Vinnerliste

Den ser bra ut men det blir voldsomt mye å bære om en skal fylle den opp ifølge spesifikasjonene🥴

Enig, strides selv på hvor viktig høy rivestyrke er. De gangene jeg har opplevd telt som har blitt ødelagt i sterk vind, så har det alltid vært stenger som har knekt og deretter ødelagt duk. Er så lite data på polyester der ute så blir kjekt å få litt mere. Ja PU-belegg absorberer vann noe som gjør det utsatt for mugg og annen sopp. De gamle beleggene kunne og "delaminere", men tror ikke de nye PU beleggene er like utsatt for det. PU er et interessant stoff. Bruk at PU reduserer rivestyrken på stoffet, men gir økt hydrostatisk head. Et annet interessant aspekt er at PU er hydrofilt, så langvarig camping i veldig våte miljøer kan mette stoffet med vann, men tror det problemet er litt overdrevet i praktisk bruk. Samt Norrøna opplyser en water column på 2000mm så virker som de har brukt et veldig tynt lag med PU på ytterduken. Håper og at det kommer noen gode tester på teltene:) Personlig så er det nok i hovedsak vekten som gjør at jeg venter på de neste Norrøna teltene, selv om bruken av Polyester er lovende og det er et kjekt design på teltet.

Finner det vanskelig å ta bilde med Iphone sånn håndholdt i måneskinn, men syns allikevel resultatet er ganske OK.

Superlett er den ikke, men hva med Light and compact fra Thermos. Jeg er veldig fornøyd med den. 354g https://www.clasohlson.com/no/Thermos-Light-%26-Compact,-ståltermos/p/34-1959?utm_source=google&utm_medium=organic&utm_campaign=google surfaces&gclid=CjwKCAiAnO2MBhApEiwA8q0HYUofRdT9PbgbhBgR18nRy-H5oEE8bYarivKx9MbDjSoJ7kQuO2xeqRoC3VAQAvD_BwE

Begynner bli kjølig nordpå. Vi noterte -14 utenfor hengekøye i helgen...

Nå går det fort mot mørketid og polarnatt, men fortsatt et par solnedganger igjen.

Fire flotte folk på tur. Det er helt greit å sette seg ned i baren etter 6 timer på tur. Mange timer og og mange kilometere i virkelig flott turvær og med skikkelig bra turfølge. Det gjør heller ingen ting at vi nådde «happy hour» hvor vi får dobbelt opp – to for prisen av en. Selv med mye vann i sekken smaker det ekstra bra med Pepsi max for meg, men øl for andre. Spesielt når vi kunne sitte ned og nyte noe kjølig flytende. En fantastisk avslutning på en fantastisk tur. Turen gikk fra Cooperativet i Mogan tilbake til Puerto Rico, gjennom pinjeskogen til Cortadores og via Norskeplassen til hotellet i Puerto Rico. Totalt målte jeg turen til 22 kilometer. Dette var så avgjort en turdag som var vel verdt å få med seg. En lang tur, og med en bratt og drøy bakke i starten. En tur de fleste som er sånn noenlunde i form bør kunne gjennomføre. Vi var firestykker som stillet på startstreken denne dagen. Min bror Petter, med Hilde, og Edvin som ikke hadde med følge, og jeg – uten Bestyrerinnen. Vi startet med en taxitur til Mogan dalen og Coopertivet. Det står det et treskilt og viser vei litt inn av hovedveien, og fra skiltet er det bare å sette kursen for «brinken» høyt der oppe. Bakken opp og stien er egentlig grei å gå. Ingen plass er det spesielt bratt eller utsatt. For det meste er det opparbeidet sti med «trapper» og kanten oppbygd. Jeg synes det er lettere å komme opp her enn fra «mølla» i Mogan. Ingen plass er det snakk om bergvegg til venstre og stup til høyre. Vi gikk i et greit tempo oppover. Hurtig nok til at jeg fikk pulsen opp i omtrent rød sone, mens Hilde hadde krefter – og pust – til å snakke i telefonen. Det tok oss omtrent en time å komme helt opp. Stien slynger seg pent og forsiktig oppover, men det er langt opp og ikke helt selvsagt, sett nedenfra, hvor stien går. Nesten øverst går stien i et elveleie, og her kan det lønne seg å følge med på de hvite merkene. Vi kom selvsagt opp. I høyden over dalen er det nærmest ørkenpreg. Tørre busker, tørre bekker og bare stein og grus – og litt sand. En tørr verden, men for oss, litt flott likevel. Det går gradvis oppover etter dette. Vi tok en liten stopp der vi kom inn på stien fra «mølla». Der fortsetter stien slakt oppover til vi omtrent når «to rom og kjøkken». Der endrer både landskap og sti seg. Stien går over til en «hylle» i bergveggen. Ikke så bratt og utsatt som ned mot Mogan, men med småbakke jevnt nedover. I tillegg går stein gjennom «pinjeskogen». Her er det skikkelig flott. Spektakulær utsikt over dalen nedover mot Tauro og stien omkranset av pinjetrær. Tørre kongler på bakken, (som det er forbudt å ta med seg – i følge Edvin) og stien dekket av nåler. Det er en egen klar luft her inne. Det er omtrent 4 kilometer fra «to rom og kjøkken» til Cortadores, Stien slynger seg nedover inn og ut og rundt fremspring og inn til bekkeløp. Det som ser ut til bare å være et kort stykke blir et langt strekk. Stykket fra «to rom og kjøkken» er så avgjort verdt å få med seg, og for egen del var jeg glad for igjen å få anledning til denne turen en gang til. En flott opplevelse. Fra Cortadores er det mer «vanlig» natur med vei og grus nedover mot Norskeplassen og videre mot Puerto Rico. Greit å gå, men litt ensformig. For oss ble det et spørsmål om vi ville klare å nå «happy hour» på hotellet klokka 5. Det gikk fort det siste stykket og vi klarte å nå bare med en halv time til å bestillenødvendig drikke. En flott langtur i godt selskap.

