Vinnerliste

Hei alle! Bjørn her, tidligere teltdesigner for Helsport, nå Norrøna Morsomt å se at interessen er på topp! Mange tanker og teorier her, ser jeg, det er gøy. Jeg skal forsøke å adressere noen av de: For å begynne med det siste først, grunnen til at det per nå ikke ligger mål ute på teltene, er fordi websidene ikke enda er ferdige, og dermed ikke offisieltpublisert enda. At dere snubla over sidene allerede er strengt tatt en glipp fra vår side, men så er det jo heller ikke akkurat noen hemmelighet at vi har planer om å lansere telt snart Det stemmer! Alle telt-modellene (inkludert et som fortsatt er i utvikling og dermed "hemmelig") har blitt testet i en gigantisk vindtunell i Korea, hos DAC, vår stangleverandør. Har litt lyst til å skryte av modellen vi fortsatt jobber med; vekt på ca 2kg og det tålte orkan styrke vind! Men nok om det. Her må det presiseres at en vindtunnel absolutt gir en god pekepinn på hva et telt tåler når det blåser som verst, men det er likevel stor forskjell på livet i en vindtunell på det virkelige liv ute i naturen, hvor vind er langt fra stabil og uniform i sin bevegelse, for ikke å snakke om underlag for plugger, og brukerens evne til å sette opp teltet (betviler selvsagt ingens evner her inne ). Vi kommer derfor til å være forsiktige med å oppgi tall fra testingen, da dette må taes med en god neve salt, men det jeg kan si er at begge våre kommende modeller tåler realt ruskevær. Rimeligere materialer og fokus mot festivaldeltagere er nok, om ikke helt skivebom, ingen innertier. Materialene er faktisk relativt dyre, delvis fordi det fins svært få leverandører av resirkulerte stoffer som egner seg til slikt bruk, og fordi vi setter strenge krav til stoffenes egenskaper. Norrøna er vel ikke akkurat kjent for å lage "rimelig festivalplagg", og det kommer vi ikke til å begynne med nå heller. Det er også en myte at pu/sil er billigere og dårligere enn sil/sil. Dette er kun overflatebehandlingen. Det er i utgangspunktet prisforskjeller på nylon vs polyester, men dette skyldes ikke pga kvaliteten, men tilgjengeligheten. Det produseres svært mye mer polyester, og prisen er dermed som regel lavere. Men dette betyr absolutt ikke av polyester nødvendigvis er dårligere enn nylon. Begge materialene, og de forskjellige typer coatings har fordeler og ulemper. Spørsmålet er bare hvilke egenskaper man ønsker å prioritere. Mer om dette senere. Og så må jeg også få påpeke at 30 denier ikke fortjener betegnelsen "høy". Snarere tvert i mot. Men holdbarhet har absolutt vært et fokus! Det er mye mer bærekraftig med et telt som veier 100 gram mer og varer 10 år lengre, enn et telt som veier 100 gram mindre og varer et par sesonger. Den største forskjellen på Falketind 2p og MSR Access 2 når det kommer til vekt er at Falketind 2p har stenger helt ut i forteltet, slik at det er 100% selvstående, i motsetning til Access 2, som ikke har stenger i forteltet (og det må dermed plugges ut for å stå). Falketind 2p er også både bredere, lengre og høyere. Mer stoff og mer stang = tyngre. Vi har ikke hatt fokus på å tyne vekta så lav som mulig, men heller øke komfort så mye som mulig. Min største kampsak når det kommer til telt har i flere år vært måten bransjen benytter antall personer som en måleenhet på telt. Det er en kjent sak at er man 2 personer, så kjøper man 3-pers-telt. Er man 3, så kjøper man 4-pers. Osv. For eksempel syns jeg det er riktig så fiffig at Exped selger et 5-pers-telt, med plass til 3 Exped-liggeunderlag. Vi har planer om å lage lettere