Vinnerliste

Jau, da var bildene fremkalt og mørket tilsier at skrivetid er på sin plass. Kartene er funnet frem og turen er mimret tilbake. Rapporten omhandler en tur over nydelige Saltfjellet! Jeg hadde planlagt fra julaften at jeg skulle ta en lengre ferie. 2 måneder var avtalt og jeg skulle tilbringe storparten i nord og oppdage nytt beite. Saltfjellet og børgefjellet stod for tur og min nykjøpte yaris 2006 modell med litt rust og sjarmlyder skulle føre meg dit. Jeg og min gode venn svartmetall-lasse skulle gå sammen. Vi har gått lange turen før sammen så det var ingen tvil om at dette skulle gå bra. Han kom fra Bergen onsdag 30. juni. Jeg hadde da min siste dag på jobben og vi pakket sakene våre. Vi gjorde storhandelen på Rema1000 vulkan og handlet mat for 12 dager. Matmessig ble det relativt likt som forrige langtur i femundsmarka, men med noen forbedringer selvsagt. Frokost; Havregrøt med valnøtter smør og sukker og kanel eller smørstekt pannebrød (beste absolutt). Lunsj; 50 gram kokesjokkis, 50 gram nøtter og frukt, 4 bixit kjeks og 3 knekkebrød med majones og saltpølse. Middag; tomatsuppe m makaroni og tørke pølse, potetstappe blandet med toro fiskesuppe og fisk, linser ris og tørke pølse. Målet var å spise 2500-3000kcal per dag. Gjerne mer! Sekkene veide vel rundt 30kg. For min del en knallfull 105 liter. Torsdag kl 14:30 tok jeg Covid vaksine numero unos og klokken 16:00 var vi kjørt. Om jeg ble dårlig ville jeg ligge ved et vann på Rondane på veg til bodø, ikke i en leilighet på Løkka og grine. Men jaggu gikk det fint. Vi campet først på muvatnet på Rondane, deretter kjørte vi grytidlig og kom oss til et vann mellom majavatn og trofors, Dagen derpå igjen kjørte vi til Bodø lufthavn, la igjen bilen på langtidsparkering og tok bussen til turens startpunkt Børelva. Dag 1 - Børelva- Lufjellhytta Vi hadde værgurdene med oss. Starten av Juli var nydelig i nord. 25 grader og knallsol! for en start. Turen langs børvatnet var fint med litt skygge mot den verste solen. Vi valgte forresten å starte her da vi trodde at turen gjennom Åselidalen ville bli for vanskelig med tung oppakning. Dette var jo selvfølgelig et bomvalg. Vi skulle gått mellom de magiske tindene, men det får rett og slett bli neste gang. Etter noen timers gange med badepause stoppet vi ved broen en drøy kilometer nord for lurfjellshytta. Her buktet elven seg og vi fant en nydelig campspott! Dag 2 - Lurfjellhytta-Trollvatnan Etter en grom frokost og myggsatanisme tok vi bena fatt til lurfjellshytta. Dette var den varmeste dagen uten tvil! Vi gikk forbi mange elvedrag med kaldt. frist vann vi dukket hodet i og dynket capsene i hele tiden. Turen gikk langs ryggen til lurfjellet og ned og over FV813 før vi traff tverrbrennstua. Lasse hadde ny sekk og måtte stille denne inn ofte denne dagen. Skuldrene var heller ikke vant med så tung oppakning så et par inngåingsdager trengte vi nå. Da vi kom til camp var vi veldig sliten" Dag 3 - Trollvatnan-Smågåsvatnan Minnes relativt lite fra dette strekket utrolig nok. Lasse fikk to små ørret vi stekte til potetmosfiskesuppen ala plukkfisk vi lagde ved siden av. Herlig! Dag 4 - Smågåsvatnan-Øver oksvatnet Dette strekket var veldig flott med ungbjørkeskog, over fjellpass og ned i daler. Myggen fulgte etter men det gikk selvfølgelig veldig fint! Vi campet ved utoset, fantastisk sted! Det ble med et bad her også! Dag 5 - Øver oksvatnet-Nordre bjøllåvatnet Denne dagen var eneste dagen med litt vind og