Uten å ha lest heeele førsteinnlegget; Det han sa. Jeg bruker følgende oppsett for "lettvekt" når jeg ikke skal kokkelere noe særlig (men det funker til det og): - Primus Firestick Ti - Veier ingenting og kan pakkes hvor som helst i sekken. Jeg har min i topplokket. - TBS Outdoor 750ml Stainless steel billy can (https://www.thebushcraftstore.co.uk/tbs-750ml-stainless-steel-billy-can-cup-with-bail-handle--lid-39484-p.asp) En Coleman C300 gassflaske passer _perfekt_ inne i kjelen, men obs: Trekk en brødpose e.l. rundt gassflasken først, siden disse har en tendens til å ruste, noe som kan sette merker i kjelen.

Uten å ha gjort vitenskapelige tester, tror jeg Primus Firestick er den toppmonterte brenneren som er mest motstandsdyktig mot vind. Denne 0,5 liters muggen passer perfekt på Firestick. Den er riktignok i stål, ikke titan. https://www.addnature.no/addnature-mug-stainless-steel-500ml-M603448.html?vgid=G931221&cgid=236273 Disse koppene selges under forskjellige varemerker, bla. Stabilotherm. Firestick har også trykkregulator. Tror Firestick er noe større og tyngre enn MSR Pocket Rocket 2. - Uten å ha veid den. En fordel med Firestick, er at du kan demontere brenneren nesten umiddelbart etter at du har brukt den. Du må ikke vente på at brenneren skal kjøle seg ned. Perfekt for en kopp kaffe underveis, og du kan eventuelt droppe å bære thermos.

Vi brukte en Helsport mini frem til hun var ca fire. Da byttet vi ut med en Helsport Rago jr. God erfaring med begge posene. Mini kan justeres i lengden og Rago kan evt snurpes litt i fotenden. Begge er brukt ned til ca +5 uten problem. Har som regel hatt med en isolert jervenduk i tillegg i tilfelle det skulle bli kaldt, men hun er varmblodig som faren, så det har ikke vært nødvendig. EN-merking av soveposer gjelder ikke barn, så de fleste oppgir ikke temperatur for barneposer. Når de er små må man ha med litt ekstra uansett.

Vi har brukt en vognpose fra easygrow når barna er så små. De fleste vognposer beregnet for vinter er nok en god start. Dessuten er vel samsoving ofte tilfellet i den alderen.

