Vinnerliste

Jau, da var bildene fremkalt og mørket tilsier at skrivetid er på sin plass. Kartene er funnet frem og turen er mimret tilbake. Rapporten omhandler en tur over nydelige Saltfjellet! Jeg hadde planlagt fra julaften at jeg skulle ta en lengre ferie. 2 måneder var avtalt og jeg skulle tilbringe storparten i nord og oppdage nytt beite. Saltfjellet og børgefjellet stod for tur og min nykjøpte yaris 2006 modell med litt rust og sjarmlyder skulle føre meg dit. Jeg og min gode venn svartmetall-lasse skulle gå sammen. Vi har gått lange turen før sammen så det var ingen tvil om at dette skulle gå bra. Han kom fra Bergen onsdag 30. juni. Jeg hadde da min siste dag på jobben og vi pakket sakene våre. Vi gjorde storhandelen på Rema1000 vulkan og handlet mat for 12 dager. Matmessig ble det relativt likt som forrige langtur i femundsmarka, men med noen forbedringer selvsagt. Frokost; Havregrøt med valnøtter smør og sukker og kanel eller smørstekt pannebrød (beste absolutt). Lunsj; 50 gram kokesjokkis, 50 gram nøtter og frukt, 4 bixit kjeks og 3 knekkebrød med majones og saltpølse. Middag; tomatsuppe m makaroni og tørke pølse, potetstappe blandet med toro fiskesuppe og fisk, linser ris og tørke pølse. Målet var å spise 2500-3000kcal per dag. Gjerne mer! Sekkene veide vel rundt 30kg. For min del en knallfull 105 liter. Torsdag kl 14:30 tok jeg Covid vaksine numero unos og klokken 16:00 var vi kjørt. Om jeg ble dårlig ville jeg ligge ved et vann på Rondane på veg til bodø, ikke i en leilighet på Løkka og grine. Men jaggu gikk det fint. Vi campet først på muvatnet på Rondane, deretter kjørte vi grytidlig og kom oss til et vann mellom majavatn og trofors, Dagen derpå igjen kjørte vi til Bodø lufthavn, la igjen bilen på langtidsparkering og tok bussen til turens startpunkt Børelva. Dag 1 - Børelva- Lufjellhytta Vi hadde værgurdene med oss. Starten av Juli var nydelig i nord. 25 grader og knallsol! for en start. Turen langs børvatnet var fint med litt skygge mot den verste solen. Vi valgte forresten å starte her da vi trodde at turen gjennom Åselidalen ville bli for vanskelig med tung oppakning. Dette var jo selvfølgelig et bomvalg. Vi skulle gått mellom de magiske tindene, men det får rett og slett bli neste gang. Etter noen timers gange med badepause stoppet vi ved broen en drøy kilometer nord for lurfjellshytta. Her buktet elven seg og vi fant en nydelig campspott! Dag 2 - Lurfjellhytta-Trollvatnan Etter en grom frokost og myggsatanisme tok vi bena fatt til lurfjellshytta. Dette var den varmeste dagen uten tvil! Vi gikk forbi mange elvedrag med kaldt. frist vann vi dukket hodet i og dynket capsene i hele tiden. Turen gikk langs ryggen til lurfjellet og ned og over FV813 før vi traff tverrbrennstua. Lasse hadde ny sekk og måtte stille denne inn ofte denne dagen. Skuldrene var heller ikke vant med så tung oppakning så et par inngåingsdager trengte vi nå. Da vi kom til camp var vi veldig sliten" Dag 3 - Trollvatnan-Smågåsvatnan Minnes relativt lite fra dette strekket utrolig nok. Lasse fikk to små ørret vi stekte til potetmosfiskesuppen ala plukkfisk vi lagde ved siden av. Herlig! Dag 4 - Smågåsvatnan-Øver oksvatnet Dette strekket var veldig flott med ungbjørkeskog, over fjellpass og ned i daler. Myggen fulgte etter men det gikk selvfølgelig veldig fint! Vi campet ved utoset, fantastisk sted! Det ble med et bad her også! Dag 5 - Øver oksvatnet-Nordre bjøllåvatnet Denne dagen var eneste dagen med litt vind og regn. Forsåvidt helt forbanna greit etter 25 dager med svette og mygg. Vi gikk først til Bjellåvasstua. Her gikk vi inn og tok lunsjen. Kokte masse kaffe selvfølgelig. Videre bar det innom statskoghytte før vi fant en nydelig plass langs stiend sørvestlig ende. Det tok ca 5 minutter etter at teltene var oppe før det begynte å regne. Vi spente opp tarpen mellom teltene også slik at vi haddde en koselig oppholdsplass. Vi fisket masse men ingen napp. Mye vind kan ha forringet bettet! Møtte en kar senere på turen som sa at her må man ha tung sluk og kaste langt ut for å komme forbi mardjupet. Tips til følket! På kvelden satt jeg deigen som vi stekte til frokost. Dag 6 - Nordre bjøllåvatn-Bjøllåga (punkt langs elven mellom saltfjellstua og krukkistua.) Etter den beste frokosten på turen med smørstekt pannebrød (1 pers; 3 dl mel, 1,5 dl vann, salt, litt tørrgjær, bland sammen, la stå over natten, stek som tynne kaker 3 minutter totalt per side, 2+2+1+1) bar det videre sørover forbi søre bjøllåvatnet og nedover en nydelig topografi med flott fauna. Utsiktpunktene var heller ikke så verst med ungbjørkeskog langs bjøllådalen. Campen vi så fant var aldeles nydelig. Vi gikk av stien og fant et utkikkspunkt langs elven hvor den bukter seg. Dag 7 - Bjøllåga-Tespvatna Dette strekket var aldeles nydelig hvor vi også hadde fått skikkelig gåform. Stien tok oss nedover dalen og over passet til tespvatna. Ruten var preget av nydelige utsiktspunkter og flott fjellformasjoner rundt oss. Campestedet var også vakkert. Vi campet på vestsiden av vannet og støtte på flere turgåere som kom fra sivilasjonen nedi dalen. Dag 8 - Tespvatna-Bjøllånes Nå var det altså sjarmøretappen igjen. Det som var litt morsomt var at vi hadde gått turen 3-4 dager for fort. Planen var at min samboer skulle flyt til bodø, plukke opp bilen og hente oss på sørsiden av parken før vi skulle dra til sommerhuset på helgelandskysten. Den gang ei! Vi vurderte om vi skulle deige oss til i heimen i 3 dager eller om vi skulle ned, hente bilen på et vis og campe på sandhordnøy hvor jeg hadde vært en gang tidligere. Øl og saltvannsfiske fristet for mevet! Ned ble det! Veien ned var i og for seg grei, noe myrete men veldig ok. Vi støtte på en hyggelig jente som gikk alene. Hun hadde gått fra lindesnes siden 01.april. Målet var Nordkapp! Dødskult og veldig inspirerende! Rett før vi ankom sivilisasjonen slang vi av oss klærne, hoppet i bekken, vasket oss til og tok på de reneste klærne vi hadde. Vel nede i dalen var det et arrangement i et lokale. Frekk som jeg var stoppet jeg en bil og spurte hvordan i huleste vi kom oss til bodø. Det stakkars eldre ekteparet på nærmere 80 i en kokvarm bil kjørte oss til Dunderland stasjon. Her fikk vi kontakt med en morsom dame med hatten på snei og gliset på stell. Hun mumlet fram noen ord og brumlet litt i telefonen. Jaggu skulle hun ikke klare å stoppe toget kun for oss selv om det ikke pleide det. Vår sjåfør var forferdet over stilen til damen og mente hun hadde fått solstikk grunnet sjargongen (selv har jeg mine anelser av hva det gikk i!) Tror dere ikke vi rakk ølsalget med 10 minutter. Bilen hentet vi, kjørte litt over èn time til langstranden på sandhornøy, fant oss en odde og knertet tusen øl, fisket torsk og spiste grønnsaker. Helsike! All honnør til turområdet og svartmetall-lasse for å være slik en god kar på tur. Neste langtur skjer om 3 uker fra denne dagen av, 10 dager og gjett om jeg måtte gå den alene! Rapport kommer.

