Vinnerliste

Hei alle! Bjørn her, tidligere teltdesigner for Helsport, nå Norrøna Morsomt å se at interessen er på topp! Mange tanker og teorier her, ser jeg, det er gøy. Jeg skal forsøke å adressere noen av de: For å begynne med det siste først, grunnen til at det per nå ikke ligger mål ute på teltene, er fordi websidene ikke enda er ferdige, og dermed ikke offisieltpublisert enda. At dere snubla over sidene allerede er strengt tatt en glipp fra vår side, men så er det jo heller ikke akkurat noen hemmelighet at vi har planer om å lansere telt snart Det stemmer! Alle telt-modellene (inkludert et som fortsatt er i utvikling og dermed "hemmelig") har blitt testet i en gigantisk vindtunell i Korea, hos DAC, vår stangleverandør. Har litt lyst til å skryte av modellen vi fortsatt jobber med; vekt på ca 2kg og det tålte orkan styrke vind! Men nok om det. Her må det presiseres at en vindtunnel absolutt gir en god pekepinn på hva et telt tåler når det blåser som verst, men det er likevel stor forskjell på livet i en vindtunell på det virkelige liv ute i naturen, hvor vind er langt fra stabil og uniform i sin bevegelse, for ikke å snakke om underlag for plugger, og brukerens evne til å sette opp teltet (betviler selvsagt ingens evner her inne ). Vi kommer derfor til å være forsiktige med å oppgi tall fra testingen, da dette må taes med en god neve salt, men det jeg kan si er at begge våre kommende modeller tåler realt ruskevær. Rimeligere materialer og fokus mot festivaldeltagere er nok, om ikke helt skivebom, ingen innertier. Materialene er faktisk relativt dyre, delvis fordi det fins svært få leverandører av resirkulerte stoffer som egner seg til slikt bruk, og fordi vi setter strenge krav til stoffenes egenskaper. Norrøna er vel ikke akkurat kjent for å lage "rimelig festivalplagg", og det kommer vi ikke til å begynne med nå heller. Det er også en myte at pu/sil er billigere og dårligere enn sil/sil. Dette er kun overflatebehandlingen. Det er i utgangspunktet prisforskjeller på nylon vs polyester, men dette skyldes ikke pga kvaliteten, men tilgjengeligheten. Det produseres svært mye mer polyester, og prisen er dermed som regel lavere. Men dette betyr absolutt ikke av polyester nødvendigvis er dårligere enn nylon. Begge materialene, og de forskjellige typer coatings har fordeler og ulemper. Spørsmålet er bare hvilke egenskaper man ønsker å prioritere. Mer om dette senere. Og så må jeg også få påpeke at 30 denier ikke fortjener betegnelsen "høy". Snarere tvert i mot. Men holdbarhet har absolutt vært et fokus! Det er mye mer bærekraftig med et telt som veier 100 gram mer og varer 10 år lengre, enn et telt som veier 100 gram mindre og varer et par sesonger. Den største forskjellen på Falketind 2p og MSR Access 2 når det kommer til vekt er at Falketind 2p har stenger helt ut i forteltet, slik at det er 100% selvstående, i motsetning til Access 2, som ikke har stenger i forteltet (og det må dermed plugges ut for å stå). Falketind 2p er også både bredere, lengre og høyere. Mer stoff og mer stang = tyngre. Vi har ikke hatt fokus på å tyne vekta så lav som mulig, men heller øke komfort så mye som mulig. Min største kampsak når det kommer til telt har i flere år vært måten bransjen benytter antall personer som en måleenhet på telt. Det er en kjent sak at er man 2 personer, så kjøper man 3-pers-telt. Er man 3, så kjøper man 4-pers. Osv. For eksempel syns jeg det er riktig så fiffig at Exped selger et 5-pers-telt, med plass til 3 Exped-liggeunderlag. Vi har planer om å lage lettere telt etterhvert, men det skal aldri gå på bekostning av brukervennlighet eller komfort (innenfor rimelighetens grenser, naturligvis). Access 2 benytter 20D nylon med sil/pu coating og 1200 mm vannsøyle. Hva som defineres som "god kvalitet" er nok ganske påvirket av hvem du spør. Lavest mulig vekt er forståelig nok viktig for noen, men det vil nødvendigvis gå på bekostning av andre "kvaliteter", og kvalitet vil alltid være et kompromiss mellom forskjellige ønskede egenskaper, som slitestyrke (hvor lett er det å få hull i duken, nylon < polyester), rivestyrke (hva skjer når hullet så har oppstått, nylon > polyester), vannsøyle (sil < pu), vannavvisningevne (sil > pu), motstandsdyktighet mot UV-stråling (nylon < polyester), strekkfasthet i fuktige omgivelser (nylon < polyester), osv osv. Én av grunnene til at vi har valgt polyester er nettopp at polyester ikke strekker seg når det blir vått, i motsetning til en nylonduk, som blir rimelig slapp i fisken når det rengner. Slik opprettholder du god ventilasjon også når det regner, fordi ytterduken holder seg stram og klistrer seg ikke til innerduken. Helt korrekt! En svakhet ved polyester er at det har lavere rivestyrke enn nylon. Dette er én av årsakene til at stoffet vi har landet på er såpass dyrt, nettopp fordi vi stiller strenge krav til rivestyrken. Resirkulerte stoffer har en tendens til å ha lavere rivestyrke enn deres jomfruelige søsken, til dels fordi de individuelle trådene i garnet som stoffet veves av er kortere. Og, som noen teltprodusenter neppe er helt enig i, rivestyrke er til en viss grad oppskrytt. Men det må du ikke si til min gamle arbeidsgiver at jeg sa 😇 Kult at du liker designet! Tanken har vært kombinere litt amerikansk type konstruksjon, med skandinavisk fast-pitch. Så