå drastisk opp er en annen ting. I å for seg så er det en interresant diskusjon dette. Jeg tror flere og flere av de som ikke er skikket, vil dra på slike turer. Og flere som er skikket dropper å dra på slike turer. Da stilles det betydelig større krav til de som organiserer turen. For min del, som anser meg som skikket til fjellturer sommer som vinter over lengre tid, med til tider både kalde temperaturer, vind og whiteout, har det aldri slått meg inn å melde meg med på organisert tur. Dette er grunnen til at jeg aldri har vært på Galdhøpiggen også. (Noe av årsaken er vel at jeg trives best i eget selskap også :P) Derimot. For de som føler seg utrygge (eller er veldig glad i å møte ukjente folk), så er organiserte turer helt sikkert midt i blinken. Og for mange trolig også det lille "sparket" de trenger for å bli trygg på at dette er noe de klarer selv. Friluftsliv er fullt mulig å utøve med et lite budsjett. Da er det synd at mange blir "utelatt" for at de ikke har råa til å melde seg på en organisert tur eller tre. Jeg vet ikke med DNT, men ofte er det vanlig å signere en ansvarserklæring om man skal utøve en aktivitet som kan forårsake alvorlig skade eller har høy risiko for skade. Hvor da ansvaret legges i større grad over på deg som person. Så handler jo (på mange måter dessverre) verden i dag på å ha dokumentasjon på at "vi/jeg" har alt på stell og feilen/Ulykken skylles en annen part. Altså, dokumentasjon på at man ikke kan stilles til ansvar om noe skulle skje. Noe jeg personlig synes har begynt å gå alt for langt, men som jeg dessverre tror er nødvendig 😕

https://www.google.com/search?q=twentyfour+anorakk+herre+2+lagd&tbm=isch&ved=2ahUKEwjt74ixoL31AhWNvyoKHVnVCWYQ2-cCegQIABAC&oq=twentyfour+anorakk+herre+2+lagd&gs_lcp=ChJtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1pbWcQAzIFCAAQzQI6BwgjEO8DECc6BAgAEBg6BAgAEB5QqQlY_yNgoSpoAHAAeACAAfMBiAHtCpIBBTAuNy4xmAEAoAEBwAEB&sclient=mobile-gws-wiz-img&ei=cbjnYa3zH43_qgHZqqewBg&bih=777&biw=412&client=ms-android-samsung-gs-rev1&prmd=ismxvn#imgrc=F9hbmnL6f9tAYM Jeg bruker en fra Twentyfour som er ca 3 år gammel. Fungerer bra til mitt bruk. Opplever ikke at den suger så mye vann. Er vel kunstpels på disse så. Har hatt et par turer i halvfuktig vær med nær null sikt og snø/sludd uten at den kollapset... Legger med bilde fra 3 timer motvind og snø. Denne gang uten fokkbriller, men med vanlige solbriller i bunn..

Jeg skal ikke si 100% sikkert at det ikke går med to like underlag, men jeg testet med StS SI Comfort Plus Wide (64cm) og et Thermarest Topo Luxe (64cm ) i Niak, og det ble såpass trangt at teltet ble litt deformert. Jeg valgte heller å kjøpe et StS SI regular, og det fungerer utmerket sammen med wide-versjonen på turer med min 9 år gamle datter. Og det føles ikke trangt i det hele tatt. Det er mulig at enda et Wide hadde passet, men jeg tror ikke det.

@Msadianog jeg klarte å gi så og si nøyaktig samme svar, til og med samme lenke, men en god ting kan ikke sies for mange ganger! 😄 (men jeg vant siden jeg klartre å finne sendknappen først 🥇😁) Men to nettsider til som er fine å studere er senorge.no og varsom.no

