Vinnerliste

Som om det ikke var nok med første fjellskitur forrige helg i Langsua ble denne helgen tilbrakt på Hardangervidda, område Dyranut > Trondsbu med litt ulike tur/retur ruter og fokus på navigasjon med kart og kompass. En god del kaldere denne gangen, og fullstendig whiteout og sterk vind i dag på returveien. Alt i alt en veldig bra tur! Det nye Fjällräven Keb Endurance 3-teltet tok vinden som om det var ingenting, og det var helt nydelig med plass inne i det! Veldig fornøyd med kjøpet.

Hei! Ikkje erfaring med X-mid 2, men har hatt X-mid 1 ei stund no og det er det beste teltet eg veit om. Fungerer framifrå i norsk natur heile året. Krever - som du er inne på - gode pluggfester i hjørna, men har aldri opplevd å ikkje få ein god pitch; Når grunnen er vanskeleg kan ein alltids bruke stein. Står ellers fint i moderat vind. Angåande mesh så er det klart at eit tett innertelt holder litt bedre på varmen, men så lenge ytterduken går heilt ned til bakken så er det ikkje noko problem for meg. På den andre sida så gjev mesh best ventilasjon, utsikt og bedre plassfølelse.

Solskinn og noen få varmegrader. Det var nok en av disse dagene med frost om natten, og fortsatt is og litt snø på bakken om morgenen. Temperaturen bare så vidt over null, og avgjort ikke forhold for en tur i høyden. Det har vært mange slike dager så langt denne vinteren. Fortatt er det lenge til våren. Broderen ville gjerne være med, men er fortatt ikke klar for en skikkelig langtur. 2 timer går greit, men over tre timer er langt. Broderen sliter med å komme i form etter mange små opphold på grunn av helsa. Vi ble enige om at turen fra Hå mot Varhaug ville være en grei utfordring. Det ville i hvert fall være mulig å snu når som helst. Hele turen er på 18 kilometer frem og tilbake. Broderen diskuterte en tur på 14 kilometer. Noe han mente var nok, i den formen han er i for tiden. Vi avtalte å møtes på Hå. Med to biler kunne broderen snu når han ville, og jeg kunne eventuelt gå alle 18 kilometerne mellom Hå og Varhaug gamle kirkegård – med retur. Grunn til at vi valgte å gå tur langs nordsjøen, er nettopp nordsjøen. Varmen fra havet holder for snø og is unna. Og selv om det kan være frost noen hundre meter lengre inne i landet, så er strandsonen ofte frostfri. Det passer både broderen og meg. Midt i uka regnet vi ikke med det ville være mye folk ute på tur. Det var likevel ganske mange biler på parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård. Men ikke frost. Det var en dag med skikkelig bra turvær. Tørt og sol og lite vind, selv temperaturen virket grei. Uten vind kan selv 2-3 grader være greit. Vi startet i et greit tempo. Det er jo ikke menge bakkene på denne turen, men lengden gjør at det ikke lønner seg å ta ut i for høyt tempo. Noe har vi jo lært opp gjennom årene. Broderen går vanligvis kjappere enn meg, mens jeg holder ut noe lengre. Mer trening gjør forskjellen. Når vi gå sammen blir det mitt tempo. Jeg først og broderen bak. Bakken var myr tørrere enn hjemme. Over markene gikk det greit. Det virket som om vi hadde valgt rette plassen for tur denne dagen. Vi er fortsatt i starten av januar. Dagene er korte og skyggene lange. Det var morgenlys da vi startet, og sola holdt på å gå ned da vi sto ved bilen. Det var sol omtrent hele turen. Flott turvær er ingen selvfølge i januar. Vi gikk rundt Reimebukta i fin stil. Ved Grødaland spurte jeg broderen om hvor langt han hadde tenkt seg. Han ville gjerne se nedover mot Varhaug, og vi ble enige om å snu. før vi gikk ut på stranden fra veien. Det ble selvsagt til at vi gikk litt lengre, men ved skipsopphuggingsplassen ble det stopp og en liten pause. Før vi tok fatt på nesten 7 kilometer tilbake. Det gikk nok litt kjappere på tilbakeveien. Det er litt mindre å se på og det blir ofte også færre foto. Etter omtrent tre timer sto vi igjen ved bilen. Broderen var godt fornøyd med turen, men han mente vi hadde snudd i rett tid. Det hadde blitt en litt «lengre» tur tilbake enn han hadde trodd. Vi hadde hatt en flott tur i flott vær - på beina, i starten av januar.