telt etterhvert, men det skal aldri gå på bekostning av brukervennlighet eller komfort (innenfor rimelighetens grenser, naturligvis). Access 2 benytter 20D nylon med sil/pu coating og 1200 mm vannsøyle. Hva som defineres som "god kvalitet" er nok ganske påvirket av hvem du spør. Lavest mulig vekt er forståelig nok viktig for noen, men det vil nødvendigvis gå på bekostning av andre "kvaliteter", og kvalitet vil alltid være et kompromiss mellom forskjellige ønskede egenskaper, som slitestyrke (hvor lett er det å få hull i duken, nylon < polyester), rivestyrke (hva skjer når hullet så har oppstått, nylon > polyester), vannsøyle (sil < pu), vannavvisningevne (sil > pu), motstandsdyktighet mot UV-stråling (nylon < polyester), strekkfasthet i fuktige omgivelser (nylon < polyester), osv osv. Én av grunnene til at vi har valgt polyester er nettopp at polyester ikke strekker seg når det blir vått, i motsetning til en nylonduk, som blir rimelig slapp i fisken når det rengner. Slik opprettholder du god ventilasjon også når det regner, fordi ytterduken holder seg stram og klistrer seg ikke til innerduken. Helt korrekt! En svakhet ved polyester er at det har lavere rivestyrke enn nylon. Dette er én av årsakene til at stoffet vi har landet på er såpass dyrt, nettopp fordi vi stiller strenge krav til rivestyrken. Resirkulerte stoffer har en tendens til å ha lavere rivestyrke enn deres jomfruelige søsken, til dels fordi de individuelle trådene i garnet som stoffet veves av er kortere. Og, som noen teltprodusenter neppe er helt enig i, rivestyrke er til en viss grad oppskrytt. Men det må du ikke si til min gamle arbeidsgiver at jeg sa 😇 Kult at du liker designet! Tanken har vært kombinere litt amerikansk type konstruksjon, med skandinavisk fast-pitch. Så her slipper man å først sette opp innertelt mens det regner, og så slenge over yttertelt mens det blåser. Alt går raskt, enkelt og vanntett for seg, selv om det blåser. Det som er nytt og fiffig, er at du fortsatt har muligheten til å sette opp bare innerteltet, om du så ønsker. Selv om jeg kommer fra Trøndelag, så har jeg jo skjønt at det ikke alltid er drittvær på tur 😅 Det kommer bilder og video som viser greia etterhvert. Funfact: det er i utgangspunktet selve stoffene, og ikke coatingen, som absorberer vann. Langvarig eksponering mot vann, varme og UV er uansett teltets største fiende, uavhengig av type stoff og coating. Så det er viktig å tørke teltet godt etter bruk! Og gjerne underveis også, om det lar seg gjøre. Langvarig eksponering mot vann gjør at spesielt PU-coatingen kan bli sprø og skrelle av duken. Og en annen viktig grunn til å tørke teltet (og generelt alt utstyr) etter bruk er, som du er inne på, sopp. Funfact 2: sopp er overalt, hele tiden. Når du plukker opp et splitter nytt telt i butikken, så er det mest sannsynlig allerede fullt av soppsporer. De ligger der bare og venter på at du skal være sløv med tørkinga etter en slitsom tur (eller bakis etter en fuktig festival, kanskje? ), og så vokser muggsoppen fram fra "intet". Så husk å tørk utstyret godt etter tur, så slipper du problemer. Jepp, det er meg! Ex-Helsport-helt, nå Norrøna-nisse 🤓 Det er rett og slett litt tilfeldig at vi lanserer telt samtidig som Helsport er i omstilling. Og jeg syns det er oppriktig synd det som skjedde med Helsport, uten at jeg skal gå så veldig inn på det. Selv om ingen av mine gode kolleger lenger jobber i Helsport, ønsker jeg de alt godt. De finner sikkert på noe lurt. Så selv om timingen for vår del forsåvidt er ganske god, så har