Vinnerliste

Etter noen uker uten tur måtte jeg bare ut en tur i går. Selv om det fortsatt er mye snø tok jeg sjansen, vært mye varmegrader og så kulde i helga, så håpet på god skare. Nuvel, slik skulle det ikke gå! Dette ble alt annet enn en koselig liten søndagstur 🤣 Hadde håpet mange hadde vært ute å tråkket ned snøen, men hovedstien så slik ut: Og her gikk "stien" jeg skulle ta, over bekken, ikke et eneste spor..men måtte prøve alikavel...sta som man er! Her går det altså en sti... Skaren var av den svært irriterende typen, den som holder deg litt, til du skal ta et steg fram og løfter foten, da gikk den bakerste foten gjennom. Men var fast bestemt på å fullføre, selv om man ble fort sliten og veldig svett. Fikk bare ta kortere steg og oftere pauser. Ganske digg å nå "toppen", selv om det var en kort men hard tur. Det som er en 20-25 minutters tur opp/ned på barmark, ble denne dagen til 1t og 40 min. Glad jeg hadde med drikke! Sekken veide ca 8-9kg, hadde med kamera og 400mm-teleoptikk, + 50mm i sekken, i håp om noe dyr skulle dukke opp eller andre flotte motiver, men det skjedde ikke og jeg ga fa*n i de flotte motivene. Dyrene ble nok uansett skremt og stakk når de hørte alle banneordene som kom nedi bakkene på vei opp, sånn ca hver gang man gikk vel dypt gjennom skaren. Ble litt akrobatikk på vei ned noen ganger, og noen svært såre legger som i dag har store røde merker... Takk for meg, gleder meg til våren og at snøen forsvinner! (Var god trening i det minste, både for ankler, knær og beinmuskler!)

Jeg tipper dette er grunnet gamle synder (som du selv antyder Mr Engelsen) Jeg ville byttet veke og gjort et forsøk på å rense tanken i samme operasjon.

En topptur. Endelig har det vanlige vinterværer kommet tilbake. 8 grader yr/regn og litt vind. Etter mange dager med både is og snø, var jeg lei av å gå i havkanten. Det kunne på mange måter passe bra med en «fjelltur», i hvert fall en «topptur». Nå er det ikke mye hverken fjell eller høye topper på Jæren, men ikke så langt vekk ligger Sandnes og Gramstad med et flott turområde. Det er omtrent en og en halv måned siden broderen og jeg var på de kanter. Sydentur og kulde har holdt oss vekk fra området. Det var på tide med en fjelltur. Nå er det mange turer å velge i ut fra parkeringsplassen på Gramstad. Broderen og jeg bruker å legge turen om Bjørndalsfjellet, og ta med Dalsnuten om dagsform og vær samarbeider. Det er ikke alltid det skjer. Tidlig i vår, fant jeg en ny sti opp til Mattisrudlå. Inn av Bjørndalsmyra. Det er en enkel, men kan være våt, måte å komme opp til denne toppen. Det har blitt noen turer innover Bjørndalsmyra og til Mattisrudlå. Det kunne passe å ta denne turen igjen. Det var egentlig ikke en helt god dag for tur. YR melde regn og lavt skydekke, og selv om det ikke skulle blåse noe spesielt sterkt, så kunne kastene komme opp i over 20 m/sek. Storm i kastene er sterk kost på toppen av Bjørndalsfjellet. Med dårlig værmelding og regn på ruta innover mot Sandnes, var det ikke så overraskende at det var få biler på Gramstad. Noen folk var det, men de tok mot Dalsnuten. Ikke et spor oppover. Det var litt lettere å se stien innover Bjørndalsmyra, men det var mye fordi stien lå under vann. Jeg måtte opp i sida og holde høyden innover. Det tok litt tid. Det var lett yr fra jeg startet. Det kom litt regn inne i mellom, men siden stien for det meste går i le av vestavind, fikk jeg regn og vind bakfra. Noe som er mye bedre enn å få «greiene» i ansiktet. Oppe ved Mattisrudlå kunne jeg kjenne vinden og da jeg snudde for å gå mot Bjørndalsfjellet, ble det litt «ubehagelig» Regn/yr, vind og et par grader er kaldt – svinekaldt. På vei opp mot toppen av Bjørndalsfjellet kom det to jenter nedover bratte lia. Vi var alle overrasket over at andre var ute i drittværet. På toppen hadde vinden fritt frem, men vindkastene kom aldri over 14-15 m/sek. Jeg hadde ikke problemer med å holde meg på beina. Tørr på beina derimot. Mine flott og til da tørre ALFA Impact tålte ikke lenger et par timer med myr og vått vær. På vei over heia mot Kvitemyr og Revholen, dukket det vanlige spørsmålet opp. Skulle jeg ta turen opp til toppen av Dalsnuten eller ikke. En «ekstra» tur på en halv time og 2 kilometer, men med noen høydemeter. Jeg valgte å gå direkte mot bilene. Selv på veien mellom Dalsnuten og parkeringsplassen var det ikke folk. Det ble en ganske ensom tur. Regnet hadde gått over til yr og tåke, og nede ved Kvitemyr ble det skikkelig opphold. Det ble en grei tur det siste stykket. Jeg var likevel temmelig våt og fuktig. Det var greit å skifte til tørre klær ved bilene. Da hadde jeg vært ute i 2 1/2 time omtrent.