regn. Forsåvidt helt forbanna greit etter 25 dager med svette og mygg. Vi gikk først til Bjellåvasstua. Her gikk vi inn og tok lunsjen. Kokte masse kaffe selvfølgelig. Videre bar det innom statskoghytte før vi fant en nydelig plass langs stiend sørvestlig ende. Det tok ca 5 minutter etter at teltene var oppe før det begynte å regne. Vi spente opp tarpen mellom teltene også slik at vi haddde en koselig oppholdsplass. Vi fisket masse men ingen napp. Mye vind kan ha forringet bettet! Møtte en kar senere på turen som sa at her må man ha tung sluk og kaste langt ut for å komme forbi mardjupet. Tips til følket! På kvelden satt jeg deigen som vi stekte til frokost. Dag 6 - Nordre bjøllåvatn-Bjøllåga (punkt langs elven mellom saltfjellstua og krukkistua.) Etter den beste frokosten på turen med smørstekt pannebrød (1 pers; 3 dl mel, 1,5 dl vann, salt, litt tørrgjær, bland sammen, la stå over natten, stek som tynne kaker 3 minutter totalt per side, 2+2+1+1) bar det videre sørover forbi søre bjøllåvatnet og nedover en nydelig topografi med flott fauna. Utsiktpunktene var heller ikke så verst med ungbjørkeskog langs bjøllådalen. Campen vi så fant var aldeles nydelig. Vi gikk av stien og fant et utkikkspunkt langs elven hvor den bukter seg. Dag 7 - Bjøllåga-Tespvatna Dette strekket var aldeles nydelig hvor vi også hadde fått skikkelig gåform. Stien tok oss nedover dalen og over passet til tespvatna. Ruten var preget av nydelige utsiktspunkter og flott fjellformasjoner rundt oss. Campestedet var også vakkert. Vi campet på vestsiden av vannet og støtte på flere turgåere som kom fra sivilasjonen nedi dalen. Dag 8 - Tespvatna-Bjøllånes Nå var det altså sjarmøretappen igjen. Det som var litt morsomt var at vi hadde gått turen 3-4 dager for fort. Planen var at min samboer skulle flyt til bodø, plukke opp bilen og hente oss på sørsiden av parken før vi skulle dra til sommerhuset på helgelandskysten. Den gang ei! Vi vurderte om vi skulle deige oss til i heimen i 3 dager eller om vi skulle ned, hente bilen på et vis og campe på sandhordnøy hvor jeg hadde vært en gang tidligere. Øl og saltvannsfiske fristet for mevet! Ned ble det! Veien ned var i og for seg grei, noe myrete men veldig ok. Vi støtte på en hyggelig jente som gikk alene. Hun hadde gått fra lindesnes siden 01.april. Målet var Nordkapp! Dødskult og veldig inspirerende! Rett før vi ankom sivilisasjonen slang vi av oss klærne, hoppet i bekken, vasket oss til og tok på de reneste klærne vi hadde. Vel nede i dalen var det et arrangement i et lokale. Frekk som jeg var stoppet jeg en bil og spurte hvordan i huleste vi kom oss til bodø. Det stakkars eldre ekteparet på nærmere 80 i en kokvarm bil kjørte oss til Dunderland stasjon. Her fikk vi kontakt med en morsom dame med hatten på snei og gliset på stell. Hun mumlet fram noen ord og brumlet litt i telefonen. Jaggu skulle hun ikke klare å stoppe toget kun for oss selv om det ikke pleide det. Vår sjåfør var forferdet over stilen til damen og mente hun hadde fått solstikk grunnet sjargongen (selv har jeg mine anelser av hva det gikk i!) Tror dere ikke vi rakk ølsalget med 10 minutter. Bilen hentet vi, kjørte litt over èn time til langstranden på sandhornøy, fant oss en odde og knertet tusen øl, fisket torsk og spiste grønnsaker. Helsike! All honnør til turområdet og svartmetall-lasse for å være slik en god kar på tur. Neste langtur skjer om 3 uker fra denne dagen av, 10 dager og gjett om jeg måtte gå den alene! Rapport kommer.