vi faktisk jobbet med dette telt-prosjektet i over fire år allerede, med oppstart før det ble slutt på "gode, gamle Helsport". Jeg tenker at det er plass til oss begge, og det skal bli spennende å se hva de finner på fremover. Vi har i alle fall planer om å lage noen jæskla bra telt, så løp og kjøp! Enig! Veldig gøy å følge denne tråden Vi skiller på laminat og coating. Et typisk gore-tex-stoff er laminert, mens slike telt-stoff som vi snakker om her har coating. Polyuretan (PU) påføres i flytende form, og føres igjennom en ovn for herding. Den blir da sittende på overflaten av stoffet, på en måte som størknet lim. Man kan legge få tykke, eller flere tynne lag, for å øke vannsøyla til stoffet. Vi legger flere tynne lag; bedre, men dyrere. Ulempen med PU er at når den herder, så blir den stivere, og kombinert med polyester, som er et "dødt" materiale uten særlig elastisitet, så går rivestyrken ned i takt med at vannsøyla går opp. Silikon påføres med samme metode, men er mer fleksibelt enn PU, og kombinert med nylon, som er noe elastisk, så går rivestyrken opp i takt med vannsøyla. Silikon binder seg bedre til underlaget enn PU, og vil ikke delaminere på samme måte som PU. En annen stor fordel med silikon er at det er som i steikepanna på kjøkkenet, det er non-stick. Vann og dritt fester seg ikke så lett, men ulempen er at det gjør heller ikke tape. Så sømmer kan ikke tapes, og skader kan ikke lett repareres. Fordeler og ulemper. Et åpenbart kompromiss her er stoff med PU på innsiden, og silikon på utsiden. Sømmene kan tapes på innsiden, og regndråper renner av på utsiden. Slike stoffer er derimot dyrere å produsere og vanskeligere å håndtere i produksjon, så de krever mer av produsentene. Vannsøyla på en polyester med PU holder seg i utgangspunktet like godt som en silikonbehandla nylon, om ikke bedre. Og polyester tåler UV-stråling langt bedre enn nylon. Polyester er mer motstandsdyktig mot vanngjennomtrengning, spesielt ved høyere trådtetthet (som ikke er det samme som denier, som er trådvekt), enn nylon, og trenger dermed mindre mengde coating for å oppnå samme vannsøyle. Men uavhengig av stoff og coating vil vannsøyla gå ned over tid. Derfor velger de fleste produsenter å smøre på ekstra tjukt i starten, slik at vannsøyla holder seg høyt en viss periode. Og det er her flere av produsentene gjør feil, altså ved å smøre for tjukt på. Som nevnt over er det bedre med flere tynne lag enn få tjukke. Få tjukke gir deg flotte tall å skryte av i katalogen, men effekten raser raskt nedover. Tynnere lag gir en mer varig effekt, men er dyrere å applisere, og ikke like lett å skryte av, siden tallene (i alle fall sett opp mot prisen) ikke er like imponerende. Jeg er helt enig med deg, Hc.b, det er mye bedre med et telt som varer lenge, og et som da gjerne kan repareres og vedlikeholdes etterhvert. Og nettopp derfor har vi landa på de stoffene og produksjonsmetodene vi benytter, og det er også derfor vi har brukt så usedvanlig lang tid og ressursmenge på utviklingen av disse teltene, fordi vi vil så gjerne at de skal vare lenge. TPU-laminerte teltstoff kan vi spare til neste gang. Så, for å avslutte et alt for langt innlegg, vårt fokus denne første runden har altså ikke vært lavest mulig vekt eller for den mest ekstreme kryssingen av Antarktis vinterstid, men å utvikle to komfortable, brukervennlige og bærekraftige allroundere. Lettvektern, Panservogna og Futuristic Hi-Tech kommer neste runde Gleder meg VELDIG til å lansere teltene offisielt når den tid kommer! Mvh Gear Bear