Poenget her var å teste Firebox’n under ekstreme forhold og jeg vil på det sterkeste fraråde alle å gjenta bedriften. Turen i seg selv var vesentlig mer utfordrende en kaffekoke-biten. Litt ustabil krabbing på flat mark -type- ALT for høy promille i pensko på ishålka hjem fra julebord, ymse John Cleese bevegelser og litt for god medvind nedover der nedslaga ikke hadde fått god stilkarakter. Jeg hadde grei kontroll på vinden nede i gropa mi, en elv like nedenfor som stadig kranglet med regelen om tyngdekraft pluss et par åpne Nalgeneflasker med 96% forfriskende væske, litt barnåler, kongler og anna som følte at Gyda ikke var våt nok fra før. I tillegg hadde jeg tidenes regnvær på rundt 150-200 millimeter i en mosegrodd åpen småskog ulykkelig dyvåt etter 1-2 ukers vanning. Under forsøket brukte jeg 3 stk ferdig oppskåret bjørkebiter for bedre krisehåndtering ved prosessfeil, av erfaring vet jeg at «ting bare skjer lissom». Utfordringen lå mest i å i det hele tatt få fyr, selv med stormlighter, rødsprit på fille, bjørkenever og parafinposer. Nei -jeg brukte ikke bensin, JA jeg hadde lyst! Veldig lyst!! Under hele eksperimentet hadde jeg på tykke skinnhansker og vernebriller. Av hensyn til behov for å virke kul & hipp valgte jeg ikke å nevne dette tidligere Firebox’n stod stødig selv når den ble flyttet til mykere underlag for å se hvordan vinden påvirket under ulike forhold med og uten kaffekanna (inkl. 1 liter vann) før jeg tente på’n. Den klarte seg eksemplarisk men med kjele i vindkasta ble slagsiden litt for ukomfortabel. I vind over 20 m/s hadde jeg gått for MSR XGK EX‘en hver gang! Denne står på ei lita plate, er halve høyda med en 1.2L primuskanne. @Skogens Stønn Har helt rett når han poengterer at å lage mat under slike forhold ikke er formålstjenlig, det kan jeg kvitere på etter dagens kaffe. Allikevel må jeg innrømme at den eneste grunnen til at jeg ikke har laget mat på et biltak i 100 km/t er fordi fattern aldri turte å kjøpe takgrind . Måtte folket få en helg med vind i seilene 🥰

Solskinn og noen få varmegrader. Det var nok en av disse dagene med frost om natten, og fortsatt is og litt snø på bakken om morgenen. Temperaturen bare så vidt over null, og avgjort ikke forhold for en tur i høyden. Det har vært mange slike dager så langt denne vinteren. Fortatt er det lenge til våren. Broderen ville gjerne være med, men er fortatt ikke klar for en skikkelig langtur. 2 timer går greit, men over tre timer er langt. Broderen sliter med å komme i form etter mange små opphold på grunn av helsa. Vi ble enige om at turen fra Hå mot Varhaug ville være en grei utfordring. Det ville i hvert fall være mulig å snu når som helst. Hele turen er på 18 kilometer frem og tilbake. Broderen diskuterte en tur på 14 kilometer. Noe han mente var nok, i den formen han er i for tiden. Vi avtalte å møtes på Hå. Med to biler kunne broderen snu når han ville, og jeg kunne eventuelt gå alle 18 kilometerne mellom Hå og Varhaug gamle kirkegård – med retur. Grunn til at vi valgte å gå tur langs nordsjøen, er nettopp nordsjøen. Varmen fra havet holder for snø og is unna. Og selv om det kan være frost noen hundre meter lengre inne i landet, så er strandsonen ofte frostfri. Det passer både broderen og meg. Midt i uka regnet vi ikke med det ville være mye folk ute på tur. Det var likevel ganske mange biler på parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård. Men ikke frost. Det var en dag med skikkelig bra turvær. Tørt og sol og lite vind, selv temperaturen virket grei. Uten vind kan selv 2-3 grader være greit. Vi startet i et greit tempo. Det er jo ikke menge bakkene på denne turen, men lengden gjør at det ikke lønner seg å ta ut i for høyt tempo. Noe har vi jo lært opp gjennom årene. Broderen går vanligvis kjappere enn meg, mens jeg holder ut noe lengre. Mer trening gjør forskjellen. Når vi gå sammen blir det mitt tempo. Jeg først og broderen bak. Bakken var myr tørrere enn hjemme. Over markene gikk det greit. Det virket som om vi hadde valgt rette plassen for tur denne dagen. Vi er fortsatt i starten av januar. Dagene er korte og skyggene lange. Det var morgenlys da vi startet, og sola holdt på å gå ned da vi sto ved bilen. Det var sol omtrent hele turen. Flott turvær er ingen selvfølge i januar. Vi gikk rundt Reimebukta i fin stil. Ved Grødaland spurte jeg broderen om hvor langt han hadde tenkt seg. Han ville gjerne se nedover mot Varhaug, og vi ble enige om å snu. før vi gikk ut på stranden fra veien. Det ble selvsagt til at vi gikk litt lengre, men ved skipsopphuggingsplassen ble det stopp og en liten pause. Før vi tok fatt på nesten 7 kilometer tilbake. Det gikk nok litt kjappere på tilbakeveien. Det er litt mindre å se på og det blir ofte også færre foto. Etter omtrent tre timer sto vi igjen ved bilen. Broderen var godt fornøyd med turen, men han mente vi hadde snudd i rett tid. Det hadde blitt en litt «lengre» tur tilbake enn han hadde trodd. Vi hadde hatt en flott tur i flott vær - på beina, i starten av januar.