Jeg kjøpte her: https://skoytebutikken.no/produkt/ezeefit-gnagsarsokk/

Riktignok var det i går kveld, men dere får ha meg unnskyld. Historia er for god til å ikke bli fortalt videre! Det var mørkt! Jeg hadde akkurat satt opp min siste mårfelle for kvelden. Fingrene skalv etter møtene med bitende metall denne kvelden. Stjernehimmelen lå som et teppe over landskapet. Nymånen var ikke å se, den hadde gjemt seg for anledninga. Jeg spente på meg skiene og trasket hjemover i snorrette trikkeskinner. Stolt kunne jeg se hvor beint jeg hadde gått i mørket tidligere på kvelden. Plutselig fikk jeg se noe ved siden av skisporet. Ferske spor! Rype! Jeg lyste opp med hodelykta som for flere timer siden skulle hatt nye batteri. Ingenting? Var de her tidligere i kveld likevel? Jeg kunne da ikke se noe spor på tur innover den vidstrakte dalen? Jeg fulgte sporene et par meter. Øynene mine skjerpet seg på konturen av noe som stakk opp av snøen. Jeg gikk litt nærmere. Tøft! En rype strakk hals bak ei lita bjørk. Jeg beundret denne flotte hvitkledde skapningen, som uskyldig og nervøs tråkket litt frem og tilbake. For å få et bedre blikk bak bjørka, flytta jeg meg litt til siden. Ut fra intet fløy det ei annen rype mot lyset og hodelykta. Rypa traff meg i skuldra! Jeg skvatt til, men rakk nesten ikke reagere. Pulsen steg til vers. De skjelvende fingrene ble øyeblikkelig rødglødende. Den nervøse rypa bak bjørka fikk blod på nebb! Den tok rennafart og kom i mot meg den og. Denne hadde tatt bedre kurs, rett mot ansiktet mitt og hodelykta! Jeg dasket til den med baksiden av hånda. Rypa ble slengt bort i snøen. Jeg reagerte lynraskt med skistaven, og skulle til å legge den over nakken på rypa. Skistaven slo i mot ei bjørk, som ga rypa de nødvendige tidelssekundene til å få fart på føttene. Før jeg rakk et nytt forsøk hadde rypa fått fart på beina, og straks etterpå flakset den bort mellom tretoppene. Jeg har før hørt om folk som har kjørt skuter som har fått ryper imot lykta, men dette er første gang jeg opplever at rypa flyr mot lyset. Det var en skikkelig bisarr opplevelse. En sånn følelse av at "nå tar rypene hevn", samtidig som at det var så flott å stå å beundre rypa. Den følelsen av å bli truffet av to ryper kommer jeg aldri til å glemme! "Var du borti nå fugl a"? Joda, jeg var borti to...

Hva slags terreng og område er det snakk om? Skal jeg gå langt i vestlandsk fjellterreng hvor det er mye opp og ned, har jeg gått tilnærmet helt over til å bruke superlett randoutstyr med mohair feller. Mye bedre å gå oppover med enn fjellski, mye bedre enn fjellski nedover, jeg føler meg alltid trygg, men man går litt saktere på flatene (med mindre det er dyp snø). Fjellski bruker jeg nå bare på hardangervidda, i skarvheimen og i oppkjørt løype. Det skal være mye flatt og slake bakker før jeg tar fram fjellskiene. Hadde telemarkbindinger på Åsnes Falketind noen år. Det ble en slags mellomting, men veide mye mer enn lett randoutstyr og var dårligere til alt. —— Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍 Stivt drag er fint å renne nedover med, mens taudrag er noe dritt, synes jeg.

Godt nytt turår er startet her på Sør-Helgeland - med kulde og litt vind. Ymse forhold i dag og - men har benyttet dagene godt og topp nummer 7 ble «besteget» i dag. Gutten liker best å gå alene så jeg slapp han av et annet sted slik at vi treftes ved toppen. Små fjell med litt småklyving inn i mellom. Gårsdagens tur gikk i snø og skare - ene akebrettet ble blåst avgårde - ikke sett siden.

