Vinnerliste

Har vært på en del lengre turer i det siste der jeg trenger noen væroppdateringer ila turen. Har hatt en backup der kona sjekker for meg i området jeg skal gå i, og sender sms hvis det skulle komme skikkelig ruskevær, men samtidig så blir man litt frista til å vite om det kommer en skur ila ettermiddagen som gjør at man kanskje bør slå leir litt tidligere etc. Så da tusler man rundt med mobilen for å få dekning nok til å laste ned yr.no sin side. Utfordringen er jo at når det først er lit dekning så skal nettsiden lastes, den skal ha litt fancy grafikk, finne posisjonen din, etc, og poff, så er dekninga borte før man har kommet seg til rett side der værmeldinga står. Skulle ønske meg en nettside som er helt enkel, lett å laste og spurte yr.no om de hadde en løsning på det. Her kom et godt svar som sikkert flere har nytte av: Siste tipset kommer jeg til å benytte meg av nå, ved å lagre et bokmerke på mobilen for nøkkelsteder jeg vet er i området jeg skal gå i eller langs ruten. Søker man opp f.eks. Dyranut: https://www.yr.no/nb/værvarsel/daglig-tabell/1-96814/Norge/Vestland/Eidfjord/Dyranut så finner man lenke til metogrammet nederst i høyre hjørne "værvarsel som SVG": https://www.yr.no/nb/innhold/1-96814/meteogram.svg Den siden lagrer jeg da på mobilen slik at jeg kan klikke meg direkte inn til denne. Håper det er til hjelp for flere.

Hei! Noen som har lyst å telte å gå (topp)turer på Finse nå i helgen? Det kom mye snø i starten av uka, litt mer på fredag, og så sol å lite vind på lørdag og -10. Overskyet men ellers ganske likt på søndag. Frister veldig, og skipartneren min sviktet så skulle være hyggelig med fler folk. Jeg har ikke alt av skredutstyret mitt i Norge nå så det blir å holde seg på moderat helling isåfall. Kall pudder er digg uansett Booka flexbiljetter fra Oslo så er klar å dra hvis lysten faller på, eller så kan jeg spare dem til seinere i vinter.

Pulk-nybegynner her, men også litt nerd når det kommer til pakking generelt. Her er måten jeg har pakket pulken på første prøvetur i en Fjellpulken Xcountry 118: (Se bort i fra fellene. Disse var bare der midlertidig for transport i heisen ;)) Bakerst - I bunn: - Lavprofil oppbevaringsboks 8l - https://www.clasohlson.com/no/SmartStore-Home-oppbevaringsboks-med-lokk/p/34-1552-14 I denne har jeg litt "diverse" som: bensinflasker, stearinlys, lampe, backup-sokker og boxer(e) i en kompresjonspose. - Ved siden av 8l-boksen har jeg teltstenger, plugger og snøplugger. Bakerst - På topp: - Eventuell matboks (om jeg ikke har den i sekken på ryggen) - Termos - Tykk genser i kompresjonspose. - Telt. Både teltet og plugger er lagt bakerst av samme grunn som at jeg alltid vil ha dette i nederste rom i en ryggsekk. Da behøver jeg ikke åpne opp noe annet sted enn kun bakerst for å hente ut disse ved leirslagning, eller sette inn igjen ved nedslåing av leir. Midten i bunn: - 2x oppbevaringsbokser 3,6l liggende på siden mot hverandre - https://www.clasohlson.com/no/SmartStore-Home-oppbevaringsboks-med-lokk/p/34-1552-150 I den ene har jeg alt "standard" turutstyr som igjen er fordelt i ulike "pouches", blant annet toalettutstyr, bålkit, powerbank, bestikk m.m. I den andre har jeg inntil videre kun mat ala Real Turmat og havregrøt-poser. - Bergans Extreme liggeunderlag - Exped Synmat 7 LW liggeunderlag Det er også litt ledig plass i bunn mellom de to liggeunderlagene til å legge mer mat eller diverse etter behov. Fremst: - Trangia stormkjøkken (med brenner inni). Denne passer overraskene perfekt med oppsvingen i pulken og med liggeunderlaget til å holde den på plass. - Kompresjonspose med litt diverse ullundertøy og sokker som gjerne skiftes til før leggetid. Midten/fremst - på topp: - Foret Jervenduk med sovepose inni. Denne er brettet i to og komprimeres relativt flatt ned på området i midten/fremst av pulken. Høyden blir da ca. det samme som i bakenden av pulken. Dette oppsettet fungerte ganske fint for meg på første pulktur, men jeg kommer sikkert til å prøve ut flere varianter. Ting som er vektlagt: - Balansert vekt Det er ikke noen side (foran-bak, høyre-venstre) som er veldig overvektet og som kan bidra til en velt i løs snø. En grei lakmustest på dette er å bare løfte pulken først i remmene foran/bak og så i sidehåndtakene. Fremste håndtak på ene siden, bakerste håndtak på andre siden og dermed motsatt. Om pulken står "rett" uavhengig av de tre løftene, så anser jeg den som ganske balansert. - Lavt tyngdepunkt Det bygges ikke veldig opp i høyden med ting som veier en del. Unntaket her er nok teltet som ligger oppå oppbevaringsboksen bakerst. Men der trumfer det praktiske ved å ha lett tilgang til teltet. - Ikke for mye ting liggende løst Det er sikkert flere "kolli" i min pulk enn mange andres, men jeg har også latt pulken pulken stå i forteltet, så behovet for å "ta alt inn" i én vending er ikke der for meg. Likevel er det brukt noen bokser for litt logisk skilnad på ting, og for enklere tetris-pakking hvor "alt" passer bra inn på samme plass hver gang. - Minimalt med ting på utsiden, og pulken beholder en fin form. Jeg har i utgangspunktet kun spade og en bilbørste utenpå pulken.

