Vinnerliste

Whiteout har nå 40% på hele butikken. For dem som ikke kjenner Whiteout, så er det direktesalgsmerket til Norrøna. Samme kvalitet, samme kundeservice og samme 5 års garanti. Bl.a få du nå Gore Tex Pro-jakke til drøye 2000 kroner. Har flere klær herfra, og er kjempefornøyd. https://www.whiteout.com

Den kjappe og korte dagligdagse turen. Yr var klar på at det skulle blåse – stikker og strå. Det kunne i tillegg komme snø. Og bakken var dekket med et lag av is. Nå var isen minket, og veiene var enten skrapt eller saltet. Det var mindre is nå enn for noen dager siden. Fortsatt var det antakelig is i stien nede ved sjøen, men selve stranden ville vel være klar. Med høyvann kunne det være at sjøkanten var helt oppe på stranden – med is... En eller to dager i året, er det nettopp slikt vær som hindrer den vanlige turen. Jeg gikk og kikket ut vinduet og på gradestokken. Var det forhold for tur eller burde jeg holde meg hjemme? Vind og nedbør og is. En dårlig kombinasjon, men – i fjor gikk jeg til anskaffelse av piggdekk og piggsko. Det ar vist seg å være tingene når vær og føre slår seg vrangt. Selv med 22 m/sek (liten storm, om vinden er stabilt så sterk.) så vil det være mulig å gå i hvert fall en liten tur – en luftetur. Det er ikke kjekt å sitte hjemme og kikke ut vinduet, og været er alltid dårlig sett innenfra. Jeg kunne jo forsøke meg. Hovedveien nedover mot Sele var bar, helt uten is. Vinden tok imidlertid ganske bra i bilen, men vinden kom fra øst. Noe som for oss betyr fralandsvind. Det går en sti på «utsiden» av sand-dynene. Der ville jeg ha le for vinden. Så om jeg bare kunne komme bort til denne stien ville det i hvert fall bli en tur på tre fire kilometer. Siste stykket ned mot Sele havn går på grusveie – denne gangen blank av is. Med piggdekk var det ingen hindring. Det ble likevel til at jeg tok det med ro dette stykke. Veien fra parkeringsplassen og til sand-dynene var islagt. Piggskoene ordnet det. Vinden gjorde det vanskelig holde en stø kurs. Det blåste så pass at jeg gikk litt skjevt. Vinden kom rett inn fra siden. I le av sand-dynene var det helt greit å gå, og stien var bare delvis dekket med is. Det ble en helt grei tur nordover mot Hellestø. Selv der jeg gikk i mer åpent terreng, ble vindkastene ikke så sterke at de hindret meg. Nesten nede mot Hellestø-sanden måtte jeg stoppe opp. Der framme var det sol, og Det så skikkelig «pent» ut. Her var det bare å finne fram fotoapparatet. Det ble sol over landet. Skikkelig flott vær, selv om sola sto nesten nede i horisonten. Med bare litt over en uke til vintersolverv, står sola lavt hele dagen – som er kort. Her hadde YR en meny av vind, is og snø og så ble det tur i flott vintervær. Dette var en av de turene som var virkelig kjekk. Dette var ikke den lange tunge turen, men en overraskende flott tur midt på vinteren. En skikkelig bonustur. Selv om dette er en tur jeg går minst en gang i uka, og det er omtrent ikke en bakke, og totalt bare 7 kilometer, så ble det altså en flott og grei tur. Midt i den mørkeste tiden. En flott oppmuntring.

Forberedelser til sommeren, del 2 Et nytt par med Salomon Speedcross 5 GTX, denne gang i litt mer naturlige farger.. Kjøpt på Black Friday til 1224,- inkl frakt, så verdt hver eneste krone! Gleder meg til vår og sommer