Så over mine soveposer i helgen og kom til å tenke på de oppbevaringsposene jeg bruker til både dun- og syntposer (når det ikke fulgte med soveposen, eller jeg har mista/rota bort originalen). Tenkt jeg skulle tips om de, er jo en rimelig løsning. Men gjorde nå først et søk på "viltsekk" for å se om noen allerede hadde tipset om disse her. Og joda, det hadde "noen" alt gjort , De koster noen kroner mer nå, men er vel fortsatt billigere enn å kjøpe dedikerte mesh-poser fra sovepose-produsentene tenker jeg. Bruker at par av de nest største også nå (190x90), er bare å slå knute på.... (Skroll ned på siden for se de tre størrelsene de tilbyr: www.biltema.no/fritid/jakt/jaktverktoy/viltsekk-2000041595)

Gjennom 2022 har jeg som mål at jeg skal gå til/fra jobb minst én gang i måneden. Turbeskrivelse fra Ut.no Dette er klassifisert som en krevende tur på 17,3 km. Det er en fin dagstur, men av praktiske årsaker kommer jeg til å legge inn ei overnatting (kontortid fra 09:00). Jeg ser for meg at januar kan bli en seig tur, med lite dagslys og litt dødt i fjellet. Februar-mai kombineres turen med rypejakt og isfiske. Juni kan bli krevende, en måned med svært varierende snøforhold. I juli og august blir det utekukkende fisking (her må det også klaffe litt mtp ferie, mulig jeg må ta det som en ferietur), og september - desember småviltjakt. Fin røye og ørret i flere av vannene i området. Her speider madammen ut over terrenget jeg skal vandre gjennom minimum 12 ganger i 2022.

Ja. 123R har stort brennkammer over nåleventilen pga. den lange rensenålen, den er 3x lengden av rensenålen til en optimus 111. Flammen må blåses ut for å unngå sot under flammesprederen. 123 uten rensenål har tilsynelatende mye mindre volum over nåleventilen, og har derfor ikke denne stearinlysflammen. Stearinlysflamme som varer betyr at ventilen ikke tetter helt, men min slukker.

Var bare et timers marsj hjemmefra. Hadde ikke med vindmåler, men blåste såpass at det var vanskelig å stå. Var meldt full storm. Var lite snø, så fikk ikke brukt snøplugger eller gravd ned. Fikk ikke optimalt feste for pluggene siden det var tele i bakken. Hadde jeg fått 100% feste med alle pluggene, hadde teltet stått mye bedre. Jeg kjøpte ikke dette teltet som dedikert vintertelt, har andre telt for det, men som et robust 4-sesongers telt på ca 3 kg som får plass i sekken.

