Vinnerliste

En oppsummering av egen erfaring med Impact. Det er nå litt over to år siden jeg tok i bruk mine ALFA Impact fjellsko. Tidligere var det Walk King som gjaldt. I løpet av 15 – 20 år må det ha blitt mer enn 15 par walk-king totalt. (Jeg har bilde av 11 par, og da har jeg også kastet og gitt bort noen par.) Med bare et par Impact, er mine erfaringer ikke nødvendigvis lik det andre opplever. Etter en liten opptelling, har jeg kommet til at mine Impact sko er brukt omtrent 3000 kilometer på to år. Det vil si omtrent 20 kilometer i uka. Jeg går en god del mer en det. Da med andre sko. Hva har så skjedd med skoene på disse ti årene. Det første jeg merket da jeg pakket opp skoene, var at skinnet var mykere enn det som ble brukt på Walk King. Kunne det tynne skinnet virkelig være like sterkt som det litt tykkere i Walk King? Skosnorene ble også brukt på en litt annen måte, men den største forskjellen var at skoene ikke trengte «inngåing». De var klar for bruk fra jeg pakket de opp. Jeg kunne ikke kjenne noen forskjell på lesten. Impact passet likegodt på min for som Walk King. En forskjell kom likevel fram etter hvert. Jeg har en brukket storetå med en «knoke», og den gjør vondt. Med mykt skinn som på Impact, ble det mindre vondt... Impactskoene var selvsagt vanntette. Mine Walk King ble skiftet når Gore-Texen fikk hull. Normalt skjedde dette etter vel et år 13-15 måneder, men et elendig par holdt bare 8-9 måneder. Da var sålen fremdeles «brukbar», men læret på overdelen tydelig slitt. Impact skoene er fortsatt tette, noe jeg fikk testet på et par av høst-turene dette året. Da vasset jeg i vann til omtrent topp på skoene. (En eller to ganger gikk vannet over støvlene, men jeg holdt meg tørr på beina da jeg kan stramme Gore-Tex buksa rundt toppen av skoene.) En liten detalj som overrasket meg, med Impact skoene, var at skolissene ikke gikk opp. Om det er skolissen som er forskjellig eller det er knyttingen som gjør det, er jeg ikke sikker på, men de går i hvert fall ikke opp på samme måte som med Walk King. Den største, og en verdifull detalj, med Impact, er at sålen henger på vått fjell og våte steiner. Mye bedre enn på de fleste Walk King jeg har hatt. (Her har det vært ganske stor forskjell på skoene opp gjennom årene.) Hva så med skoene etter et par år og noen tusen kilometer? Det viktigste er at de fortsatt er tette. De er fortsatt «brukbare» og jeg tror de godt kan brukes en stund til. Gore-Texen holder, litt til min forundring. Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg kan sammenlikne med et helt nytt par. Min erfaring er at om du kjøper noe som «virker» kjøp ekstra, det som virker forsvinner snart fra markedet. Jeg har derfor anskaffet et ekstra par Impact.... Sammenlikningen viser at sålen er ganske slitt. Helen på det gamle paret mangler mønster, og midt på sålen er det langt mindre mønster på det brukte paret enn på det nye. Hvor mye såle det er igjen på de gamle skoene er ikke lett å vurdere, men jeg mener de er omtrent 80% slitt. Overlæret, som i utgangspunktet muligens var «tynt» holder skikkelig godt. Det er en stripe fra en stein på den ene siden, men eller er overlæret mer enn brukbart. Det eneste som gir grunn til «klage» er gummikanten opp på skoen, som et par plasser har løsnet fra læret. Som sagt har dette ingen innvirkning på om skoene er vanntette, men det er en liten ting jeg mener kan forbedres. Vedlikehold? - Omtrent ikke i det hele tatt. Jeg har pusset skoene 4 ganger tror jeg. To ganger fordi de godt kan se bra ut på bilder. Har vedlikehold noe å si? Etter min erfaring med mange par Walk King og et par Impact – vedlikehold er nesten unødvendig. Er jeg fornøyd med ALFA Impact – ja.

