Vinnerliste

Det så lenge ut til at jeg skulle klare meg helt fint uten stormmatter på mitt Hilleberg Soulo vinterstid. Men etter en litt ruskete vintertur i fjor, meldte behovet seg for alvor. Vel, behovet har nok krystallisert seg litt over tid, men det ble veldig tydelig på nettopp denne turen. Etter tips her på forumet tok jeg kontakt med Barents Outdoor. Og vipps, 6 dager etter at jeg sendte teltet til Melhus, stod teltet oppsatt i stua med stormmatter påsydd. Innerteltet fikk også påsydd to lommer i «fot enden», slik at jeg har enkel tilgang til lommerusket mitt, uansett hvilken vei jeg velger å ligge. Håndarbeidet og materialene ser vel så bra ut som det originale fra Hilleberg. Prisene var veldig fair, og servicen var utmerket. Jeg er veldig glad slike aktører finnes her til lands! Anbefales! Siden jeg nå har fått stormmatter påsydd, så kommer jeg vel aldri, noen sinne, til å oppleve forhold hvor stormmatter er påkrevd?! Dermed kan vi vel bare legge ballen død og konkludere med at stormmatter faktisk fungerer?!😉 God vinter videre godt folk!

Ein allround 3-sesongspose tenkjer eg i hovudregelen bør gå nedpå minussida. Skulle den bli i overkant varm enkelte netter er det berre å opne fotenden eller bruke den som dyne.

I stedet for ny tråd kan jeg tipse om dokumentaren 14 Peaks som ligger på Netflix Helt sjukt egentlig

En tur i nærområdet. Det ble en litt spesiell morgen. Bestyrerinnen og jeg hadde god tid, og tok det med ro. Da vi tok kontakt med Sigbjørn og Anne Lise for å høre om de hadde tenkt seg på tur, fikk vi det travelt. De var alt klar for tur, og ville vi bli med så måtte vi raske på. Vi gjorde oss klar på kortere tid enn det vi vanligvis gjør, og kom oss i bilen. Nå var det ikke lange kjøreturen til der vi skulle møte vårt turfølge. Bare et par tre kilometer. Meningen var å gå samme tur som vi gjorde for nesen nøyaktig et år siden. En tur i nærområdet, utenfor vanlig sti, og med start fra den tidligere skolen til både Bestyrerinnen og Sigbjørn. Vi tok sikte på å gå fra Vasshus til Figgjoelva, følge denne «oppover» mot Øksnevad og så ta til Helleberget. Fra Helleberget er det et stykke i utmark før vi kommer over på vei og traktorvei tilbake til Vasshus. Dette er ukjent terreng for nesen alle andre. Selv om det er sti og vei for det meste, tror jeg ikke at noen andre har tatt den samme runden som vi. Fra Vasshus går det en traktorvei mot elva. Forbi Vasshustjørnet og Snelleberg. Den blir selvsagt brukt både av bonden, men også av fiskere og fuglentusiaster. Fiskerne vil ha laks, og mange andre er ute for å få tatt bilder av sjeldne fugler. Grudavannet og våtmarkene rundt utløpet av elva er et sted kjent for besøk fra mange fuglearter. Turgåere er det få av. Vi traff ingen fiskere. Der tror jeg sesongen er kort. Det ligger en liten «hytte» et stykke oppover elva, og da vi kom nær denne, ble vi nok så overrasket da noen snakket til oss innenfra hytta. Da jeg kikket etter, stakk det ut tre lange linser, godt kamuflert. Det var tydelig hva disse folkene var på «jakt» etter. Vi fortsatte langs elva. Og kom ganske greit over kanalen. Det stykket kan være bløtt om vannstanden er høy. Videre langs elva gikk vi i kanten av åkrene. Det var som regel tråkk, og det er flere «høler» hvor fiskere sikkert står i sesongen. Ikke lenge etter at vi hadde kommet over kanalen og kunne gå langs elva, kunne vi se hvor vi hadde gått en uke tidligere. Den gangen gikk vi nedover elva. Nå var vi på vei nordover og oppover elva. Nå er høydeforskjellen ikke stor, Grudavannet er 1,3 meter over havet og elva er ikke mer enn 8 meter over havet ved «gangsteinene». «Gangsteinene» var der folk tok seg over elva i tidligere tider. En rekke steiner på tvers av elva. De var nok i bruk til brua kom,selv om det må ha vært et «vad» ved Øksnevad. (Okse-vadet – Oxford...) Selv om jeg vet om folk som har gått der, skulle vi ikke over, men snarere opp til Helleberget. Som var en boplass i steinalderen – 6-8000 år siden. Siste utgraving i 2020, mente å finne spor fra så lang tilbake som 10.000 år. Det er lenge det.... Det ble ingen pause ved Helleberget og Stangelandshelleren. Vi fortsatte mot Kuleberget og en gapahuk. En passe plass for en stopp, men uten spesielt mye utsikt – inne i skogen. Fra der ble det vei og traktorvei tilbake til Vasshus. Først mot Lea så mot Sveinsvoll og Sveinsvollmarkene, før vi igjen kunne se ut over Gruda og Øksnevad, og ned mot Vasshus. Turen vi gikk var omtrent 13-14 kilometer. Vi brukte tid og kikket oss rundt. Dette er ikke en tur som er merket, men det er ikke mange bakkene. Et flott terreng for de av oss som er kjent.