Starter opp 1. November. I hvert fall tilgjengelig på Altibox som sender smakebiter allerede nå. Ser ganske spennende ut. Forside - Naturkanal1

Viser til link. Stenger av denne typen er levert på dette. Skulle tro de holdt mål. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=237214183

Hvis det er skikkelige stenger, og ikke duken er blitt betydelig falmet av uv lys, så ser dette ut som ett skikkelig bra vintertelt spør du meg 👍👍👍 Superpole stengene kjenner jeg ikke til 🤔

Har no brukt min xgk i nokre år, ned til 35 blå. Puttar pumpa i ein plastpose og tek han på innerlomma siste halvtimen før eg slår leir når det er skikkeleg kaldt. Har funka greit.

Bruk kva du vil, men når du ber om forslag til kva du skal smørje læret med, nevner eg kva eg har brukt utan problem i ei årrekke. Eg nevnte forbeholdet om at eg ikkje har brukt det i MSR-pumper, fordi det var relevant for spørsmålet ditt. Erfaringane mine er frå pumper med lærpakning, ellers hadde eg ikkje svara i denne tråden. Akkurat kor låg temperatur eg har erfaring frå, er eg derimot usikker på, men rundt -30 har det i alle fall fungert uproblematisk. Eg har aldri brukt primus i så låg temperatur at det ikkje har fungert. Når du nevnte smørefett i åpningsinnlegget, er eg bittelitt overraska over at du brått reknar motorolje som for tyktflytende. Bruk gjerne tynnare olje, men dess tynnare olje du brukar, dess oftare må du olje læret. Så er det jo bare å prøve seg fram og gjera eigne erfaringar. Nytt sjansen til litt prøving ute på gårdsplassen når det likevel er sprengkulde. Problemet med motor og kulde, er kombinasjonan av at olja vert seigare, altså motoren er tyngre å dreie rundt, samtidig med at batteriet gjev mindre kraft til startmotoren. I pumpa har du ingen av dei problema, det handlar bare om at læret skal tette mot pumpehuset. Så den same olja vil nok fungere godt i pumpa i langt lågare temperatur enn kva den same olja fungere i ein kald motor.

Gaupa er kattedyr og pleier ofte (men ikke alltid) akkurat som tamkatten å dekke over ekskrementene (helt eller delvis/"forsøksvis") med jord eller snø. Det er veldig vanskelig å finne klomerker når sporene framstår som på bildene. Ofte er det lønnsomt å følge sporet og se etter om man finner et sted med tydelig poteavtrykk. Gaupa kan forøvrig ha klomerker den også, så det utelukker ikke gaupe at man finner dette. Generelt bør man ha mer fokus på de andre tingene en poteavtrykk. Poteavtrykk er ofte for usikkert til å være avgjørende. Gangart, skrittlengde (=avstanden mellom to avtrykk av samme pote, derfor viktig å kunne tyde gangart og om dyret har satt bakfot i forfotsporet, såkalt "fot i fot") og hvordan sporet går i terrenget er sikrere tegn for å skille artene. Tenk også at hunder kan løpe langt vekk fra eieren, for eksempel hunder som brukes til jakt. Jeg ser også at det ryker av pipa i hytta. Kan de som var der ha hatt med hund? Bare noen ytterligere tanker. 😉

Den gjør det enklere å dra innholdet ut, ved at du kan holde igjen i den fliken. Jeg er takknemlig for at de er der hver gang jeg tar ut soveposen, og spesielt Jervenduken.

Støtter siste taler. Min vinterpose har t-limit på minus 11 (ME helium 800), men for å være helt sikker på en komfortabel natt uten frysing så kjører jeg et topose-system når temperaturen nærmer seg tosifret antall og bruker en lett sommerpose av dun samtidig da.

Etter å ha tettet to store, og to små hull i min DIY Telkwa, var det i dag klart for en jomfrutur. Det passet meg veldig fint at temperaturen har gått opp med 10 grader. Rundt 0, og vindstille ble helt perfekt. Det mangler fortsatt fester for å henge på utstyr og spruttrekk skal på. Satte meg oppi, og gled ned isen og ut i vannet. Det tar een del tid å bygge, særlig når det er kjøkkenbordet som må brukes. Packraften fungerte veldig fint. Grei å padle, like vinglete som andre packrafter. Skeg skal også på, men limingen skal nok vente til utetemperaturer blir litt høyere. Innendørs har jeg ikke god nok lufting.

