Vinnerliste

Etter et par mnd venting kom denne i hus i kveld: Ny grussykkel, White GX Ltd. Skal rigges for nye spennende Bikepackingturer.

Løsningen finnes jo, trenger bare litt lengre jakke... Lårings. Ventilerer oppover og gir et mindre klamt område.

Alt etter hvor mye du får fyllt posen, 3-6 pump på mine synmat 7 MW

Endelig kom Lixada brenneren til de korte UltraLight turene. Det står mellom multifuel & rødsprit og vanligvis blir det rødsprit for vekta & kosens skyld MSR XGK Jettflyet er MEGET effektivt men gjør det vanskelig å koseprate med dama på morran… 😴📢=💔

Endelig kom jeg meg på tur i kajakken igjen! Det er ikke så lenge lyst nå i gråværet, men jeg fikk noen timer utpå likevel. Det har blitt lite padling i hjemkommunen min i år, men sist søndag gikk turen til 10 på skjæret-posten som er i området jeg vokste opp. HER i bloggen nå.

Hei, Har ikke finregnet på det, men hadde betalt ca 2800 i forsikring da uhellet inntraff. Er nok ikke så langt unna med 4-5000 i faktiske kostnader for akkurat denne kloen, når hele forsikringspremien og egenandel er regnet med. Jeg liker å slipper å forholde meg så mye til kostnaden og tusenlappene flyr hurtig hvis det skal være narkose, røntgen eller om det skjer uplanlagt. Min erfaring fra tidligere er også at man ved akutte hendelser har behov for å komme utenom åpningstiden og da er det ofte ekstra. Jeg er ganske sikker på at de ikke taper penger på forsikringene og er man heldig så har man heller ikke behov for å bruke den mange ganger. Men den gir jo en viss trygghet og særlig for de store utgiftene, men noen ganger kan også et moderat uhell som en klo velte et lite lass om man ikke er disiplinert selvassurandør;-) . Min forrige hund ble nesten 15 år og fikk bruk for forsikringen noen ganger (fikk faktisk dekket det siste dyrlegebesøk på forsikringen...). -iau

Hehe, jeg skrev vel at det meste av svettingen er på overkroppen, ikke alt.. Jeg opplever det som et lite problem, selv for meg som svetter mye. Å bli våt på underkroppen er et langt større problem, derfor har jeg valgt denne løsningen. Det var bare et innspill til alternativer i en buksediskusjon. Det fins forøvrig regnbukser som har et felt med mesh øverst mot linningen, slik at det kan luftes derfra. Friluftsklær med membran er både dyrt og et stort miljøproblem, og det å stadig kjøpe nye bukser som går lekk er for min del ikke en alternativ løsning lenger.

Dette er ikke for å kritisere på noen måte, men regner du på dette hadde egentlig dette "bare" kostet deg 4000 kr hvis du hadde tatt det på egenforsikring. Da regner jeg på følgende måte: Du har betalt 300 kr pr måned i ett år + 2300 kr i egenandel. Det blir til sammen 5900 kr som altså er det du har betalt for denne skaden (til nå). Ved egenforsikring ville du betalt litt over 10000. Forskjellener altså litt over 4000 som ville vært din reelle kostnad ved å velge egenforsikring (de første 5900 måtte du jo betalt uansett). Hadde dette skjedd etter 2 år i stedet for ett år ville kostnaden blitt omtrent lik (litt over 500 kr ekstra for egenforsikring). Hadde det skjedd etter 3 år ville du sittet igjen med ca. 3000 kr i lomma med egenforsikring og hadde det skjedd etter 10 år ville du sittet igjen med rundt 28000 kr etter at du hadde betalt dyrlegen. Enhver får regne på det og dømme om hva gjennomsnittlige tid mellom skader er. Det eneste som er sikkert er at for gjennomsnittet vil det aldri lønne seg å ta forsikring i forhold til egenforsikring. Forsikring er imidlertid lønnsomt hvis 1) skaden skjer etter kort tid eller 2) hvis skaden er ekstremt dyr. Og har man tenkt å ha hund i mange år (altså at man anskaffer en ny etterhvert) bør man også regne over enda flere år enn 10 år. Det hadde jo vært interessant å se hva gjennomsnittlig utgifter til dyrlege er pr år (sett over mange år og mange hunder). Det må i hvert fall være vesentlig mindre enn 300*12+2*2300=8200 som er maks av hva du betaler pr år i forsikring og egenandeler med den forsikringen du har. Alternativt selger forsikringsselskapet en forsikring de taper penger på, og det gjør de nok ikke. Tvert i mot skal de tjene en god slump på forsikringen (i gjennomsnitt over mange hunder).

Ja han har jeg sett en del fra... fantastisk type. Den clean about solo camping var helt knall... spes på slutten

Våt og kald, med glimt i øyet: 3 Days Solo Wild Camping in Heavy Rain - no tent www.youtube.com/watch?v=2Eykh9JiUAA Its time to come clean about "Solo" Camping: www.youtube.com/watch?v=uLuqioCp-LI Xander Budnick, likandes kar

OK.... Det er mulig billig el-pumpe i plast ikke skulle/kunne/burde/måtte (litt å velge mellom...) ha fungert i kulde, men jeg er en del på tur om vinteren i Finnmark og har brukt min pumpe (se over) til å blåse opp underlag med. Om det ikke hadde fungert hadde jeg ganske sikkert lagt den igjen hjemme...