Gjennom 2022 har jeg som mål at jeg skal gå til/fra jobb minst én gang i måneden. Turbeskrivelse fra Ut.no Dette er klassifisert som en krevende tur på 17,3 km. Det er en fin dagstur, men av praktiske årsaker kommer jeg til å legge inn ei overnatting (kontortid fra 09:00). Jeg ser for meg at januar kan bli en seig tur, med lite dagslys og litt dødt i fjellet. Februar-mai kombineres turen med rypejakt og isfiske. Juni kan bli krevende, en måned med svært varierende snøforhold. I juli og august blir det utekukkende fisking (her må det også klaffe litt mtp ferie, mulig jeg må ta det som en ferietur), og september - desember småviltjakt. Fin røye og ørret i flere av vannene i området. Her speider madammen ut over terrenget jeg skal vandre gjennom minimum 12 ganger i 2022.

Jeg har Liten, og bruker vanligvis Small. 170 høy.

@Øyvind Hellenes Tusen takk for et godt og veldig nyttig svar. Virker som at jeg ikke trenger å bekymre meg så veldig for festet, med tanke på vanlig norsk fjellbruk. Fine bilder, forresten. Gleder meg som sagt til å se neste versjon, med delvis tett innertelt og karbonstaver. Ser for meg at delvis mesh og delvis tett blir perfekt. Har i tillegg et S2S Ultralight Insulated liggeunderlag, og har planer om å kjøpe en Cumulus Panyam 450 sovepose (modifisert til comfort-temp på minus 2). Det blir nok et fint sovesystem ned til såvidt under 0 grader, som er planen min (regner med comfort-temp passer til meg). Blir nok ganske sikkert en X-Mid 2p eller Tarptent Double Rainbow DW. Denne tråden har iallfall bekreftet at disse løsningene fungerer til mitt bruk. Takk igjen.

Godt poeng med stålullen og rust ja. Jeg har ski med glassfiberplate (Hagan Ultra), så kanske å finklippe litt glassfiber å drysse oppi epoxyen som armering er lurt? Epoxy blir knallhardt og knallsterkt, samt tåler bevegelse, hvis den ikke herder i for kaldt rom. Hvis du med Uretanlim mener PU-trelim (Poly Uretan), så gir ikke denne mye styrke nedi slike hull.

Ser bra ut denne. Utvilsomt en liten foreløpig favoritt når man vil ha noe enkelt og kompakt som ikke skal smelte snø Jeg bruker en «vanlig» brettbar alu-vindskjerm som rekker rundt 70% av brenneren. Da tar jeg å klemmer den rundt tanken nede, så «henger den fast» også når det blåser litt

Tusen takk. Det virker som jeg har tenkt vanskeligere enn jeg trenger. Høres veldig greit ut, dette.

Etter over fjorten dager etter den ble prøvd utlevert i postkassen min og i mellomtiden har vært på vift, så fikk jeg endelig hentemelding og kunne hente Svea'en. Første testfyring viser grei flamme, men jeg synes det virker som det er litt mindre futt i denne enn den andre jeg har, fikk ikke samme propellyden og riktig like mye flamme. Får sammenligne en dag jeg får ånden over meg. Men blått brant den og ikke noe problem simre. Merk at på videoen så hadde den så og si nettopp blitt tent på. 20220110_135356.mp4 Blir bra dettan, flotte små brennere dette, alle burde ha en 🤠🙈 Ett tips til flott vindskjerm som passer bra med Svea'n er denne fra Eagle: https://www.eagleproducts.no/produkt/vindskjerm-8-foldet/ Fueltanken og brenneren blir dog rimelig fort varm og det merkes at det blir litt "ekstra futt" i brenneren om man kapsler den for mye inn.

Bunnduker på salg finner du tidvis på alle nettbutikker som selger telt og lavvo´er. Ferdige bunnduker kan du klippe ned til ønsket størrelse og bruke som de er, men du får bedre beskyttelse mot riving/rift om kantene syes inn. Jeg syr mine samtidig som jeg syr inn hemper i hjørnene. Da kan jeg velge om jeg vil feste bunnduken til teltet "permanent", eller om jeg vil ha den løs å pakke denne separat om den er veldig våt/møkkete. Tyvek og annen byggplast brukes mye i bygg og anlegg. Kanskje er det noen i ditt nærområde du kunne spørre om har noe rester, eller noe i søpla? Landbruk i nærheten? Spør om de kan avse et par kvadratmeter av høyballeplasten.

