Vinnerliste

Opp langs Gjermåa (Romeriksåsene) for å hilse på fossekallen i dag, nasjonalfugger'n vår. Godt nytt år!

Første turen i 2022. Selv om det ble en sen kveld nyttårsaften, måtte det bli tur 1. nyttårsdag. Bestyrerinnen var innstilt på en litt kjapp tur og jeg tror hun tenkte på den vanlige turen fra Sele til Hellestø. Det er en tur på bare 7 kilometer og den går unna på omtrent en og en halv time. Det skulle bli litt annerledes denne dagen. Turen vår ble lengre og gikk helt andre plasser enn der vi vanligvis går. Sigbjørn og Anne Lise er med i en gjeng som går tur på tirsdager. Den gjengen legger arbeid ned i å finne «nye» tur. Gjengen går normalt ganske lange turer. De bruker 3.4 timer og da blir turen opp mot 15 kilometer. Nå hadde vår svoger og svigerinne fått anledning til å planlegge en tur i vårt område. Meningen var å gå samme tur som vi gikk tidlig i 2021. Den gang var det frost og hardt i bakken. Med tinvær vil den turen bli ganske våt, og Sigbjørn ville finne et alternativ om det ble for vått. Han tenkte på en tur på andre siden av Figgen (Figgjoelva), med start fra Øksnevad VGS, og spurte om vi kunne tenke oss å være med. Vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen ved skolen. Det er ikke mer en en fem-minutters kjøretur fra oss, og akkurat denne dagen passet det med en kjapp kjøretur. Vi var jo ikke sikker på hvor lang turen ville bli, men jeg håpet på en tur på omtrent to timer. Fra Øksnevad er det merket tursti mot et skogsområde. Sigbjørn og Anne Lise mente vi måtte ta med en runde der for at dagens tur skulle bli sånn noen lunde lang nok. Det er ikke mye dagslys sånn midt på vinteren, og inne i skogen var det mørkt. Stien gikk opp og ned og litt rundt om kring, men vi endte ut på en vei som gikk mot «Loen». Der fra gikk vi langs elva tilbake mot veien. Etter en stund havnet vi på god sti – nærmest vei, mellom elva og det gamle fiskeoppdretts anlegget på Øksnevad. Et anlegg som var mye større enn jeg hadde trodd. Det var dammer på begge sider av den nye brua og riksveien. Vi gikk under brua for å komme fram. Noe som nok ikke alltid er mulig. Like etter forsvant stien, og ble erstattet av et industriområde. Vi fant stien igjen og fulgte denne – igjen mellom elva og dammer, et stykke. Vi kom etter en stund til en gapahuk. Her var det folk som fyrte bål og hadde det storartet. Vi fortsatte til en ny turvei som skulle gå helt over til Grudaveien. For ikke å gå samme vei frem og tilbake, fortsatte vi langs elva mot Krokhøl og Steinhøl og endte opp ved Grudatjørnet og skogen der. Det ble en runde i skogen før vi gikk opp til Grudaveien og fulgte denne mot riksveien til vi tok av tilbake mot Øksnevad. Den nye turveien er lett å få øye på. Grusveien tar av ved en stor gjødselkumme, og det er lysstolper langs veien. Det var litt kjedelig å gå vei tilbake til bilene. Veien er flott, og jeg hadde nevnt for Bestyrerinnen av vi burde forsøke denne. Et av årets turmål er unnagjort. Veien gå mot Øksnevad og går rundt en høyde sør for skolen. Broderen, som er opptatt av slekt og slikt, mener vår tipp-tipp.oldefar kom herfra. Vi gikk med andre ord i fotsporene til slekta. Det var kjekt å se landskapet slik det er i dag, og tenke på hvordan det var i gamle dager. Jeg tror ikke det var «gode» gamle dager, heller mer slit og lite mat. En flott tur i et område jeg ikke har gått før. Med sen start ble det nesten kveld før vi var tilbake ved bilen. Tilsammen 12-13 kilometer og vi brukte 3 og en halv time. En langtur første nyttårsdag.

Flotte forhold i Bymarka i Trondheim nå.

Godt nytt turår er startet her på Sør-Helgeland - med kulde og litt vind. Ymse forhold i dag og - men har benyttet dagene godt og topp nummer 7 ble «besteget» i dag. Gutten liker best å gå alene så jeg slapp han av et annet sted slik at vi treftes ved toppen. Små fjell med litt småklyving inn i mellom. Gårsdagens tur gikk i snø og skare - ene akebrettet ble blåst avgårde - ikke sett siden.

