Vinnerliste

Andersson Powerbank 20.000 Helt sjef, har hatt min i mange år nå. Mulig at det er kommet noen bedre med årene, men har ingen behov for å bytte ut noe som funker så bra.

Fellelåsen på gutten sine Mountain Race Jr ski løsnet i går. Skiene er forholdsvis lite brukt og kjøpt i 2020. Har akkurat skrev reklamasjon til XXL - spent på oppfølgingen. Når jeg ser på Åsnes Cecilie skog skiene eller mine gamle Rago så har det skjedd en utvikling, men som vanlig er jeg usikker på om utviklingen går til noe bedre. Mine Rago er fra før 2006 eller noe slikt, men ingen av de har det vært noen problemer med, men på Skog skiene er logo falt av og det tror jeg også har skjedd med mine Ingstad. uansett verdt å følge med på dette. Skog skiene Rago

Alfa selger ut B-varer av sko, sko med kosmetiske feil. Fikk akkurat tak i Alfa combi gtx skisko til halv pris.

Klarte å sikre meg ett jeg også, det var kl 16 norsk tid forrige gang. Veldig spent på hvordan det er i praksis, kanskje mest som solo-telt, i og med at det er laget for å ligge hode/føtter og ikke ansikt til ansikt. Men spennende uansett. Her er linken til X-Mid 2p og her er linken til versjon 2 av X-Mid 1p.