Hei alle! Bjørn her, tidligere teltdesigner for Helsport, nå Norrøna Morsomt å se at interessen er på topp! Mange tanker og teorier her, ser jeg, det er gøy. Jeg skal forsøke å adressere noen av de: For å begynne med det siste først, grunnen til at det per nå ikke ligger mål ute på teltene, er fordi websidene ikke enda er ferdige, og dermed ikke offisieltpublisert enda. At dere snubla over sidene allerede er strengt tatt en glipp fra vår side, men så er det jo heller ikke akkurat noen hemmelighet at vi har planer om å lansere telt snart Det stemmer! Alle telt-modellene (inkludert et som fortsatt er i utvikling og dermed "hemmelig") har blitt testet i en gigantisk vindtunell i Korea, hos DAC, vår stangleverandør. Har litt lyst til å skryte av modellen vi fortsatt jobber med; vekt på ca 2kg og det tålte orkan styrke vind! Men nok om det. Her må det presiseres at en vindtunnel absolutt gir en god pekepinn på hva et telt tåler når det blåser som verst, men det er likevel stor forskjell på livet i en vindtunell på det virkelige liv ute i naturen, hvor vind er langt fra stabil og uniform i sin bevegelse, for ikke å snakke om underlag for plugger, og brukerens evne til å sette opp teltet (betviler selvsagt ingens evner her inne ). Vi kommer derfor til å være forsiktige med å oppgi tall fra testingen, da dette må taes med en god neve salt, men det jeg kan si er at begge våre kommende modeller tåler realt ruskevær. Rimeligere materialer og fokus mot festivaldeltagere er nok, om ikke helt skivebom, ingen innertier. Materialene er faktisk relativt dyre, delvis fordi det fins svært få leverandører av resirkulerte stoffer som egner seg til slikt bruk, og fordi vi setter strenge krav til stoffenes egenskaper. Norrøna er vel ikke akkurat kjent for å lage "rimelig festivalplagg", og det kommer vi ikke til å begynne med nå heller. Det er også en myte at pu/sil er billigere og dårligere enn sil/sil. Dette er kun overflatebehandlingen. Det er i utgangspunktet prisforskjeller på nylon vs polyester, men dette skyldes ikke pga kvaliteten, men tilgjengeligheten. Det produseres svært mye mer polyester, og prisen er dermed som regel lavere. Men dette betyr absolutt ikke av polyester nødvendigvis er dårligere enn nylon. Begge materialene, og de forskjellige typer coatings har fordeler og ulemper. Spørsmålet er bare hvilke egenskaper man ønsker å prioritere. Mer om dette senere. Og så må jeg også få påpeke at 30 denier ikke fortjener betegnelsen "høy". Snarere tvert i mot. Men holdbarhet har absolutt vært et fokus! Det er mye mer bærekraftig med et telt som veier 100 gram mer og varer 10 år lengre, enn et telt som veier 100 gram mindre og varer et par sesonger. Den største forskjellen på Falketind 2p og MSR Access 2 når det kommer til vekt er at Falketind 2p har stenger helt ut i forteltet, slik at det er 100% selvstående, i motsetning til Access 2, som ikke har stenger i forteltet (og det må dermed plugges ut for å stå). Falketind 2p er også både bredere, lengre og høyere. Mer stoff og mer stang = tyngre. Vi har ikke hatt fokus på å tyne vekta så lav som mulig, men heller øke komfort så mye som mulig. Min største kampsak når det kommer til telt har i flere år vært måten bransjen benytter antall personer som en måleenhet på telt. Det er en kjent sak at er man 2 personer, så kjøper man 3-pers-telt. Er man 3, så kjøper man 4-pers. Osv. For eksempel syns jeg det er riktig så fiffig at Exped selger et 5-pers-telt, med plass til 3 Exped-liggeunderlag. Vi har planer om å lage lettere telt etterhvert, men det skal aldri gå på bekostning av brukervennlighet eller komfort (innenfor rimelighetens grenser, naturligvis). Access 2 benytter 20D nylon med sil/pu coating og 1200 mm vannsøyle. Hva som defineres som "god kvalitet" er nok ganske påvirket av hvem du spør. Lavest mulig vekt er forståelig nok viktig for noen, men det vil nødvendigvis gå på bekostning av andre "kvaliteter", og kvalitet vil alltid være et kompromiss mellom forskjellige ønskede egenskaper, som slitestyrke (hvor lett er det å få hull i duken, nylon < polyester), rivestyrke (hva skjer når hullet så har oppstått, nylon > polyester), vannsøyle (sil < pu), vannavvisningevne (sil > pu), motstandsdyktighet mot UV-stråling (nylon < polyester), strekkfasthet i fuktige omgivelser (nylon < polyester), osv osv. Én av grunnene til at vi har valgt polyester er nettopp at polyester ikke strekker seg når det blir vått, i motsetning til en nylonduk, som blir rimelig slapp i fisken når det rengner. Slik opprettholder du god ventilasjon også når det regner, fordi ytterduken holder seg stram og klistrer seg ikke til innerduken. Helt korrekt! En svakhet ved polyester er at det har lavere rivestyrke enn nylon. Dette er én av årsakene til at stoffet vi har landet på er såpass dyrt, nettopp fordi vi stiller strenge krav til rivestyrken. Resirkulerte stoffer har en tendens til å ha lavere rivestyrke enn deres jomfruelige søsken, til dels fordi de individuelle trådene i garnet som stoffet veves av er kortere. Og, som noen teltprodusenter neppe er helt enig i, rivestyrke er til en viss grad oppskrytt. Men det må du ikke si til min gamle arbeidsgiver at jeg sa 😇 Kult at du liker designet! Tanken har vært kombinere litt amerikansk type konstruksjon, med skandinavisk fast-pitch. Så her