her slipper man å først sette opp innertelt mens det regner, og så slenge over yttertelt mens det blåser. Alt går raskt, enkelt og vanntett for seg, selv om det blåser. Det som er nytt og fiffig, er at du fortsatt har muligheten til å sette opp bare innerteltet, om du så ønsker. Selv om jeg kommer fra Trøndelag, så har jeg jo skjønt at det ikke alltid er drittvær på tur 😅 Det kommer bilder og video som viser greia etterhvert. Funfact: det er i utgangspunktet selve stoffene, og ikke coatingen, som absorberer vann. Langvarig eksponering mot vann, varme og UV er uansett teltets største fiende, uavhengig av type stoff og coating. Så det er viktig å tørke teltet godt etter bruk! Og gjerne underveis også, om det lar seg gjøre. Langvarig eksponering mot vann gjør at spesielt PU-coatingen kan bli sprø og skrelle av duken. Og en annen viktig grunn til å tørke teltet (og generelt alt utstyr) etter bruk er, som du er inne på, sopp. Funfact 2: sopp er overalt, hele tiden. Når du plukker opp et splitter nytt telt i butikken, så er det mest sannsynlig allerede fullt av soppsporer. De ligger der bare og venter på at du skal være sløv med tørkinga etter en slitsom tur (eller bakis etter en fuktig festival, kanskje? ), og så vokser muggsoppen fram fra "intet". Så husk å tørk utstyret godt etter tur, så slipper du problemer. Jepp, det er meg! Ex-Helsport-helt, nå Norrøna-nisse 🤓 Det er rett og slett litt tilfeldig at vi lanserer telt samtidig som Helsport er i omstilling. Og jeg syns det er oppriktig synd det som skjedde med Helsport, uten at jeg skal gå så veldig inn på det. Selv om ingen av mine gode kolleger lenger jobber i Helsport, ønsker jeg de alt godt. De finner sikkert på noe lurt. Så selv om timingen for vår del forsåvidt er ganske god, så har vi faktisk jobbet med dette telt-prosjektet i over fire år allerede, med oppstart før det ble slutt på "gode, gamle Helsport". Jeg tenker at det er plass til oss begge, og det skal bli spennende å se hva de finner på fremover. Vi har i alle fall planer om å lage noen jæskla bra telt, så løp og kjøp! Enig! Veldig gøy å følge denne tråden Vi skiller på laminat og coating. Et typisk gore-tex-stoff er laminert, mens slike telt-stoff som vi snakker om her har coating. Polyuretan (PU) påføres i flytende form, og føres igjennom en ovn for herding. Den blir da sittende på overflaten av stoffet, på en måte som størknet lim. Man kan legge få tykke, eller flere tynne lag, for å øke vannsøyla til stoffet. Vi legger flere tynne lag; bedre, men dyrere. Ulempen med PU er at når den herder, så blir den stivere, og kombinert med polyester, som er et "dødt" materiale uten særlig elastisitet, så går rivestyrken ned i takt med at vannsøyla går opp. Silikon påføres med samme metode, men er mer fleksibelt enn PU, og kombinert med nylon, som er noe elastisk, så går rivestyrken opp i takt med vannsøyla. Silikon binder seg bedre til underlaget enn PU, og vil ikke delaminere på samme måte som PU. En annen stor fordel med silikon er at det er som i steikepanna på kjøkkenet, det er non-stick. Vann og dritt fester seg ikke så lett, men ulempen er at det gjør heller ikke tape. Så sømmer kan ikke tapes, og skader kan ikke lett repareres. Fordeler og ulemper. Et åpenbart kompromiss her er stoff med PU på innsiden, og silikon på utsiden. Sømmene kan tapes på innsiden, og regndråper renner av på utsiden. Slike stoffer er derimot dyrere å produsere og vanskeligere å håndtere i produksjon, så de krever mer av produsentene. Vannsøyla på en polyester med PU holder seg i utgangspunktet like godt som en silikonbehandla nylon, om ikke bedre. Og polyester tåler UV-stråling langt bedre enn nylon. Polyester er mer motstandsdyktig mot vanngjennomtrengning, spesielt ved høyere trådtetthet (som ikke er det samme som denier, som er trådvekt), enn nylon, og trenger dermed mindre mengde coating for å oppnå samme vannsøyle. Men uavhengig av stoff og coating vil vannsøyla gå ned over tid. Derfor velger de fleste produsenter å smøre på ekstra tjukt i starten, slik at vannsøyla holder seg høyt en viss periode. Og det er her flere av produsentene gjør feil, altså ved å smøre for tjukt på. Som nevnt over er det bedre med flere tynne lag enn få tjukke. Få tjukke gir deg flotte tall å skryte av i katalogen, men effekten raser raskt nedover. Tynnere lag gir en mer varig effekt, men er dyrere å applisere, og ikke like lett å skryte av, siden tallene (i alle fall sett opp mot prisen) ikke er like imponerende. Jeg er helt enig med deg, Hc.b, det er mye bedre med et telt som varer lenge, og et som da gjerne kan repareres og vedlikeholdes etterhvert. Og nettopp derfor har vi landa på de stoffene og produksjonsmetodene vi benytter, og det er også derfor vi har brukt så usedvanlig lang tid og ressursmenge på utviklingen av disse teltene, fordi vi vil så gjerne at de skal vare lenge. TPU-laminerte teltstoff kan vi spare til neste gang. Så, for å avslutte et alt for langt innlegg, vårt fokus denne første runden har altså ikke vært lavest mulig vekt eller for den mest ekstreme kryssingen av Antarktis vinterstid, men å utvikle to komfortable, brukervennlige og bærekraftige allroundere. Lettvektern, Panservogna og Futuristic Hi-Tech kommer neste runde Gleder meg VELDIG til å lansere teltene offisielt når den tid kommer! Mvh Gear Bear