Ikke for AA-batterier, men jeg er veldig fornøyd med Armytek Wizard Pro-lykta mi til mitt bruk (det finnes mange varianter, men jeg har denne: https://www.armytek.com/flashlights/models/wizard/armytek-wizard-pro-magnet-usb-xhp50-warm/). Mitt bruk innebærer sjelden stor fart, så dette er kanskje ikke topptur-lykta for å kjøre ned i mørket på ski. Antakelig ikke for å trene langrenn i preparerte løyper heller (hvis jeg går på ski går jeg helst uten lykt, eventuelt bare svakt opplyst når nødvendig). For meg er det fire ting med denne lykta jeg liker godt: 1) varm-hvitt lys som 2) sprer seg godt ut i synsfeltet uten 3) for skarp kant mot mørket og 4) at lysstyrken kan justeres så lavt ned at jeg beholder nattesynet selv om jeg akkurat har nok lys til det jeg gjør. For meg er de svakeste lystrinnene mye viktigere enn de sterkeste (som brukes svært sjelden) og hvor sterkt lykta kan lyse (denne lyser mer enn godt nok til mitt bruk). En ting jeg stort tar med ei stor neve grovsalt er lysstyrken (antall lumen) ei lykt sies å gi, både fordi det juges for mye av produsent/selger og fordi lumenverdien alene ikke sier noe om hvor sterkt belyst området man ser på blir belyst. Det siste (lux) kommer helt an på hvordan det tilgjengelige lyset (lumen) spres.

Usikker på om jeg forstår stoppeteknikken din her. Kunne du lagt ut en demonstrasjonsvideo av at du bruker den? Tror det er flere her som kunne trengt/hatt lyst å se den i aksjon også (?)

Føyer meg inn i rekken om kalde temperaturer. ja, det kan bli kaldt. Det kan bli veldig kaldt. Men alt avhenger av hvor høyt i fjellet du er, og hvor langt nord. Jeg har opplevd 30 varmegrader på dagtid og 2-3 minus på natten flere ganger i midt norge, på ca. 1000moh i Juli. Min "huskeregel" er T-lim på iallfall minus 7/8 til sommer pose. Bruker den også vår og høst. Men ser ann litt værmelding før jeg drar, for evt. å ta med en som er tykkere.