Den kjappe og korte dagligdagse turen. Yr var klar på at det skulle blåse – stikker og strå. Det kunne i tillegg komme snø. Og bakken var dekket med et lag av is. Nå var isen minket, og veiene var enten skrapt eller saltet. Det var mindre is nå enn for noen dager siden. Fortsatt var det antakelig is i stien nede ved sjøen, men selve stranden ville vel være klar. Med høyvann kunne det være at sjøkanten var helt oppe på stranden – med is... En eller to dager i året, er det nettopp slikt vær som hindrer den vanlige turen. Jeg gikk og kikket ut vinduet og på gradestokken. Var det forhold for tur eller burde jeg holde meg hjemme? Vind og nedbør og is. En dårlig kombinasjon, men – i fjor gikk jeg til anskaffelse av piggdekk og piggsko. Det ar vist seg å være tingene når vær og føre slår seg vrangt. Selv med 22 m/sek (liten storm, om vinden er stabilt så sterk.) så vil det være mulig å gå i hvert fall en liten tur – en luftetur. Det er ikke kjekt å sitte hjemme og kikke ut vinduet, og været er alltid dårlig sett innenfra. Jeg kunne jo forsøke meg. Hovedveien nedover mot Sele var bar, helt uten is. Vinden tok imidlertid ganske bra i bilen, men vinden kom fra øst. Noe som for oss betyr fralandsvind. Det går en sti på «utsiden» av sand-dynene. Der ville jeg ha le for vinden. Så om jeg bare kunne komme bort til denne stien ville det i hvert fall bli en tur på tre fire kilometer. Siste stykket ned mot Sele havn går på grusveie – denne gangen blank av is. Med piggdekk var det ingen hindring. Det ble likevel til at jeg tok det med ro dette stykke. Veien fra parkeringsplassen og til sand-dynene var islagt. Piggskoene ordnet det. Vinden gjorde det vanskelig holde en stø kurs. Det blåste så pass at jeg gikk litt skjevt. Vinden kom rett inn fra siden. I le av sand-dynene var det helt greit å gå, og stien var bare delvis dekket med is. Det ble en helt grei tur nordover mot Hellestø. Selv der jeg gikk i mer åpent terreng, ble vindkastene ikke så sterke at de hindret meg. Nesten nede mot Hellestø-sanden måtte jeg stoppe opp. Der framme var det sol, og Det så skikkelig «pent» ut. Her var det bare å finne fram fotoapparatet. Det ble sol over landet. Skikkelig flott vær, selv om sola sto nesten nede i horisonten. Med bare litt over en uke til vintersolverv, står sola lavt hele dagen – som er kort. Her hadde YR en meny av vind, is og snø og så ble det tur i flott vintervær. Dette var en av de turene som var virkelig kjekk. Dette var ikke den lange tunge turen, men en overraskende flott tur midt på vinteren. En skikkelig bonustur. Selv om dette er en tur jeg går minst en gang i uka, og det er omtrent ikke en bakke, og totalt bare 7 kilometer, så ble det altså en flott og grei tur. Midt i den mørkeste tiden. En flott oppmuntring.