Hei og velkommen på forumet. Her er det bare fantasien som begrenser og du kan bruke nær sagt hva som helst med en viss fuktbeskyttelse. Det enkleste og dyreste er å kjøpe en hvilken som helst bunnduk med ca de mål du trenger. Er duken for stor kan den klippes ned til riktig størrelse. Bunnduker selges fra tid til annen til ganske reduserte priser, særlig bunndujer til utgåtte teltmodeller. Jeg kjøper slike bunnduker på salg og i varierende tykkelser/kvaliteter og lager bunnduker, poser, tarper etc. Ellers er det populært å bruke Tyvek til DIY prosjekter og du kan også bruke annen byggplast, eller rett og slett en billig pressening. Som regel er utfordringen med slitasje større på en tynnere duk/plast så det må tas i betraktning i forhold til terrenget du skal telte. På den annen side er kostnaden ved gjenskaffelse av plastduk minimal når den må fornyes. Og vist man kaster plasten der den skal være er miljøaspektet også i varetatt. Noen vil ha duk under hele teltet slik at det også dekker bakken i forteltet, noe som hjelper for kondens, mens andre bare vil dekke innerteltets bunn. Størrelsen på duken skal være et par cm innenfor omrisset av teltet. Vist yttertelt er høyt skåret mot bakken trekkes bunnduken lengre tilbake slik at ikke vannsprut under ei regnskur ikke kommer oppå bunnduken.

Stavene er faktisk viktigere enn skiene. Staver for løype går rett til bunns og ned i lyngen nesten alle andre steder enn i oppkjørte løyper. Synker skiene ned, må du kanskje bruke ekstra kraft med stavene for å komme av gårde. Skaff noen staver med "gammeldags trinse" i rett lengde. Det finnes sikkert eldre staver å få kjøpt på finn.no også.

Hei. Jeg har erfaring med begge deler både BC og 75mm, både med sekk og pulketurer. Jeg vil si at begge deler er holdbare, men har sine fordeler og ulemper. Men det aller viktigste er at du ser på både type sko, binding og ski sammensatt. Her en liten intro : https://www.fftv.no/fjellskiskolen-valg-av-stovler-og

Mulig jeg lider litt av samme "manglende kritisk tenking" som deg, men jeg vil si at det ikke er noen turer som krever fjellski knyttet til lengde, og at man kan gå laaaaaangt på vanlige langrennski. Den kritiske tenkinga mi kobler inn på spørsmålet "hvor bratt man kan presse bruken av langrennski". Dere kan gå så langt dere vil på langrennski (med forbehold om at her er store variasjoner fra de tynneste skøyteskiene til vanlige markaski) men føre og erfaring på ski har litt å si på hvor langt dere klarer å gå. Slik vil det også være med fjellski. Men selvfølgelig er det djupsnø og dere skal bære tungt, så er det jo å foretrekke ski med god bæring og stabile sko/bindinger. Siden dere er "fattige stundeter" i flertall kan dette løse seg med å bytte på å gå foran / bak for å lette på belastninga på kropp og utstyr Er det tråkka løyper lett tilgjengelig så er jo det fint som utgangspunkt, så kan dere heller vurdere avstikkere fra disse.

Lettere å gå. Dvs. Skoa har litt større "flex" (i mangel av et bedre ord), og det føles/er mindre stivt.

Ser mange som har skrevet dette i ulike innlegg. Hva er årsaken til at du / dere ikke går med wire hele tiden? På mine Riva-bindinger var det ikke mulig å gå uten, da det var wiren som holdt skoen i bindinga. Har kjøpt nye 75 mm bindinger med wire til de nye bindingene, og vil gjerne høre mer om fordeler og ulemper med bruk av wire

Vil anbefale 75mm på de skiene du allerede har jeg. Har samme ski med 75. Har også ingstad med 75mm.har hatt Amundsen og første gen. Ingstad med BC magnum. Jeg har betydelig bedre kontroll på skia med 75mm. Jeg går uten wire. Men er føret virkelig ille, så setter jeg på wire ved enkelte nedkjøringer. Du kan gå bedre på ski med Finnmark enn breidablikk med tanke på spenn osv. Så er det mengde trening som skal til for å bli trygg.

