Vinnerliste

Bruker utelukkende kun Solo Stove Titan selv, og har det i flere år nå. Flere vil nok argumentere for disse flatpakk-brennerne pga vekt og pakkvolum, but let men make my case, som de sier, hehe. 1. Vekta er såpass lav at her klarer jeg ikke ta det for seriøst. Den lille, ekstra vekta som de doble veggene og den solide konstruksjonen krever har såpass med fordeler som jeg foretrekker at jeg tenker aldri på det. 2. Volumet, kan delvis fylles med andre ting inni dersom man må pakke så ekstremt påpasselig at man ikke kan avse en halvliter/liter i volum. Den kommer i en lett anvendelig pakkpose, null stress. 3. Utrolig lett å få fyr i, og det går liten tid før den er varm nok til det tar fyr i avgassende/"gasification" fra treet man brenner, som igjen gjør brenneren enda mer effektiv. Husk å ha klar en del ved i forskjellige størrelser før du begynner, jobb deg opp mot tykkere og tykkere biter som ved bål ellers, denne delen synes jeg selv er kos, og så fremt du har fått god fyr og ser at avgassende tar fyr (at det er slags spiral flammer ved toppen) så kan man bruke relativt tykke ved-biter/kvister. 4. Det krever at man følger med og jevnlig mater brenneren. Det at den brenner effektivt gjør også at den er sulten, men igjen, noe man venner seg til. Tar selv alt som en selvfølge av fordelene. Jeg synes det er kos. Her vender man seg også til hvordan man kan kontrollere varmen i den, ved å la flammene dø ned til intense glør, før man hiver i litt mer så tar umiddelbart fyr igjen. 5. Kontra flatpakk brennere så føler jeg meg langt mer trygg med denne typen design. Alt brennes til knapt hvit aske og kan ikke falle ut noe sted. Da skal det blåse godt og fra 'riktig' retning! Evnt om man bruker veldig lange kvister osv som stikker ut av toppen, kan de 'knekke', men med erfaring og bruk så lærer man seg å håndtere dette også, om det i hele tatt er tilfelle. 6. Den er såpass kald under pga isoleringen de doble veggene lager, at her har jeg kunnet bruke den på tur og den har stått på underlag som trebenker uten at der har vært antydning til merke. Overfør også dette til når man fyrer ute i skog og mark hvor det kan være mye greier på bakken. Bare det at det blir SÅ varmt, at det ikke kan falle ut glør osv, anser jeg som veldig betryggende, som den fordelen det er (for meg). 7. Den er lett å rengjøre da den brenner såpass effektiv at om du lar veden brenne ferdig før du tømmer ut, så har jeg aldri møtt på mer enn noen gram (om så) hvit aske, selv etter timesvis med bål. Sikkert mer jeg kunne tilføyd her, men alt i alt er jeg såpass fornøyd med den at frem til de produserer en type kvistbrenner i nøyaktig likt design som er laget av titanium for å spare litt vekt, så skal den aldri byttes ut. 😎 Spør gjerne om du lurte på noe mer!

Hytteliv og skiturer i romjula er aldri feil til tross for mange kuldegrader og frisk vind i dag. Gleder meg til sola varmer litt mer. Greit med snø i Ålen, men litt avblåst over tregrensa på vestsida av dalen.

Jeg tillater meg å komme med et lite tips ang. Solostove Titan og Trangia spritbrenner. Setter man spritbrenneren helt nede i Solostove Titan kommer den for langt ned i i forhold til kjelebunn. For å bøte på dette tok jeg en tom boks til tomatbønner (spritbrenneren passer perfekt oppi), og kuttet den ned til passe høyde. Fjernet bunnen også, slik at brenneren får luft i bunn, med tanke på at den kanskje ble for varm slik at spriten begynner å koke ellers. Problem løst, og det hele går oppi solostoven under transport. "Innsatsen" veier nada.