Jeg har endt opp med dunsoveposer til hele familen og tenkte å vise litt forskjell på Marmot og Helsport ettersom jeg synes det var vanskelig å finne. Håper det kommer til nytte for noen. Først litt generell og kort info: Dunpose Fordel: Dun er lettere, komprimerer bedre og isolerer bedre pr gram. Ulempe: Det er luftlaget som isolerer og blir dunet vått så kollapser det. Da mister du mye av isoleringen og vil fryse. Om du ikke er flink til å riste dunposen og fordele dunet, så vil kunne ende opp med å fryse i selv den varmeste posen. Usikker på om det gjelder i like stor grad for fiberposer. Fiberpose Fordel: Tåler mer fukt før du mister isolasjonsevnet og ofte betydelig billigere enn dunposer. Ulemper: Høyere vekt og volum enn dun og komprimerer ikke like godt. EN13537, T-Comfort, T-Limit og T-Extreme De fleste soveposer er testet med standarden EN13537. Den har tre forskjellige grenser: comfort, limit og extreme. Oslo Sportslager har en kjempegod artikkel om dette som kan være nyttig å lese: https://www.oslosportslager.no/magasinet/temperaturgrenser---temperaturmerking-av-soveposer-331.aspx Du finner soveposer som ikke er testet mot denne standarden, men de har jeg ikke sett på da jeg ikke har nok erfaring eller kompetanse til å sammenligne de. Produsenter og forhandlere liker å vise fram Limit eller Extreme, men om du ikke er veldig erfaren anbefaler jeg å kun bruke Comfort som indikasjon. Flere forhold kan som at du f.eks er sliten luftfuktighet osv kan påvirke om du sover godt ved komfort eller limit. Men jeg foretrekker en god natt søvn uten å fryse. Skal jeg sove kaldere enn -10 grader så blir det to soveposer i hverandre. Feks Never summer + Never winter. Det har jeg ikke fått testet ut ennå. Dunkvalitet Dun kommer med forskjellige dunspenst eller "Fill Power". Jo høyere spenst, jo mer fluffy bli den og mindre dun trengs for å lage tilsvarende isolasjon. Er vekt viktigst, så må du opp i en fill power på 800, men da må du også betale 5-6000 kr for en sovepose for å spare kanskje 1-200 gram. Jeg har valgt soveposer med en fill power på 650 og er fornøyd med det. Soveposene Alle soveposene er kjøpt på tilbud og for under 2000 kr. Marmot Never Winter og begge Helsport Rago Winter ble kjøpt ifjor. Marmot Newer Summer og Ouray er nettopp kjøpt inn siden XXL dumpet prisene så de er ikke prøvd ut. Jeg klarer ikke å gjøre en bedre vitenskapelig sammenligning av temperaturene enn det en standardtest kan, så jeg dropper det og heller fokuserer på detaljene: Soveposene fra Marmot kommer med trekk uten kompresjonstropper, mens Helsport kommer med. Ser ingen grunn til at Marmot sin dun ikke skulle tåle å komprimeres? Oppbevaringsnettet til Helsport er litt mindre så posene ser mindre ut, men de er bare ørlite grann mer trykket sammen. Det har ingen betydning for lagringen. Marmot har 6 hemper på sine soveposer som gjør det lettere å lufte de (To første bildene under med grønn pose). Det er mulig at en tau fra hver hempe og under liggeunderlaget kan hjelpe barna til å holde seg på plass. Helsport har bare to hemper helt nederst (Blå posen under er Helsport) Marmot har to glidelåser på toppen hvor den ene bare går ned kanskje 20-30 cm så man kan sitte litt bedre i posen, men i praksis så føler jeg at det ikke har noe for seg. Hovedglidelåsen til Marmot har litt plast rund seg for å ikke sette seg så lett fast. Jeg har kun prøvd det på Never Winter og jeg synes den satte seg fast like mye som alle andre. Men kanskje det hjelper? Helsport har til gjengjeld borrelås øverst så glidelåsen ikke skal gå opp i løpet av natten. Det synes jeg har fungert veldig fint Helsport har en krage rundt halsen som går hele veien rundt. Den kan festes med en knapp og har snøring for å stramme den. Dette fungerer veldig bra! Marmot har kun en halv krage på forsiden som ikke går rundt og kan heller ikke strammes. Jeg mistenker at Marmot sin fungerer godt i en simulering hvor det ikke er bevegelse, men at Helsport sin er bedre i en faktisk situasjon. Dette må jeg teste mer ut før jeg kan konkludere. Marmot har to snøringer for å lukke igjen åpningen fordi de har to glidelåser. Dette fungerer ikke veldig bra og det er knotete å måtte åpne og lukke begge. I tillegg sitter den øverste av de på utsiden av posen, som gjør det vanskeligere å fiske fram. Helsport har en snøring og denne fungerer supert! Begge soveposene har en liten lomme inni soveposen for å legge småting, men Marmot sin er så liten at du ikke får plass til en mobiltelefon. Helsport sin får plass til telefonen. Marmot har større plass til føttene. Usikker på om dette er nødvendig eller bare gimmic. Har ikke tenkt på det når jeg har sovet i verken Helsport eller Marmot. Under er det bilde av Helsport Rago Lady og Marmot Ouray. Under er Helsport Rago Winter og Marmot Never Summer pakket ned. Det er stor forskjell på pakkvolum siden Marmot ikke har kompresjonsstropper, men de blir ganske så like om man fester en stropp rundt. Alt i alt mener jeg begge lager gode soveposer så min anbefaling er å kjøpe den som kommer best ut på pris. Vel og merke må du belage deg på å kjøpe ekstra kompresjonstrekk til Marmot. Skal teste litt mer og se om jeg kan gi flere råd, så får dere spørre underveis.

Alle vindsekker fungerer til formålet, også den du viser til. Jeg brukte en Exped før. Noen er mer praktisk enn andre, noen er store nok til å sitte inni sammen med sekken mens det ikke er mulig i andre utgaver. Uansett, det hjelper veldig godt i pauser, spesielt om du er fuktig.

For ikke å snakke om Lanullva sin Hustadvika 2.0 Ullbukse. Den varmer godt...om man ikke har forsvarets lang under i ullfrote.

Hm, skal skifte nå, så det har jeg neppe tid til. Får bruke det gamle trikset med en del runder elektrikertape rundt boret på den dybden jeg skal ha. Evt lage en avstandskloss med hull som chucken butter i når jeg er dypt nok.