Tidlig juli 2021. Jeg får omsider gjennomført en idé/plan/tur jeg har tenkt på lenge. Nemlig å reise passe langt hjemmefra og deretter gå hjem igjen. Litt tilfeldig ble Dalsbygda utgangspunktet i sommer. Hjemme er Meldal, så det skulle bli omtrent 70km i luftlinje. Grovt regnet ble det nok 100km i gått distanse. I utgangspunktet satte jeg av en uke så tidspresset ikke skulle bli en ubehagelig faktor. Starten gikk på grusvei forbi idylliske setre. Forollhogna skimtes som en pyramide midt i bildet. Bilturen gikk gjennom idylliske Dalsbygda og oppover den enda mer idylliske Vangrøftdalen. Velholdte og godt brukte setre hele turen oppover til parkeringen ved nasjonalparkens start. Jeg hoppet av, og bilen kjørte sin vei. Nå var det bare én ting å gjøre – gå hjemover! Lite slår påfyll av friskt deilig fjellvann! Lett antrukket, og lett henslengt, ved Rundfloen. Turen er i gang! Vandringen startet svært så idyllisk. Som å gå i en reklamefilm for Freia Melkesjokolade. Videre oppover Snuddudalen. Delvis på sti opp til Rundfloen. Her møtte jeg folk, de første og siste på turen. Merkelig folketomt i disse flotte fjelltraktene. Været er upåklagelig, sol fra skyfri himmel og nok vind til at det ikke finnes så mye som en mygg i mils omkrets. Første camp ved Øvre Budalstjønn. Drøye 1000 moh. og realt høyfjellsterreng. Som om ikke den storslåtte naturen og det perfekte været var nok havner det fort en fin fisk på land. Middagen sikret og en klassisk terningkast 6-dag er et faktum! Det er så man kjenner smaken av deilig fjellørret av slike bilder. Dag to går mot kjent terreng, for her har jeg vært før. Lunsj ved Nørdre Tjuvholdtjørna. Her bor det tusen brødre, og å ordne lunsj er en smal sak. Videre går turen fortsatt nordvestover, med den sterke vinden i ryggen. Vide daler og runde fjell – nydelig vandrerterreng. Går meg bent på en jordugle som legger seg på vinden og studerer meg fra oven lenge. Slår også av en prat med en flokk kyr på utmarksbeite, trivelig. Omsider er dagens etappe over når jeg når Hesttjørnan. Idyllisk område jeg besøkte for et par år siden. Dessverre var det akkurat like vanskelig å lure fisken som sist gang. Utrolig flott i denne delen av Forollhogna, og fritt for folk! Det er mye myr her, men også fine morener og smale passasjer å finne. Null problem å finne fine leirplasser her. Og svært få bålgruer og andre spor etter folk! Noen ganger er det helt all right - selv om fisken ikke biter. Turen går videre – og været skifter. Den sterke vinden som er en velsignelse når solen steker gjør tilværelsen sur og kald når det samtidig regner. I tett tåke og pissvær går turen mellom Hiåsjøene og vestover til Sandfjelltjønna. Får flere flotte møter med villrein. Noen enkeltbukker samt en flokk på borti hundre dyr. De er så utrolig elegante, og det er ikke fritt for at man blir ørlite sjalu på hvordan de formelig svever over bløtmyrene, der man kommer stampende med en litt for tung sekk. Sandfjelltjønna er et lite tjern pent plassert i en lun gryte. Når det skinner opp til kvelds blir tjernet lettet for noen fisker. Sol, fråtsing i deilig mat, vakker natur – i slike stunder glemmer man raskt tung marsj i drittvær! Sandfjelltjønna - en perle. Etter en dag med drittvær... middagen ved Sandfjelltjønna vil huskes. Magisk! Nå går turen nordover. Mye myr på veien mot Nørdre Langtjønna. Fisket blir noe amputert av en rekke drøye regnskurer. Noen ganger er det kjekt med mobiltelefon, selv på tur, og kvelden blir tilbrakt i teltet med EM-semifinale mellom England og Danmark. Greit med oppladning for neste etappe, som var kalkulert å bli den tøffeste. Her forsøker jeg å koke vann ved hjelp av telekinese. Fungerte dårlig. Fant le ved Nørdre Langtjønna, ypperlig camp. Med mindre vind kunne det blitt vier-bål. Femte dag er «langetappen». Straka veien nordover. Forbi Skaumvannet og videre ned for kryssing av E6, snakk om villmarkstur! Men er man først i sivilisasjonen må man nyte godene, blir is og brus før motbakkene på andre siden av dalen forseres. Og her er det seigt altså. Nærmer meg tre mil i skog og myr, og nå har vinden løyet så alle herlige småkryp kommer frem. Omsider ser jeg Ørøvannet. En liten (og fiskemessig uinteressant) myrtjønn. MEN, det som gleder er at her er det furu. Og med vinden ute av bildet kan det fyres BÅL! Turen første sådan. Bål fyres, kaffekjelen gjøres klar… aaaaaah! Så kommer floingen. Inn i teltet. Snart oppholds og nytt forsøk. Ny skur. Men på TREDJE forsøk lykkes det. Bålomanen får sitt velfortjente bål, og samler krefter etter en tung dag «på jobb». Tilbake i skogen - et terreng som er meg kjært. Kan si mye fint om pulverkaffe, men det kan ikke måle seg med real bålkaffe! Sjette dag går turen inn i terreng jeg kjenner som min egen bukselomme. Ilfjellmassivet har jeg trasket, trent, fisket og teltet i mang en gang. Dessverre får jeg en uhyggelig telefon som forteller om en fremskyndet sommerferie, så i stedet for å nyte området en dag eller to må jeg krumme nakken og gå på nok en maratondag. Været er upåklagelig, og naturen nytes ved samtlige pauser. Det vil alltids by seg muligheter til å besøke dette terrenget igjen senere. Like før jeg bikker meg ned fra fjellterrenget møter jeg folk, første person siden Rundfloen første dag. Inngangen til Irfjellet - min egen bukselomme. Kort oppsummert en svært flott tur. Fisket var ikke det helt store, men heller ikke helt svart. Ja visst er det mye myr i denne delen av landet, men de runde myke formene tiltaler meg virkelig. Greit fiske. Fin natur. Masse villrein. Jo, terrenget kan anbefales på det varmeste. Mot slutten av turer er det alltid fint med litt mental debrief... Og ideen med å gå fra A til B? Prima. Nå vet jeg at 100km er kurant på en uke. Kanskje kan det dobles neste sommer?

For å få glasset reint har jeg alltid brukt vanlig kjøkkenpapir vætet i litt lunket vann, før du dupper den i asken inni ovnen. Så er bare å pusse.