Vinnerliste

Julemarsj på julebesøk i Bindal - gikk over fjellet fra Bindalseidet til Holm. Ufyselige forhold - men kom meg via toppen på 620 Holmshatten. Ganske krevende forhold med fokk og vind - men lysnet litt inn i mellom..

Jeg har selv erfaring med både alpha AR og SV. SV er beregnet for de tøffeste påkjenninger og er derav laget i et mer robust ytterstoff enn AR. SV har også en litt videre passform for å kunne ha flere lag under. Ellers har SV en ekstra nettinginnerlomme og en bicepslomme, samt ekstra justering på hetten. Hetten er også enda et hakk mer beskyttende for været. Som jakke til bruk hele året funker begge gullegodt. SV er litt tyngre og tar mer plass, så med mindre du trenger de ekstra funksjonene til SV, ville jeg gått for AR. Ytterstoffet på AR er også meget slitesterkt. Ingen av disse jakkene er spesielt lange (de er opprinnelig designet for klatring), så hvis du ønsker ekstra lengde vil det være verdt å se på feks Beta SV.

Takk i like måte😉 Måtte selv ta ansvar her også for å avtale nisselevering av et BA Copper Spur hv ul1🎅🏼 https://www.bigagnes.com/copper-spur-hv-ul1

hmmm, begynner å bli mindre og mindre med julegaver til meg... så tar ansvar: Unisex Norrøna Lightweight Down850 jakke fra outnorth https://www.outnorth.no/norrona/unisex-norrona-lightweight-down850-jacket-spring-2021?utm_source=nyhetsbrev&utm_medium=email&utm_content=order-confirmation&utm_campaign=transactional&sc_src=email_10166210&sc_lid=535573323&sc_uid=rf7Ciafu1U&sc_llid=1516&sc_eh=039d20b41e1721251#JesterRed og så en sovepose; Robens Couloir 350 Yellow https://www.fjellsport.no/merker/n-z/robens/robens-couloir-350-yellow.html GOD JUL!

Eg målar sjeldan temp, men har nytta den komboen på fleire turar, der det i alle fall har vore rapportert om temp kring - 15, noko som samsvarar greit med meldingar. Dominerande vêrtype medlt er det som styrer mi pakking. Då bur eg i eit lite telt, gjerne saman med ein annan person. Sjølvsagt alle triks i boka med tissing før legging, inntak av eit måltid med bra med feitt og proteinar (prot har høg termisk effekt) osv.

Jeg har ikke klart å ødelegge trangiaen, selv ikke med Soto Muka som antaglig gir større effekt, men også vesentlig mer rettet rett opp mot bunnen av kjelen.

Tusen takk får gode svar 😊 tenker turen går til jåråkjølen nyttårsaften helga 😀

Takk for tilbakemelding. På flybildet ser det ut som at de som har gått over gjerdet før nedstigning til Risstøl, der jeg har tegnet stien, har steget over gjerdet på en stor stein, og at det ikke er en gjerdeklyver der. Men jeg klarer ikke å se noen gjerdeklyver lenger nord heller. Jeg må nok at en synfaringstur i romjulen. Nå vet jeg i hvert fall hvor jeg skal begynne i Bjødnalia.

Her er en som vet å søke skogens ro. Og denne gangen med tradisjonell (svensk) julemiddag: www.youtube.com/watch?v=Ukxyxr5VLdc God Jul!

En liten runde med rundfila så var hullene i Trangiaen litt bedre tilpasset for Omnilite-brenneren Det samme vil gjelde Omnifuel også. Justeringsarmen har nå fritt rom til å rotere på, og drivstoffslangen kommer seg ut de andre hullet som er vesentlig utvidet for å kunne dra Primus-koblingen igjennom. Ellers har jeg brukt oppsettet nå på tur to helger og kan si meg strålende fornøyd.