slipper man å først sette opp innertelt mens det regner, og så slenge over yttertelt mens det blåser. Alt går raskt, enkelt og vanntett for seg, selv om det blåser. Det som er nytt og fiffig, er at du fortsatt har muligheten til å sette opp bare innerteltet, om du så ønsker. Selv om jeg kommer fra Trøndelag, så har jeg jo skjønt at det ikke alltid er drittvær på tur 😅 Det kommer bilder og video som viser greia etterhvert. Funfact: det er i utgangspunktet selve stoffene, og ikke coatingen, som absorberer vann. Langvarig eksponering mot vann, varme og UV er uansett teltets største fiende, uavhengig av type stoff og coating. Så det er viktig å tørke teltet godt etter bruk! Og gjerne underveis også, om det lar seg gjøre. Langvarig eksponering mot vann gjør at spesielt PU-coatingen kan bli sprø og skrelle av duken. Og en annen viktig grunn til å tørke teltet (og generelt alt utstyr) etter bruk er, som du er inne på, sopp. Funfact 2: sopp er overalt, hele tiden. Når du plukker opp et splitter nytt telt i butikken, så er det mest sannsynlig allerede fullt av soppsporer. De ligger der bare og venter på at du skal være sløv med tørkinga etter en slitsom tur (eller bakis etter en fuktig festival, kanskje? ), og så vokser muggsoppen fram fra "intet". Så husk å tørk utstyret godt etter tur, så slipper du problemer. Jepp, det er meg! Ex-Helsport-helt, nå Norrøna-nisse 🤓 Det er rett og slett litt tilfeldig at vi lanserer telt samtidig som Helsport er i omstilling. Og jeg syns det er oppriktig synd det som skjedde med Helsport, uten at jeg skal gå så veldig inn på det. Selv om ingen av mine gode kolleger lenger jobber i Helsport, ønsker jeg de alt godt. De finner sikkert på noe lurt. Så selv om timingen for vår del forsåvidt er ganske god, så har vi faktisk jobbet med dette telt-prosjektet i over fire år allerede, med oppstart før det ble slutt på "gode, gamle Helsport". Jeg tenker at det er plass til oss begge, og det skal bli spennende å se hva de finner på fremover. Vi har i alle fall planer om å lage noen jæskla bra telt, så løp og kjøp! Enig! Veldig gøy å følge denne tråden Vi skiller på laminat og coating. Et typisk gore-tex-stoff er laminert, mens slike telt-stoff som vi snakker om her har coating. Polyuretan (PU) påføres i flytende form, og føres igjennom en ovn for herding. Den blir da sittende på overflaten av stoffet, på en måte som størknet lim. Man kan legge få tykke, eller flere tynne lag, for å øke vannsøyla til stoffet. Vi legger flere tynne lag; bedre, men dyrere. Ulempen med PU er at når den herder, så blir den stivere, og kombinert med polyester, som er et "dødt" materiale uten særlig elastisitet, så går rivestyrken ned i takt med at vannsøyla går opp. Silikon påføres med samme metode, men er mer fleksibelt enn PU, og kombinert med nylon, som er noe elastisk, så går rivestyrken opp i takt med vannsøyla. Silikon binder seg bedre til underlaget enn PU, og vil ikke delaminere på samme måte som PU. En annen stor fordel med silikon er at det er som i steikepanna på kjøkkenet, det er non-stick. Vann og dritt fester seg ikke så lett, men ulempen er at det gjør heller ikke tape. Så sømmer kan ikke tapes, og skader kan ikke lett repareres. Fordeler og ulemper. Et åpenbart kompromiss her er stoff med PU på innsiden, og silikon på utsiden. Sømmene kan tapes på innsiden, og regndråper renner av på utsiden. Slike stoffer er derimot dyrere å produsere og vanskeligere å håndtere i produksjon, så de krever mer av produsentene. Vannsøyla på en polyester med PU holder seg i utgangspunktet like godt som en silikonbehandla nylon, om ikke bedre. Og polyester tåler UV-stråling langt bedre enn nylon. Polyester er mer motstandsdyktig mot vanngjennomtrengning, spesielt ved høyere trådtetthet (som ikke er det samme som denier, som er trådvekt), enn nylon, og trenger dermed mindre mengde coating for å oppnå samme vannsøyle. Men uavhengig av stoff og coating vil vannsøyla gå ned over tid. Derfor velger de fleste produsenter å smøre på ekstra tjukt i starten, slik at vannsøyla holder seg høyt en viss periode. Og det er her flere av produsentene gjør feil, altså ved å smøre for tjukt på. Som nevnt over er det bedre med flere tynne lag enn få tjukke. Få tjukke gir deg flotte tall å skryte av i katalogen, men effekten raser raskt nedover. Tynnere lag gir en mer varig effekt, men er dyrere å applisere, og ikke like lett å skryte av, siden tallene (i alle fall sett opp mot prisen) ikke er like imponerende. Jeg er helt enig med deg, Hc.b, det er mye bedre med et telt som varer lenge, og et som da gjerne kan repareres og vedlikeholdes etterhvert. Og nettopp derfor har vi landa på de stoffene og produksjonsmetodene vi benytter, og det er også derfor vi har brukt så usedvanlig lang tid og ressursmenge på utviklingen av disse teltene, fordi vi vil så gjerne at de skal vare lenge. TPU-laminerte teltstoff kan vi spare til neste gang. Så, for å avslutte et alt for langt innlegg, vårt fokus denne første runden har altså ikke vært lavest mulig vekt eller for den mest ekstreme kryssingen av Antarktis vinterstid, men å utvikle to komfortable, brukervennlige og bærekraftige allroundere. Lettvektern, Panservogna og Futuristic Hi-Tech kommer neste runde Gleder meg VELDIG til å lansere teltene offisielt når den tid kommer! Mvh Gear Bear