Kanskje hyttefeltene burde kombineres med vinnmølleparkene, siden ei standard hytte i dag krever strøm?

Stengene deler jeg stort sett i 3. Dvs, to like lengder som blir like lange som pulken, så er det ett stangledd eller to til overs som legges tilbake igjen. Stenger som stikker utenfor er stenger som blir skadet… Har du symaskin syr du de beste og letteste pulkposene selv, av ripstopnylon fra e-bay. (Eller av brukt sengetøy. Det meste funker her). Skitrekk med glidelås er ikke like greit å bruke, glidelåsen kan gi problemer og høgge hull i teltduken. Alpin-skitrekket er stivt og tungt. De beste er en vottevennlig snoråpning i enden og mykt og glatt materiale.

Ups... Jeg har tenkt en del på et større vintertelt, og etter anskaffelse av pulk og ski merket jeg fort at jeg fint kan tåle et større og kraftigere telt både vekt- og volummessig. Da ble det drømmeteltet, store-storebroen til mitt nåværende Fjällräven Abisko Shape 2, et Keb Endurance 3! Dette blir nok en fin følgesvenn over mange år fremover. Full sittehøyde i hele teltet, og nesten alle de fine funksjonene jeg kjenner fra Shape 2-teltet. Det eneste jeg syns den burde hatt er overhenget over inngangsdøren som Shape 2 har, som gjør at man kan bruke døren som en lett tilgjengelig lufteluke, selv i regn og snø. Ventilasjonslukene i front og bakkant av teltet er såppass store at jeg ikke tror det skal bli mangel på luft uansett. Og misforstå meg rett-- Shape 2 er et ypperlig telt for solo-tur på vinterstid i høyfjellet. Veldig vindstabilt i en lett og liten innpakning med mange smarte funksjoner. Men det er ikke spesielt stort til å være et 2-manns. I hvert fall ikke på vinterstid.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Vern betydde altså ingen ting. Neste blir vel åpning for hytte felt i nasjonalparker vel. Det er bare trist syntes jeg🤢

En måte å se det på er at naturen vår selges til utlandet gjennom eksport av energi.

Jeg gikk for "ordinær" størrelse. Tenker det kommer an på din bruk, jeg bruker dem med bare ett par ullstrømper i som jeg gjør i det meste av sko. (For meg er disse uansett "tøfler" og i hovedsak til bruk på relativt flatt terreng. Skal jeg bevege i bratt terreng så har jeg alpinstøvler til isklatring som dekker det området.) Jeg har brukt mine ned til noen og førti mius, og de er gull. Dog er det for varmt så svetter jeg på bena over tid og da kan de bli kalde igjen. Formen på gummien er fin til mine føtter, de er romslige, og ikke som de Lundhags Skare Mid. (Jeg får heller ikke foten ned i Kamik William eller Sorel Caribou i samme størrelse, her må jeg opp i størrelse for å få vrista ned i skoene selv om lengden på selve skoen er fin). Kamik Oslo WP skoene mine er omtrentlig 15+ år gamle nå og gode som gull. Null problemer bortsett fra at de begynner å bli slitt under, gummien ellers er helt fin. (Juniors Sorel Caribou og tilsvarende for ex'en har begynt å sprekke opp i gummien, enten fordi hun har tørket skoene forran ovn eller fordi gummien nå er annerledes (produseres nå i Kina, har lest diverse om kvalitet på gummi etter produksjonen ble flyttet dit. Kamik lages fortsatt i Canada (https://www.kamik.com/pages/about).)

Leste tydeligvis bare 1 linje av gangen.... Da ble det: Komforttemperatur (EN13537): - 21 t-limit, -13

En kniv er for meg et bruksredskap, og deri inngår ikke angrep eller forsvar. Men en kniv som bærer litt preg av å være for slikt utformet, kan jo også være brukandes til mer ordinære gjøremål. Mange som liker A1, men er vel mer for de spesielt interesserte (som deg og meg og noen til her inne). Blir ikke til langtur, men helge-/dagstur der bål er mål, joda. Edit: Når jeg først er inne på slike....i samme gate, Gerber Strongarm, 821 hos Widforss nå: www.prisjakt.no/product.php?p=3128211 (De har den også på tilbud med serratert blad)

Har tenkt på muligheten, men trur ikke det er plass til oss begge dessverre😅

Oops, jeg skrev visst denne posten i feil forum. Har flytta den til primus og kokesystem.