Jau, da var bildene fremkalt og mørket tilsier at skrivetid er på sin plass. Kartene er funnet frem og turen er mimret tilbake. Rapporten omhandler en tur over nydelige Saltfjellet! Jeg hadde planlagt fra julaften at jeg skulle ta en lengre ferie. 2 måneder var avtalt og jeg skulle tilbringe storparten i nord og oppdage nytt beite. Saltfjellet og børgefjellet stod for tur og min nykjøpte yaris 2006 modell med litt rust og sjarmlyder skulle føre meg dit. Jeg og min gode venn svartmetall-lasse skulle gå sammen. Vi har gått lange turen før sammen så det var ingen tvil om at dette skulle gå bra. Han kom fra Bergen onsdag 30. juni. Jeg hadde da min siste dag på jobben og vi pakket sakene våre. Vi gjorde storhandelen på Rema1000 vulkan og handlet mat for 12 dager. Matmessig ble det relativt likt som forrige langtur i femundsmarka, men med noen forbedringer selvsagt. Frokost; Havregrøt med valnøtter smør og sukker og kanel eller smørstekt pannebrød (beste absolutt). Lunsj; 50 gram kokesjokkis, 50 gram nøtter og frukt, 4 bixit kjeks og 3 knekkebrød med majones og saltpølse. Middag; tomatsuppe m makaroni og tørke pølse, potetstappe blandet med toro fiskesuppe og fisk, linser ris og tørke pølse. Målet var å spise 2500-3000kcal per dag. Gjerne mer! Sekkene veide vel rundt 30kg. For min del en knallfull 105 liter. Torsdag kl 14:30 tok jeg Covid vaksine numero unos og klokken 16:00 var vi kjørt. Om jeg ble dårlig ville jeg ligge ved et vann på Rondane på veg til bodø, ikke i en leilighet på Løkka og grine. Men jaggu gikk det fint. Vi campet først på muvatnet på Rondane, deretter kjørte vi grytidlig og kom oss til et vann mellom majavatn og trofors, Dagen derpå igjen kjørte vi til Bodø lufthavn, la igjen bilen på langtidsparkering og tok bussen til turens startpunkt Børelva. Dag 1 - Børelva- Lufjellhytta Vi hadde værgurdene med oss. Starten av Juli var nydelig i nord. 25 grader og knallsol! for en start. Turen langs børvatnet var fint med litt skygge mot den verste solen. Vi valgte forresten å starte her da vi trodde at turen gjennom Åselidalen ville bli for vanskelig med tung oppakning. Dette var jo selvfølgelig et bomvalg. Vi skulle gått mellom de magiske tindene, men det får rett og slett bli neste gang. Etter noen timers gange med badepause stoppet vi ved broen en drøy kilometer nord for lurfjellshytta. Her buktet elven seg og vi fant en nydelig campspott! Dag 2 - Lurfjellhytta-Trollvatnan Etter en grom frokost og myggsatanisme tok vi bena fatt til lurfjellshytta. Dette var den varmeste dagen uten tvil! Vi gikk forbi mange elvedrag med kaldt. frist vann vi dukket hodet i og dynket capsene i hele tiden. Turen gikk langs ryggen til lurfjellet og ned og over FV813 før vi traff tverrbrennstua. Lasse hadde ny sekk og måtte stille denne inn ofte denne dagen. Skuldrene var heller ikke vant med så tung oppakning så et par inngåingsdager trengte vi nå. Da vi kom til camp var vi veldig sliten" Dag 3 - Trollvatnan-Smågåsvatnan Minnes relativt lite fra dette strekket utrolig nok. Lasse fikk to små ørret vi stekte til potetmosfiskesuppen ala plukkfisk vi lagde ved siden av. Herlig! Dag 4 - Smågåsvatnan-Øver oksvatnet Dette strekket var veldig flott med ungbjørkeskog, over fjellpass og ned i daler. Myggen fulgte etter men det gikk selvfølgelig veldig fint! Vi campet ved utoset, fantastisk sted! Det ble med et bad her også! Dag 5 - Øver oksvatnet-Nordre bjøllåvatnet Denne dagen var eneste dagen med litt vind og regn. Forsåvidt