Husker ikke, fant de ikke i norsk butikk så kjøpte billigste jeg fant fra utlandet. Søk på "Ski binding drill bit". Her er noen alternativer (kan være billigere andre steder): https://www.theskierslounge.co.uk/wintersteiger

Hovedgrunnen til at du ikke kan regne det ut sånn er at batteri og USB har forskjellig spenning. mAh som oppgis er utfra batteriets spenning som er fra rundt 3,7V, mens USB har spenning på 5V. Så derfor vil batteriet først konvertere strømmen opp til 5V, også vil telefonen din deretter konvertere det ned til 3,7V igjen til batteriet i telefonen. Disse to konverteringene har en del varmetap I tillegg står sannsynligvis telefonen på mens du lader den, så det bruker også strøm. Så som 5V USB kan du regne ca 60% av oppgitt kapasitet, men det du får til batteriet på telefonen din vil være noe høyere, sikkert 70-80% som andre her nevner.

PU lim kan helt sikkert brukes det også, man tager hvad man haver i skapet «Vanlig» epoxy trekker inn i porene i overflaten på treverket og forsegler det mot fukt. Det binder seg også til det mange forskjellige typer plast (ikke alt), og tåler en del strekk. Epoxy kan også bores opp og gjenges, så om man skal borre nært eller delvis i de gamle hullene tror jeg epoxy er ett bedre valg. Ellers spiller det vel mindre rolle.

Jeg har også Anderson 20.000 powerbank og er veldig godt fornøyd. Den holdt til å lade mobiltelefon (i flymodus stort sett), Garmin inReach Mini og Garmin Fenix klokke i 1 uke over Hardangervidda i sommer. Noe som også er greit å tenke på ved kjøp av batteribank er hvilken lading de støtter. Anderson 20.000 støtter 45W USB-C lading, så med riktig lader går den fra tom til full på 4-ish timer. Det gjør det enklere å "fylle på strøm" om man er innom hytter underveis. Enkelte av batteribankene støtter kun "vanlig" 10-15W lading, og da kan det ta et lite døgn og lade opp en såpass stor batteribank.

Om du skal ha ansvar for en gruppe, så er det hva gruppa ønsker, har av utstyr og kompetanse som du må vurdere. Om alle er innstilt på å baske i løsnø med joggerpinner 1 km/t eller om de vil skli gjennom terrenget i løyper eller langs skooterspor 3-5km/t bør du sjekke ut. Joggepinner er helt greie på hardt føre, og de tåler mye, men bortimot ubrukelige i løssnø.

Det er en del som faller bort, og mange powerbanker er ikke engang i nærheten av kapasiteten de oppgir. Ting som temperatur har også mye å si. Om du lader med kald telefon og powerbank vil du se at veldig mye forsvinner. Derfor sover jeg alltid med powerbanken og telefonen i soveposen, så er de ladeklare for en rask og effektiv lading på morgenen. Støtter den Andersson Powerbank 20.000 anbefalingen. Veldig rimelig, og holder seg mye bedre med tanke på kapasitet som er lovet, vs konkurrentene. Om jeg bruker telefonen moderat lite, og med flymodus på for det meste så skulle jeg nok klart meg på Andersson-powerbanken i litt over en ukes tid. Etter det ville jeg nok hatt behov for å lade et sted om det var vinterstid og lite sol, hvor solcellepanel kanskje kunne bidratt litt.

Jeg har sydd meg en lakenpose av bomullslaken til å ha på utsiden av soveposen. Jeg har prøvd ett par ganger, og resultatet er lovende foreløbig. Det meste av fukt samler seg i lakenposen og soveposen er mye tørrere. Lakenposen er også mye enklere å tørke hvis den etterhvert blir veldig fuktig

Man knekker ikke en langrennski sånn uten videre. Det er ikke noe i veien for å gå i fjellet med vanlige langrennski, bare man tar noen forholdsregler. Men skiskoene til langrenn er mye kaldere og er mindre vanntett enn fjellskisko. Det er noe å tenke på når man skal være ute hele dagen. Og bruk skistaver med skikkelig trinse, som nevnt over.