Det jeg reagerer litt på er hvordan soveposer markedsføres. Se link og temperatur gradering på et par av disse. Jeg anser butikken som ganske seriøs, men selv her kan en fort velge feil med mindre man leser nøye på "den lille" skriften. Noen av soveposene har T limit graderingen skrevet på utsiden av posen i store bokstaver. Det er da fort gjort å tenke at dette er en pose du kan bruke ned til denne temperaturen, noe som i og for seg stemmer, men ville du da forvente å sove godt, eller som en ball? https://www.sportsnett.no/turutstyr/soveposer

Jeg vet ikke, men jeg antar at grunntanken er at man ikke skal jakte fra noe som helst som har motor, enten det er på land eller til vanns, men at hvis man ønsker å jakte så langt ut som 2 km (sikkert da matauk som du sier) forlanger man ikke at man skal ro ut dit. De som jakter innaskjærs tror jeg skal være glad at det ikke er folk med speedbåter som forfølger fugleflokker og skyter ned alt de klarer å ta igjen (det meste om man har stor nok motor antar jeg). Jeg er også glad for at man ikke kan jakte fra bil, snøskuter og småfly.

Jeg har to UQ i full lengde. Av erfaringen jeg har så langt i norskt klima, ville jeg valgt full lengde for helårsbruk, og heller tatt "straffen" med litt større volum og tyngde. I tillegg ville jeg jeg tatt såpass med rating at den dekket hele behovet mitt, altså hele året. Vektforskjellen er veldig liten, dog er volumet noe større. Eller det vil si, ville og ville, har valgt. Bortsett fra 3/4 UQ så er begge de andre UQ de varmeste jeg fikk tak i av den respektive modellene.

Ikke fortell det til madammen

Fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Selv på vinteren tar vinterværet slutt etter en tid, og går over til vanlig desembervær. Normalen er regn, vind og varmegrader. Juleaften og Sr Hans har noen ganger samme temperatur, rundt ti grader. Med tin-vær bare i noen timer vil det likevel ikke være spesielt gode forhold i høyden. Lille juleaften var det fortsatt bare så vidt over null, men det var stort sett grønne eller brunsvarte marker. Det måtte bli nok en strandtur, men jeg hadde lyst å gå litt lengre enn bare et par timer. Hva med tre fire – tenkte jeg, og hva med å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det har jeg gjort noen ganger opp gjennom årene, men det har blitt mindre av disse turene i det siste. Nå var det ikke så lenge siden jeg gikk denne turen. Noen år kan desember gå, uten at det har vært nødvendig å tråkke langs stranden mellom Hå og Varhaug. Dette er tross alt en «reserve» tur når andre steder er stengt på grunn av is og snø. Dette året har det altså blitt to turer, og vi er ennå ikke i slutten av desember. Bestyrerinnen var ikke helt med på at jeg skulle ta ut på en lang tur, sånn like før kirkeklokkene ringer inn jula, men det er en av de få lengre turene som er mulig – for meg, med snø og is på bakken. Jeg fikk ta med julestemning. Værgudene var ikke helt i julestemning. Det var varmegrader – så vidt, og nesten ikke vind. Det litt kjedelige var at det regnet. Ikke mye, men hele veien. Det dryppet jevnt og trutt – hele turen. Det var nødvendig å ha hetta oppe stor sett hele veien, men jakken og buksa ble bare våte på forsiden. Litt regn og frost i bakken gjorde det litt sleipt. Det var sorpa og ikke frosten som bød på utfordringene denne dagen . Jeg hadde en «utglidning», men klarte å ta meg greit inn. Det er litt spesielt å gå i tre- fire timer i regn og ikke bli gjennombløt. Det ble selvsagt slik at jeg glemte hele nedbøren, og det ble en tur som så mange ganger før. En kjekk tur, men ensom. Det er jo aldri langt til vei og folk på mine turer langs Nordsjøen. Jæren er flat og det bor folk nesten over alt. Helt i strandsonen er det er ubebodd område. Det kan ofte være noen hundre meter til bebyggelsen. Denne gangen ble det en ensom tur. Det var ingen andre ute og gikk denne dagen. Jeg traff bare tre jenter helt nede ved Bodle. De gikk en kjapp tur nordover, og jeg traff de samme tre, etter at jeg hadde snudd ved kirkegården. Det ble ikke mye julestemning på denne turen, selv om det var lille juleaften. Litt kjekt var det likevel at jeg klarte å holde farten oppe hele turen. Ikke helt som i «gamle» dager, men likevel fortere enn på vårparten. Det skulle for så vidt bare mangle, etter all den traskingen langs stranden – etter et godt treningsopphold i syden. Jeg kom til parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård i fin form, og var langt fra skikkelig trett i beina. En kjekk og grei tur, selv om det regnet.

