Vinnerliste

Beste ønsker for fri ferdsel herfra. Har selv dobbeltplattfot og smerter i føtter opp mot revmatisme. Har i den anledning hatt stor nytte av Hoka Mach2 og Hoka Speedgoat...begge av den flate typen det går Ann å stå og gå i. Romslige samtidig som støttende. Mange av Hoka sine modeller ellers er beregnet på fart, slik at man tipper fremover eller bakover.

Alpenheat tror jeg er tingen,samt forholdsvis rimelige. Kjøpte large til de halvlette. Og medium til de superlette, veldig greie å ta på, og ser lovende ut så langt. Klar for Januarfjellet Om noen lurer på passform på 27-27,5 sko: Fischer travers cs: Large Scarpa F1LT: Large Alien 3.0: Medium Dynafit pdg2: Medium

Kajakk bør prøvesittes, helst prøvepadles. Jeg vil mye heller ha en tight kajakk med god passform, enn som som er større enn nødvendig. Jeg har hatt mye glede av Norse Freyja, det er en veldig god kajakk som passe bra lette personer. Meget retningsstabil og sjøsterk, mindre egnet til bølgelek pga. retningsstabiliteten. Nå padler jeg en Njord som jeg har bygget selv, det er også en kajakk med lavt volum. Høyvolumkajakker har stort vindfang, veier mer og har mer foran sittebrønnen som må «padles over». bilder av begge to. https://www.instagram.com/p/CHXpfWqldFM/?utm_medium=copy_link https://www.instagram.com/p/CAqimYFlwL1/?utm_medium=copy_link Av de to du tenker på, så er nok Seabird Scott i den minste utgaven som passer deg den kajakken du kan vokse mest i. Er det til ren turpadling er nok den andre også en grei kajakk med ror. Jeg har padlet en Seabird XP 507 før, og jeg synes den var litt tungdrevet, jeg tror den ligner en del på expedition. Seabird har hatt store leveringsproblemer, vet ikke om det har bedret seg.

Hvis det er oppgitt persomlengde 2 m, så er det nok for en på 2 meter. Dette med 10-15 cm lenger enn egen lengde er vel om man legger den på gulvet og måler utenpå? Jeg pleier å ta på posen i butikken og stå inni den. Da oppdager man lett om den er for kort. Det skal da gå an å løfte hetta minst 5 cm over hodet. Er 199 og synes poser for 200 er rikelig lange nok. Har til og med en for 195 som funker greit, men den vil jeg ikke bruke ned mot minimumstemperatur..

Jeg mistenker til og med at du får noen ekstra centimeter spillerom med de Helsport-posene hvor personlengde er oppgitt til 200cm. I min Rago X-treme som er spesifisert til personlengde 185cm får jeg på 183cm faktisk litt for mye å gå på i fotenden. Ikke noe stort problem, jeg hiver uansett en tynn isolasjonsjakke ned i fotenden ved leggetid for å fylle tomrommet.

Hehe.. egentlig likte jeg «like’en» din bedre enn presiseringen Da må selvsagt jeg også presisere at jeg setter stor pris på presiseringen, men samtidig føles det som ett skremmende lite innblikk inn i en potensiell fremtid.

Jeg som er like høy som deg anbefaler å kjøpe vinterpose som er beregnet på din lengde. Feks er Helsport Svalbard Long eller Helsport Rago Winter Long beregnet til folk på til og med 200cm og da passer de utmerket (åpenbart). Jeg har begge og er 201 cm. Passer ypperlig. For å ytterligere underbygge: jeg har også Rab Neutrino 400 Long som er merket til 200cm som også passer som den skal. Samme med Rab Ascent XL og Mountain Hardwear i lang versjon. Oppgitt personlengde er et tall som produsentene har satt av en grunn og er en lengde som nok pleier stemme bra.