Mye interessante betraktninger. PU er en film som legges på stoffet. Både mekanisk slitasje, kjemikalier og UV vil gjøre at belegget svekkes og etterhvert mister heft og flaker av. PU er fint så lenge det er tett, men når det først lekker, så lekker det. Silikon trekker seg inn i fibrene, øker styrken og har en overlegen motstandsdyktighet mot slitasje og UV. Den lille fordelen med teoretisk økt vannsøyle fra PU når stoffet og teltet er nytt, har lite og si i praksis med bruk over flere år. Det er ikke tilfeldig at de aller fleste teltprodusenter produserer billige telt med polyesterduk og PU belegg, og dyrere telt i nylon med silikonbelegg. Så er det selvfølgelig ikke så svart/hvit, og man kan tweake både silikon og PU til å ha litt forskjellige egenskaper, til og med blande de. Men i hovedtrekk så er det forskjellene. I mitt hode er det hvor godt et produkt presterer over tid som avgjør om det er et godt kjøp. Det er mye mer bærekraftig å beholde et telt i mange år, enn å ha et telt i resirkulert polyester som går i oppløsning i løpet av halve levetiden (satt på spissen).

Jeg fant tak i det svenske naturprogrammet som nevner reven som mulig årsak til mysteriet med de bortkomne plasteggene nevnt over. Det starter 12 minutter og 40 sekunder ut i podcasten (trykk på den øverste pila, trykker du på den nederste må du gå til 13:15): Naturpanelen om viderosor och en upp-och-nedvänd kattuggla

Det var kunstig utsatte reir. Det er to ting jeg vil nevne her. Det ene er at man ikke kan dra generaliserende konklusjoner fra et enkeltpersonforetak. Hvor mye smågnagere var det det akkurat da? Var det et område spesielt utsatt for plyndringer fra rev (siden de lagde dette forsøket). Det andre er at reven det nokså intelligent. Jeg hørte nylig på et tæ svenskt naturprogram der noen hadde lagt ut (gjemt) et stort antall plastegg i forbindelse med en konkurranse/rebus (eller noe lignende). I løpet av natta var nesten alle disse gravd opp og fjernet. De fant noen ødelagte hist og her. Spørsmålet var hvem som hadde gjort dette? Mennesker ble utelukket fordi det var svarte natta og drittvær. En biolog mente det var rev. Plasteggene var sånne som deg hadde vært sjokolade i (Kinderegg eller noe), noe reven lett ville kunne lukte. Hvis reven hadde oppdaget ett av disse ville den sannsynligvis følge sporene til mennesket som hadde lagt dette ut for å få se om det fantes flere. Kan det ha vært slik med disse kunstige redene?

Jeg ser villreinen blir nevnt. Villreinen hadde ingen predatorer i Nordfjella, så her måtte mennesket inn å skyte ut hele stammen fra helikopter på 2500 dyr, da det brøt ut sykdom. Finnes ikke en eneste igjenlevende rein i Nordfjella. Hva hvis det hadde vært jerv I fjellet? Hadde denne katastrofen vært unngått ? Her har mennesket bestemt det ikke skal være jerv, ett fjellområde hvor det naturlig har vært jerv, som er reinsdyr predator.

1) Når jeg gikk turen for noen år siden, så var det brøytet opp til Stuorajávri. Mener vi gikk i februar/mars. Da var det skuterspor videre inn til Jotkastua. 2) Det går skuterløype ned til Assebákti fra Ravnastua. Jeg endte turen der pga sykdom, og fikk skyss videre til Karasjok derfra. Mye trasking i skuterløype, men likevel en nydelig tur under riktige forhold. Jeg hadde 17-30 blå og sol på dagtid, helt perfekt vintertur:) God tur!

Mange tak for svar, valget endte med en helsport mini. Som tilmed kan købes i en fysisk butik, så man støtter de lokale butiker.