Jeg er veldig fornøyd med Naturehike sin lette tarp fra pakkeltt.no. Kvaliteten er «mye for pengene» og sterk nok til vanlig bruk. https://pakklett.no/products/cloud-atlas-tarp-330g bruker denne mye sammen med telt: På dagsturer med behov for kraftige og større saker bruker jeg en gammel bergans medium tarp. Robust sak, som pakker en del mer enn naturehiken.

Prøvd både Helsport fjellheimen extrem og hilleberg keron og her er min konklusjon: - Helsports stormmatter er fine å ha på vinteren for å forankre teltet og gjøre det litt lunere, men er ingen must. Hvor ofte jeg egentlig har hatt bruk for det er jeg usikker på. Ytterduken på Keron går helt ned til bakken og ved å spa snø oppå duken oppnår du omtrent tilsvarende effekt. På sommeren synes jeg det er bedre uten stormmatter. Slipper da å skyve de under ytterduken for å hindre vannoppsamling ved regn. - Keron oppleves raskere å sette opp, selv med én stang mer. Etter min mening glir stengene lettere igjennom stangkanalene og blir sjeldent/aldri "hektet opp" når de tres igjennom. Dette opplevde jeg mer trøbbel med på Fjellheimen. Det er også raskere å bardunere keron pga barduner som ikke floker seg. - Likte glidelåsen på ytterdøren på Fjellheimen bedre enn på Keron (grovere tenner som jeg vil tro tåler mer ising). Dog liker jeg selve døren bedre på Keron (mye større og flere åpningsmuligheter). - Likte fargen på fjellheimen bedre. - Vekten er den samme (ca 5kg), til tross for at mitt nåværende keron 3gt har to utganger og en del mer romfølelse i innerteltet. - For meg et lite bonus at man har, ved å åpne ventilene i ytterteltet på keron, mulighet til å se rett ut på omgivelsene/været utenfor gjennom ventilene. Dette er ikke mulig i samme grad på fjellheimen. Konklusjon: Begge teltene har sine fordeler og ulemper, og begge tåler knallhardt vær på vinteren. For meg vant til slutt simplisiteten og det jeg oppfatter som enklere løsninger på Keron.

"føler nå at denne er blitt svekket og ikke er like varm som den engang var" - sitat slutt. Da er mitt spørsmål til deg: Har du noen gang fått soveposen din vasket / renset? Jeg har en 10 år gammel Ajungilak Ascent Down som er brukt gjennom utallige vinterdøgn. Jeg har jo gradvis sett at dunkamrene har blitt flatere, uten at jeg forsåvidt har merket en spesiell reduksjon i komfortgrad. Likevel er det vel grunn til å tro at isolasjonsevnen har blitt negativt påvirket gjennom alle disse år. Jeg ligger alltid på de kaldeste dagene godt bekledd med ullundertøy, evt ullgenser + balaclava. Er det skikkelig friskt legger jeg også Jerven Hunter-duken løst over som dyne (slipper unna kondensdannelse da). Jeg fryser sjelden eller aldri i posen. Så til poenget: Jeg jobber i en bedrift hvor vi også har et industrielt vaskeri med store maskiner og tørketromler. Jeg sjekket om de hadde erfaring med vask av dunartikler, hvilket de hadde. Derfor tok jeg med meg Ajungilak`en min og leverte den til vask i forrige uke. Første vask på 10 år. Kun luftet den godt sålangt gjennom alle disse år med utstrakt bruk. I allefall ble den vasket og tørket av fagfolk, noe som gjorde underverker med soveposen. Den føles rett og slett som ny. Volum og dunspenst er tilbake slik det var da jeg plukket posen opp på sportsbutikken Skandinavisk Høyfjellsutstyr (nå City to Summit) i Tromsø. Jeg vil ikke nøle med å anbefale vask, rens og tørking utført av fagfolk før du hiver deg på kjøpebølgen. Det kan hende du vil bli overrasket.