Langtur i sjøkanten Det har vært en lang kuldeperiode. Helt fra vi kom tilbake fra «Syden» har det egentlig vært kaldt. Det har ligget noe snø i hagen og veien har vært dekket av is. Som nok forsvant etter hvert, men ikke i stier og på markene.Strand og sjøkanten har vært redningen for oss som tenker på mulige fall og brukket lårhals – eller håndledd. Det er egentlig greit å gå langs Nordsjøen. Der er det ikke mange bakker og det er mulig å gå en del forskjellige turer. En tur som også inneholder litt bakke og går en del i terreng, er turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirke. En helt grei tur, men lang. Dette har vært en fast vintertur i mer enn tredve år. Jeg sjekket mine gamle notater, og denne turen står i bøkene tilbake til starten av 90 tallet. Det virket litt utrolig, men det må jo stemme – tror jeg... I begynnelsen av nitti-tallet var det fortsatt regntøy som var bekledningen. Bomull i både skjorte og strømper. Ull var noe «gamle» folk brukte. Bilder ble tatt ved bruk av film – negativer som ble kopiert til et positivt papirbilde. Scanning var bare for profesjonelle. Det var bare trykkerier som hadde denne muligheten, og kvaliteten var ikke spesielt god. Facebook, Instagram og blogger var ukjent. Tingene var ikke oppfunnet en gang. Likevel ble det tur, og denne gangen ble det til at jeg ville gå den gamle «gode» turen fra Hå til Varhaug og retur. 18 kilometer – som i gamle dager gikk unna på (antakelig den kjappeste turen av alle) 3 timer så vidt jeg husker. I 2021 er jeg glad om jeg kommer frem og tilbake på 3,5 timer. I starten var lengden ikke en utfordring. Det hendte at forholdene var vanskelige, med is og snø, men 3 timer i full fart, gikk greit. Etterhvert har jeg blitt mer og mer skeptisk til is og snø, og 18 kilometer er blitt langt. Det var derfor med en viss frykt jeg bestemte meg for å forsøke denne turen – nok en gang. Det var is på parkeringsplassen, og fjellskoene skled på marka bortover mot fyret. Det ble til at jeg gikk tilbake og skiftet til piggskoene. Da gikk alt så meget bedre. Det ble en helt grei tur sørover. Selv om det var overskyet, på tross av at Yr hadde meldt sol tidligere, ble det en flott tur. Det var ikke mange andre på tur denne dagen, men jeg traff en kar som kom joggende. Lyset var det som skilte denne turen fra en del andre. Det var morgenlys da jeg startet – omtrent halv tolv, og kveldslys da jeg omsider kom tilbake til bilen i tre tiden. Himmelen var farget av solene, og det ble litt solnedgangsbilder hele dagen. Jeg hadde aldri tidligere gått langt med piggskoene, og på vei tilbake mot bilen, fikk jeg problemer med den ene helen. Heldigvis hadde jeg med Compeed, og etter en kjapp stopp, kunne jeg gå uten å kjenne for mye av helen. Compeeden har ligget i sekken i nok så mange år. Endelig fikk jeg bruk for den. Merkelig nok var jeg i fin form da jeg kom til bilene. Selv med noen kilometer ekstra denne gangen, var jeg ikke stiv og vond i beina. En flott tur midt i desember.