Denne turrapporten kommer noe på etterskudd, men jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om vår tur til Geavdnja for noen år siden. Jeg og min kone bestemte oss for at vi hadde lyst til å dra kajakkene opp Stordalen fra Altevatn, padle småvannene og elvene i Stordalen, videre til Geavdnja og komme oss ned til Leina etterhvert. Det hører med til historien at vi bor på sørvestlandet, og hadde ikke vært i det aktuelle området tidligere. Jeg er oppvokst i kommunen, men har ikke vært der på sommeren. Vi studerte kart og pratet med noen kompiser om hvordan det var å komme seg opp Stordalen. God sti oppover der fikk vi høre. Planen ble da noenlunde som dette: Båttransport inn til Storbukta på Altevatn, frakte to kajakker og bagasje opp Stordalen ved hjelp en kano/kajakk-tralle. Vi ønsket å gå opp på Rohkunborri dersom været var bra, og ellers så var det å padle Geavdnja og fiske litt der vi slo leir. Tilslutt skulle vi ned til Leina, men hadde ikke planlagt den delen så nøye. Første etappe - Båt inn Altevatn med to kajakker på slep. Da vi kom til Storbukta brukte vi litt tid på å finne stien som som går oppover Stordalen, men vi fant den etterhvert bak hyttene som er der. Så var det bare å få alt utstyr opp fra vannkanten og opp til stien. Vi hadde stort sett vanntette pakksekker og bager som kunne pakkes ned i kajakkene med oss. Ingen skikkelig ryggsekk. Vi pakket halvparten av utstyret i en kajakk, lot resten stå igjen og la i vei. Turen oppover Stordalen skulle vise seg å bli mye mer slitsomt enn vi var forberedt på. Den kajakktrallen som vi har er sikkert 60-70 cm mellom hjulene. Stien oppover der var vel gjerne 10-15 cm bred, altså akkurat plass til en sko. Dette medførte at det ene hjulet på tralla konstant var utenfor stien, og stoppet i stein og stubber. For å lette på dette ble en del bagasje tatt ut av kajakken, slik at vi kunne bære kajakken over de verste områdene. Vi hadde tenkt å komme oss opp til de første vannene den første dagen, men vi brukte så lang tid på å få med oss utstyret opp dalen at vi lot den ene kajakken ligge igjen til dagen etter. Vi fikk med oss mesteparten av utstyret og slo leir ved Gavvajavri. Været var ihvertfall bra. Dagen etter var det bare å rusle ned til Altevatn igjen og hente den siste kajakken. Her ser dere litt av utfordringene, ikke mye hjelp i tralla i slikt terreng. Vi fikk tilslutt alt utstyret opp til leirplassen og var klare for å komme oss videre. Vi hadde planlagt å bruke ca en uke på turen, men tidsbruken på den første etappen førte til at planene om topptur til Rohkunborri ble skrinlagt. Vi fikk sjøsatt kajakkene og fortsatte videre med padling over Gavvajavri. Det ble ikke lange padleturen før vi måtte av kajakkene og fløte de nedover bekken/elva mot Havgajavri. Dette var også tildels krevende. I begynnelsen var bekken steinete og smal, men etterhvert ble den større. Problemet da var at elvebredden var dekket av ca 2 meter høy krattskog. Å gå langs elvebredden med tau i kajakkene og strøm i bekken ble ganske slitsomt. Enkelte steder var det bare å sette seg oppi kajakken og prøve å flyte med et stykke. Det førte innimellom til fastkiling av kajakken mot kratt og skog, der strømmen sørget for det var problematisk å få den løs igjen. En ting som fungerte var å ha et tau både foran og bak i kajakken, slik at vi kunne ha litt styring på den mens vi gikk langs land. Etter midnatt en gang kom vi endelig frem til Havgajavri, og slo leir i elveosen der. Været var blitt litt gråere, men nå var ihvertfall mye av slitet gjennom kratt og skog unnagjort. Foreløpig.. Uansett kunne vi nå begynne å nyte turen. Dagen etter dro jeg opp noen røyer som havnet rett i stekepanna. Fruen ble litt imponert da hun fikk ferskfisket røye til frokost. Padlingen videre ble en førnøyelse. Elva fra Havgajavri mot Geavdnja var mye enklere å padle selv om vi måtte dra kajakkene rundt ett stryk hvis jeg ikke husker feil. Etterhvert kom vi ned i roligere vann og var da endelig kommet ned til Geavdnja. Det var noe