Jeg tror veldig mange undervurderer evnen en slik brenner har som bål eller varmekilde når man setter seg ned for å ta en liten pause. Jeg bruker bålpanna mi sjokkerende mye. Å ha en liten mer mobil varmekilde jeg kan fyre opp for varme og kos uten å måtte ta samme forhåndsreglene som en annen kvistbrenner...er gull. En annen ting som er ekstremt undervurdert med disse ovnene... at de nesten ikke lager røyk. Det er helt sinnsykt hvor lite røyk og ubehag det er rundt en slik kontra andre bålpanner/kvistbrennere. Folk har vanskelig for å tro det når de ikke har opplevd det selv

Erfaring med Solo Stove som kvistbrenner? Ser på utepeis her og blitt litt revet med på konseptet med "smokeless fire pits" med sekundær forbrenning. https://www.solostove.com/ gå inn på Camp stove. Vil tro f.eks Titan er lett og fin å ha med på tur.

Vi var to i et tre-manns Xtreme fra Helsport, der det var 28 minus om natten ute, og 9 minus i teltet...uten fyring. Så nær 20 grader forskjell. Duk til pro/xtreme er tykkere enn lettvekteren, noe man får igjen for vinterstid. En voksen kropp avgir 100 watt i timen.

Da skal Harry få en melding. Han var den som gjorde meg oppmerskom på stien oppover siden. (Jeg går som regel rundt Lauvlia og over til "Skogen". Noe som er en skikkelig flott tur.)

Da har jeg funnet og synfart stien din. Jeg synes det var et svært bra valg av trasé , og dere har virkelig gjort en skikkelig jobb med nødlingene. Jeg sporet stien med GPS. Og jeg målte også inn en god del av nødlingene med 1m nøyaktighet slik at jeg kunne få de med på kartet og justert sti mer nøyaktig på kartet. Se https://lende.name/karter/BjoednaliaRisstoelMedSymbolforklaringer.pdf Dette kartet har jeg laget i tråd med gjeldende norm for orienteringskart.

Før du bestiller; jeg synes Lite versjonen var litt liten, Titan er gull

Lykke til. Jeg ville forresten ikke fulgt sommerstien, men holdt godt vest for Hynda på tur opp til Hundkjennvatnet. Langt nok vest til at man går klar av bekkedalen som går øst-vest, men likevel ikke så langt vest at man havner i bratta fra Skoghorn. Kan Setesdal Vesthei være et alternativ forresten? Jeg er ikke kjent i området, men det skal visst være fint turterreng Langsua nasjonalpark er også fin forresten, bruker å være greit med snø og ser ok ut på senorge. Kjør mot Helvete og parker ved Synstgardsetra for eksempel. Edit: Jeg ser på skisporet.no at det er fint lite løyper som er kjørt opp rundt Langsua, det er vel ikke så positivt mtp snømenge

Kult! Sittet å sikle på en bålpanne fra Solo Stove selv lenge, og nå er det litt ekstra på konto så man får se. 😅 @Fenrisfrøya har et godt poeng som legges til, selve matingen skjer fra toppen, så om det skal stå noe oppå så har de en fungerende makslengde på seg som er mest hensiktsmessig. Men så har man heller ikke kvister osv liggende ut. Er litt smak og behag, men legger ikke skjul på at det har en funksjonsmessig forskjell, spesielt til da f.eks koking av vann. Dersom man derimot griller seg en pølse eller to over, litt marshmallow og bare skal frese litt i ei panne så er det noe annet, litt holding blir det, men gjør jeg uansett for å regulere tempen i panna. Men absolutt et godt poeng jeg ikke kom på å nevne, da vannkoking ikke er det jeg bruker den mest til selv. Den er et lite, veldig effektivt bål.

Du kan selvfølgelig kjøre inn mot Rømåsen og parkere der. Da kan du gå rett ut på Sjømyra og følge løyper nordover eller østover. Det er også greit å parkere ved skistadion ved Sjusjøen hytter og camping. Følge løypa mot Midtfjell, eller ta av nordover mot Kroksjøen. Det er også parkering på Storåsen, men da får du tung retur opp til bilen med mindre du legger turen mot Lunkefjell. Eller du kan kjøre gjennom bommen på Storåsen og parkere ved Kroksjøen, Kuåsen, Elgåsen eller Aksjøen Her er aktuelle kamera: https://sjusjoenopplevelser.no/webkamera-pa-sjusjoen/

… - - - …

Jau, som sagt er nok Sjodalen det likaste i de strøka på fredag og lørdagen ser mye bedre ut. Ang Hemsedal og Hundkjennvatnet så er det en snaue to kilometer og snaue to hundre høydemeter, bør være grei skuring med feller og en litt svett trøye på en dryg time eller to. Kjør sikksakk på tur ned hvis det er for bratt, eller ta av skiene hvis det blir for kjipt

Her skulle jeg skrive: Vi lar Børge legge denne død med fasit fra siste nordpoltur: https://fb.watch/ac3Qpvfttv/ Men så funker muligens ikke linken?