Jeg har gått over til smørefritt når det er helt på tampen av sesongen. Da må jeg nemlig "følge snøen" og ikke terrenget. Det blir da litt mer småkuppert og mye mer opp og ned enn det ellers hadde blitt. Da går det å gå på blanke ski, men det er inntil det blir for bratt. Feller glir da for dårlig uansett type og limet holder ikke så mye av/på. Jeg går også da over på bredere ski, blir snøen brått råtten bryter skiene ned bak og ikke foran (=faceplant om de går foran.) Dette føret er også drepen for stålkanter, ikke fordi de tar nedi noe, men skiene bøyer seg strengt tatt mer enn de egentlig er beregnet for. Kunne brukt klister, men orker ikke få klister over alt, siden skiene også bæres litt innimellom. MEN smørefrie ski har ikke noe på hardt føre/skare å gjøre. Sitter ikke for fem flate øre. Et annet problem er høyden på sålen (i alle fall på de jeg har) er litt "høyere" enn stålkantene pga skjellmønsteret. Det gjør st de er sideveis ustabile når det er hardt. Sålen er nedi, men ikke kantene om underlaget er plant, da skjener de litt ut til sidene. Skiene er Rossignol BC100, de er ikke akkurat hyllevare her til lands (fjellsport ser ut til å ha fått nå), jeg hentet mine fra Sport Conrad. De er rette (100-80-90), men svinger fint selv om radiusen er 36m. De har fin camber, og passe stive, de gjør de raske å gå med (på rett føre). Greier fint å holde 6-7 km/t bevegelsestempo utenfor spor/løyper på dagsturer som bikker 4mil. Disse skiene gjør akkurat de de skal til det formålet jeg skulle ha de til. Valgte bort Fisher sine i tilsvarende bredde, de ville vært "daue sild" som noen ville sagt. Som eneste skipar ville jeg ikke hatt smørefritt uansett type.

Crown er Fischer sine smørefrie ski. Altså ikkje noko eg ville anbefale. Smøring av ski er så enkelt, og gjev langt betre ski i dei aller fleste tilfelle.

Jeg ser du kjører kvalitet når det kommer til å læske strupen også 👏🏻

Takk for tips om Stetind fra Brusletto. De har medlemstilbud på Coop OBS, kr 299 for kniven. Kr 600 i rabatt...