vind da vi kom ut på Geavdnja, så vi tok en pause på den første odden på nordsiden av vannet. Vi fikk i oss litt mat, og i mellomtiden roet vinden seg. Planen var å padle et stykke langs nordsiden av Geavdnja før vi krysset over mot Gassanjarga. Kona plages litt med at beina dovner bort når hun padler, så vi hadde en kjapp tur i land for å strekke ut før vi krysset over. Været ble nå bare bedre og bedre. Vinden vekslet fra litt motvind, vindstille, litt medvind og tilbake igjen hele turen over. Jeg har hørt at uværet kan komme fort mellom fjellene der, så det er greit å være på den sikre siden. Vi kom oss ihvertfall greit over, og hadde en helt fantastisk tur videre innover vannet. Første stopp på sørsiden ble Gassanjarga, før vi padlet langs sørsiden videre. Vannet var krystallklart, og det lå steinblokker store som hus under oss. Jeg har sett hvordan vannet kan være i syden der man ser bunnen på 7-8 meters dybde, men noe slikt har jeg aldri sett i et ferskvann. Veldig fascinerende. Det ble noen stopp til for å strekke på beina før vi kom til Ærtebel. Der slo vi leir, og da hadde det begynt å blåse mer igjen. Teltet ble satt opp og vi fikk i oss mat. Selv om det blåste litt var himmelen aldeles nydelig den kvelden. Vi ble på det stedet et par dager, fisket litt i elva mellom Gaevdnja og Ærtebel, og ellers bare nøt roen som var der. Det eneste selskapet vi hadde var noe mygg, men det var litt vind, så myggen holdt seg stort sett i lyngen. Ved ett tilfelle roet vinden seg og sola fikk varmet lyngen litt. Da ble liv blant smådjevlene.. Fikk tatt noen bilder som viser mengden mygg som kviknet til. Deretter padlet vi Ærtebel til dit elva begynner, så var det å komme seg videre ned til Leina. Det ble nok en slitsom etappe gjennom skog og kratt. Og her var det heller ikke noen sti å følge. Dvs det var en sti til å begynne med, men denne forsvant etterhvert, så da var det bare å prøve å holde en rett linje til vi kom til elva igjen. Jeg prøvde faktisk å padle litt ned det første stryket, men hadde ikke kontroll i det hele tatt. Unngikk å velte, men hadde ingen styring og bare flaks gjorde at jeg ikke traff en stein og ble vridd på tvers av strømmen. I tillegg klarte jeg å vikle et tau til kajakken inn i geviret til en død rein som lå i elva. Det var bare å komme seg på land og fortsette gjennom skogen. Etter en del timer kom vi tilslutt frem, og kunne padle det siste stykket ned til hyttene til Bardu jeger og fiskeforening på Leina. Det møtte vi slekt som ventet på oss. Vi overnattet der til neste dag og padlet det siste stykket ned til Altevatn. Vi hadde vurdert å padle Altevatnet tilbake igjen, men var så slitne i hele kroppen at vi takket ikke nei til tilbud om båttransport. Når vi tenker tilbake nå, så er det ikke tvil om at det er en tur som vi husker godt. Hele området fra Stordalen og forbi Ærtebel har en fantastisk natur og er veldig uberørt i forhold til Altevatn og Leina. Vi ønsker begge to å reise tilbake til dette området, og gjerne ta med barna så de også kan oppleve dette. Men det er et par ting jeg vil presisere: 1. Turen opp Stordalen og ned til Leina ble mye mer krevende enn vi var forberedt på. Dersom man skal ta denne turen tror jeg det eneste fornuftige alternativet er å bruke Ally-kano som kan bæres på ryggen. I tillegg til skikkelige ryggsekker for å bære bagasjen. 2. Dersom vi ikke hadde brukt så mye tid på transport av utstyr hadde vi hatt bedre tid til å fiske, som jeg også ønsker vi hadde gjort mer av. I tillegg ble det ikke noe av toppturen til Rohkunborri, som står på listen over steder man skulle vært. 3. For å unngå evt leteaksjoner tok vi ikke sjansen på forlenge turen da det var folk som ventet på oss ved Leina. Nå er det forøvrig bedre mobildekning i området slik at man (muligens) enklere kan kontakte folk og informere om situasjonen. 4. Neste tur til området blir nok mest sannsynlig over Røkskardet fra Altevatn, så får man bruke Gaevdnja som transportåre. Om det blir med kano, kajakk eller lånt båt får tiden vise.