Allerede for seks år siden krysset to stk Svalbard hvorav den ene på randoutstyr. Siden da har jo også utstyret blitt enda bedre. Artikkelen fra kryssingen: https://www.utemagasinet.no/fjellski/hva-er-best-av-rando-og-fjellski

Selbuskogen er et fint utgangspunkt. Derfra kjøres det bl.a spor innover mot Skarvan, til Kvitfjellhytta og videre til Stråsjøen og Prestøyhytta. Sjekk skisporet.no. Bør holde for 2-3 dager, og man har to flotte DNT-hytter hvis man ikke skal ligge i telt.

Liten oppdatering: Foreløpig har jeg pålagt hjemmekontor, så månedens tur lar vente på seg. Med mindre man teller skrittene opp trappa og inn på kontoret som en tur da..? 🤔Håper jeg kan gå årets første tur rundt 18. januar, da det ventes fullmåne. Ulempen er at det meldes 175 mm. nedbør fra i mårra og frem til 18. januar. Bra, jeg gikk for Breidablikk 😎 Det er enda 20 dager til sola kommer tilbake, så det hadde vært fint med måneskinn gjennom landskapet. Dette gir derimot god tid til forberedelser: - Jeg har gjort barnepulken mest mulig om til transportpulk (fjernet skjerm og sete). Jeg kjøpte en Sydvang pulkpose på tilbud i romjula. Jeg har gått noen turer nå på nyåret, i lavlandet, med den bagasjen jeg skal ha med over fjellet. Har bare drasset på unger de fire siste årene, og før den tid hadde jeg ikke brukt pulk. Jeg har oppdaget at to barn, på til sammen 40 kg, med høyere veltepunkt, var tyngre å dra enn det utstyret jeg planlegger å ta med. Tenker barnepulken får duge, mulig jeg ser på Pariserpulk senere utpå våren. Som dere vil se lengre ned har jeg hatt store utgifter allerede. Mon tro om det er marked for å bytte barnepulk mot bagasjepulk? - Jeg har investert i et Helsport Spitsbergen X-trem 3. Jeg har foreløpig bare satt det opp i stua. Det var noe lengre enn jeg hadde sett for meg (vi leser vel ikke specsa, gjør vi vel..?!), så det gikk på nød og neppe. Nok til å koble sammen ytter- og innertelt. Men ikke nok til å få en romfølelse av teltet. Ser frem til å teste det ute. - Jeg har for første gang på ti år kobla bensinpumpa til primusen, som nesten utelukkende har gått på gass siden jeg kjøpte den i 2010. Den hadde litt startvansker, men Primusen kom seg etterhvert. Det viste seg at jeg måtte pumpe mye mer enn det jeg kunne huske. Har kokt lunsjkaffe på primus hver dag denne uka. Mest for å få det i fingrene igjen. - Jeg har bestilt snøplugger fra Thansen (31 cm). Litt overrasket over at det ikke fulgte med kraftigere plugger til teltet. - Jeg har og bestilt Black Diamond Moji teltlykt. Ser for meg at dette gir et mer behagelig lys, enn det hodelyktene gir, her oppe i mørketidslandet. Blir jo noen timer i et mørkt telt. - I morgen kommer nyskiene: Åsnes Breidablikk. Jeg må teste noen turer med skiene og bli vant til å renne uten stålkanter. Har brukt Fischer Country Crown det siste året, så det skal bli en myk overgang. Må finne ut om jeg skal bruke kortfeller eller ikke, og eventuelt om jeg kan knabbe fruen sine. Har stort sett bare brukt smurning på mine Åsnes Rago-ski. Jeg mista den ene kortfella ganske tidlig på en jakttur, men kom aldri så langt at jeg kjøpte nye. Jeg ble komfortabel med å smøre skiene. Gjenstår: - Må lage noen lengre snøplugger. Jeg vil ha mulighet til å bevege meg rundt på skiene og stavene. Har lest tråder her inne med mange kreative forslag: brøytestikker, bambusstikker, strø, ødelagte skistaver, røye (!), skjærebrett. Jeg har tenkt litt på overgangslist (for tynn i godset?), teltstenger fra ødelagt telt (for glatt/tynn, lett å rive opp?). Antakeligvis går jeg for den strø-varianten. Bambusstikker har jeg hatt som brøytestikker på gården, og opplevd at de har gitt etter for vinden, og det uten barduner. Brøytestikker ser gyselig ut, og jeg er lei av å se brøytestikker overalt. Beklager, jeg har et anstrengt forhold til disse. - Oppdatere GPS. Legge inn nye kart. - Kjøpe batterier, tar gjerne imot tips: Billigst mulig, men som varer også i -20°C. Både AA (til GPS) og AAA (til lykter). Må også lade opp superlykt, powerbank og kamera.