En liten forskjell på den toppmatede solo stove og en flatpakket kvist brenner er at den flatpakkede kan mates med småved mens kaffekjelen står på og bålet enkelt justeres med å mate på med lange pinner. En toppmatet brenner krever eksakte tilkappede pinner, som ikke stikker over brenneren hvor kjelen står.

50+ kilomessig i pulk er trått ja. Og er det kaldt eller dyp snø, tråere. Prøver legge meg på maks 35 kg på langturer. God tur!

Vel. Hvis den er som jeg beskriver, er det jo dårlige saker, og man får ikke nødvendigvis så mye varme for grammene som man først skulle tro. Dessuten, det er ikke verdt å kjøpe noe som fort blir søppel, for å spare noen gram, hvis den er like skjør som biltema sin (vi har bare en klode…) Bamsen veier det samme - når den er redusert til lengden fra hodet og ned forbi rompa vel å merke. Den tåler mer, isolerer bedre, tilgjengjeld er den nå også brettbar så den tar mye mindre plass 😀 Har jeg norges eneste brettbare bamse extreme? 🤣 (Teipen henger såpass at den drar med seg underlaget om man prøver å dra løs. Godkjent til -40C.)

Oj, det var mye tykkelse for grammene, og pengene. Utifra prisen vekten, og særlig produktbildet, gjetter jeg på at det er samme type som biltema sitt. Veldig mykt, svampete og rives lett som bare det. Blir lett sammentrykt, og isolerer ikke like bra som bamse sies det. Det er kjipe og skjøre saker. Kanskje jeg tar feil, jeg har jo ikke tatt på det. Jeg har en brettbar Urberg i full størrelse (den sorte der). Den ligner på z-lite kopiene mine, men veier 275 gram for hele. Det kan brettes dobbel fra nakken og ned forbi rompa, så rekker resten ned til midt på leggene (jeg er ikke så lang), eller legges enkelt så blir det litt større enn synmaten. Kanskje jeg skulle prøvd den neste gang. Jeg ser at de z-lite kopiene jeg har, har jo ikke mer enn 5mm skum på de tykkeste partiene, så det er veldig tynt: Bamsen virker som bedre kvalitet enn øvrige skumunderlag, det spretter tilbake og krever litt mer press for å bli flatt. Jeg skal la det ligge flatt ett par dager, og ved hjelp av armert fuktsperreteip og en tapetkniv skal jeg forsøke å lage en brettbar utgave av den også 😈

Jeg ser frem emot å utforske mer klassisk teknikk nå som det begynner å komme snø endelig. Siden jeg bare har skøyta i voksen alder så er det veldig mange løyper i Nordmarka som jeg ikke har hatt adgang til, så blir fint å begynne å utforske dem nå. Både kortere turer og overnattingsturer. De aller aller fleste går jo mest å rusler rundt med fjellski føles det som og det er ganske langt fra "aktiv" diagonalgang men jeg har lyst å prøve å utvikle meg på det, selv om utstyret veier dobbelt så mye som vanlig klassiskutstyr. Ikke sikkert det er verdt det energimessig å gå sånn men jeg vil i alle fall prøve å se hvor god økonomi jeg kan få på teknikken etterhvert. Det er en fin motpol mot det jeg gjør i slalombakken med dette samme utstyret og gjør at alt føles enda mer spesielt.

Jeg har heller ikke sett noen slike tegn, å vil gjette på at plastslangen inni stålomspinningen gir seg før aluminiumen blir deformert. Det er selvsakt ikke bra hvis det skjer, og bensinen spruter ut. Ganske skremmende igrunn. Av likevel føler jeg dette som ganske trygt.