Denne turen starta ved demningen på Altevatnet (ca 5 mil langt vann i Indre Troms). Vi padla først ca 1/3 innover vatnet før vi tok av innover Stordalen. Her hadde vi egentlig tenkt å fløte kanoene mesteparten av veien, men lite vannføring førte til at vi måtte bære kanoene det meste av stykket opp til vannskillet i Heavgavuopmi (ca 4 km). Derifra kunne vi padle litt, fløte litt, bære litt og banne litt før vi kom oss ned til Geavdnjajavri. Padla langs nordsida av hele vannet og fulgte Geavdnjajohka ned til Leinavatn. Siden det var lite vann, var strykene i Geavdnjajohka krevende med mye stein, så vi fløta kanoen en del nedover denne elva. Elva munner ut i Leinavatn, hvor vi padla litt rundt og avslutta ned elva til Altevatn. Derifra hadde vi transport med båt de 5 mila på Altevatn tilbake til demningen. Kanoturen var på ca 6 mil. Vi var fire personer og to kanoer på denne turen. En Ally-kano og en plast kano. Hadde vi visst det ble så mye bæring som det ble hadde vi nok aldri tatt med oss en tung plastkano... Skal jeg ta turen en gang til blir det tidlig på sommeren når vannføringa er større. Men turen kan absolutt anbefales!

dæven

Har sett en del på noen av videoene hans siste par årene, så da blir det litt trist og vemodig når man ser at det meldes at mannen nå har gått bort. Og så altfor ung. Nagualero 1972-10-04 - 2022-01-09 www.youtube.com/watch?v=SpZXYNDB-HE Nagualero: www.youtube.com/c/NagualeroArt/videos Han hadde også en egen kanal der han vist frem maleriene sine og lærte fra seg: Nagualero - Wilderness Painting: www.youtube.com/channel/UC2sy1Dkh6OzA6s2iWQ3gtAQ

Støtter det de fleste her sier, "fjellets og værets veier er uransakelige". Jeg bruker også 3-sesonger som når nedpå minus siden, rett og slett for å ha sikkerhetsmarginer nok. (bildet er tatt 20.juli på 1200 meters høyde i Rondane)