Disse kan man også rive - det er nok av den som i beste mening lager varder og steinhauger - men det er ikke tillatt uten å spørre de som eier grunnen. Ofte er slike planløse varder direkte villedende. Det kan være gamle ferdselsstier som blir ødelagt av slike nye varder. Man blir jo automatisk litt usikker på om man er på rette sted om det kommer en varde et sted man ikke forventer.. Man kan tvinge grunneier til å lage stier både på inn og utmark - men da må det reguleres via Plan og bygningsloven.

Til bruk i snøen, telttur, graving og lek er ikke vanntettheten like viktig. Den skal jo ikke brukes i regnvær. Til den bruken, og til toppturer på ski, kjøpte jeg en gammel Norrøna Lyngen Membranbukse på finn.no. Membranen er såpass slitt at den ikke er helt vanntett lengre og membranen er sprukket i sømmene i skrittet. Men buksen er dønn vindtett fordet om, og tåler jo en del vann før det kommer gjennom allikevel, og ellers i fullt brukenes stand . Tok litt silicon på innsiden av sømmene i skrittet hvor membranen var sprukket. Så en billig eller brukt membranbukse er en skikkelig bra vinterbukse synes jeg. Kan brukes helt ukritisk til kryping, lek og graving. Da kan man spare på de helt vanntette membranklærne til den våte årstiden, hvor det regner og vanntettheten er viktig.