Flott historie @ingen87 - må ha vært en opplevelse! I dag satte jeg og en kompis kursen for Hornstinden, som er en ganske krevende topp (vinters tid) i Vevelstad. Formålet med turen var å telle opp antall besøkende der i fjor i boka, men boksen var frosset fast og det så ut som en jerv hadde vært å tygd på den i tillegg. Dette er et problem på flere topper her.. Måmopp med ny boks til sommeren. Starter med å ta ferja over fjorden og det er først når vi kommer litt opp i høyden det begynner å blåse - og ikke bare litt. Østavindsrokket var kraftig og det var veldig kaldt. Minus 5 ved fjorden, og ned mot 10-12 minus på toppen kan jeg tro. Kraftig vind, is og fokk og vindkast som gjør at vi strever med å holde oss på bena så har man ganske krevende forhold. Sola varmet ikke så mye, men flott utsikt hele veien opp til denne flotte toppen,. Kun to kjappe pauser - alt for lite egentlig, men i disse forholdene hadde vi ikke så mye der å gjøre. Om jeg ikke hadde hatt med kompisen ville jeg ikke gått denne turen, for det var snødekt med hard is under hele veien opp. Hadde ikke med alpinbriller - slalombriller og det var et stort savn. Min fjerde vintertur opp hit.

Riktignok var det i går kveld, men dere får ha meg unnskyld. Historia er for god til å ikke bli fortalt videre! Det var mørkt! Jeg hadde akkurat satt opp min siste mårfelle for kvelden. Fingrene skalv etter møtene med bitende metall denne kvelden. Stjernehimmelen lå som et teppe over landskapet. Nymånen var ikke å se, den hadde gjemt seg for anledninga. Jeg spente på meg skiene og trasket hjemover i snorrette trikkeskinner. Stolt kunne jeg se hvor beint jeg hadde gått i mørket tidligere på kvelden. Plutselig fikk jeg se noe ved siden av skisporet. Ferske spor! Rype! Jeg lyste opp med hodelykta som for flere timer siden skulle hatt nye batteri. Ingenting? Var de her tidligere i kveld likevel? Jeg kunne da ikke se noe spor på tur innover den vidstrakte dalen? Jeg fulgte sporene et par meter. Øynene mine skjerpet seg på konturen av noe som stakk opp av snøen. Jeg gikk litt nærmere. Tøft! En rype strakk hals bak ei lita bjørk. Jeg beundret denne flotte hvitkledde skapningen, som uskyldig og nervøs tråkket litt frem og tilbake. For å få et bedre blikk bak bjørka, flytta jeg meg litt til siden. Ut fra intet fløy det ei annen rype mot lyset og hodelykta. Rypa traff meg i skuldra! Jeg skvatt til, men rakk nesten ikke reagere. Pulsen steg til vers. De skjelvende fingrene ble øyeblikkelig rødglødende. Den nervøse rypa bak bjørka fikk blod på nebb! Den tok rennafart og kom i mot meg den og. Denne hadde tatt bedre kurs, rett mot ansiktet mitt og hodelykta! Jeg dasket til den med baksiden av hånda. Rypa ble slengt bort i snøen. Jeg reagerte lynraskt med skistaven, og skulle til å legge den over nakken på rypa. Skistaven slo i mot ei bjørk, som ga rypa de nødvendige tidelssekundene til å få fart på føttene. Før jeg rakk et nytt forsøk hadde rypa fått fart på beina, og straks etterpå flakset den bort mellom tretoppene. Jeg har før hørt om folk som har kjørt skuter som har fått ryper imot lykta, men dette er første gang jeg opplever at rypa flyr mot lyset. Det var en skikkelig bisarr opplevelse. En sånn følelse av at "nå tar rypene hevn", samtidig som at det var så flott å stå å beundre rypa. Den følelsen av å bli truffet av to ryper kommer jeg aldri til å glemme! "Var du borti nå fugl a"? Joda, jeg var borti to...

Barents har lansert et snasent ekstremtelt med mye Helsport-DNA: https://barentsoutdoor.no/product/finse-3/ Kjør debatt!