Hvis man ser bare på mål, så ser det slik ut: Finnmark = Gamme Breidablikk ~ Ingstad Kongsvoll ~ Falketind Dette er ganske forskjellige ski, så hver enkelt må finne ut hva som passer deres bruk. Den eneste som går i vanlige oppkjørte spor er Finnmark. Fischer Transnordic 66 er nytt navn på E99 og ligner en del på Åsnes Gamme/Ousland, og passer i spor. TN 82 er E109 og ofte litt brede til spor. TN 59 er vel mer ala Åsnes Mountain Race. Outback 68 (samme mål som OTX) går også ned i spor og har god bæreflate. Angående smørefrie/crown eller smøreski, så syns jeg smøring er enkelt i minusgrader. Rundt null og ved plussgrader så er smørefritt enkelt. Gliden har heller ikke så mye å si hvis du ikke skal gå langt/rekke noe, eller går sammen med andre som har bedre gli. Kortfeller er også et aktuelt kompromiss hvis du ikke vil smøre, men glien virker enda dårligere enn smørefri, men festet virker bedre. Fischer kaller det Easy Skin. Lykke til.

Ein uøvd soldat har ikkje vansklegare for å misshandle ein 'moderne' primus enn ein Optimus 111 (eller kva som helst anna utstyr). Så lenge ein behandlar ein 111 som om ein eig brennaren sjølv, slik ein også behandlar kva som helst 'moderne' brennar, er ikkje 111 verken meir komplisert å bruke eller å vedlikehalde enn ein 'moderne' brennar. Mange av dei klassiske brennarane er til og med enklare både å bruke og å vedlikehalde enn dei fleste 'moderne' brennarane.

Står og vurderer denne ukjent (Xplore) mot det kjente (og trygge) (75 mm). Tittet på et par av støvlene i butikken ble jeg litt skeptisk til de fjærbelastede pinnene som skal gå inn i bindingen. Hva når man har sittet ved bålet en stund slik at snøen på skoene smelter og så skal man forlate stedet og det fryser til? Vil pinnene da fryse fast slik at man må tine skotuppene for å få på skiene? Vil de da fryse igjen slik at det blir vrien å ta av seg skiene igjen. Eller er dette bare spøkelser på høylys dag? Alle erfaringer med Xplore mottas med takk.

Stemmer i forrige taler om en flott turrapport. @tronn og jeg gikk omtrent samme turen, bare motsatt veg for et par år siden. Artig at man rekker ølsalget med et nødskrik samme hvilken veg man går

Jeg falt endelig for fristelsen og byttet ut traveren Helsport Alta 3-sesongsposen min med nye Norrøna Falketind Down 800 0c sovepose. Vi snakker nesten én kg lettere, og vesentlig mindre pakkvolum. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe den før på våren, men pga. en del planlegging for langtur neste sommer ville jeg så gjerne teste ut pakkvolumet allerede nå... Komfortmessig passer den meg veldig bra når det kommer til romslighet, og kvaliteten føles god. Jeg er ikke noe blodfan av pakkposen den kommer med, og jeg kommer nok heller til å bruke pakkposen til Rago X-trem soveposen, som er mye lettere å pakke og komprimere med.

Eg har ikkje oversikt over årstal. Men det skjedde noko når produkjsonen vart flutt ut av Sverige. Dei det står 'Made in Sweden' på reguleringshendelen vert rekna som bra. Tida du kjøpte din var nok på det verste. Så skal det ha betra seg att, utan at eg kan gå god for at faktis stemmer. At mange av dei gamle er betre enn dagens modellar, er eg heilt enig i. Men hugs at dette gjeld dei aller beste modellane frå 100 års produksjon. I løpet av dei same 100 åra vart det også laga utallige modellar som ikkje er så gode. Men at desse gode modellane er meir krevande i vedlikehald og bruk, er bare tull.

Kvaliteten på Nova har endra seg mykje gjennom åra, og har tidvis hatt veldig frynsete rykte. Ein Nova frå dei verste åra kan ikkje samanliknast med ein Nova frå dei beste åra. Eg hadde aldri problem, verken med koplinga eller drift, med min Nova 2000-modell, tross mykje bruk i temperaturar ned mot 30 kalde.

En god bok rekomenderas tills ev snö tinat och vattnet blir varmt.

Bare vakkert! Kommer en Hunter fra Brusletto under juletreet i år til sønnen. Mistet den for mange herrens år siden, og vært sårt savnet. Så hvorfor ikke neste generasjon!? Brusletto er gode på slanke blad og, som åpner for viere bruksområde(min mening). Har en master i metall, og smidd noen blad. Nyttig og gøy, men når det kommer til kvalitet til en god penge er jeg ikke i tvil om at våre gode gamle produsenter leverer så godt, at det er bare å bukke og nikke. Estetikken som knivsmedene innehar, klarer de derimot ikke å matche...alltid;) Knall julegave!

Da fruen ikke hadde noen turkniv ble det en Brusletto Stetind på henne.