Var på tide å bestille julegaven til seg selv, og i år var det fjellskiene som skulle få lov til å fornye seg. Har grublet på hva jeg skulle kjøpe en stund, siden tanken er at de skal kunne brukes både til tur og jakt, og endte til slutt opp med å bestill Åsnes Falketind 62 pakke med bc magnum binding siden jeg har sko fra før. Da er det bare å glede seg til julaften!

Et par dun bukser til varme lag i lejren og forstærkning til soveposen på vinter ture. https://cumulus.equipment/eu_en/men-clothing-basic-down-pants.html

Ha ha. Utrolig! "Photoshop er din venn" ville jeg svart. 😄

Keb har knelommer ja. Jeg var selv på første vintertelttur med ungene i vinter, og selv om jeg ikke bakser så mye i snøen, så var en av erfaringene at jeg tilbrakte mye tid i knestående. Opplevde ikke at fuktighet utgjorde noe problem på den turen, men det var også godt med minusgrader, derimot ble jeg veldig kald på knærne. Varmetapet er jo ugunstig nok i seg selv når det er så kaldt, men for knær som har sett sine beste år er det nok ikke veldig gunstig med masse kaldstart og småkjøring heller. Ideen jeg fikk etter den turen, som fortsatt er utestet, er en slags mellomting mellom ditt forslag og @Marius Engelsen sitt forslag; Ta ett gammel utrangert membranplagg og klippe til stykker som passer i knelommene. Gjøre tilsvarende med noe gammel ull, helst tovet. Sy sammen og stappe inn i knelommene med Ulla innerst. Mulig designet må modifiseres litt for å bli stivt nok / holde seg på plass. Har noen ideer der også, men må se hvordan versjon 1.0 fungerer først

Da fruen ikke hadde noen turkniv ble det en Brusletto Stetind på henne.

https://www.plusminusnoll.se/storm-3l-bib-pants-1 Jeg har brukt denne buksen til alt av uteliv på vinteren, telturer, kiting, fotturer, jobbing ute, over Grønland, og over Svalbard. Den koster litt, men har alle de detaljene jeg trenger på vinteren, samt at de har lomme for kneputer. Noe som er undervurdert når en krabber rundt på knærne ifm rigging av telt, kiter osv. Krabber du rundt i snøen eller på annen måte får snø på buksene vil noe smelte pga kroppsvarmen, ihvertfall opplever jeg det. Tenker da at det er greit med ei bukse som ihvertfall ikke suger vann. Bakdelen med denne er at det ikke er brukt en anerkjent membran, noe som ikke gir de samme garantier for tetthet. Men som Marius Engelsen skriver over, så er det kanskje ikke superviktigt om den er helt tett. Produsenten har også en "grønn" profil.

Lite Brynje-kick; Det jeg egentlig ville ha var Antarctica-jakka (den med windstopper). Det ble heller; Arctic combat over- og underdel Antarctic-buksa og Arctic-vesten, pluss Arctic-halsen. Gud hjelpe hvor mye jeg har søkt rundt på erfaringer osv, så en lettelsesfølelse på å trykke på kjøp-knappene 😅

Etter ca. 80 minutter med frenetisk F5-ing og gjentatte forsøk på å sjekke ut fra en server som krasjet konstant, ser det ut som min første metallbit i CPM MagnaCut vil dumpe ned i postkassa om ikke alt for lenge