En sannhet med modifikasjoner. Jeg vil våge påstanden at en full 0,5-liters thermos holder lenger på varmen enn en halvfull litersthermos om de er av samme kvalitet. Samme mengde væske skal avgi temperatur til en større masse/overflate. Av den grunn er det lurt å tømme en thermos av gangen om man går flere sammen på tur. Men jeg er enig i at en full litersthermos holder lenger på varmen enn en full halvliters.

Jeg er helt enig i at man skal se til forskningen og ikke anekdotiske data, det var derfor jeg skrev at det bare var mine personlige observasjoner (selv om de er fra flere fjellområder hvert år). Det var interessant lesning. Vi skulle vel alle ønske bedre data. For meg hadde det vært ekstra interessant å se om det er forskjell i nedgangen på fjellet og i skogen, men det tar de ikke opp her så vidt jeg så med rask lesning. Det antydes jo sterkt at predasjon har mye med dette å gjøre, og det blir jo litt misvisende å se på statistiske sammenligninger mellom 1990 og 2014 med tanke på reveskabben fra 80-tallet. Hadde man brukt 1980 som utgangspunkt ville nedgangen sett mindre dramatisk ut. Mer kunnskap, ja takk!

nei, dette var orginal oppsettet for de enkelte system ( MSR/Jetboil). PÅ optimus brukte jeg en Optimus crux. Informasjonen ligger inne her på forumet; se dato 26/4-19. ( ser at jeg blingset litt med ppm på terra i forrige svar)

Det er og har vært bifangst som har vært hoveduttaket av hare. Dedikert harejakt med hund (gubbejakta) har bare stått for noen få prosent av uttaket. Se rapporten lenket til nedenfor. I referanselista til vurderingene jeg har lenket over finner du en rapport laget av NINA som sannsynliggjør at det er en relativt god korrelasjon mellom mengden hare og skutte harer pr år. I tillegg viser den klart at det ikke er noen sammenheng med økning i ulvebestand og uttak av hare, ei heller kan nedgangen forklares med færre jegere. Det er veldig mange påstader om hvorfor det er skutt færre harer og mange av dem kan ikke være riktige når man ser på de (relativt få) dataene man har. Det er også slik at selv om det er like mye hare som før ett sted, så betyr ikke det at det er like mye hare et annet sted. Egne erfaringer er således veldig lite nyttig for å vurdere den totale bestandens utvikling. For de som er interessert i hvilke vurderinger som har vært gjort og hvilke konklusjoner som er dratt finner man rapporten her, og jeg mener kanskje man bør ha satt seg inn i dette materialet før man danner seg opp en mening om hva som er tilfellet med haren (PDF-dokument): Pedersen, S. & Pedersen, H.C. 2012. Bestandssituasjonen for hare i Norge - en kunnskapsstatus. Nina Rapport 886 Det skal bli interessant å se hvilke vurderinger som er gjort i den nye rødlista, om de har gjort noe mer for å finne status for bestsnden.

Haren lever på høyfjell og i skog, og jeg har som mange småviltjegere skutt en del hare som bifangst i fuglejakta. Det jeg har merket meg er at det nå er veldig sjeldent å møte hare i høyfjellet, men jeg ser den like ofte i skogen som før. Det samme bildet ser jeg også på sporene om vinteren. -Men det er bare mine personlige observasjoner.. Harejakt har jo i alle fall i mine år som jeger alltid vært gubbejakt. De satt som regel på en klappstol i veikanten på en skogsbilvei med termosen og ventet på at losen skulle drive haren forbi. Jeg møter noen få dedikerte, unge harejegere med støvere eller drevere, men de er langt færre enn før.

Godt poeng. Men siden jeg i utgangspunktet har donert alt fluebinderutstyret til ungdom(mer) Larvikmarka fluefiskforening må jeg før jeg leverer det binde nok fluer for resten av livet, og da må jeg begrense antall mønstrere. På den andre siden er jeg nok flinkere til å kose meg på tur enn å fiske, så jeg slipper nok unna med et minimun. men på den tredje siden, og det hadde jeg rent glemt, kjøpte jeg i høst en ny fluestang så da må jeg nok fiske mer.

Jeg har forsikring med maks beløp. Min fars elghund fikk problemer med en fot og måtte opereres, pris 60 000 nok. Etter denne hendelsen har jeg forsikret vår hund fra dag 1. Lurer på om oppdretter også satte krav til forsikring. Med 100 på venteliste ville jeg nok vært uten hund om jeg ikke hadde forsikret. Tore