Jeg bruker også Snow-Seal på mine lærslirer. Snow-Seal er litt bedre på å ikke mykne læret ( i følge reklamen). Men den beskytter ikke 100%. Sliren til høyre er tørket (litt for nære bålet), etter å ha blitt våt. Da ble det ny slire til den gamle samekniven (Strømeng 9’’).

Min ultimate turkniv trodde den kunne slappe av hele vinteren når den hørte det ble lite turer, men der kan den jaggu tro om igjen! Kan ikke bare få lov til å ligge og slappe av hele vinteren selv om vi ikke er på tur, så da får den jaggu gjøre litt husarbeid, spesielt nå i disse dyre strømtider...!

Forsvarets fotposar utanpå skiskoa? Det hjelper mykje.

Fantastisk! Ble nesten litt panikk her en stund.. Har printet ut 3 eksemplarer og signert. Så da får jeg ko takte UspS i morgen og høre hva de sier. Takker for svar folkens

Hei! Hadde trøbbel med det samme for en stund siden. Sendte mail til Arcteryx og fikk tilsendt ny «Proforma invoice» av de på mail, måtte bare oppgi RA-nummeret. Kontaktet UPS og fikk de til å hente pakken. De skulle da ha 3 eksemplarer av «Proforma invoice» sammen med pakken.

Bare ikke ha så høye ambisjoner for selve turen. Jeg og fruen tok med oss 1,5 åringen ut på overnattingstur. Det gikk såpass bra at vi overnattet i telt når vi dro på sommerferie. 1. Vi gikk 200 meter, og jeg gikk flere turer. Han sov i vognbaggen sin. 2. Det var lite insekter på "prøveturen" noe som kan være problematisk med så små barn. Vi fikk aldri behov for mygghatten. Takk gud for det. 3. Han synes telt var veldig gøy, så den kvalitetstiden vi skulle ha ved bålet etter han hadde lagt seg (med babycall) ble aldri noe av. Her var han i toppform 2 timer etter ordinær leggetid Turen var koselig den, men vi var veldig uambissiøse med tanke på lenge og varighet (200 meter hjemmefra i ei natt). Bilturen rundt Helgeland var hakket sprekere.

Det kan du si, men for meg - og flere med meg vil jeg tro, handler det ikke bare om å se, men også ta og føle. Når det er sagt, lærslirer setter jeg med Sno-Seal (ved hjelp av hårføner), det gir bedre motstand mot fukt. Må ikke gjøre slikt for ofte, for da blir læret fort for mykt og kan miste sin passform (dersom slira var våtformet til kniven). Men vått blir det nå uansett da om det regner godt og er fukt i lufta, men det er for meg en akseptert del av "prisen" for bruk av lærslirer. Stell av kniv(er) er jo uansett noe jeg liker, en type håndarbeid som bare gir ro i sjelen :-).