Jepp, prøvde med tre. Det tok 6:23 i minus 2-3 grader. Fylte etter i fra toppen. Det gikk ikke mye ergo meget effektiv. Når jeg tok av kjelen så sølte jeg vann ned i brennkammeret, så såg derfor at det var mye ved igjen. Med erfaring så kan man nok på feelingen finne passe mengde.

For meg har denne vært populær. Kjøper den på Mega for 9,90. Oppskriften lanserer den som rett i koppen havregrøt, men for meg var det en skuffelse. Å tømme denne posen i en skål og tømme kokende vann over for så å la den svelle i 2 minutter, som oppskriften sier, laget ikke noe god grøt. Men hvis man gir den ett oppkok, og lar den putre i ett minutt blir den en nydelig grøt som i alle fall jeg liker. Man må bruke en desiliter mer vann på denne måten, men vann har aldri vært en mangelvare på tur.

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Fikk under BF i år kjøpt meg ei flott jakke fra Filson hos Widforss (sjelden/aldri tilbud på) som jeg ga i underkant av 3400kr for. Bestilt fra statene hadde jakka kostet meg 6300kr inkl frakt og mva, men den kan også fåes i ny å ned hos Care of Carl for 5200kr! Jakka er en klassiker i 100% virginia wool og made in usa. Bygget for å overleve meg da man ennå får kjøpt de brukt brukt fra 50-60 tallet. Er ei friluftsjakke som også er så pen at den kan brukes til det meste, spesielt i fargen navy/svart! Bestilte også en ullvest av samme ull/merke i Forest Green. Gleder meg til dette kommer gitt. Nå kan kulda bare komme☺️ Kode BF2021 funger ut dagen gir deg 25% på alt i 1 kjøp ut dagen! Buy once, cry once er også hensiktsmessig milijømessig 🙏😉

Fredag brukte jeg kr 35,- på en kaffe med melk i. Og det var det. Støtter ellers tanken om å døpe om tullet til "Bach Friday". Jul er for øvrig mellom 22. desember og 2. januar, ikke fra og med november.