Tidlig juli 2021. Jeg får omsider gjennomført en idé/plan/tur jeg har tenkt på lenge. Nemlig å reise passe langt hjemmefra og deretter gå hjem igjen. Litt tilfeldig ble Dalsbygda utgangspunktet i sommer. Hjemme er Meldal, så det skulle bli omtrent 70km i luftlinje. Grovt regnet ble det nok 100km i gått distanse. I utgangspunktet satte jeg av en uke så tidspresset ikke skulle bli en ubehagelig faktor. Starten gikk på grusvei forbi idylliske setre. Forollhogna skimtes som en pyramide midt i bildet. Bilturen gikk gjennom idylliske Dalsbygda og oppover den enda mer idylliske Vangrøftdalen. Velholdte og godt brukte setre hele turen oppover til parkeringen ved nasjonalparkens start. Jeg hoppet av, og bilen kjørte sin vei. Nå var det bare én ting å gjøre – gå hjemover! Lite slår påfyll av friskt deilig fjellvann! Lett antrukket, og lett henslengt, ved Rundfloen. Turen er i gang! Vandringen startet svært så idyllisk. Som å gå i en reklamefilm for Freia Melkesjokolade. Videre oppover Snuddudalen. Delvis på sti opp til Rundfloen. Her møtte jeg folk, de første og siste på turen. Merkelig folketomt i disse flotte fjelltraktene. Været er upåklagelig, sol fra skyfri himmel og nok vind til at det ikke finnes så mye som en mygg i mils omkrets. Første camp ved Øvre Budalstjønn. Drøye 1000 moh. og realt høyfjellsterreng. Som om ikke den storslåtte naturen og det perfekte været var nok havner det fort en fin fisk på land. Middagen sikret og en klassisk terningkast 6-dag er et faktum! Det er så man kjenner smaken av deilig fjellørret av slike bilder. Dag to går mot kjent terreng, for her har jeg vært før. Lunsj ved Nørdre Tjuvholdtjørna. Her bor det tusen brødre, og å ordne lunsj er en smal sak. Videre går turen fortsatt nordvestover, med den sterke vinden i ryggen. Vide daler og runde fjell – nydelig vandrerterreng. Går meg bent på en jordugle som legger seg på vinden og studerer meg fra oven lenge. Slår også av en prat med en flokk kyr på utmarksbeite, trivelig. Omsider er dagens etappe over når jeg når Hesttjørnan. Idyllisk område jeg besøkte for et par år siden. Dessverre var det akkurat like vanskelig å lure fisken som sist gang. Utrolig flott i denne delen av Forollhogna, og fritt for folk! Det er mye myr her, men også fine morener og smale passasjer å finne. Null problem å finne fine leirplasser her. Og svært få bålgruer og andre spor etter folk! Noen ganger er det helt all right - selv om fisken ikke biter. Turen går videre – og været skifter. Den sterke vinden som er en velsignelse når solen steker gjør tilværelsen sur og kald når det samtidig regner. I tett tåke og pissvær går turen mellom Hiåsjøene og vestover til Sandfjelltjønna. Får flere flotte møter med villrein. Noen enkeltbukker samt en flokk på borti hundre dyr. De er så utrolig elegante, og det er ikke fritt for at man blir ørlite sjalu på hvordan de formelig svever over bløtmyrene, der man kommer stampende med en litt for tung sekk. Sandfjelltjønna er et lite tjern pent plassert i en lun gryte. Når det skinner opp til kvelds blir tjernet lettet for noen fisker. Sol, fråtsing i deilig mat, vakker natur – i slike stunder glemmer man raskt tung marsj i drittvær! Sandfjelltjønna - en perle. Etter en dag med drittvær... middagen ved Sandfjelltjønna vil huskes. Magisk! Nå går turen nordover. Mye myr på veien mot Nørdre Langtjønna. Fisket blir noe amputert av en rekke drøye regnskurer. Noen ganger er det kjekt med mobiltelefon, selv på tur, og kvelden blir tilbrakt i teltet med EM-semifinale mellom England og Danmark. Greit med oppladning for neste etappe, som var kalkulert å bli den tøffeste. Her forsøker jeg å koke vann ved hjelp av telekinese. Fungerte dårlig. Fant le ved Nørdre Langtjønna, ypperlig camp. Med mindre vind kunne det blitt vier-bål. Femte dag er «langetappen». Straka veien nordover. Forbi Skaumvannet og videre ned for kryssing av E6, snakk om villmarkstur! Men er man først i sivilisasjonen må man nyte godene, blir is og brus før motbakkene på andre siden av dalen forseres. Og her er det seigt altså. Nærmer meg tre mil i skog og myr, og nå har vinden løyet så alle herlige småkryp kommer frem. Omsider ser jeg Ørøvannet. En liten (og fiskemessig uinteressant) myrtjønn. MEN, det som gleder er at her er det furu. Og med vinden ute av bildet kan det fyres BÅL! Turen første sådan. Bål fyres, kaffekjelen gjøres klar… aaaaaah! Så kommer floingen. Inn i teltet. Snart oppholds og nytt forsøk. Ny skur. Men på TREDJE forsøk lykkes det. Bålomanen får sitt velfortjente bål, og samler krefter etter en tung dag «på jobb». Tilbake i skogen - et terreng som er meg kjært. Kan si mye fint om pulverkaffe, men det kan ikke måle seg med real bålkaffe! Sjette dag går turen inn i terreng jeg kjenner som min egen bukselomme. Ilfjellmassivet har jeg trasket, trent, fisket og teltet i mang en gang. Dessverre får jeg en uhyggelig telefon som forteller om en fremskyndet sommerferie, så i stedet for å nyte området en dag eller to må jeg krumme nakken og gå på nok en maratondag. Været er upåklagelig, og naturen nytes ved samtlige pauser. Det vil alltids by seg muligheter til å besøke dette terrenget igjen senere. Like før jeg bikker meg ned fra fjellterrenget møter jeg folk, første person siden Rundfloen første dag. Inngangen til Irfjellet - min egen bukselomme. Kort oppsummert en svært flott tur. Fisket var ikke det helt store, men heller ikke helt svart. Ja visst er det mye myr i denne delen av landet, men de runde myke formene tiltaler meg virkelig. Greit fiske. Fin natur. Masse villrein. Jo, terrenget kan anbefales på det varmeste. Mot slutten av turer er det alltid fint med litt mental debrief... Og ideen med å gå fra A til B? Prima. Nå vet jeg at 100km er kurant på en uke. Kanskje kan det dobles neste sommer?

Packraften er nå ferdig sveiset sammen. Noen lekkasjer er det. Jeg helte litt vann oppi packraften, og ved å holde packraften i ulike posisjoner, så fant jeg en lekkasje der fronten er sveiset sammen, nederst mott gulvet. Det var et vanskelig punkt å sveise, så ikke overraskende. Hullet er nå grundig tettet. Leter etter flere hull, fokus nå er i overgangen mellom tuber og gulv, utvendig der tubene møtes. En lekkasje er funnet og tettet, å blir det å vente til limet har stivnet. Jeg bruker Aquasure som tettemiddel. Såpevann er fint å bruke for å finne de små hullene. Jeg skal også sette på spruttrekk, men først må den være tett. Jeg har planer om å ha mulighet for å ta av eller rulle opp spruttrekket, men jeg er ikke sikker på hvordan det løses på en overkommelig måte.