Heisann forum. Har akkurat kommet hjem etter 3 fine døgn i heia med lavvoen. Har fått testet G-Stove Heat view i kombinasjon med innertelt. Gikk på smellen og hadde bare en pipegjennomføring dermed smeltet toppdelen med snurping av innerteltet. Så mitt spørsmål: Dere som ferdes med lavvo og ovn vinterstid, bruker dere innertelt ved fyring eller klarer dere uten innertelt? Jeg valgte å montere gjennomføringen høyere oppe for å unngå å svi toppen av lavvoen. Har en ny gjennomføring i bestilling nå da jeg ser jeg kan trenge en til. Men jeg fikk ikke varmen til å holde seg nede i teltet. Så det var rimelig kjølig på bakken rundt ovnen. utvendig temp lå på ca -6 grader på det kaldeste. Nå er egentlig planen å stikke til Røros og telte under Femundløpet. Mest for gøy og gå noen fine skiturer i området også. Så dette må jeg derfor få orden på før den tid. Følte gjerne jeg fyrte for kråkene og ovnen spiste ved. det ble riktignok varmt ved hard fyring men ser liksom for meg at om jeg kunne snurpet igjen innerteltet rundt pipa ville varmen blitt presset ned mot gulvet av lavvoen? Så det jeg lurer på er, Dersom dere bruker innertelt, har dere da to pipegjennomføringer og får surret de godt rundt pipa og beholder varmen godt inni teltet? Og kan man potensielt sett bruke lavvoen uten innertelt med vedovn på Røros/Femunden i februar med noenlunde grei temperatur innvendig eller vil det være dårlig deal? Alternativet blir fjelltelt og fyre med bensin men da blir gjerne turen litt annerledes og litt mindre bokomfort.

Det er passe drøyt, men jeg tviler ikke. Med det utstyret jeg bruker, Helsport Alta/Warmpeace Viking 300 så tror jeg 29 grader hadde vært å foretrekke framfor -12, selv om slike temperaturer ikke gjør en god tur. Hadde omlag 27 i Børgefjell i 2018 og det var så varmt at det ble mest bading og sitting i skyggen og ingen dagsutflukter fra leir som jeg vanligvis liker å drive med. Nå sover jeg varmt, og det var Viking posen som var med til Vonsjøen, og etter hukommelsen så var det vel bare 2 netter av totalt 18 der jeg måtte på med tynn ulloverdel etter å ha sovet noen timer, men det er Alta som blir med neste gang jeg skal i de trakter. Hadde for øvrig en ettermiddag med så mye hagl at bakken ble hvit mellom Kerringsjøen og Rogen, men da var luft temperaturen høy nok til å sitte under tarpen uten ull med bare en tynn fleece på overkroppen.

Min Hagløfs L.I.M Down er trofast følgesvenn fra april og til snøen kommer. https://www.addnature.no/haglofs-l.i.m-down--1-M522709.html?vgid=G455561&cgid=s3121. Har fint sove i den -5 grader. Når gradestokken kryper nedover bruker jeg enten helsport sin fjellduk eller ekstrem. Jeg har alltid med meg fjellduk, langt undertøy, ullsokker, hue og dunjakke selv på sommertur i høyfjellet. Da trenger ikke soveposen være av den varmeste og tyngste utgaven. Er det fortsatt kaldt, er nok av triks i ludo for å holde seg varm. Om du skulle være uheldig å få dritt vær med snø og kuldegrader i juni/juli skal det godt gjøres å fryse i hjel med utstyret over. Da må enten utstyret blitt søkk vått eller at du har lagt deg til å sove under en foss.

Jeg opplevde at en nesten full kaffekjele med vann bunnfryste en sankthansaften ved Øvre Roasten. Da hadde det visstnok vært -12 på Elgå …. Jeg har også hatt full snøstorm der sommerstid. På den andre siden har jeg også opplevd 29 grader i lufta og nesten 20 i Roasten. Hva som er «verst» er jeg jaggu ikke sikker på 😆 I alle tilfeller kan det vel legges til grunn at om værmeldingen sier en uke med 20 pluss, blir det neppe minusgrader. Men melder den temp ned mot null grader, må det påregnes en del blå.