Alfa Vista Advance 👌

Det virker av og til som om noen spekulerer i lave priser og høye forsendelsesomkostninger. Jeg har for eksempel sett dette en del på ebay. 😉

Jeg var også interessert i denne buksa, men valget falt på Brage. Blir i hovedsak brukt til fjellski og randonee, med og uten pulk. Er vel en enklere/slankere utgave enn Vidar, men med lommer på begge lårene. Har bare brukt den denne sesongen, så kan ikke uttale meg så mye om slitestyrken på den, men så langt er jeg veldig fornøyd.

Bruker ikke stramminga nederst, bruker gamasjer

Flott historie @ingen87 - må ha vært en opplevelse! I dag satte jeg og en kompis kursen for Hornstinden, som er en ganske krevende topp (vinters tid) i Vevelstad. Formålet med turen var å telle opp antall besøkende der i fjor i boka, men boksen var frosset fast og det så ut som en jerv hadde vært å tygd på den i tillegg. Dette er et problem på flere topper her.. Måmopp med ny boks til sommeren. Starter med å ta ferja over fjorden og det er først når vi kommer litt opp i høyden det begynner å blåse - og ikke bare litt. Østavindsrokket var kraftig og det var veldig kaldt. Minus 5 ved fjorden, og ned mot 10-12 minus på toppen kan jeg tro. Kraftig vind, is og fokk og vindkast som gjør at vi strever med å holde oss på bena så har man ganske krevende forhold. Sola varmet ikke så mye, men flott utsikt hele veien opp til denne flotte toppen,. Kun to kjappe pauser - alt for lite egentlig, men i disse forholdene hadde vi ikke så mye der å gjøre. Om jeg ikke hadde hatt med kompisen ville jeg ikke gått denne turen, for det var snødekt med hard is under hele veien opp. Hadde ikke med alpinbriller - slalombriller og det var et stort savn. Min fjerde vintertur opp hit.

Opp langs Gjermåa (Romeriksåsene) for å hilse på fossekallen i dag, nasjonalfugger'n vår. Godt nytt år!

Flotte forhold i Bymarka i Trondheim nå.

Jeg har selv erfaring med både alpha AR og SV. SV er beregnet for de tøffeste påkjenninger og er derav laget i et mer robust ytterstoff enn AR. SV har også en litt videre passform for å kunne ha flere lag under. Ellers har SV en ekstra nettinginnerlomme og en bicepslomme, samt ekstra justering på hetten. Hetten er også enda et hakk mer beskyttende for været. Som jakke til bruk hele året funker begge gullegodt. SV er litt tyngre og tar mer plass, så med mindre du trenger de ekstra funksjonene til SV, ville jeg gått for AR. Ytterstoffet på AR er også meget slitesterkt. Ingen av disse jakkene er spesielt lange (de er opprinnelig designet for klatring), så hvis du ønsker ekstra lengde vil det være verdt å se på feks Beta SV.

Hehe, jeg har allerede liggende ett par telt, sekk, sko og pulk oppe i nord, så tror ikke jeg trenger overbevise ham 😏 Til våren blir det nok sannsynligvis ett par ski liggende der oppe også. 🙈 Da blir logistikken fort mye lettere når man skal på tur med utgangspunkt fra hjemplassen.