Tunneltelt på pulk er topp og kan slås opp i en fei. Og det beste jeg har prøvd er Keron 3. To plugger i hver kortende, totalt fire stk, og teltet står i teorien helt oppreist og perfekt. Øvrige plugger er kun for bardunering, noe man selvsagt bør gjøre i vinterfjellet, men fortsatt et uhyre enkelt telt å slå opp. På vinteren er det å foretrekke at teltet ikke skrår i fotenden, da det gjerne medfører at snøfokk spiser opp liggelengden. Synes derfor Keron og lignende telt med rette endevegger i hver ende er best. Utvidet fortelt har jeg aldri følt behov for, da jeg gjør det meste i innerteltet, inkludert primusfyring. Små kupelltelt med to stenger er også greie å ha i stangpose på pulken, f.eks. Hilleberg Unna.

Flotte bilder. Må legge ved 2 stk jeg å

Veldig nyttig post @REJOHN. Har du vurdert å sende skoene til refurbishment, bytte såle osv? Det er jo i grunnen spennende konsept de har der, og litt merkelig at dette med bytte av membran ikke er mer utbredt av andre produsenter.. Så selve reperasjonsprosessen kunne også vært spennende å høre noe om.

Takk for at du deler dine erfaringer. Har kun fått brukt mine i et halvt års tid, og har hatt et godt inntrykk av kvaliteten kontra tidligere par. Godt å se at de holder, og med litt reperasjon begynner jeg å tro at de kan holde noen år

Neos fotposer - solide, helt vanntette og ok såle som ikke er glatt - anbefales. Tar litt mer plass i sekken og litt høyere vekt enn forsvarets.

Kom sørfra og gikk Ustaoset ruten, for oss passet det best da vi allikevel skulle ta et par hviledager på Geilo. Bakken opp til Lordehytten er som tidligere nevnt seig hvis man har tung oppakning, men ikke verre enn bakken opp fra Haukeliseter Via Ustaoset, Prestholt blir det nok mye oppkjøret løyper, så går raskt, selv om den kanskje er lengst i kilometer. Vi gikk så videre til Myrland og Lungsdalshytta.

Har vært på en del lengre turer i det siste der jeg trenger noen væroppdateringer ila turen. Har hatt en backup der kona sjekker for meg i området jeg skal gå i, og sender sms hvis det skulle komme skikkelig ruskevær, men samtidig så blir man litt frista til å vite om det kommer en skur ila ettermiddagen som gjør at man kanskje bør slå leir litt tidligere etc. Så da tusler man rundt med mobilen for å få dekning nok til å laste ned yr.no sin side. Utfordringen er jo at når det først er lit dekning så skal nettsiden lastes, den skal ha litt fancy grafikk, finne posisjonen din, etc, og poff, så er dekninga borte før man har kommet seg til rett side der værmeldinga står. Skulle ønske meg en nettside som er helt enkel, lett å laste og spurte yr.no om de hadde en løsning på det. Her kom et godt svar som sikkert flere har nytte av: Siste tipset kommer jeg til å benytte meg av nå, ved å lagre et bokmerke på mobilen for nøkkelsteder jeg vet er i området jeg skal gå i eller langs ruten. Søker man opp f.eks. Dyranut: https://www.yr.no/nb/værvarsel/daglig-tabell/1-96814/Norge/Vestland/Eidfjord/Dyranut så finner man lenke til metogrammet nederst i høyre hjørne "værvarsel som SVG": https://www.yr.no/nb/innhold/1-96814/meteogram.svg Den siden lagrer jeg da på mobilen slik at jeg kan klikke meg direkte inn til denne. Håper det er til hjelp for flere.

Min ultimate turkniv trodde den kunne slappe av hele vinteren når den hørte det ble lite turer, men der kan den jaggu tro om igjen! Kan ikke bare få lov til å ligge og slappe av hele vinteren selv om vi ikke er på tur, så da får den jaggu gjøre litt husarbeid, spesielt nå i disse dyre strømtider...!