Hei og takk for svar! Endelig Syns det var veldig rart at det var null respons. Jeg har nå gått til innkjøp av en forkortet Nansen-slede med håndbrems. Jeg har tidligere gått Finse - Haukeliseter med en hund uten brems og da brukte jeg mye tid på pulkvelt, mååte gå ned bakker osv. Tapte mye tid på det. Jeg er ikke spesielt god på ski, ihvertfall ikke i nedkjøringer. Nå skal jeg kjøre nordisk med 3 fuglehunder (korthåret vorsteh) og for det meste i kvista løyper. Har lånt en slik slede tidligere og det var en åpenbaring å kunne kjøre ned ganske bratte bakker uten problem. Det mest effektive var faktisk å sitte på bremsen, som om det var en stol. Ski selvsagt på begge sider av sleden. Pulk sto høyt oppe på listen, men har to pulker fra før uten brems (Fjellpulken 118 og 144). Vurderte å gå opp til en Fjellpulken 188 med brems, men den ville blitt både dyrere og tyngre. Sleden veier 15 kilo og kosta 8000. Dessuten syns jeg den er utrolig fin, håndlaget med surringer. Skikkelig retro og Nansen/Amundsen vibber Ja, jeg er en romantikker når det gjelder vinter, hund og slede. Skal teste forslaget ditt med Facbook-gruppa, men er det en side for diskusjon? Virker mer som det er kjøp/salg?

Må innrømme at jeg er litt forundret over at det ikke ser ut til å eksistere kunststoff slirer som er laget for å se ut som lærslirer, hadde helt sikkert vært et marked for det

Kanskje hyttefeltene burde kombineres med vinnmølleparkene, siden ei standard hytte i dag krever strøm?

En måte å se det på er at naturen vår selges til utlandet gjennom eksport av energi.

Første turen i 2022. Selv om det ble en sen kveld nyttårsaften, måtte det bli tur 1. nyttårsdag. Bestyrerinnen var innstilt på en litt kjapp tur og jeg tror hun tenkte på den vanlige turen fra Sele til Hellestø. Det er en tur på bare 7 kilometer og den går unna på omtrent en og en halv time. Det skulle bli litt annerledes denne dagen. Turen vår ble lengre og gikk helt andre plasser enn der vi vanligvis går. Sigbjørn og Anne Lise er med i en gjeng som går tur på tirsdager. Den gjengen legger arbeid ned i å finne «nye» tur. Gjengen går normalt ganske lange turer. De bruker 3.4 timer og da blir turen opp mot 15 kilometer. Nå hadde vår svoger og svigerinne fått anledning til å planlegge en tur i vårt område. Meningen var å gå samme tur som vi gikk tidlig i 2021. Den gang var det frost og hardt i bakken. Med tinvær vil den turen bli ganske våt, og Sigbjørn ville finne et alternativ om det ble for vått. Han tenkte på en tur på andre siden av Figgen (Figgjoelva), med start fra Øksnevad VGS, og spurte om vi kunne tenke oss å være med. Vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen ved skolen. Det er ikke mer en en fem-minutters kjøretur fra oss, og akkurat denne dagen passet det med en kjapp kjøretur. Vi var jo ikke sikker på hvor lang turen ville bli, men jeg håpet på en tur på omtrent to timer. Fra Øksnevad er det merket tursti mot et skogsområde. Sigbjørn og Anne Lise mente vi måtte ta med en runde der for at dagens tur skulle bli sånn noen lunde lang nok. Det er ikke mye dagslys sånn midt på vinteren, og inne i skogen var det mørkt. Stien gikk opp og ned og litt rundt om kring, men vi endte ut på en vei som gikk mot «Loen». Der fra gikk vi langs elva tilbake mot veien. Etter en stund havnet vi på god sti – nærmest vei, mellom elva og det gamle fiskeoppdretts anlegget på Øksnevad. Et anlegg som var mye større enn jeg hadde trodd. Det var dammer på begge sider av den nye brua og riksveien. Vi gikk under brua for å komme fram. Noe som nok ikke alltid er mulig. Like etter forsvant stien, og ble erstattet av et industriområde. Vi fant stien igjen og fulgte denne – igjen mellom elva og dammer, et stykke. Vi kom etter en stund til en gapahuk. Her var det folk som fyrte bål og hadde det storartet. Vi fortsatte til en ny turvei som skulle gå helt over til Grudaveien. For ikke å gå samme vei frem og tilbake, fortsatte vi langs elva mot Krokhøl og Steinhøl og endte opp ved Grudatjørnet og skogen der. Det ble en runde i skogen før vi gikk opp til Grudaveien og fulgte denne mot riksveien til vi tok av tilbake mot Øksnevad. Den nye turveien er lett å få øye på. Grusveien tar av ved en stor gjødselkumme, og det er lysstolper langs veien. Det var litt kjedelig å gå vei tilbake til bilene. Veien er flott, og jeg hadde nevnt for Bestyrerinnen av vi burde forsøke denne. Et av årets turmål er unnagjort. Veien gå mot Øksnevad og går rundt en høyde sør for skolen. Broderen, som er opptatt av slekt og slikt, mener vår tipp-tipp.oldefar kom herfra. Vi gikk med andre ord i fotsporene til slekta. Det var kjekt å se landskapet slik det er i dag, og tenke på hvordan det var i gamle dager. Jeg tror ikke det var «gode» gamle dager, heller mer slit og lite mat. En flott tur i et område jeg ikke har gått før. Med sen start ble det nesten kveld før vi var tilbake ved bilen. Tilsammen 12-13 kilometer og vi brukte 3 og en halv time. En langtur første nyttårsdag.