Usikker betyr usikker. Noe annet har jeg ikke å si til det. At man vil tolke dette til at man er sikker på noe annet får bli opp til den enkelte. La oss si at du slår kron og mynt. Hvis du er svært usikker på at det ble kron betyr vel ikke det at du er svært sikker på at det ble mynt? Det mest usikre man kan bli er 100% og svært usikker blir da nær 100% usikker for meg. Hvis det da er to mulige alternativer vil det si 50% sjanse for hvert av tilfellene. Er det 3 blir det 33% på hvert alternativ, osv. Hva @Fenrisfrøya legger i uttrykket skal jeg imidlertid være forsiktig med å si. Jeg ser jo at du mener noe annet, og da kan det sikkert gjelde @Fenrisfrøya også. Men jeg synes ikke oppfølgerne gav noe hint i retning av din tolkning da.

Om det er tilfeldig eller ei skal ikke jeg uttale meg om, men mange som mener noe om predatorjakt gir inntrykk av at man mef en stor innsats mot predatorer skulle få litt mer enn "noko oppgang" for fugl. I ett av innleggene på kammeret ble det nevnt en flerårig innsats av en egen ansatt predatorjeger i et eget område gav ei halv rype pr jaktdag i utbytte. Nå hsr ikke jeg dobbeltsjekket om dette er riktig, men det en også skal huske på er at predatorer som rev, røyskatt, mår osv ikke først og fremst spiser egg og fugleunger, så de utilsiktede virkningene kan være større enn de tilsiktede, og det er ikke sikkert vi liker disse virkningene noe særlig bedre enn en minimalt mindre fuglebestand. Det er utallige eksempler fra historien der mennesker med forenklede betraktninger har forsøkt å løse problemer med et resultat som var betydelig verre en det man forsøkte å løse. Og stikkordet er kompleksitet, at man ikke skjønte hvordan ting hang sammen. Men uansett: jeg synes da at @Fenrisfrøya var veldig klar på sin usikkerhet her. Det var vel tilsvaret som var mer bastant i sin mening slik det framsto.

https://shop.widforss.no/morakniv-2000-jakt-och-fiskekniv-olivgron https://shop.widforss.no/morakniv-kansbol Mye for penga, begge to. Kjipe slirer, men gode kniver.

Fiskars X7 Fritidsøks koster litt over 300kr og er knall til den prisen. Kommer med plastetui som gjør at den kan slenges i sekk eller pulk uten fare for å skjære opp noe. Jeg bruker Hultafors Fritidskniv med gummigrep. Billig kniv som funker helt greit til det aller meste og i tillegg er flatslipt "rygg" for å fungere med tennstål. Bonus at den bare koster 250kr. Mora har også noen gummierte fritidskniver som ikke koster all verden. Finnes sikkert et hav av bedre både kniver og økser, men til disse prisene har jeg ikke funnet noe bedre.

Jeg har brukt Ingstad (forrige modell) veldig mye, de lengste dagsturene har vært opp til 5mil.. Utenfor spor og kvistet/der folk har gått før. Fra 1100m og høyere, altså på fjellet. De er egentlig relativt stive, men lomma er ikke så høy. Det er en ypperlig "break trail ski", dvs gå der ingen har gått før. Da er smørelomma egentlig av akademisk interesse, slitasjen på smurning er minimal, fellefestet streker ikke, og 45mm mohar glir greit, og har godt feste til å komme opp de fleste steder (uten pulk selvsagt). Hvis jeg mot formodning skulle gå ved en kvistet, velger jeg å gå på siden der jeg kan finne bittelitt løs snø. Er du av de som er som en magnet på eksisterende spor du skal nedi, er ikke det skien for deg. Styremessig er det det å få bakskiene med rundt som det skorter på når snøen er litt dyp. Det kan like godt være jeg som ikke er tøff nok, og å gi på litt mer hadde gjort det bedre. På godt føre styrer jeg de greit (Voile 3pin/Svartisen) +10cm på kroppshøyde. Har også Amundsen +21 på kropshøyde. De er ikke så mye brukt, litt fordi BC gir gnagsårproblematikk, og at de ikke har like gode break trail egenskaper (imo), spennet gjør det vanskeligere å få feste på løst underlag. Ved gode forhold er de selvsagt raske. På mange måter er Ingstad (dagens combat nato) best å gå først med, og Amundsen best å gå i sporet bak en med Ingstad. Regner med de har videreført dette til den nye modellen, men med en litt mer moderne utforming. De andre diskuterte modellene kommer nok kanskje litt midt mellom dette, der noen har bedre styring, og andre litt mere gåegenskaper. Tenk godt gjennom hvilket underlag og føre du helst kommer til å ha under skiene, det kan hjelpe deg å velge hvilke egenskaper du skal vektlegge.