Krepsing er veldig gøy, både for voksne og barn. Fisket etter kreps er strengt regulert av to grunner. Det er selvsagt mye for å bevare bestanden, men også fordi krepsen er utsatt for sykdom. Krepsepest finnes i en del vassdrag, og dette er helt ødeleggende. Det er derfor viktig å ikke flytte vann, kreps eller våte fiskeredskaper mellom vannene. Jeg er så heldig å bo like ved et krepsevann i Asker. Her er det feststemning i nabolaget med bålpanne og krepsing hver 6. august. Vi fanger ikke mer enn at vi må supplere med litt Ikea-kreps eller reker for at det skal bli et måltid av det, men det er heller ikke poenget. Teiner gir mest fangst (her i alle fall) men å bruke håv eller hendene er helt klart gøyest. Lykke til med krepsingen.

Det er lite jeg har vært på tur i Finland. Stort sett har det blitt som transportetappe mellom Sør-Norge og Finnmark. Det dukker stadig opp finner som har engelsk tekst til kanalen sin, og dermed blir det en mulighet til å være virtuell turist i Finland. Blant annet Ali Leinio har mye fornuftig, det er tradisjonelt friluftsliv med en moderne vri. Forsåvidt artig med et finsk perspektiv på Norge også. "Et velstående land med elvisk språk og glade mennesker"

Eller innstallere Adblock Pluss tillegget i chrome

Jeg bestemte meg for å utforske dette med tre-ski i sesongen som var, og handlet vel inn 6 par ski på bruktbutikker og via finn.no til godt under 1000-lappen tilsammen. Endte opp med noen modeller fra åsnes, blandt annet en modell merket med "tur-modell" som jeg antar skal være en fjellski som også passer i sporet (såvidt). Satt på ett par med voile 3-pin jeg hadde liggende, brant inn skia med tjære og trøkket i vei. Jeg syntes faktisk dem var så allright å gå på, at jeg logget 400km med dem, både med og uten pulk, i og utenfor sporet, og kjørte tilogmed to-spann med dem (til bikkjenes frustrasjon). Til sammenlikning så logget jeg bare rundt 250km på åsnes Nansen skia gjennom bortoverski-sesongen. Så jeg er ikke i tvil, om forholda og rammene rundt turen ligger tilrette for bruk av treskia, så blir det treski den dagen, sett at jeg ikke har hastverk da 😬 I år har jeg en langfell som nærmer seg utbytting, så den skal ofres i vitenskapens navn for å se hvorvidt tjære og fellelim er kompatibelt. Da er tanken å kunne klatre brattere, samt oppnå spikerfeste på panserskaren som skia alene ikke klarer bite seg fast i. Det finnes også to andre modeller som er bredere enn mine "tur-modell", ene skal hete "fjellski" og den aller feiteste er merket med "veteran". Har selv vært på utkikk etter begge lenge, utfordringen er å finne i passende lengde, og ikke minst at det fortsatt er allright spenn i skia. Så alt i alt, jeg digger treskia mine, så lenge det ikke er nullføre, og jeg er flink til å aklimatisere skia utenfor bilen før jeg begynner gå på dem.

Ser mye på denne finnen omdagen.

Jeg husker jeg fikk servert "mås-kjøtt" som liten gutt, og kunne ikke fatte hvorfor ikke flere spiste det - det var jo kjempegodt! Jeg og min yngre bror var imidlertid blitt offer for en velorganisert dekkoperasjon, fikk vi vite mange år senere... En ung slektning hadde funnet en gammel uregistrert Krag-Jørgensen-rifle på loftet til en eldre slektning, og da han tok den med ut (dette var på et gårdsbruk) for å se nærmere på den, dukket det opp et særdeles uheldig reinsdyr et par hundre meter unna. Det var jo for galt om kjøttet ikke skulle komme til nytte selv om skuddet lå et godt stykke utenfor regelverket - og for at vi småunger ikke skulle røpe for mye ("av barn og fulle folk" etc) ble vi altså overbevist om at vi satte til livs "måskjøtt". Men jeg har altså aldri smakt måkekjøtt. Reinsdyrkjøtt er nå godt, da