Vinnerliste

Men det er lov å bruke motorbåt ut på ett skjær og skyte fra selve skjæret. Er også lov til å bruke motorbåt til å hent skutt vilt . Skadeskutt vilt er også lov å følge og avlive fra motorbåt men da skal du varsle politi før du kjører etter.

Liten korreksjon: Det er visst i skoene det sitter fjærer ja! @Tessatroll

Det er Xplore, ja! Jeg "måtte" jo ta det nye og kule hvis jeg først skulle handle 😂 Jeg har ikke noe å sammenligne med, men de fungerte veldig fint for meg i hvert fall. Det var aldri noe problematisk å gå inn ut og av bindingene. Jeg gikk en liten tur over/langs kanten av et vann, og gikk litt for nære utgangen av en bekk til vannet så skiene ble bløte. Det endte opp med store isklumper på skiene selvfølgelig, men det passet meg ganske greit, siden det funket som superfeller til å komme meg opp en siste bakke opp fra vannet. Litt jobb å få isen av igjen. Jeg måtte fjerne litt is under opplåsningsmekanismen før jeg fikk av bindingen, men det var ikke spesielt vanskelig å komme til. Jeg var ikke klar over at det er noe fjærbelastning i _skoene_? Uten å ha sett så nøye på mekanikken. Det er vel mer i bindingen? Skoene jeg brukte var Alfa Vista Advance. De var overraskende gode og varme (jeg var aldri kald på føttene), men produserte også mitt første gnagsår på LENGE, på et ganske merkelig sted på venstresiden av venstre hel (litt opp). Litt prevantiv teip gjorde susen, så var det ikke merkbart lenger. Det kan nok stemme bra! Snøen som kom på torsdag var nok veldig nyttig. Jeg hadde ikke noe problemer med føret i hvert fall. Litt mye kvist som stakk opp fra snøen som jeg prøvde å unngå litt for kortfellene sin skyld. Det kom også veldig mye snø natt til i dag. Ruten jeg gikk ble fra Synstgardseter, opp mot hundtjønn hvor jeg slo leir og fikk med meg nyttårs-horisonten av fyrverkeri. På lørdagen gikk jeg mot Leppbua og sørøst mot Risåhøgda og Revsjøhytta hvor jeg slo leir i nærheten etter å ha klabbet til skiene i febuvika. Den dagen ble 90% av tiden brukt utenfor oppgåtte spor, så det var ikke verdens raskeste fremgang, men veldig artig å utforske litt og lage ruta selv. Siste dag (i dag, søndag) ble det revsjøveien hele veien tilbake til Synstgardseter i nydelig vær. Alt i alt veldig fin tur og lærerikt ski-messig. Det er nok mye å gå på på teknikken, spesielt nedover 🤣 Turen ble totalt på ish 28 km ut i fra opptegning på kartet. Det er jeg fornøyd med for første skitur! Et knippe bilder, usortert:

Det går fint å sette telesvingar med BC, i alle fall på godt føre, men dei toler det ikkje så godt i lengda. Eg har øydelagt BC bindingar på det, og sist eg bytte bindingar fekk eg beskjed frå fyren på den lokale skisjappa om å slutte å mishandle bindingane mine. Opplever at dei toler betre å sette paralellsvingar. No gjer eg ingen av delene med BC lenger, då eg har blitt ei halvgammal og redd kjerring, med dårleg kne og lang restitusjonstid 🙉😂

