Vinnerliste

Kan melde om nydelig føre og vær på vei inn mot Langsua Nasjonalpark 🤩 OG jeg har ikke tryna eller velta pulken enda. Godt nyttår

Har kjøpt mini lavvo og titan ovn nå. Kommer tilbake om en måned med erfaringer da jeg tester dette i felt over tid.

Jeg har tidligere langt tilbake i denne tråden snakket om mitt ambivalente forhold til F1. For moro skyld så tenkte jeg at jeg skulle se hvilken kniv jeg har brukt mest i adventidstiden og frem til nyttår. Det har faktisk vært min gamle A1. Jeg synes kniven jamnt over er for stor. Den er litt for "tacticool" for min smak, men det er en veldig praktisk kniv for dagsturer der man dropper øks til bålet. Du kan gjøre det meste en liten kniv kan, samtidig som det ikke er et problem å bruke kniven til enkel kløyving. Den ultimate turkniven er det nok ikke, men som kniv til dagsturen er A1 et artig alternativ.

Jeg har gått litt toppturer på ski men er overhode ikke konkurranseløper. Liker imidlertid kjapp drikkeløsning slik at jeg ikke blir for langt bak kompisene når jeg må drikke 🥵 Har landet på følgende som jeg synes fungerer glimrende: - Termotrekk 1L Vinteriso/Blt, neoprentrekk. Denne henger jeg i carabinkrok på stroppa som binder sammen skulderstroppene over brystet. XXL har denne ser jeg. - Nalgene On-The-Fly Lock-Top. Tror det er den på 0,6 liter som passer i termotrekket (dinner den ikke i farta). Med dette systemet klarer jeg å drikke uten å gjøre annet enn frigjøre tuten på flaska (har ikke på sikkerhetslåsen). Det hender at det fryser is i åpningen men så langt har det ikke skjedd at den er frøset tett. Starter alltid med oppvarmet drikke på kalde dager. På lengre turer har jeg supplerende flaske i sekken. Gjerne med sportsdrikke for ekstra energi.

Stemmer det @Eksilbergenseren Jeg har to sett med fjellski, ett med 75mm og ett med BC, men de dekker ett helt annet bruksområde for min del. For turer i preparerte løyper så foretrekker jeg lettere og enklere utstyr.

Ok. Jeg kan legge til i diskusjonene at det er vanlig å bruke underquilt i hengekøye når det er kaldt

Topp! Godt nytt år

Ser virkelig herlig ut. God tur og ha en hyggelig Nyttårsaften😃

Jeg har blitt kald gjennom underlaget to ganger. Den ene gangen var på en frossen betongkai i ett par minusgrader, den andre gangen var i helgen i -10C på tynt hardt frossen snødekke. På snø har jeg klart meg i -30 🤔🤷‍♂️

Du må også tenke på at konduksjon (som du har mot bakken) virker helt annerledes enn konveksjon (som du har i lufta). I lufta har du omrøring. Du varmer opp litt luft aller nærmest. Denne strømmer vekk og ny kald luft strømmer til. Dette får du selv om det er helt vindstille da den varmere lufta hele tiden vil stige oppover og erstattes av ny kald luft. Det vil atlså være -12 °C mot liggeunderlaget hele tiden. Når du ligger på en stein vil ikke temperaturen i steinen forbli konstant. Det er fordi varmen skjer ved konduksjon. Konduksjon skjer ved at partikler (elektroner/atomer/molekyler...) krasjer med hverandre og overfører varmeenergi til den nærmeste omgivelsen (varmeenergi i stoff/gass/væske = partikler i bevegelse, jo varmere, jo mer bevegelse). Det vil da være slik at du får en temperaturgradient gjennom stoffet. Hvis hele steinen du ligger på er like varm vil ikke konduksjon kunne skje. Konduksjonen vil alltid gå fra den varmeste delen mot den kaldeste. Når du derfor har varmet opp de aller nærmeste molekylene må disse igjen varme opp de som er nærmest disse igjen. Slik fortsetter det videre innover i steinen. Det må derfor alltid være varmest der du ligger og gradvis kaldere utover derfra for at varmekonduksjon skal skje, ellers stopper den opp. Det betyr at det ikke er -12 °C under liggeunderlaget, men så og si like varmt som bunnen av liggeunderlaget. -12 °C er det der konduksjonen stopper for da finner ikke varmen noe kaldere sted å gå til. Så hva tror du skjer da? Jo da stopper varmetapet, eller det går over til konveksjon på den andre siden av steinen. Nå er jo fjellet stort, så hvis det i det øverste laget er -12 °C vil det jo aldri ha varmet opp hele fjellet (men husk at nedover blir det fort varmere uansett, frostfri grunn er som regel ikke lange biten ned). Men jo lenger vekk det er -12 °C, jo tregere vil konduksjonen bli, og det er det samme som at det blir mindre varmetap der du ligger. Nå øker jo også arealet rundt, og blir steinen rundt deg litt varmere enn lufta vil det også oppstå konvekksjon, så du vil nok finne en likevekt etter en nokså kort stund. Men summa sumarum vil det altså være mye varmere rett under liggeunderlaget enn -12 °C etter en stund, selv om det er -12 °C i lufta. Har du prøvet å legge deg i ei iskald seng? Madrassen er iskald, men blir så varmere etter hvert. Tar du hånda og kjenner på undersiden av madrassen vil den være kaldere der. Gjennom madrassen går det da en gradient (og på undersiden vil varmen tapes via konveksjon). Det er dette som er opphavet til varmemotstand, eller R-verdi. Snø, fjell og is har sikkert forskjellige R-verdier, men disse er ikke R=0. Var de 0 ville du føle temperaturen fra jordens indre rett i baken om du satte deg ned på fjellet. Og som kjent vil to lag med hver sin R-verdi som legges oppå hverandre gi summen av R-verdiene. Du har altså en økt R-verdi når du ligger på steinen (eller hva du nå ligger på) i forhold til om du henger i lufta. Akkurat som det vil ta en stund å varme opp madrassen vil det også ta en stund å varme opp steinen, men den vil bli varmere nærmest deg ganske fort. Sett deg på en kald stein, så kjenner du det. Eller på ei metallplate. Men det vil nok gå fortere om du setter deg på ei plate av tre, eller ei isoporplate, fordi disse har mye høyere R-verdi.