Da oppfører de seg ganske likt. Rødspritflasken passer mellom kjelestøttene oppå brennerklokken inni kjelsettet, holder til rundt 30 fyringer. Synes det er raskere å bare ta en sprut fra denne, så er man i gang uten noe sot på brenneren, i stedet for å grise med bensin eller varme brenneren i kalde hender:

Ja har sett på det, det viser hvor de tråkker løyper henn 😊 tok bare sjansen å spurt hær om noen viste om noen plasser, men jeg må vell kjøre rundt entur selv. Men nå sjal det jo kom endel snø over jul da så vi får håpe

Jeg kan ikke se at du skulle ha noen grunn til å være pinlig berørt. Tvert i mot er det veldig viktig å ikke dra forhastede konklusjoner. Sporing er artig, og kan være være vanskelig. Man kan fort bli lurt. Under gitte forhold kan harens sporstilling til og med forveksles med for eksempel revens typiske sporstilling (og også omvendt). Du finner ellers ingen mellompute hos haren, men haren kan av og til tilsynelatende ha to ekstra "tær" i bakfotsporet i tillegg til de fire tærne fordi den har to "ekstra" hårputer lengst bask på de to ytterste tærne (haren har ikke vanlige tråputer som for eksempel hunde- og kattedyr, men det jeg kaller hårputer). Neste gang du ser et harespor på snø oppfordrer jeg deg til å prøve å forfølge det. Hvis du er i skogen, husk lue, votter og noe som tetter godt i hals og nakke, for du kommer antakelig til å måtte krype innunder busker og inni snar med snødekte greiner. Haren benytter noen steder gjerne samme sporet over tid slik at det oppstår rene "harestier". Avføringen er små runde kuler, 1-2 cm i diameter. Haren spiser kvist og knopper og gnager også av bark på grener og stammer. Slike spisespor finner man fort hvis man følger sporet dens over avstand. Jeg pleier å spore dyr bakover, for da får man se hva dyret har gjort når det var uforstyrret av meg. Det er det mest interessante,