Uten å gå inn på materialvalg så har du i utgangspunktet 2 varianter, kvadratisk og rektangulær, hvor noen av måtene å sette dem opp på er mer egnet for en kvadratisk. Personlig synes jeg kvadratisk er mer fleksibel enn rektangulær, men det er en smakssak, jeg har begge typer. Sort sett alle tarper er kjapp å sette opp når man har rigget dem på forhånd med barduner, men noen av de mer komplekse måtene å sette dem opp på tar jo naturlig nok lengre tid enn de enkleste. Hvis du ikke vil bruke for mye penger og heller ikke er veldig opptatt av gramjaget så har Magasinet.no noe ganske solide tarper med mange festepunkter til en rimelig pris. Du kan få en 3x3 til under 400,-. Fyrer du bål og er uerfaren så kan det lønne seg å starte med noe rimelig til du har fått litt erfaring med bålets avstand til tarpen osv, det er litt kjipt å bruke 2000 på en god tarp for så å brenne hull i den Så vil jeg anbefale å se videoer på Youtube om oppsett av tarp, gjerne fra flere personer, så finner du metoder og knuter som passer for deg for det er nærmest et uendelig antall kombinasjoner tilgjengelig. Selv er jeg tilhenger av mønesnor (ridgeline) i kombinasjon med prusic knuter da dette gir gode muligheter for justering. Du finner raskt ut av disse tingene på youtube, å forklare det med tekst er bare tungvint. Du kan spare deg en del frustrasjon med å sette deg inn i disse tingene, du lærer deg knuter som er raske og holder og du finner knuter som er enkle og rakse å få opp igjen så du ikke står der i en myggsverm med en kjerringknute av dimmensjoner som du til slutt bruker kniven på Jeg vil anbefale 4 faste barduner, 1 i hvert hjørne, gjerne 2m+ i lengde, med bardunstrammer om du ikke kan knuter som fungerer til det formålet, og 2-4 løse barduner som du kan feste på ved behov, og minst 4 solide teltplugger i litt størrelse. Bardunstramme-knuter heter adjustable guyline knot på engelsk om du vil søke den opp på youtube, den er grei å ha i bakhånd.

Tja, man skylder jo ingen noe et godt og langt svar bare fordi noen spør. Folk i offentligheten som er "tilgjengelige" på sosiale medier blir fort lesset ned med alle mulige forespørsler, og det er ikke alle som er interesserte i å dreie sine profiler i en politisk retning heller, og det må kunne respekteres uten at man blir bitter og tro at personen er en miljøfiende, for å sette det litt på spissen. Det kan vel sammenlignes med "selgere" i Karl Johan som skal presse på deg all mulig dårlig samvittighet for å ikke støtte akkurat deres gode sak : ) Uansett litt off-topic. Det var avdekket i noen andre tråder nylig her at mye av utstyret på Monsen sine sider er re-brands av "blanke" produkter fra kina, noe veldig mange driver med for tiden. Det betyr ikke nødvendigvis at produktene er dårlige, men jeg stiller meg nok litt tvilende på om det er de samme bærekraft-verdiene i bunn hos alle produksjonsselskapene vs. eksempelvis skandinaviske produsenter/merker. Ellers må jeg jo si meg enig i at nettsiden virker litt mangelfull, og det er særs lite detaljer om produktene.

Etter å ha sett på videoene fra Firebox i mange år kjøpte jeg endelig en titan versjon. Mest til å bruke på dags turer der jeg ikke har med sove utstyr, da blir ikke halvkiloen så ille tenker jeg. Første tur med den idag og var overasket over hvor lett den var å få startet og hvor effektivt det gikk. Dette er min første kvistbrenner så vet ikke om den er bedre eller verre en andre. Godt satt sammen og virker det som så har håp at den varer en stund P.S. Alle de som er hjemmelaget her i trådener 'way cool'