Hvis jeg husker fysikken riktig, så vil varm luft (kunne) inneholde mer fuktighet, og kald luft vil (kunne) inneholde mindre fuktighet. Den overskytende fuktigheten går til (og fra) kondens når temperaturen endrer seg. Det skulle vel bety at kondens bare kan dannes når temperaturen i luften blir lavere enn den var opprinnelig. Hvis du pumper varm, relativt fuktig luft inn i liggeunderlaget på en solfylt høstdag eller vårdag, og temperaturen deretter synker mye i løpet av natten, slik den gjerne gjør, så forklarer det helt greit det du opplever. Jeg pumpet i -10 og det ble -12, men duggpunktet var altså under -20, så med den kalde og tørre luften som var i dette tilfellet skulle det ikke gå an med kondens som følge av luftfuktigheten alene. Det måtte i så fall vært tilført noe fuktighet et sted. Om det f. eks. kan trekke fuktighet gjennom soveposen og deretter gjennom liggeunderlaget, så er det en forklaring, men det ville uansett måtte ta en del tid. Og fremdeles er jeg jo der at liggeunderlaget er gradert til -32 C. Det er så langt unna -12 C at evt. endringer i isolasjonen pga. fukt må være store og relativt raske for å kunne forklare at liggeunderlaget var kaldt.

Det er to ting her: Jeg tror ikke nødvendigvis is/fjell som i utgangspunktet var -12 vil fortsette å være -12 når du legger et liggeunderlag oppå og så legger deg i soveposen oppå dette underlaget. Etter hvert som du avgir varme ned gjennom underlaget vil isen/fjellet også varmes opp. Så kommer det an på hvor fort denne varmen ledes bort da, men neppe så fort at ikke temperaturen øker noe rett under underlaget. Slik vil det ikke være når du har luft under. Det andre er at det er sjelden man legger seg direkte på is/fjell. Det pleier å være snø (om vinteren) eller jord/mose/lyng/gress... (om sommeren) eller begge deler. Snø isolerer ganske godt og vil derfor varmes opp når du avgir varme. Ofte merker man dette ved at det kan bli tynn isdannelse i løpet av natta rett under der man ligger på liggeunderlaget. For å sammenligne må man nesten legge seg rett på is eller kaldt nakent fjell. Har du prøvet liggeunderlaget ditt ei natt på rein blank is eller nakent fjell? Bare noen tanker.

Ble også et X-Trem 4 her. Hatt det før og er gullegodt.

Jeg har endelig funnet et par jeg liker...Crispi Svartisen. Sliter med føtter selv, så da velger jeg etter temp og trykk på fotblad om jeg vil ha standard såle + ullsåle og en sokk, eller en såle og tynn/ tykk sokk på lengre strekker. Ikke hatt problem med å fryse, når jeg velger riktig kombi. Innstramningsmuligheten er fingod i overkant, når man trenger mindre trykk på tåblad og vrist. Ikke minst i nedoverbakke og gå bortover i skrånende terreng, som sliter endel under foten. Lett og rask i stramminga. Bruker de i lysløypa som på fjellet.

Jeg opplever best termisk effekt av bønner og kål, da blir posen fyllt med varmluft. Jeg og holder meg til personlige erfaringer.