Støtter det de fleste her sier, "fjellets og værets veier er uransakelige". Jeg bruker også 3-sesonger som når nedpå minus siden, rett og slett for å ha sikkerhetsmarginer nok. (bildet er tatt 20.juli på 1200 meters høyde i Rondane)

Rimelig samme som @Espen Ørud her. Min vanlige 3-sesongs sovepose går ned til -7, men værmelding, og hvor jeg er/skal er avgjørende. Har f.eks. våknet til -18 i Jotunheimen 1.mai hvor det var +5 på dagtid både dagen før og utpå samme dag. Også hatt minusgrader på natta i august i samme område. Er jeg usikker så tar jeg varmere sovepose eller har med overtrekkspose/mulighet for dobbelpose. Tilsvarende vet jeg jo at det ikke blir slike dipper lokalt her eller i kystnære fjell der jeg kommer fra (men kan oppstå lenger inne i fjellheimen der). >> Værmelding + litt erfaringsgrunnlag er avgjørende for min del.

Her er jeg helt enig. Jeg kjører til sammenligning -9 for 3-sesongsposene. (Eller sommerpose som vi kaller det i Finnmark) Jeg bruker lite historiske data for valg av sovepose til en tur. Værmelding er for meg sikrere kilde. Jeg har for øvrig hatt -26 under tur på "mitt fjell" i midten av april så "vårtemperaturer" er forholdsvis relativt.....

Slenger på et stemningsbilde fra lavvolivet samt et bilde jeg sendte til et annet forummedlem i høst ifht det nevnte C-røret og å klemme inn noe mellom det og pipa for å få avstand.

Jeg bruker innertelt og har Helsport Finnmark lavvo og Helsport ovn. Denne har ett rør som er pipegjennomføring og så et rør til som er som en C sett fra enden ca. Dette kller seg runbndt det andre. Dette gir lang nok lengde til å unngå problemer, men C-røret har hatt en tendens til å ramle ned om det blåste mye slik at vi har laget en modifikasjon som holder dette oppe. Samtidig har vi pleid å klemmme en liten stein eller en flattråkket brusboks eller lignene mellom pipa og C-røret. Dette fordi det er fort gjort at denne klemmes mot pipa om man strammer sikkelig rundt pipa i toppen. Og ja, det gir merkbar forskjell ifht at varmen ikke like fort forsvinner ut. Du vil også merke stor forskjell ifht hvordan du holder på varmen og inneklima ifht innertelt eller ikke på vinteren.

https://ut.no/ fra Den Norske Turistforening er en bra kilde for turer! Om du er usikker på områder å søke etter, så kan du også bla rundt i kartet og se på turforslagene der: https://ut.no/kart

Der har du løsningen. Det tøffeste er om du går for Hockey hjelm.

på fjellturer på sommeren så har jeg opplevd minusgrader flere ganger i løpet av de siste årene, så det er ikke noe som kanskje bare skjer. Nå skal det sies at jeg ikke er en person som bare drar på fjellet om værmeldingen sier varmt og godt vær. Bruker en pose med t-lim på -2 grader. Med denne posen kan jeg sove ned til -5 grader med et godt liggeunderlag, riktig bekledning og inne i et telt. Så om du sover kaldt ville jeg sett på t-comfort temperaturen posen har. Minus 2-3 grader er ikke unormalt å oppleve. Skal du sove på virkelig høye topper tett på 2000 meter eller høyere ville jeg sikret meg enda bedre temperaturmessig

Takk for svar. Turen blir nok i siste halvdel av Juli. Etter at jeg postet første innlegg, og leste innspillene så har jeg brukt litt tid på YouTube. Jeg lekte litt med tanken på å ta med meg en packraft på turen, men den ble fort skrinlagt. Ser absolutt fordelen med telt kontra tarp, nå gjelder det bare å finn et egnet lett telt til en slik tur. Igjen takk for innspill, setter pris på alle som kommer.

Tipper det er samme kabelen som til Riva 3, og de får du kjøpt ennå i 2 lengder, kort og lang.