Nå blir det jo synsing alt dette, siden ingen av oss har noe å måle med En evt. glippe av kanten på skumunderlaget tas opp av underlagene og bakken, om det er noe igjen så er det mikroskopisk. Høydeforskjellen er ovedrevet av tegningene, man kan evt. skråskjære kantene på ubderlaget, og da er det ingen glippe. Glippene mellom de langsgående kanalene kan kanskje ha betydning, derfor tror jeg at det kan være en fordel med det oppblåsbare øverst, soveposen fyller igjen tomrommet. Jeg prøvde som nevnt med oppblåsbart både over og under, det utgjorde ingen forskjell. Det randulf nevner er at varmetap som følge av stråling er avhengig av temperaturforskjell, og siden ståligen kanskje blir størst i det oppblåsbare kan det kanskje være en liten teoretisk forskjell med skum øverst - kanskje. Men skal man følge den logikken må man ha det oppblåsbare øverst om det er ett thermarest Xtherm, som har varmereflekterende folie innvendig. Det merkbare er nok trolig likt uansett vil jeg tro, man legger sammen r-verdier. Podcasten har jeg hørt, flere ganger Når det gjelder bamse vs z-lite, så har jo z-lite disse hullene. Hullene er jo uioslerte hulrom som vi ha stor konveksjon, så jeg har muligens mer tro på bamseutgaven. Ett annet alternativ er å bruke 1,5 lengde av z-lite, eksempelvis en hel z-lite i bunnen, og en halv på toppen 🤔🤷‍♂️ Har tenkt mye på downmat ja. Men jeg finner tråder om folk som fryser på downmat også, og dun som klumper seg. Jeg synes det blir litt for villt å kjøpe enda flere underlag, hvis det ikke hjelper så mye. Er downmat så mye bedre i praksis? Reinskinn er også ett alternativ, men det jeg har veier 850 gram nedklippet i bredden. Og r-verdien er ikke nødvendigvis bedre enn 325 gram bamse i samme lengden.

Første prøvepakking med det meste av utstyr jeg bruker vinterstid i en 65l Fjällräven Kajka sekk Det er såppass godt med plass i pulken at jeg har liggeunderlaget (Bergans Extreme mat) på innsiden, og har lagt soveposen inne i Jervenduken som kun er lukket igjen og brettet i to på toppen av alt utstyret. Dette bygger det meste av høyden på pulken, og det er en del muligheter for å komprimere ytterligere. Jeg tror ikke det skal bli særlig problematisk med dette volumet basert på de fleste Youtube-klipp jeg har sett hvor _vesentlig_ høyere pakkede pulker også funker helt fint. Gleder meg til å prøve ut! 😁

Slik jeg har "nødlet" er det den sørlige stien jeg mener. Jeg er ikke sikker på om "din" sti går nøyaktig slik som jeg pleier å gå, Det gjelder et stykke oppe i bakken, rett før der de to stiene på ditt kart går sammen. I tillegg har jeg aldri gått slik din sti voser fra toppen og ned. Det er en gjedreklyver litt lengre nordøst, som jeg bruker, og jeg går på østsiden av det lille tjernet før jeg "detter" ned til Ristøl.