Det finst like mange ulike pakkeoppsett som folk. Det eg har sett som kan vere lønt når ein er ny, er å snu hjerna litt over frå å pakke etter "kategori" og heller tenke situasjon. Gjer du det på generell basis får du ofte meir funskjonell pakking. Dvs verbeskyttelse som du treng lett tilgjengeleg, i ein pose samla ( i mi pakkeliste heiter dette stormpose. Noko misvisande då eg også har solbeskyttelse der, samt hauelykt. Består av masker, solkrem, solstift, briller, goggles, ekstra liner). Er det ein dominerande vertype ein dag, får dette kanskje ligge på lomma. Til dømes mykje sol så kjem stifta og kremen fram og får ligge på lomma. I denne posen har eg også gjerne haudelykt. Evt refleks, dersom du ikkje har det på selen din. Eg slår ein slik "wristslapper" rundt reimane på selen min. Ein pose heiter dagens mat. Den har i seg lunsj, komaposar, energibarer m.m. Denne ligg lett tilgjengeleg saman med drikkeflaske, thermokopp, thermos, stormpose, framkomstpose og do-pose. Framkomstposen består av korte og lange fellar og smurning, alt etter behov. Denne treng ikkje komme inn i teltet på kvelden. Dunjakke og varmeskjørt skal ogå vere lett tilgjengeleg. Kva som for deg er lett tilgjengeleg avheng av type oppsett på pulk. Arctic bedding eller ikkje osv. Matposen din med all mat for 4 dager ligg normalt i midt, denne plukkar du middagen utav, og all mat for dagen etter, når du flyttar inn i teltet på kvelden. Slik kan den store matposen berre i pulken heile tida, mindre husafyll å halde orden på. Vasstett pakkpose til fuelflasker er ein fordel, samt evt ei lita trakt om du skal fylle over frå/til noko. Koken for seg. I denne kan du også putte spisetøyet som evt ikkje ligg i "dagens mat" pose. Fyrtøy. I tillegg til dediketrt fyrtøypose som ligg i koken, har eg fyrstikker "Overalt". I dopose, klespose, sovepose, dunjakke. Det verste eg veit å gå tom for, og gidd hjeller ikkje leite etter den berømte nåla i høystakken.Er også ei sikkerheit mtp fukt. Brennarplata legg ein i botn under matpose eller nokre andre av dei større kollia. Telt litt avhengig av oppsettet ditt, men pluggar og stenger langs "veggane" på pulken, samme med evt søkestang. Dersom teleskopspade => spada i pulken. I alle fall om du likar å kunne slå den saman/ut. Førstehjelp og reparasjon for seg. Desse treng ikkje inn i telte på kvelden om du ikkje treng noko i dei. Sportstape og gnagsårplaster har du fordelt i førstehjelp og toalettsaker. Teltkleder for seg, kanskje i ein pose med anna "teltstæsj" som toalettsaker, batteribankar, bok osv. Sovepose og underlag i bedding, eller som kolli pakka vasstett. Ved bedding, er nok dunjakka og varmeskjørtet også der. Eit tips dersom du brukar bedding; ta med eit par vasstette pakkposer til sovepose og dunjakke og legg under liggeunderla. SKulle veret slå om og bli skikkeleg grisete, er det kjekt å kunne pakke dette heilt vasstett. Som du ser opererar eg med fleire små kolli i staden for nokre store "samlekolli" . Dette gir meg betre oversikt, og eg har kolli i henhald til situasjon. Slik slepp eg flytte fram og tilbake på ting som eg eigentleg ikkje treng, til dømes i teltet om natta. Likevel er det pakka så pass funksjonelt, at eg stort sett får med meg alt i "ei vending" , når teltet er oppe og det er tid for å flytte inn. Kollia får plass langs teltveggen ved sidan av min soveplass, og eg opptek slik veldig lite plass i teltet. Det plar mine teltpartnerar sette pris på

Bruker en stor bag og 2 plastkasser, et par små pakkposer, liten spade + en Thermos i pulken i tillegg til telt og et opplåsbart underlag. Bag´en og den ene plastkassa settes inn i teltet, etterfulgt av liggeunderlagene. Den andre plastkassa settes i forteltet. Plastkassa i forteltet inneholder bare Primus, parafin, rødsprit, fystikker og gravlys. Plastkassa som blir med inn i teltet inneholder 2 kjeler, steikepanne (om jeg har med noe som skal stekes), tallerken og spork. I tillegg er all mat, te, kaffe, kakao, solbærtoddy (alt i pulverform) også i denne boksen. Med lokket på, fungerer kassa som nattbord der både radio, gravlys og kransekake til kveldskos får plass. Bag´en inneholder sovepose+ alt av klær, hygiene, førstehjelp og radio. Hygiene og førstehjelp har hver sine små plastposer og får plass i sidelommer på bag´en. Det samme for radio. Har bare med 1 sett ekstra truse, strømper, sokker, buff og lue ( alt i ull) og dette pakkes i en zip pose. Tynn dunjakke i zip pose. Langermet ullundertøy, bukse og litt tykke strømper til å sove i + buff, pakkes også i en zip pose. Tykk god lue med øreklaffer brukes ute ved behov men mest om natta. (liker ikke å ligge med hodet inne i posen.) Tykkere skalljakke og ekstra votter ligger løst i bag´en. Det som ligger igjen i pulken om natta er de små pakkposene med verktøy, kniv, repsett etc. I denne filmen kan du se hvordan jeg har organisert det i pulken. Vist du ikke vil se fra begynnelsen, vises det best ved/fra 11:56

Tja, hvorfor det? Om man velger lettere telt kan man jo spandere på seg høyere vekt andre steder.

bygde meg en slik for et par år siden og den har gitt mange store gleder med små spann