helt forbanna greit etter 25 dager med svette og mygg. Vi gikk først til Bjellåvasstua. Her gikk vi inn og tok lunsjen. Kokte masse kaffe selvfølgelig. Videre bar det innom statskoghytte før vi fant en nydelig plass langs stiend sørvestlig ende. Det tok ca 5 minutter etter at teltene var oppe før det begynte å regne. Vi spente opp tarpen mellom teltene også slik at vi haddde en koselig oppholdsplass. Vi fisket masse men ingen napp. Mye vind kan ha forringet bettet! Møtte en kar senere på turen som sa at her må man ha tung sluk og kaste langt ut for å komme forbi mardjupet. Tips til følket! På kvelden satt jeg deigen som vi stekte til frokost. Dag 6 - Nordre bjøllåvatn-Bjøllåga (punkt langs elven mellom saltfjellstua og krukkistua.) Etter den beste frokosten på turen med smørstekt pannebrød (1 pers; 3 dl mel, 1,5 dl vann, salt, litt tørrgjær, bland sammen, la stå over natten, stek som tynne kaker 3 minutter totalt per side, 2+2+1+1) bar det videre sørover forbi søre bjøllåvatnet og nedover en nydelig topografi med flott fauna. Utsiktpunktene var heller ikke så verst med ungbjørkeskog langs bjøllådalen. Campen vi så fant var aldeles nydelig. Vi gikk av stien og fant et utkikkspunkt langs elven hvor den bukter seg. Dag 7 - Bjøllåga-Tespvatna Dette strekket var aldeles nydelig hvor vi også hadde fått skikkelig gåform. Stien tok oss nedover dalen og over passet til tespvatna. Ruten var preget av nydelige utsiktspunkter og flott fjellformasjoner rundt oss. Campestedet var også vakkert. Vi campet på vestsiden av vannet og støtte på flere turgåere som kom fra sivilasjonen nedi dalen. Dag 8 - Tespvatna-Bjøllånes Nå var det altså sjarmøretappen igjen. Det som var litt morsomt var at vi hadde gått turen 3-4 dager for fort. Planen var at min samboer skulle flyt til bodø, plukke opp bilen og hente oss på sørsiden av parken før vi skulle dra til sommerhuset på helgelandskysten. Den gang ei! Vi vurderte om vi skulle deige oss til i heimen i 3 dager eller om vi skulle ned, hente bilen på et vis og campe på sandhordnøy hvor jeg hadde vært en gang tidligere. Øl og saltvannsfiske fristet for mevet! Ned ble det! Veien ned var i og for seg grei, noe myrete men veldig ok. Vi støtte på en hyggelig jente som gikk alene. Hun hadde gått fra lindesnes siden 01.april. Målet var Nordkapp! Dødskult og veldig inspirerende! Rett før vi ankom sivilisasjonen slang vi av oss klærne, hoppet i bekken, vasket oss til og tok på de reneste klærne vi hadde. Vel nede i dalen var det et arrangement i et lokale. Frekk som jeg var stoppet jeg en bil og spurte hvordan i huleste vi kom oss til bodø. Det stakkars eldre ekteparet på nærmere 80 i en kokvarm bil kjørte oss til Dunderland stasjon. Her fikk vi kontakt med en morsom dame med hatten på snei og gliset på stell. Hun mumlet fram noen ord og brumlet litt i telefonen. Jaggu skulle hun ikke klare å stoppe toget kun for oss selv om det ikke pleide det. Vår sjåfør var forferdet over stilen til damen og mente hun hadde fått solstikk grunnet sjargongen (selv har jeg mine anelser av hva det gikk i!) Tror dere ikke vi rakk ølsalget med 10 minutter. Bilen hentet vi, kjørte litt over èn time til langstranden på sandhornøy, fant oss en odde og knertet tusen øl, fisket torsk og spiste grønnsaker. Helsike! All honnør til turområdet og svartmetall-lasse for å være slik en god kar på tur. Neste langtur skjer om 3 uker fra denne dagen av, 10 dager og gjett om jeg måtte gå den alene! Rapport kommer.