Første helga i juli er det meldt strålende vær. @TerjeH og jeg finner ut at bilen skal få stå og at vi skal prøve en nærtur fra A til B med buss som befordringsmiddel. En sein vår betyr at det er mye snø i fjellene og et par rutevarianter blir underkjent ut fra av vi verken har lyst å telte på snø eller krysse noe særlig med elver. Vi ender opp med å velge å gå fra Skittenelv til Kroken. Ikke spesielt langt, men ved å ta det med ro skal vi greie å få plass til to overnattinger. Fredag kl 16:30 står vi forventningsfulle på busstoppet og skal busse oss til Skittenelv Camping. Korona har gjort at det er så lenge siden vi tok buss at bare det i seg selv er en opplevelse. Bussbyttet går smertefritt og klokka 18 er vi klare til å gå innover Skittenelvdalen. (Dersom man har med bil er det stor parkeringsplass vis a vis campingplassen.) Skittenelvdalen er (i motsetning til den meir brukte Tønsvikdalen) utrolig vakker. Grusvei går rask over til skogsvei som går over til sti. Slak stigning gjennom åpen bjørkeskog gjør at man spiser høydemeter uten å legge merke til det. Etter ei lita kneik kommer man opp på en åpen mo der utsikten åpner seg mot Ringvassøya i vest. Bålring og strategisk plasserte sittesteiner tyder på at mange tar turen hit. Vi har allverdens med tid, så det passer godt med en pust i bakken. Etter 5,5 km kommer vi til Nordre Snyfjellvatn på ca 300 moh. Det har vært god sti heile veien med unntak over ei blautmyr. Et par steder endte vi nok opp på sauesti, men terrenget er enkelt og oversiktlig. Ved vatnet er det flere mulige leirplasser med bålring og vi velger den som vil gi oss litt skygge for midnattssola i løpet av natta. Vi ser av vegetasjonen at det ikke er veldig lenge siden snøen gikk. Nydelig kveld med lite insekter (som vi legger merke til), men Termacell og bålrøyk hjelper nok på. Fisken vaker i vatnet og vi kan angre på at det ikke blei med noen fiskestenger. Lørdags morgen blir det rolig egg- og bacon-frokost mens vi nyter finværet og skuler oppover bakken vi skal starte med. Dersom vi fortsetter i dalen videre til Nonsbu vil vi måtte krysse mye myr. I stedet skal vi opp nær elva til høyre i bildet og gå sørover (mot venstre) over Snyfjellet. Dette var dagens motbakke, men det blei varmt og godt i solsteiken. Vel oppe er det utsikt mot Nordre Snyfjellvatn foran Rundfjellet og Trollvassnova. Dalen til venstre går forbi Trollvassbu og ender på Snarbyeidet. Over Snyfjellet er det lett terreng. Etterhvert kommer vi inn på god sti siden fjellet var del av 10-på-topp i fjor. Utsikten mot Tromsdalstind viser at det var korrekt beslutning å ikke legge ruta om Skarvassbu. Det ville blitt mye snøkryssing. På veien passerer vi Nordre Holmevatn. Hamperokken stikker opp bakerst. Så kommer vi til Søre Holmevatn. Vi krysser DNT-stien i retning Nonsbu og tar en god lunsjpause i vannkanten. Tromsdalstind i midten. Vi kunne fulgt DNT-stiene til Nonsbu og videre til Blåkollkoia, men veit at vi da må krysse ei flomstor elv i tillegg til at det er en omvei. I stedet går vi i terrengt i retning Søre Snyfjellvatn. Litt kryssing av sommersnø må man da tåle. Ved Søre Snyfjellvatn møter vi to damer som hadde gått fra Snarbyeidet via Nonsbu. De elvene vi hadde sørget for å unngå hadde de vadet til midt på låret! De satt og koste seg ved vatnet og passet på ei fiskestang, selv om ingen av dem noensinne hadde fått noe her. Vi ser nå Rundfjellet fra sørsida. Vi går videre over kanten og følger et bekkefar ned til Tønsvikdalen. Det viser seg at der DNT-løypa lenger øst går gjennom alle tilgjengelige blautmyrer, er vårt stivalg både tørt og lettgått. Ikke langt fra der vi krysser vinterløypa finner vi oss en tørrmo og slår leir. 9,5 km og 330 høydemeter er en passelig koseetappe. Det er tydelig at mange har pause i området om vinteren. Et par hundre meter unna er det reine svinestien. Vi plukker med oss et fullt bærenett med søppel. Det er for tørt til at vi tør å tenne bål. I stedet blir det å rulle i lyngen og la humla suse! (Den puslete bjørkeskogen skyldes fleire år med lauvmakk.) Tur-radio er tingen! Etter nok ei god og varm natt er det på tide å gå heim de siste 9 km. Vi følger DNT-stien innover i dalen og krysser Tønsvikelva ved Blåkollkoia. I dag skal vi følge sti heile veien. Vi får litt stigning i dag også, men stien er lagt slakt oppover lia, så det merkes ikke. Godt merket, så det er vanskelig å gå seg bort. Vel oppe på 400 moh er det et goldt landskap som møter deg. Slik er heile platået bortover. Vi har ikke gått akkurat denne stien før, men den er godt merket og god og gå. Etterhvert møter vi fleire og fleire som er på søndagstur i retning Blåkollen (som er med i årets Ti-på-topp). Endelig dukker Tromsøya opp. Vi ser huset vårt! Kvaløyfjellene i bakgrunnen. Man skjønner hvorfor Store Blåmann også kalles «Karl-Johans nese». Når vi nærmer oss Kroken er den siste delen den mest uhensiktsmessige DNT-stien vi har vært borti. 250 bratte høydemeter rett ned (ev. opp) uten en eineste sving. Vi blir enige om å aldri ta denne ruta opp på fjellet! Mens vi venter på bussen heim er det akkurat tid til en brus og is på kiosken på Krokensenteret. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Ruta vi gikk. Kan nok fint gjennomføres som en dryg dagstur. Vi merket ikke mye til insekter underveis. Men de var nok der. Etterhvert kom den søte kløen og jeg oppdaget at jeg hadde minst 30 stikk rundt hver ankel. Og selvbeherskelse på linje med en 4-åring når det gjelder å klø. Gubben hadde det ikke stort bedre. Han hadde gått i Fjellräven-shorts med lufting på lårene og endte opp som kjøttkake fra hofte til kne. - Hvem husker på å spraye myggmiddel inni buksa?