Flotte forhold i Bymarka i Trondheim nå.

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Janus har godt utvalg av ull på rull, diverse typer og tykkelser, til en rimelig penge. Enten man syr kant for hånd eller på maskin, har man et lett og varmt teppe til turen. Jeg landet på ullfrote for en tid tilbake, etter varme minner med forsvarets lang under. Kjøper man en meter er jo bredden 150-170 cm. https://www.janus.no/ull-på-rull

Hei! Thomas Lone og jeg inviterte med oss tre tidligere rusavhengige til å gå Hardangervidda på langs. Gjengen vi tok med oss har levd et liv med tung rus og kriminalitet (til sammen 45+ år med rus, og 15+ år i fengsel), men de har funnet ny mening i livet, blant annet gjennom å dyrke naturopplevelser. Are, Lars og Atle hadde ikke gått på ski siden de var barn/ungdom og hadde aldri trukket tunge pulker før. Likevel tok de utfordringen og ble med på tur i nokså rufsete vær. Jeg håper videoen kan inspirere noen til å tro på endringer til det positive, og at folk ser hvilke fantastiske personer som finnes "bak rusen". PS: Jeg kan bekrefte at gutta har holdt seg rusfrie siden (denne turen var i 2020) :)

Fryktelig gammel tråd, men hvis noen andre søker opp denne tråden for hjelp med å blokke ut sko, kan jeg nå varmt anbefale Everest Sko på Majorstuen. Se http://everestsko.no. Fantastisk service og nærmest latterlig billig. De har skikkelig utstyr, god peiling på sko siden de lager sine egne, og kunne dermed gi gode råd om hvor mye det var trygt å blokke og også hjelpe med en søm på hælen på den ene skoen som ga unødig friksjon på lange turer.

Dette er nok det forumet på nettet hvor jeg opplever mest fordommer og negative holdninger mot alt og alle som ikke er som dem selv (gjelder selvsagt ikke alle). Selv bruk av tennstål genererer 10+ poster om hvor teit det er å bruke. Jeg tenker at det må være bedre at folk bruker fjellstøvler enn converse sko i årstiden vi går inn i. Og om vi ser litt positivt på det så vil nok den økte populæriteten føre til litt lavere priser i form av økt omsetning og litt større konkurranse på pris.

Eg tenkjer at det er knekkande likegyldig for meg kva andre folk går med av kle på kroppen. Hadde det vore opptil meg hadde eg gått splitter naken heile sommarhalvåret, men enkelte vil ha det til at det ikkje er innafor det heller. Oh well. Defining others is always a way of spending time.

Så mange fordommer for klesstil, av en gjeng som påstår de ikke bryr seg om mote 🤔😂 Klær er gøy det. Og folk må få kle seg som de vil. Synes det ser kult ut med sporty detaljer i hverdagen jeg. Så lenge klærne sitter pent på, er flatterende og ikke uanstendige, så er det ok for meg. Men jeg er ikke sånn veldig imponert over ungdommenes uniformer dog. Det føles mer som press enn å finne egen identitet. Selv går jeg fryktelig kjedelig kledd og synes derfor det er kult med de som tør gi på litt. Folk går i alt fra fjellstøvler til buffalos og høye heler nå. Alt er lov. Og det hadde jo vært fryktelig kjedelig om alle gikk likt kledd.