Det kommer jo helt an på hvilket område du snakker om. Yr kan gi en pekepin på typiske teperaturer. Men obs: Det kan være kuldegrader og snø hele året i fjellet, (men det snør veldig mye oftere om vinteren enn om sommeren :-D). Her er for eksempel historiske data fra i fjor for Finse https://www.yr.no/nb/historikk/graf/5-25830/Norge/Vestland/Ulvik/Finse Jeg tenker vel at man midt på sommeren bør være forberedt på å kunne takle et par-tre minusgrader.

Jeg valgte å gå for Stor Skogøks for samme bruk som du lister. Den ekstra lengden på skaftet gir deg mye mere kraft, og letter klyvearbeidet veldig i forhold til Liten Skogøks. De 200 grammene ekstra er vel verdt det, og at skaftet stikker litt høyere enn toppen på dagstursekken lever jeg fint med. Dog er den stort sett kun med når storsekken er med. Veldig glad for at jeg valgte Stor Skogsøks den gangen jeg gikk innom G-sport for å kjøpe Liten Skogsøks. 😏 De gangene jeg jeg trenger en mindre øks, der mindre kaffebål er målet, er det Fiskars X7 som blir med.

Hva slags terreng og område er det snakk om? Skal jeg gå langt i vestlandsk fjellterreng hvor det er mye opp og ned, har jeg gått tilnærmet helt over til å bruke superlett randoutstyr med mohair feller. Mye bedre å gå oppover med enn fjellski, mye bedre enn fjellski nedover, jeg føler meg alltid trygg, men man går litt saktere på flatene (med mindre det er dyp snø). Fjellski bruker jeg nå bare på hardangervidda, i skarvheimen og i oppkjørt løype. Det skal være mye flatt og slake bakker før jeg tar fram fjellskiene. Hadde telemarkbindinger på Åsnes Falketind noen år. Det ble en slags mellomting, men veide mye mer enn lett randoutstyr og var dårligere til alt. —— Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍 Stivt drag er fint å renne nedover med, mens taudrag er noe dritt, synes jeg.

Nå overdriver du fælt! Det står bare 9,9 milliarder, da! (Jeg ble litt nysgjerrig, så... I følge en tilfeldig valgt internettside dytter sola ut 35 oktillioner lumen. Da vet vi hvor lista ligger.)

Knallbra telt👍Opalus 3 er et telt som er mer som et 3-4 sammenlignet med tilsvarende Helsport. Du må på Helsport UL for å få hakket bedre vil jeg si. Kvaliteten virker å være veldig bra med super finish. Skulle det være noe må det være glidelås. Jeg bruker det alltid med footprint da bunnen virker å være like tynn 20D som yttertelt. Mitt veier 3 kg alt inkludert. Dette overgår nok alt i prisklasse under kr 5000,- Tåler mye vind, men er nok bare et 3-sesong telt pga ca 5cm glippe under ytterduk. Er luftig men ikke vindfullt pga innerteltet. Vi har det veldig romslig med 2 voksne + et barn. - potte tett - stort! Bredde, lengde og høyde Går og venter på et 2P Star River fra Naturehike. Gleder meg villt til å teste dette ut:)

En overlockmaskin gjør det enklere og penere, og skjærer kanten samtidig. Med en vanlig symaskin må du gjøre det mer manuelt, og bruke både sikk og sakk

Jeg tar meg i å tenke tilbake, ja nærmest romantisere, da jeg som ung tenåring på tidlig nittitall travet rundt i heimfjella med pappa sitt telt og stormkjøkken fra -70 tallet. I sekken var det ofte et helt brød med, tomatsuppe var middag om det ikke ble ørret. Faktisk så brukte jeg dette teltet og stormkjøkkenet så mye at det helt ubemerket gled over til å tilhøre meg Teltet brukte jeg faktisk til langt ut på 2000 tallet da jeg kjøpte meg 2 Helsport-telt. Her er teltet oppslått ved mine favorittvann: Her er en yngre versjon av meg ved nedre Roasten i Femundsmarka, helt fri fra slike luksusproblem som i tråden her: Og ved Revsjøen i Femundsmarka: Telt og stormkjøkkenet har jeg enda, mest for nostalgien sin skyld.