For meg virker det som at du ikke ser den store forskjellen på konveksjon (som best kan beskrives som omrøring eller transport av varmeenergi vekk fra kilden ved at mediet som mottar varme strømmer vekk) og konduksjon (som er varmeenergi som sprer seg innover i materialet som mottar energien ved at partikler kolliderer med hverandre uten noen form for omrøring/transport), men det er altså en veldig stor forskjell. Tenk deg en oljefyr som varmer opp vann som så transporteres rundt i huset i et rørsystem fram til radiatorene som avgir varme til rommet den står i. Det er en grunn til at vannet systemet strømmer avgårde, vekk fra fyrkjelen og til radiatorene. Hadde det stått stille, eller vannet blitt erstattet av for eksempel jern (som er en mye bedre varmeleder enn vann) ville ikke varmetransporten vært i nærheten av den samme, selv om du isolerte rørene aldri så mye. Du ville etter lang tid fått en temperaturgradient langs røret/jernet der det vannet/jernet som er nærmest fyrkjelen ville være varmest og der vannet lengst unna fyrkjelen er kaldest. Varmen fra fyrkjelen ville bre seg langs vannet/jernet mot radiatorene. Radiatorene vil (på grunn av konveksjon) være mer eller mindre like varm som temperaturen i rommet. Fyrkjelen ville nesten ikke bruke olje da, siden den slipper å produsere særlig med energi. Det er jo en fordel, og det er nettopp dette vi helst vil ha når vi ligger ute på bakken, lite energiproduksjon som skal fraktes vekk. Når du så setter i gang vannstrømmen vil vannet som varmes opp i fyrkjelen fraktes bort og erstattes av kaldt vann (vann som er avkjølt i radiatorene rundt i huset). Vannets temperatur er omtrent like varmt når det kommer fram til radiatorene. Konveksjon er en meget effektiv mekanisme for varmetransport. Når du ligger med fast grunn under liggeunderlaget har du konduksjon, akkurat som ved stillestående vann/jern i rørene i eksemplet over. Da får du en temperaturgradient fra der du ligger og vekk fra deg utover i bakken under liggeunderlaget. Temperaturen nærmest deg vil være like varmt som liggeunderlaget er på undersiden og så synker temperaturen gradvis utover. Hvor brått den synker over avstand er bestemt av den termiske motstanden i materialet. Er motstanden liten synker den raskere enn om den er stor. Dette er imidlertid egentlig helt uinteressant. Det som er interessant er hvor fort denne transporten skjer (for eksempel antall Watt-sekund pr minutt, eller Joule pr minutt om man foretrekker J framfor Ws). Dette er også bestemt av denne motstanden. Er motstanden liten vil varmeenergien bre seg raskt, er motstanden høy vil varmeenergien bre seg sakte. Det er denne strømmen av energi som er viktig. Det er fordi kroppen må erstatte denne energistrømmen ved å produsere en like stor energistrøm (antall Ws pr minutt). Går strømmen for raskt (høyt antall Ws pr minutt) vil kroppen måtte produsere mer energi pr minutt enn om den går sakte (få antall Ws pr minutt). Jo mer energi kroppen må produsere i løpet av et minutt, jo kaldere vil det føles. Blir den for stor vil du begynne å skjelve fordi muskler må settes i gang for å produsere energi. Blir den så stor at kroppen ikke klarer å produsere energi fort nok vil kroppstemperaturen begynne å synke. Når den blir lav nok vil du dø av hypotermi (at kjernetemperaturen er for lav til at kroppen fungerer). Når du ligger i hengekøya har du altså konveksjon. Da har du ingen temperaturgradient under liggeunderlaget ditt. Du har da en R-verdi=0 på undersiden av liggeunderlaget, noe som er uendelig mange ganger større enn fjell/is/jern. Varmekapasiteten har ingen ting med dette å gjøre med mindre du ligger termisk isolert fra omverdenen da. Varmekapasitet kan sammenlignes med en kondensator eller et ladbart batteri i en strømkrets. Det er klart det går strøm inn i dem, men etter en stund slutter denne å gå siden de er isolert fra omverdenen. Vi sier da at batteriet eller kondensatoren er ladet opp. Hvis du tapper fra dem vil imidlertid strømmen begynne å gå, og da går det akkurat like mye inn i dem som du tapper ut av dem. Hvor stort batteriet er (ampere-timer) har ingen ting å si. Siden bakken eller lufta vi ligger på ikke er termisk isolert fra omverdenen (fordi omverdenen fjerner varmen vi tilfører området vi ligger på videre og vekk) har varmekapasiteten som sagt ingen betydning (varmekapasiteten tilsvarer batteriets ampere-timer). Du vil aldri få ladet opp batteriet/fjellgrunnen fordi strømmen/varmeenergien blir tappet ut igjen med en gang.

Kan melde om nydelig føre og vær på vei inn mot Langsua Nasjonalpark 🤩 OG jeg har ikke tryna eller velta pulken enda. Godt nyttår

Ikke sikker på hvordan du eksakt skal finne ut av årstallet. Noen har en nr.kode stemplet inn oppe ved halsen, andre ikke. Jeg tror produksjonen av 71 startet på begynnelsen av 30-tallet, men er ikke helt sikker. En usikker gjetting er at din er fra slutten av 40, begynnelsen av 50, men jeg kan ta fryktelig feil. Uansett en kjempefin primus som brenner flott.😀