Vinnerliste

Måtte bare kjøpe et telt til; Lunar Solo https://backpackinglight.no/collections/lette-telt 1999,- er helt ok!

Fire flotte folk på tur. Det er helt greit å sette seg ned i baren etter 6 timer på tur. Mange timer og og mange kilometere i virkelig flott turvær og med skikkelig bra turfølge. Det gjør heller ingen ting at vi nådde «happy hour» hvor vi får dobbelt opp – to for prisen av en. Selv med mye vann i sekken smaker det ekstra bra med Pepsi max for meg, men øl for andre. Spesielt når vi kunne sitte ned og nyte noe kjølig flytende. En fantastisk avslutning på en fantastisk tur. Turen gikk fra Cooperativet i Mogan tilbake til Puerto Rico, gjennom pinjeskogen til Cortadores og via Norskeplassen til hotellet i Puerto Rico. Totalt målte jeg turen til 22 kilometer. Dette var så avgjort en turdag som var vel verdt å få med seg. En lang tur, og med en bratt og drøy bakke i starten. En tur de fleste som er sånn noenlunde i form bør kunne gjennomføre. Vi var firestykker som stillet på startstreken denne dagen. Min bror Petter, med Hilde, og Edvin som ikke hadde med følge, og jeg – uten Bestyrerinnen. Vi startet med en taxitur til Mogan dalen og Coopertivet. Det står det et treskilt og viser vei litt inn av hovedveien, og fra skiltet er det bare å sette kursen for «brinken» høyt der oppe. Bakken opp og stien er egentlig grei å gå. Ingen plass er det spesielt bratt eller utsatt. For det meste er det opparbeidet sti med «trapper» og kanten oppbygd. Jeg synes det er lettere å komme opp her enn fra «mølla» i Mogan. Ingen plass er det snakk om bergvegg til venstre og stup til høyre. Vi gikk i et greit tempo oppover. Hurtig nok til at jeg fikk pulsen opp i omtrent rød sone, mens Hilde hadde krefter – og pust – til å snakke i telefonen. Det tok oss omtrent en time å komme helt opp. Stien slynger seg pent og forsiktig oppover, men det er langt opp og ikke helt selvsagt, sett nedenfra, hvor stien går. Nesten øverst går stien i et elveleie, og her kan det lønne seg å følge med på de hvite merkene. Vi kom selvsagt opp. I høyden over dalen er det nærmest ørkenpreg. Tørre busker, tørre bekker og bare stein og grus – og litt sand. En tørr verden, men for oss, litt flott likevel. Det går gradvis oppover etter dette. Vi tok en liten stopp der vi kom inn på stien fra «mølla». Der fortsetter stien slakt oppover til vi omtrent når «to rom og kjøkken». Der endrer både landskap og sti seg. Stien går over til en «hylle» i bergveggen. Ikke så bratt og utsatt som ned mot Mogan, men med småbakke jevnt nedover. I tillegg går stein gjennom «pinjeskogen». Her er det skikkelig flott. Spektakulær utsikt over dalen nedover mot Tauro og stien omkranset av pinjetrær. Tørre kongler på bakken, (som det er forbudt å ta med seg – i følge Edvin) og stien dekket av nåler. Det er en egen klar luft her inne. Det er omtrent 4 kilometer fra «to rom og kjøkken» til Cortadores, Stien slynger seg nedover inn og ut og rundt fremspring og inn til bekkeløp. Det som ser ut til bare å være et kort stykke blir et langt strekk. Stykket fra «to rom og kjøkken» er så avgjort verdt å få med seg, og for egen del var jeg glad for igjen å få anledning til denne turen en gang til. En flott opplevelse. Fra Cortadores er det mer «vanlig» natur med vei og grus nedover mot Norskeplassen og videre mot Puerto Rico. Greit å gå, men litt ensformig. For oss ble det et spørsmål om vi ville klare å nå «happy hour» på hotellet klokka 5. Det gikk fort det siste stykket og vi klarte å nå bare med en halv time til å bestillenødvendig drikke. En flott langtur i godt selskap.

Har lenge sett etter noe kokekar som passer til Sveaen. Den som følger med er for liten. Ikke stor nok til real turmat og en kopp pulverkaffe. Sjekket med Bushcraft, Billy Can cup burde gå. De målte på butikken for meg. 95mm innv. Og Svea er 95mm utenom den nederste flensen, der er den 97mm. Tror dette er perfekt. 0,75ltr. Stor nok, og tar ikke mere plass. Finnes i titan også, men droppet det.

Blir det mer fjollete enn det?

Hei, jeg var medlem her tidligere men lyktes ikke å logge inn. Har mye erfaring med Venus 2 Extreme til kajakkturer og bilcamping. Kjøpte mitt i 2015 og har kassert det nå etter ca 400 døgn tilsammen. Det er et ok telt, lett å sette opp, god sittehøyde,lette materialer, 2 store fortelt til koking og fyring. Men det er for lett til ekspedisjoner, særlig i mye regn og vind. Det har blåst flatt flere ganger på Helgelandskysten, stenger ble knekt 2 ganger. Det tåler lite regn. Pga lite yttertelt som ikke går ned til bakken. Når silikonet er slitt bort er teltet bare å kaste siden det ikke kan impregneres. Har gått over til Robens Challenger 2 for soloturer. Det veier 2.4 kg. Hilsen Rune

Jeg skilte ut en aldri så liten avsporing i egen tråd. Prøv å hold dere til hva trådstarter vil diskutere, man står fritt til å lage egne tråder.

Sea to Summit Ether Light XT Extreme large. Gikk for mummifasong denne gangen. Skal være det mest komfortable undelaget med akseptabel vekt nå sier dem... Artig å teste mot NeoAir X-Therm Max og Downmat 9. https://www.outnorth.no/sea-to-summit/etherlight-xt-extreme-large?gclid=CjwKCAiA1uKMBhAGEiwAxzvX9yX8JYp969a3REdnu4nwtj0t0B6gPsE615KdSHuYRmO1WrgOimHgOxoCzEAQAvD_BwE#BlackOrange

Etter et par mnd venting kom denne i hus i kveld: Ny grussykkel, White GX Ltd. Skal rigges for nye spennende Bikepackingturer.