Når det gjelder Traktorløypa fra Synken stopper den før bekken fra Vesle Reksjåen renner ut i Nordfjorden. Jed tviler på at en traktor klarer å krysse bekken, den er vanskelig nok å krysse til fots. Jeg pleier vanligvis å gå oppover langs bekken og krysse den lenger oppe før jeg setter kursen mot Sletteidvatni. Hvorvidt det også ha gått en slepe over Synken og videre vestover forbi Prestetjørni vet jeg ikke, men i 2002, etter en hjerteoperasjon i 2000, leide jeg kløvhest med fører. Vi gikk fra Synken og krysset bekken fra Vesle Reksjåen ved utløpet og klatret opp ura til Prestetjørni. Der returnerte hesteskyssen og jeg fulgte stien mot Sletteidvatni. Denne stien sluttet imidlertid brått. Det kan ha gått en slepe her, men fordi det bare er myr ned mot Sletteidvatni så jeg ingen spor. Men den kan utmerket gått fra Prestetjørni og krysset eidet som deler to av Sletteidvatni og deretter i det fjerne kommet inn på Store Nordmannsslepa. Du skriver at det kan være en artig sti å utforske. Vel, fra Prestetjørni stopper den brått. Så er det å vasse i myr mot Sletteidvatni. Huff når blir jeg rent blank i øynene for det Inderste Sletteidvatnet 1307(feliaktig nevnt som 1306) blinker, "mitt rike". 'Men pga nerveskaden i høyre kne kommer jeg nok aldri dit igjen. Var der for første gang i 1980, og senere flere ganger. I 2006 regnet jeg med at jeg var der for siste gang, men jammen slo jeg ikke opp teltet i 2016 også. Egentlig har jeg jo skrevet mitt avskjedsbrev til Hardangervidda for et par år siden, "It's time to say good bye". Men den lille fliken av Hardangervidda har grepet meg så. Så hvem vet. På den andre siden har jeg akkurat fylt 79 år. Men om to timer setter jeg kursen mot Viddaseter for å feire "en natt ved bålet". bare sitte å fyre, se inn i flammene, sove litt, våkne at jeg fryser, legge mer ved å bålet, koke opp vann til en kopp kakao. Og grue meg til å "stå opp" og kle av meg natthabittene Gleder meg veldig selv om en venn av meg er bekymret om den gamle mannen tåler en natt med 11 kuldegrader.

Herlig innlegg, Bjørn! Takk for innsikten

Ja @Bjørn Rudinow Sætnan skriver godt. Fikk lyst på et av de kommende teltene selv og ser det som svært sannsynlig at jeg kjøper et. Hadde Ravneskar på 90-tallet som mitt første skikkelige telt.

@Bjørn Rudinow Sætnan Det der var den beste (les ærligste/grundigste) reklamen for Norrøna siden Ravneskar. Skål!

Det var særs flott å høre fra prosessen og materialkunnskapen, Bjørn! Blir nok å gå en runde til med meg selv her. Og blir spennende å følge lanseringen. Lykke til! (Liker å høre at dere tar en runde to og)

I NRK artikkelen som Kjell Iver lenket til, er det et bilde av siden som beskriver turen. Når jeg forstører siden lastetes det inn et et større bilde på min maskin som gjør at at jeg kan lese teksten. Det samme fungerer på telefonen min. Utfra teksten er det tydelig at det er gården som målet for turen med sine særmerkte steinmurer og en historie som kan ta pusten fra de fleste. Og den blir sammenlignent med tilsvarende gårder i eksempelvis Geiranger. Av den delen av teksten som er med på bildet er det ingen ting som sier noe om at den er privat. Derimot står det at: Det skaper jo et inntrykk av at det bare er å spasere inn på tunet for å studere byggningene. Jeg forstår godt at eierne reagerer.

Om det er lovlig eller ikke er vel ikke så interessant, det dreier seg om alminnelig folkeskikk. Det er helt klart at slike turmål fører til økt ferdsel, av egen erfaring ser jeg til tider en dramatisk trafikkøkning når det publiseres såkalte "ti på topp-turer" eller andre turmål i lokalområdet. Den økte ferdselen fører til betydelig slitasje på naturen, godt merkbart etter bare en sesong. I dette tilfellet er selve turmålet en gammel gård som brukes som feriested, og jeg skjønner utmerket godt at eierne ikke vil at deres private fritidsbolig skal være et offentlig turmål med den økningen av ferdsel det innebærer. De har min fulle støtte. På generell basis er det ufint og arrogant å legge ut spor til et turmål når grunneier spesifikt har uttrykt at han/hun ikke ønsker det.

Historia bak biletet er vel at dei var på Svalbard for å trene for tur til Sørpolen. Så teltet står riktig veg, men biletet er oppned.