Dro til Hardangervidda forrige helg... Heinungen... Selstjønnelægeret... Øvre Hein

Deilig vintertur denne helgen langt nord i Nordmarka, typ Ølja. Fikk gått en liten tur opp til Nordmarkas høyeste punkt, Svartjernshøgda i dag og. Etter helgen vil jeg ha 47 av 50 (som er målet) utenetter for i år👌

En fin tur opp mot grensen til Børgefjell fra hytta. Noen få minus og stilleliggende pudder er en sjeldenhet på denne årstiden. Så spor etter en liten rev - muligens fjellrev. Har observert den før her i området.

Her e mine telt: Hilleberg Allak 2 p Helsport spitsbergen x trem 3 Militært lagstelt med vedovn

Nytt lettvektkonsept. Litt tidkrevende å slå opp kanskje, men dog. Lurer på hva bruddstyrken på duken er 🙃 (stilig ovn de drar med seg!)

Hare bare et fattig Staika... (og et Rundhø3 som holder på å gå i oppløsning...) Men etter å ha lest @ketilring's rapport om Børgefjell 2019, ble jeg plutselig obs på super-ultra-ligtweight Zpack Duplex , så kanskje...

Jeg har brukt og bruker begge deler. Personlig foretrekker jeg stivt drag til en hund og nome-forspenning til to eller flere hunder. Kjører jeg med kun en hund er det kjekt med stivt drag fordi at hunden da ofte vil klare hele pulkkjøringen aleine. Både oppover, i skråkjøring og for det meste nedover om det ikke er for bratt. Tau koblet mellom pulken og hundekjøreren er fint for å hjelpe til å bremse i utforkjøringer og for å ha kontroll i områder med mye folk, hunder, rein osv. I tillegg får en ganske mye trekkhjelp av hunden på godt føre. Det finnes drag både med og uten bøyle over ryggen til hunden. Typen med bøyle er mest stabil og gir et godt håndtak for å hjelpe hunden å få pulken forbi en hindring. Ved to eller flere hunder liker jeg nome (liner) bedre. Her må man uansett hjelpe til med bremsing og med å styre pulken i skrått terreng osv. To hunder får med seg mye mer bagasje og pulken er derfor tyngre. Jeg føler også at det er mer påkrevet å være koblet til ekvipasjen selv med to eller flere hunder. Særlig med tanke på sikkerhet i møtesituasjoner med folk og dyr. Nome-bøylen fra Fjellpullken har strikk som gjør at bøylen løfter seg opp når hundene ikke trekker. Dette hjelper med å holde linene over bakken og minsker sjansen for at hundene skal tråkke over dem. Slik jeg opplever det er det ingen store fordeler med å bruke liner ved kun en hund. Hunden får litt mer frihet til å bevege seg, men det resulterer ofte i at den snur seg, tråkker over linene osv. så du stadig må frem for å rette på det. Du må også alltid bremse i utforkjøringer så hunden ikke blir påkjørt av pulken, hjelpe til i skråkjøringer osv. Bremse kan være veldig fint i seg selv. Særlig ved to eller flere hunder. Det er mye trekkraft og mye vekt som skal holdes igjen under en nedkjøring. Det er ikke alltid godt å gjøre dette kun ved å ploge på ski. Det er mye enklere og tryggere å bruke en bremse. Særlig om det er barn som skal håndtere ekvipasjen er det lurt med bremse. Vi kjører mye nordiskstil som det kalles når hundekjøreren går på ski, når vi drar på turer. Vi bruker nå nesten bare nordisksleder fremfor pulk, men prinsippene med drag og liner er mye det samme. Her er noen bilder. Enspann med stivt drag. Familietur Komfortabel og sikker ferdsel. Sleder med bremse og snøanker.