Det er 2 turer som står høyt oppe på lista mi det liksom hviler en forbannelse over: Dovreturen og Finseturen. Hver gang det er 4 dager ledige på kalenderen så slår været seg vrangt. Dagevis med regn. Styrtregn. Lyn til og med. Yr forteller at nordnorge tar over finværet nå. Jeg kjenner at jeg ikke orker 4 dagers kamp med å holde sovepose og klær tørre og bestiller meg en tur til Tromsø. Der er det derimot grått og regnvær når vi lander på flyplassen. Det skulle lette utover dagen. Eller i løpet av natten sier plutselig yr oppdateringen. Så da er det på med regnklær og regntrekk på sekkene likevel. Det er lavt skydekke og alt av fjell har tatt hatten på der jeg og kona mi labber over broa til Tromsdalen. Planen er å følge den bratte stien sør for tverrelva opp på fjellet og et stykke videre inn til vi finner vann. Her går tregrensa på 400 meter, og på 500 så går vi så vidt jeg skjønner i en steinørken. Store steiner. Små steiner. Jeg føler jeg er i et landskap på 1600 meters høyde. Hvordan landskapet egentlig ser ut er jeg ganske spent på. Skodda ligger som en tjukk grøt over hele fjellet. Bra at de har merket denne ruta hver 5. meter. Ved Krokvatntjernan passer det å slå leir. Det begynner å bli utrivelig å gå med regn, 8 grader og kjølig vind. Neste morgen bryter skydekke heldigvis opp og det er som å komme ut et helt annet sted når jeg åpner teltdøren. Det er flott oppunder Skarsfjellet. Jeg tar kikkerten frem og speider etter reinsdyr. Med 320 gram ekstra kikkertvekt har jeg sannelig fortjent å se noen. Men nei. Ingenting i sikte. Vi er på vei mot DNT hytta Skarvassbu og får en herlig utsikt når vi begynner nedstigningen mot Skarvassvatnan. Vi har selvsagt ikke tenkt å overnatte der, men tar oss en lang lunsjpause et stykke unna hytta. Deilig vær og temperatur og akkurat nok trekk til å holde insekter i sjakk. Etterpå følger vi T-stien nordøstover mot Tønsvikdalen. Ved enden av det store Skarvassvatnet må crocsene på. Dette er andre gang vi må vade denne dagen. På denne turen har vi egentlig ikke noe planlagt rute, og nedi dalen ser jeg på kartet at turiststien stort sett vil lede oss i lavere og lavere terreng. Vi bestemmer oss for å gå av stien. Vann 615 under Langlitinden blir valgt ut som dagens leirplass. Det ser fristende ut å følge det bratte stupet opp mot Langlitinden neste dag. Men før vi kommer så langt må crocsene på og bekker vades 3 ganger til. Et øyeblikk vurderer jeg å gå resten av turen i crocs. Men den siste kneika opp mot vannet er bratt. Og den utkårede leirplassen er aldeles super. Fin utsikt til et vann som ligger 200 meter lavere: Vikvatnan. Vinden stilner nå nesten helt, og da kommer fleksibiliteten til Allaken til sin fulle rett. Paneler kan rulles ned slik at halve teltet da består av myggnetting. Taket, eller hatten om man vil, skrelles bort, og dette gjør at temperaturen i teltet ikke blir for høy. En stor kontrast til forrige natt, der alle luker måtte skalkes for å holde varmen. Neste dag er temperaturen høy, og all vind er stilnet helt. Vi tenker å følge høydene oppover til 844 og så gå, i sikker avstand, langs stupet opp til Langlitinden. Vi svetter oss oppover men blir belønnet med utsikt både til Lyngsalpene, Hamperokken