Ser på TV og ellers i media at det er mange fattige i Norge. Har du lyst til å gi et bidrag som varmer? Og samtidig varmer deg? Jeg har laget noen ovner som du kan få mot å VIPPSe f eks 200 kroner eller mer til Kirkens Bymisjon 2490, eller Frelsesarmeen 2309. Hvis du synes dette er greit, VIPPS til en av de to, eller en annen om du vil, og send meg ditt navn og adresse på en PM. Jeg betaler frakten. Ikke VIPPS til meg. Håper det passer med en pyramideovn, men jeg har materiale til å lage en rektangulær ovn også (som vises sist i fotogalleriet. Utbrent men det er nok ved. Når eineren ser slik ut er den tørr selv om regnet høljer ned. her har jeg gjort alt klart til et kosebål en ettermiddag da gradestokken kun viste noen f plussgrader Til opptenning har jeg skåret ut på båndsaga tennbriketter 1 cm x 1 cm. Og her.på bildet under har ovnen til Skogens stønn" fått skikkelig fyr Fordelen med ovnen er at veden kan være litt lang Jeg drar aldri på tur uten en backup løsning. På Biltema fant jeg denne gassbrenneren til kr 299 som passer akkurat inn i ovnen. Eneste ulempen med den er at den mangler forvarmingsrør som jeg, men ikke alle, mener er et best i høyder over 1000 meter. Av den grunn bruker jeg en gassbrenner fra Trangia. Eneste ulempen med den er at den gjengete bolten ikke leveres meg mutter. Dessverre er gjengene mege spesielle, men jeg klarte å finne en som nesten passer, og den følger med vedlagt. Men for å få den til å passe er det best å skru brenneren fast. Deretter entrer du mutteren (8 +1 fingjenget), og ved hjelp at en fastnøkkeel truer du den på. Dermed har du laget nye gjenger, og i ettertid er det ikke noe problem å plassere brenneren i hullet i senter av bunnplaten og skru til med lanken. For sikkerhets skyld legger jeg ved 2. Denne gassbrenneren har forvarmingsrør. Når du bruker en gassbrenner påse at drivstoffslangen ligger flatt lang bakken. Det kan se ut som om slangen er armert, og der er den for såvidt, men det er bare "uttapå", hvilket jeg nå har skjønt. På en ukestur på Hardangervidda har jeg med med en liten boks med gass + en enda mindre boks som jeg kjøper på XXL. Backup på backup. Ikke rart at sekken er tung. Men en Trangia rødpritbrenner duger også. Om det er kaldt lønner det seg å ha en liten flaske på "innelomma!. Rødsprit brenner dårlig om det er kandt- Men har du mer lyst på den gamle gode rektangulære lager jeg selvfølgelig den også. Som du ser plasserer jeg alltid ovnen på en flat stein når det er mulig. Da lager jeg ikke avtrykk i naturen. Om vinteren har jeg med meg et malingsspannlokk. Legger også ved et gitter eller hva det heter fra en engangsgrill, i fall du får lyst til grille. Gjelder kun en rektangulære. Popnaglene tåler den intense varmen fra grillkull. Og skulle en nagle ryke har jeg sydd inn noen kobberttrådbiter i transporttrekket Og bare så det er sagt. Pyramideovnen har en grunnflate på 14 cm og måler 10 x 4 på toppen. 10 cm er også høyden. Den rektangulære har en lengde på 14 cm, mens høyde og bredde er 10 Og begge ovnene veier under 160 gram og er samtidig sammenleggbare.

I en vanlig skobutikk kjøpte jeg denne børsten Kjekke detaljer, markert med rødt, for å fjerne snø og is vises på bildet under.

Norgeskart.no har en kjempebra funksjon som lar en velge et område og lage turkart av dette. Den er veldig enkel å bruke. QGIS er et mer avansert kartprogram som kan sette sammen kart fra ulike kartkilder, blandt annet kartverket. Man kan i tillegg legge til gps spor, lage ruter og mye annet. så... for å lettere kunne lage utskriftsvennlige kart i QGIS over sammenhengende områder har jeg laget en plugin til jeg har kalt AreaPrinter. Utgangspunktet mitt var å lage kart som ikke er like harde på grønnfargen som norgeskart.no. AreaPrinter gir ingen begrensninger på hvilke kartlag man kan bruke. AreaPrinter lar brukeren definere et område, Også lager den en "print composer". ferdig oppsatt med riktige sider, km UTM grid og koordinater. Siden QGIS krever litt å sette seg inn i ser jeg ikke for meg noen stor brukerskare på dette prosjektet, men hvis du tester den ut så meld gjerne ifra om erfaringen din og evt forbedringer/savn. Plugin og installasjonsinstrukser finnes her: https://github.com/bakkefredrik/AreaPrinter/wiki. Testet på QGIS 2.18 (ubuntugis), men bør virker på alle nyere versjoner på win og mac også.