Jau, da var bildene fremkalt og mørket tilsier at skrivetid er på sin plass. Kartene er funnet frem og turen er mimret tilbake. Rapporten omhandler en tur over nydelige Saltfjellet! Jeg hadde planlagt fra julaften at jeg skulle ta en lengre ferie. 2 måneder var avtalt og jeg skulle tilbringe storparten i nord og oppdage nytt beite. Saltfjellet og børgefjellet stod for tur og min nykjøpte yaris 2006 modell med litt rust og sjarmlyder skulle føre meg dit. Jeg og min gode venn svartmetall-lasse skulle gå sammen. Vi har gått lange turen før sammen så det var ingen tvil om at dette skulle gå bra. Han kom fra Bergen onsdag 30. juni. Jeg hadde da min siste dag på jobben og vi pakket sakene våre. Vi gjorde storhandelen på Rema1000 vulkan og handlet mat for 12 dager. Matmessig ble det relativt likt som forrige langtur i femundsmarka, men med noen forbedringer selvsagt. Frokost; Havregrøt med valnøtter smør og sukker og kanel eller smørstekt pannebrød (beste absolutt). Lunsj; 50 gram kokesjokkis, 50 gram nøtter og frukt, 4 bixit kjeks og 3 knekkebrød med majones og saltpølse. Middag; tomatsuppe m makaroni og tørke pølse, potetstappe blandet med toro fiskesuppe og fisk, linser ris og tørke pølse. Målet var å spise 2500-3000kcal per dag. Gjerne mer! Sekkene veide vel rundt 30kg. For min del en knallfull 105 liter. Torsdag kl 14:30 tok jeg Covid vaksine numero unos og klokken 16:00 var vi kjørt. Om jeg ble dårlig ville jeg ligge ved et vann på Rondane på veg til bodø, ikke i en leilighet på Løkka og grine. Men jaggu gikk det fint. Vi campet først på muvatnet på Rondane, deretter kjørte vi grytidlig og kom oss til et vann mellom majavatn og trofors, Dagen derpå igjen kjørte vi til Bodø lufthavn, la igjen bilen på langtidsparkering og tok bussen til turens startpunkt Børelva. Dag 1 - Børelva- Lufjellhytta Vi hadde værgurdene med oss. Starten av Juli var nydelig i nord. 25 grader og knallsol! for en start. Turen langs børvatnet var fint med litt skygge mot den verste solen. Vi valgte forresten å starte her da vi trodde at turen gjennom Åselidalen ville bli for vanskelig med tung oppakning. Dette var jo selvfølgelig et bomvalg. Vi skulle gått mellom de magiske tindene, men det får rett og slett bli neste gang. Etter noen timers gange med badepause stoppet vi ved broen en drøy kilometer nord for lurfjellshytta. Her buktet elven seg og vi fant en nydelig campspott! Dag 2 - Lurfjellhytta-Trollvatnan Etter en grom frokost og myggsatanisme tok vi bena fatt til lurfjellshytta. Dette var den varmeste dagen uten tvil! Vi gikk forbi mange elvedrag med kaldt. frist vann vi dukket hodet i og dynket capsene i hele tiden. Turen gikk langs ryggen til lurfjellet og ned og over FV813 før vi traff tverrbrennstua. Lasse hadde ny sekk og måtte stille denne inn ofte denne dagen. Skuldrene var heller ikke vant med så tung oppakning så et par inngåingsdager trengte vi nå. Da vi kom til camp var vi veldig sliten" Dag 3 - Trollvatnan-Smågåsvatnan Minnes relativt lite fra dette strekket utrolig nok. Lasse fikk to små ørret vi stekte til potetmosfiskesuppen ala plukkfisk vi lagde ved siden av. Herlig! Dag 4 - Smågåsvatnan-Øver oksvatnet Dette strekket var veldig flott med ungbjørkeskog, over fjellpass og ned i daler. Myggen fulgte etter men det gikk selvfølgelig veldig fint! Vi campet ved utoset, fantastisk sted! Det ble med et bad her også! Dag 5 - Øver oksvatnet-Nordre bjøllåvatnet Denne dagen var eneste dagen med litt vind og regn. Forsåvidt helt forbanna greit etter 25 dager med svette og mygg. Vi gikk først til Bjellåvasstua. Her gikk vi inn og tok lunsjen. Kokte masse kaffe selvfølgelig. Videre bar det innom statskoghytte før vi fant en nydelig plass langs stiend sørvestlig ende. Det tok ca 5 minutter etter at teltene var oppe før det begynte å regne. Vi spente opp tarpen mellom teltene også slik at vi haddde en koselig oppholdsplass. Vi fisket masse men ingen napp. Mye vind kan ha forringet bettet! Møtte en kar senere på turen som sa at her må man ha tung sluk og kaste langt ut for å komme forbi mardjupet. Tips til følket! På kvelden satt jeg deigen som vi stekte til frokost. Dag 6 - Nordre bjøllåvatn-Bjøllåga (punkt langs elven mellom saltfjellstua og krukkistua.) Etter den beste frokosten på turen med smørstekt pannebrød (1 pers; 3 dl mel, 1,5 dl vann, salt, litt tørrgjær, bland sammen, la stå over natten, stek som tynne kaker 3 minutter totalt per side, 2+2+1+1) bar det videre sørover forbi søre bjøllåvatnet og nedover en nydelig topografi med flott fauna. Utsiktpunktene var heller ikke så verst med ungbjørkeskog langs bjøllådalen. Campen vi så fant var aldeles nydelig. Vi gikk av stien og fant et utkikkspunkt langs elven hvor den bukter seg. Dag 7 - Bjøllåga-Tespvatna Dette strekket var aldeles nydelig hvor vi også hadde fått skikkelig gåform. Stien tok oss nedover dalen og over passet til tespvatna. Ruten var preget av nydelige utsiktspunkter og flott fjellformasjoner rundt oss. Campestedet var også vakkert. Vi campet på vestsiden av vannet og støtte på flere turgåere som kom fra sivilasjonen nedi dalen. Dag 8 - Tespvatna-Bjøllånes Nå var det altså sjarmøretappen igjen. Det som var litt morsomt var at vi hadde gått turen 3-4 dager for fort. Planen var at min samboer skulle flyt til bodø, plukke opp bilen og hente oss på sørsiden av parken før vi skulle dra til sommerhuset på helgelandskysten. Den gang ei! Vi vurderte om vi skulle deige oss til i heimen i 3 dager eller om vi skulle ned, hente bilen på et vis og campe på sandhordnøy hvor jeg hadde vært en gang tidligere. Øl og saltvannsfiske fristet for mevet! Ned ble det! Veien ned var i og for seg grei, noe myrete men veldig ok. Vi støtte på en hyggelig jente som gikk alene. Hun hadde gått fra lindesnes siden 01.april. Målet var Nordkapp! Dødskult og veldig inspirerende! Rett før vi ankom sivilisasjonen slang vi av oss klærne, hoppet i bekken, vasket oss til og tok på de reneste klærne vi hadde. Vel nede i dalen var det et arrangement i et lokale. Frekk som jeg var stoppet jeg en bil og spurte hvordan i huleste vi kom oss til bodø. Det stakkars eldre ekteparet på nærmere 80 i en kokvarm bil kjørte oss til Dunderland stasjon. Her fikk vi kontakt med en morsom dame med hatten på snei og gliset på stell. Hun mumlet fram noen ord og brumlet litt i telefonen. Jaggu skulle hun ikke klare å stoppe toget kun for oss selv om det ikke pleide det. Vår sjåfør var forferdet over stilen til damen og mente hun hadde fått solstikk grunnet sjargongen (selv har jeg mine anelser av hva det gikk i!) Tror dere ikke vi rakk ølsalget med 10 minutter. Bilen hentet vi, kjørte litt over èn time til langstranden på sandhornøy, fant oss en odde og knertet tusen øl, fisket torsk og spiste grønnsaker. Helsike! All honnør til turområdet og svartmetall-lasse for å være slik en god kar på tur. Neste langtur skjer om 3 uker fra denne dagen av, 10 dager og gjett om jeg måtte gå den alene! Rapport kommer.