Solskinn og noen få varmegrader. Det var nok en av disse dagene med frost om natten, og fortsatt is og litt snø på bakken om morgenen. Temperaturen bare så vidt over null, og avgjort ikke forhold for en tur i høyden. Det har vært mange slike dager så langt denne vinteren. Fortatt er det lenge til våren. Broderen ville gjerne være med, men er fortatt ikke klar for en skikkelig langtur. 2 timer går greit, men over tre timer er langt. Broderen sliter med å komme i form etter mange små opphold på grunn av helsa. Vi ble enige om at turen fra Hå mot Varhaug ville være en grei utfordring. Det ville i hvert fall være mulig å snu når som helst. Hele turen er på 18 kilometer frem og tilbake. Broderen diskuterte en tur på 14 kilometer. Noe han mente var nok, i den formen han er i for tiden. Vi avtalte å møtes på Hå. Med to biler kunne broderen snu når han ville, og jeg kunne eventuelt gå alle 18 kilometerne mellom Hå og Varhaug gamle kirkegård – med retur. Grunn til at vi valgte å gå tur langs nordsjøen, er nettopp nordsjøen. Varmen fra havet holder for snø og is unna. Og selv om det kan være frost noen hundre meter lengre inne i landet, så er strandsonen ofte frostfri. Det passer både broderen og meg. Midt i uka regnet vi ikke med det ville være mye folk ute på tur. Det var likevel ganske mange biler på parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård. Men ikke frost. Det var en dag med skikkelig bra turvær. Tørt og sol og lite vind, selv temperaturen virket grei. Uten vind kan selv 2-3 grader være greit. Vi startet i et greit tempo. Det er jo ikke menge bakkene på denne turen, men lengden gjør at det ikke lønner seg å ta ut i for høyt tempo. Noe har vi jo lært opp gjennom årene. Broderen går vanligvis kjappere enn meg, mens jeg holder ut noe lengre. Mer trening gjør forskjellen. Når vi gå sammen blir det mitt tempo. Jeg først og broderen bak. Bakken var myr tørrere enn hjemme. Over markene gikk det greit. Det virket som om vi hadde valgt rette plassen for tur denne dagen. Vi er fortsatt i starten av januar. Dagene er korte og skyggene lange. Det var morgenlys da vi startet, og sola holdt på å gå ned da vi sto ved bilen. Det var sol omtrent hele turen. Flott turvær er ingen selvfølge i januar. Vi gikk rundt Reimebukta i fin stil. Ved Grødaland spurte jeg broderen om hvor langt han hadde tenkt seg. Han ville gjerne se nedover mot Varhaug, og vi ble enige om å snu. før vi gikk ut på stranden fra veien. Det ble selvsagt til at vi gikk litt lengre, men ved skipsopphuggingsplassen ble det stopp og en liten pause. Før vi tok fatt på nesten 7 kilometer tilbake. Det gikk nok litt kjappere på tilbakeveien. Det er litt mindre å se på og det blir ofte også færre foto. Etter omtrent tre timer sto vi igjen ved bilen. Broderen var godt fornøyd med turen, men han mente vi hadde snudd i rett tid. Det hadde blitt en litt «lengre» tur tilbake enn han hadde trodd. Vi hadde hatt en flott tur i flott vær - på beina, i starten av januar.

Stavene er faktisk viktigere enn skiene. Staver for løype går rett til bunns og ned i lyngen nesten alle andre steder enn i oppkjørte løyper. Synker skiene ned, må du kanskje bruke ekstra kraft med stavene for å komme av gårde. Skaff noen staver med "gammeldags trinse" i rett lengde. Det finnes sikkert eldre staver å få kjøpt på finn.no også.