og de andre fjellene nedover Tromsø fastland og Kvaløytoppene i det fjerne. Og når vi nærmer oss den flate toppen på Langlitinden stikker Tromsdalstinden hodet opp. På vei nedover krysser vi en stor snøfonn som ligger i nordhellingen. Med dette været trenger man jevnlig påfyll av vann og salt, så mens vi fortsatt er i høyden blir det steking av pølser, koking av nudler etterfulgt av kaffe og sjokolade. Vi finner et sted med litt skygge og tar lunsjpause i 1 og en halv time. Det gjør susen. Vi får nye krefter til å fortsette nedstigningen. Nede i fra Langlitinden går vi inn på merket sti igjen og fortsetter sørvestover, rett mot Tromsdalstinden. Varmen begynner nå å bli ganske slitsom. En liten armada av fluer henger over oss. Vi blir fristet til å ta en kjapp dukkert i et lite fjellvann. Det blir et lite kuldesjokk, men fantastisk å få kjølt seg ned. Men fluene er fortsatt med oss. Og omkring klokka 16 gidder vi ikke gå lenger. For varmt. For mange fluer. Vi slår leir ved Tromsdalstindens skulder. Toppen av Skarsfjellet vil skjerme for sola om en stund. Og kanskje skygge for soloppgangen klokka 01:30....? Når vi våkner til den siste dagen vår på tur så ser vi at det ligger et lokk av dis over Tromsdalen og videre utover Tromsø. Vi bestemmer oss for å dukke ned i tåkehavet og opp igjen på fjellet på den andre siden av dalen. Vi kan avslutte turen på Fjellstua, med vaffel og kaffe foreslår kona mi. Det er heldigvis litt kjøligere i dag og temperaturen synker enda mer da vi nærmer oss tåka. Nesten litt småtrolsk å dykke ned i skyene. Det blir 400 høydemeter nedover Bjørkeskogen. Og 400 høydemeter oppover Bjørkeskogen på den andre siden. Etterhvert som vi nærmer oss Fjellstua tar matfantasiene overhånd. Vaffel og kaffe har blitt til Reinsdyrstek og øl. Kaker og espresso. Det ene med det andre. Vi kommer akkurat høyt nok til å bryte over tåkelokket og vi får større og større avstand til Tromsdalstinden. Og mindre og mindre avstand til Fjellstua der det blir etegilde. Da vi kommer ut av kafeen er plutselig all dis over Tromsdalen fordampet og vi kan gi en liten avskjedshilsen til Tinden før vi tar fatt på de 1200 trinnene på sherpatrappa ned til byen. En ting er sikker: De har en utrolig natur her oppe i Nord. Når jeg speidet utover til Kvaløya fikk jeg veldig lyst til å gå på tur der. På kartet er det derimot ikke noe særlig med stier å se. Kanskje er fjellene for bratte til annet enn toppturer?

Randul Valle testet flere brennere med trykkregulator i 2016 og konkluderte den gang med, sitat: fra: Trykkregulator – nyttig innovasjon eller keiserens nye klær? (29.04.2016) https://randulfvalle.no/trykkregulator-nyttig-innovasjon-keiserens-nye-klaer/

Strips funket kjempebra! Snudde den opp ned og ristet på platen, men primusen rikker ikke på seg! Må vri den ut med hendene for at den skal løsne, så det anbefales. Nå må den pusses. Jeg tenker å olje den inn under og lime/stifte på aluminium på oversiden. Noen tips til type aluminium? Tenker å kjøpe en sånn engangs aluminumsform på butikken imorgen. Litt tykkere enn folie. Stroppene var noe jeg hadde liggende, men burde byttes til plast for å spare litt vekt.

Nedenfor er min Omnifuel med 4mm kryssfinèr underlag.