Blir det mer fjollete enn det?

Eller... tær, fingre og ansikt har drøssevis av ørsmå blodårer og masser av nerver som fort sier fra om noe er litt utenfor foretrukken operasjonstemperatur. Det kan være at det faktisk er kaldt, men det kan også være at det er en liten innstramning i blodstrømmen til tærne. En måte å teste det på vil være å ta bare ett par sokker - eller to, løsere par. For min del er 10 istapper på hendene et klart varsel om at hanskene er akkurat for små selv om de sitter godt.

@Bjørn Rudinow Sætnan Det der var den beste (les ærligste/grundigste) reklamen for Norrøna siden Ravneskar. Skål!

Da ble det en nye episode😀! Har ikke hørt annet en starten enda, men Randulf er meget hyggelig å snakke med!

Da er vi ferdig med julegavene. Miljøvennlig innpakket! Gavene og treet er 100% resirkulerbart fra Kina. Produsert av underbetalte arbeidere og fraktet derfra med tidenes mest miljøfintlige fartøy God Jul ❤️ FireBox Titanium Espegard 2.5L kaffekjele Vann & Varmeflaske fra nalgene Spade så vi kan grave oss ned i tide! L/B

Det var særs flott å høre fra prosessen og materialkunnskapen, Bjørn! Blir nok å gå en runde til med meg selv her. Og blir spennende å følge lanseringen. Lykke til! (Liker å høre at dere tar en runde to og)

En lang rundtur Etter en dag på benken var jeg igjen klar for tur. Som vanlig ble det en liten diskusjon rundt hvor turen burde gå. Da vi sist besøkte Puerto Rica – i januar/februar 2020, gikk vi en «ny» tur. En langtur. Det var ikke vanskelig å bli enige om å ta den turen en gang til. Som vanlig er det start fra hotellet, og så til Norskeplassen. Denne gangen skulle vi videre inn til «Dusjen» og så ta av veien og mot Hjermands plass. Fra der går det sti til Eivinds plass. Hjemturen går også om Norskeplassen og videre ned. Vi var fire som møtte opp foran hotellet klokka ti. Edvin som vanlig. Vi må ha med turlederen. Anne Margrete, assistenten, som er god å ha nå Edvin og jeg kommer med veldig «gode» forslag underveis. Bestyrerinnen, som går sist og samler troppene, og meg inne i mellom alle disse. Siden dagseddelen lød på langtur, hadde alle med mer vann enn vanlig og i tillegg litt mat. Vi var forberedt på det meste. Til og med regn, med det ble bare noen få dråper. Dagens turmål var altså Hjermands plass, men først måtte vi til Norskeplassen. Fra Natural Park går det en sti rett opp og mot Norskeplassen ca 3 kilometer lengre innover. Det tar omtrent tre kvarter å komme inn til palmelunden. For å komme inn til «dusjen» er det flere muligheter. Veien til Cortadores går like forbi, og det er mulig å gå i terrenget på en helt grei sti, men det er en litt lengre vei enn å følge grusveien. Vi valgte grusveien, og det tok oss omtrent en time opp til «dusjen». Da var det tid for en pause, som ble kort. Vi satte oss mist i en maurvei... Stien mot Hjermands plass og videre, starter litt nedenfor «dusjen, til høyre (veien sett nedover) for veien og det er en ganske bratt bakke ned til et tørt elveleie. Stien er en opparbeidet «camino» og er grei å følge til Hjermands plass. Den går forbi «Løven» og bygget under bergveggen. Før dette går stien opp og ned, rundt knauser og over tørre bekker. Det er stedvis ganske bratt, og enkelte plasser er det både bratt og stup til venstre. Det r ikke en plass du ønsker å høre «uuuups». Fra Hjermands plass følger stien høydedraget nedover mot Eivinds plass, bortsett fra at stien må ned i elvejuvet, følge dette, og så opp i høyden på andre side. Bakken ned i elvejuvet er bratt med løs grus og sand, men vi kom greit ned. I bunn er det mulig å gå rett over og opp, men en pil viser vei mot Eivinds plass. Den andre «stien» skal være bratt... Stien nedover henger oppe i lia, og det er av og til litt «vanskelig» å komme fram, eller rettere over noen plasser. Det siste stykket opp siden er i grunnen geit, men her forsvinner stien lett. Oppe er det imidlertid lett å se hvor stien går videre mot Eivinds plass. Den er godt synlig, og går opp en ny bakke. Videre bærer det lett nedover mot Eivinds plass, og etter hvert blir stien virkelig godt synlig. Det ser ut som om det er flere som går her enn stien ned fra Hjermands plass. Etter en pause på Eivinds plass, bar det videre på vel kjente stier om Sukkertoppen og Norskeplassen og tilbake til brinken over hotellet, og ned den bratte bakken. Det underlige var at Norskeplassen var omtrent tom både på vei opp og på vei ned. Hele turen tok oss omtrent fem timer og ble målt til noe over 17 kilometer. Det er en skikkelig flott tur fra «dusjen og ned til Eivinds plass, men veien inn til «dusjen» kan være kjedelig. Dette er ikke en tur bare i stein og sand. Her er det mye mer busker og kratt, og stien går i et terreng som ikke mange andre av de «vanlige» stiene går gjennom. En flott opplevelse.