Kan veken være innsauset i noe rester av gammel gugge som trekker utover når den blir varm?

Ikke merket noe til dette jeg heller, og jeg bruker også Biltema sin akylat. Hvordan forvarmer du? Forvarmer du med bensin kan vel resultatet bli som du beskriver. Forvarmer selv alltid med rødsprit.

Ikke hatt noen problemer med min, kjørt på biltemas alkylatbensin. Vet ikke om det har noe å si, men jeg har slutta å drasse på pumpa, og lar den bygge opp trykk selv.

Stedet ble jo ikke akkurat mindre kjent, etter å ha tatt saken til retten. Eierne så seg kanskje så svart på krenkelsene, at de glemte medias søkelys på nettopp saker som gjelder allmenn rett, hot med friluftsliv og i allmennhetens interesse. Advokaten burde visst bedre. Selv ville jeg styrt unna sti som går langs husvegger. Hvertfall når folk befinner seg der. Ikke alltid like lett. Men så har jeg og opplevd eiere av hytter/ feriebolig som synes det er trivelig å råke på folk på farta. Boka for dem å ha feriestedet sitt mellom to permer, ville nok heller vært "Hemmelige Norge"

Gamle laken på symaskinen blir fine poser 👍

Stormtest Himalaya 2.mp4 Joda. Helsport pro tåler vinterfjellet godt. Tok med et Himalaya 2 pro ut på en liten vindtest da YR meldte full storm i fjor vinter. Det kom noen vindkast som nesten presset teltet helt ned, som dog skyldtes et par plugger som ble revet opp. Fant igjen den ene pluggen, som var knekt i to deler. Bardunene, teltstengene og duken overlevde natten uten skader. Har ingen betenkeligheter med å ta med meg dette på en hvilken som helst vintertur. Men sammenlignet med et tunneltelt er et kuppeltelt mye vanskeligere å sette opp alene når det blåser kraftig. Jeg opplever også tunneltelt som minst like vindstabilt.

Min er faring er at Ringstind teltene bør settes opp med fotenden mot vinden. Videre vil bruk av footprint hindre at det bygger seg opp kondens. Etter at jeg monterte på footprint har jeg ikke hatt noen problemer med kondens på dette teltet.