Nå skyldes vel den største dødeligheten for ryper (og fugler generelt) vinterdødeligheten og ikke predasjon fra mennesker og dyr. Tradisjonelt syn har da vært at uttak i jakt og naturlig predasjon kompenseres ved redusert vinterdødelighet fordi konkurransen om maten rypene imellom blir mindre. Men det vil vel være en terskel her vil jeg tro. Kanskje kompensasjonen virker opp til et visst uttak, men ikke over dette? I tillegg vil en predator kunne endre hvilke arter den jakter på hvis balansen av byttedyr endrer seg. Hvis det er lemmen og mus som er maten for reven vil det ikke hjelpe for rypas overlevelse å skyte rev. Men så blir det kanskje er dårlig år med smågnagere, og da har de gode årene med smågnagere sørget for at det er en god bestand av predatorer som kan gå løs på fuglene. Dette vil med andre ord kunne variere fra år til år. Dette er også mer komplekst en som så, og det er veldig mye synsing og troing ute og går. Her er noen på kammeret.no som viser til et feilslått forsøk på å øke rypebestanden ved å redusere predatorer (lenken de gir virker dessverre ikke og jeg klarte ikke å finne artikkelen På egen hånd heller): https://www.kammeret.no/topic/52096-feilslått-og-nytteløs-predatorjakt-rødrev-og-kråke/ Jeg synes forresten denne var interessant (foredrag?) : https://www.google.com/url?q=https://www.statsforvalteren.no/siteassets/utgatt/fm-vest-agder/dokument-fmva/miljo-og-klima/viltforvaltning/rypeforvaltning---seminar-bykle-15-16.10.2013/hans-c-pedersen-hva-vet-vi-om-rypa.pptx.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwjQq8PCoLP0AhW0AxAIHW9fAUgQFnoECAAQAg&usg=AOvVaw0oBoazccSwH8VMlBWHHS0U Selv vet jeg ikke hva jeg skal tro. Det er så utrolig divergerende og bastante meninger der ute. Sånn sett er jeg nok mest på linje med det @Fenrisfrøya sier (min understreking) : "Jeg hører en del jegere stadig vekk forsvare jakt på de jaktbare viltbestandene med feller og skuddpremier på deres predatorer. Jeg er svært usikker på om dette er riktig." Hvis det er noe som preger dette temaet så er det vel nettopp stor usikkerhet. 😉

Om økonomien tilater det. Kjøp to. Har kun vært i en toerbåt en gang... (første packraft-tur.. ble hekta) Det kan bli trangt med toer. Veldig greit å kunne strekke ut beina. Og det vil jo lære gutten å bli mer selvstendig. Min mening i hvert fall. Må nok en gang si at kjøp av packraft er noe av det smarteste jeg har gjort. Så langt i år.... ca 50 turer... (hadde jeg ikke vært en dedikert syklist og vandrer kunne det antallet vært over 100). Og må også.... nok en gang rose PackraftNorge..... utrolig god service og veiledning. Vurderer å skaffe en ekstrabåt... mindre og lettere for kjappe dagsturer på vann som ligger i avstand så det er best å sykle til... minst mulig vekt i sekk når jeg sykler.. pluss at jeg har mulighet til å padle med noen.... om det skulle bli aktuelt.

Nå går det fort mot mørketid og polarnatt, men fortsatt et par solnedganger igjen.

Lavadusj fra vulkanen Cumbre Vieja på La Palma