Så er vi der igjen... Noen drar ned rullegardinen eller går en tur, andre jakter på gode tilbud...og noen butikker setter opp prisene for å kunne sette de ned igjen www.prisjakt.no/tingene-som-far-høyere-pris-i-smug-før-black-friday intet nytt under solen altså (sa han, mens han selv la inn prisvarsel på et par produkter)

Nei, slirene er nesten litt flaut spør du meg. Hvordan klarer de å lage en så unik kniv også feile så ekstremt på slirene? De kunne like godt spart seg plasten å sendt kniven uten slire. Selv bruker jeg bark som slire på mine sløyd kniver

Jeg kan vel trygt si at mora 106 er min favoritt kniv og har vært det en god stund nå. Det er en gledens dag at den kommer i Carbon stål og ikke bare i laminert. Spent på å kjenne forskjellen (den er allerede bestilt)

Mora-kniver har jeg brukt i mange år, men dattera-kniver var ukjent for meg...(jada, like tørr humor som knekkebrød) 😁

Nei det skal godt gjøres. Black Friday ble til Black weekend og så til Black week, og nå altså Black month hos G-sport. .... Fremtiden ser da ....eh...mørk ut..... Samtidig observerer man de som går helt mot strømmen (er litt pk), eller bare litt- og sånn akkurat passe mot strømmen (frir til de som syns det hele er for dumt, men som bare må handle litt de også): Noen eksempler: ------------------ fra: www.bushcraftbutikken.dk Fuck Black Friday Fredage skal bruges i skoven og ikke i kø i en butik for at købe tvivlsomme tilbud på vare som butikkerne har svært ved at sælge til daglig....Derfor holder vi helt lukket i butikken fredag den 29. nov og tager i skoven i stedet og du er inviteret. Vi holder bålhygge i vores bålhus i Jyderup skov[....] ------------------ fra reklame mail fra varusteleka.com: "Buy shit you don't need with money you don't have! Black Friday is here again, and boy do we have a campaign for you! So many products, with such ridiculous prices! Don't even think about it, just go and buy some stuff you don't need! Our post office's strike also ended, so there is no reason not to order!" ------------------ fra: www.vpg.no Blakk Fredag-vettreglene! 1. Ikke kjøp ting du ikke trenger bare fordi det er billig, benytt sjansen til å kjøpe ting du uansett har tenkt å skaffe deg. 2. Ikke bruk masse penger du ikke har. Vær forsiktig med kredittkort og betalingsutsettelse. 3. Unngå å kjøpe dårlige produkter kun fordi det er billig. Gjør heller gode dealer på kvalitetsvarer som varer lenge. ----------- og som et PS: "Black Friday har kommet til Norge og resten av Europa for fullt, men i handledagens hjemland dør butikkene som fluer. Krig&Fred tar pulsen på butikkdøden, netthandelen og alt det der svarte" radio.nrk.no/podkast/krig_og_fred

Jeg tror jeg skal kjøre "blakk", hele neste år ift innkjøp. 😄