Mulig jeg lider litt av samme "manglende kritisk tenking" som deg, men jeg vil si at det ikke er noen turer som krever fjellski knyttet til lengde, og at man kan gå laaaaaangt på vanlige langrennski. Den kritiske tenkinga mi kobler inn på spørsmålet "hvor bratt man kan presse bruken av langrennski". Dere kan gå så langt dere vil på langrennski (med forbehold om at her er store variasjoner fra de tynneste skøyteskiene til vanlige markaski) men føre og erfaring på ski har litt å si på hvor langt dere klarer å gå. Slik vil det også være med fjellski. Men selvfølgelig er det djupsnø og dere skal bære tungt, så er det jo å foretrekke ski med god bæring og stabile sko/bindinger. Siden dere er "fattige stundeter" i flertall kan dette løse seg med å bytte på å gå foran / bak for å lette på belastninga på kropp og utstyr Er det tråkka løyper lett tilgjengelig så er jo det fint som utgangspunkt, så kan dere heller vurdere avstikkere fra disse.

Hvis dere skal basere dere på telting, så er Grova skisenter i Meråker en flott mulighet, Eventuell overnatting på Ferslia (DNT). God tur!

Litt sen oppdatering, men endte opp med å kjøpe FISCHER TRAVERSE 78 CROWN/SKIN ❤️❤️ Eeeelsker dissa skia og angrer ikke at jeg gikk for smørefri. Testet dem på korte å lange turer i et år nå. Har PR i dag ingen ski som trenger å smøres 🙂 bra for miljøet og skogen der man går på ski med tanke på at de fleste bruker fluorbasert smøring 😡 veldig greit å slippe å stoppe hele tiden for å fell for hver minste lille oppoverbakke, og grei gli og flyt på snø. Og aller best funker uansett føre 🤘🏻 har brukt disse skiene med oppakning/pulk og utenfor løyper.

Skrim, Et eventyr i Vestfold Torsdags morran kl 06.00 står Anders og jeg parat ved bensinstasjonen på Siljan for å kjøpe fiskekort. En liten halvtime seinere ruller vi inn i Sørmyr område med stor-ørreten fra forrige tur frisk i minne. -3 grader og frosten ligger hvit i terrenget. Den skarpe høstlufta river i nesa i det vi går ut av bilene. Vi bruker dagen til og teste ut en rekke vann og noen leverer mer en andre og større en andre. Men Skrim leverer og det er det som teller. , Vi rekker tilbake til teltet til middagstid og lager oss stappe med reinskav. Fantastisk godt smakte det etter mange km i beina gjennom denne dagen. Utpå eftan tar vi en lengre kanotur på Ramsosen og videre ut i Ramsvann. Her blir det fin ørret og nær opplevelse av stor Skrimbever. I nattemørke glir vi inn mot land med et ønske om og entre soveposen med en sliten kropp. Kvelden bringer regn og teltlivet i lavoen blir ikke å forakte. Lavoen står fjellstøtt i vinden og holder regnet ute. På morran fredag, skinner sola og en bris dominerer lufta utover dagen. Lufta er så frisk og rein som om den akkurat skulle kommet ut av en vaskemaskin. Slik er det vi liker den... Gjennom dagen finner vi nye vann og fin fisk blir hentet opp. Ved middagstid tar vi turen tilbake til leiren og venter spent på min svoger, hans tvillinggutter og min sønn Simen som de har med seg skal komme. Gutta er spent som rakker`n og en liten kveldstur gir fisk og gir håp om en kjempe dag på lørdag. Dessverre må Anders forlate oss denne kvelden da jobben kaller. Synd, men vi fikk to fine og etterlengtet turdager sammen. Lørdagen starter så tidlig som halv 7. Gutta er klare og det river i kroppen etter fiske. Gjennom dagen prøves flere vann. Det første gir ingen ting. Det andre gir i bøtter og spann. Rart som det skifter i bittet her inne på fjellet. Tredje vannet enda mer fisk. Fantastisk for barna og håve inn den ene ørreten etter den andre. Gir en enorm glede som ikke kan kjøpes. Utpå kvelden er det en gjeng slitne folk som stuper i posen rundt klokka ni. Søndag blir hjemreise faktum. En siste kanotur med gutta. Leiren pakkes ned og vi konstaterer at turen har hvert en kjempeopptur for alle mann. Filmen under er et referat av turen i bilder og film. Mye morro og glede for den som liker slikt...