Hva var temperaturen de nettene du har brukt posen i? Jeg venter selv med å ta i bruk "vinterposer" til det blir kaldt nok, om ikke blir det for varmt og klamt å ligge i dem. (Har ikke Rago soveposer så kan ikke si noe om selve posene, bare erfaring med at mine poser med temp grense på -18C og - 32 C som da ikke tas i bruk før vi er godt nede på minus sida)

Om det er lovlig eller ikke er vel ikke så interessant, det dreier seg om alminnelig folkeskikk. Det er helt klart at slike turmål fører til økt ferdsel, av egen erfaring ser jeg til tider en dramatisk trafikkøkning når det publiseres såkalte "ti på topp-turer" eller andre turmål i lokalområdet. Den økte ferdselen fører til betydelig slitasje på naturen, godt merkbart etter bare en sesong. I dette tilfellet er selve turmålet en gammel gård som brukes som feriested, og jeg skjønner utmerket godt at eierne ikke vil at deres private fritidsbolig skal være et offentlig turmål med den økningen av ferdsel det innebærer. De har min fulle støtte. På generell basis er det ufint og arrogant å legge ut spor til et turmål når grunneier spesifikt har uttrykt at han/hun ikke ønsker det.

Mindre problemer med Biltema bensinen etter å ha brent en stund men litt redd for at brenneren er skadet av noen avleiringer. Soto-Muka fungerer like godt på begge typene bensin. Blir jo ikke mye klokere av dette, men "Ost er ost!" så da er det vel slik "bensin er bensin" Test selv, og bruk det du mener er OK.

Rundt Lifjellet i Sandnes. Det var ikke en spesielt oppløftende værmelding for mandag. Det skulle være litt opphold på morgenen, men etter hvert skulle det regne – mye. I tillegg var det snakk om vind, så ørene skulle flagre. Opp mot 20 meter i sekundet. Nesten storm. Hvor i alle dager burde turen gå med den værmeldingen? Det er november, og selv om det så langt ikke har vært frost i lavlandet, og mange trær fortsatt har blader, nærmer det seg vinter med stormskritt. Vinterturen frem for noen, har vært rundt Lifjellet i Sandnes. 9-10 kilometer med en god del opp og ned og noen knauser som må forseres. Ikke mye klatring, men noen få meter et par plasser. Dette var turen jeg valgte om det ellers var vinter. Jeg har gått turen både med is og med snø, og i storm. Det blåste så pass en gang, at jeg måtte på alle fire øverst. Det var ikke mulig å gå oppreist. Siden mye av turen går i skog, ville ikke vinden være en hindring, selv om det skulle blåse opp mot storm. Turen har jeg også gått i regnvær mange ganger. Det var muligens på tide å prøve turen en gang til. Sist jeg gikk der, var på vårparten. Turen rundt Lifjellet, var en helt vanlig tur for bare noen år siden. Det er ikke så veldig lenge siden jeg syntes denne turen bare var en kjapp «treningstur». Ting har endret seg. Jeg var litt usikker på om turen er «kjapp», og heller vel til at dette er blitt en «langtur». I alle fall trenger jeg over to og en halv time. Et helt kvarter lengre enn det jeg brukte tidligere. Det blåste, og det var mørke skyer i sør da jeg parkerte. Ikke langt inne i skogen ble det rolig. Stien går på vestsiden av Lifjellet og i le av sørlig vind. Jeg ventet at det ville begynne å regne i løpet av en times tid. Det mente i hvert fall YR. Ut over langs fjorden kunne jeg se det regnet under skyene i øst, mot Sandnes og Stavanger. Det kom ikke en dråpe på meg. Kunne jeg igjen være så heldig å unngå regnet?. Det var tydelig en stund siden jeg hadde gått denne turen. Det dukket opp en ny sti som så ut til å gå i rett retning, men ikke opp og ned en bakke. Jeg valgte å følge denne nye stien, og havnet nesten uten problemer på den gamle etter en stund. Etter å ha gått på tørre svaberg og stein, kom jeg til Einerneset, som burde skifte navn til Kristtorn-neset. Her gikk stien gjennom en «skog» med kristtorn. Etter litt klatring og klyving var jeg i «Klungeldalen» og rett over bakken der, er det lagt ut tau for rappellering ned en liten knaus. Bakken opp til toppen må tas i «rolig» tempo. Jeg kom opp til siste bakken i god form. Ved skiltet tar min «vintersti» av fra den merkede løypa. Jeg går rett mot toppen. Det som tidligere var en oppgått sti var nå nesten gjengrodd. Jeg kunne se «stien» enkelte plasser, men over myra øverst var stien helt borte. Helt øverst fikk jeg vinden rett i mot, og YR hadde rett det var nok 20 m/sek, men bare noen meter under toppen roet det seg igjen. Fra toppen gjenstår bare en bakke – opp, «Den fordømte bakken» lengre og brattere enn forventet nedenfra, men fra toppen går det radig nedover omtrent hele veien til bilen. Ikke en dråpe regn, kun vind over toppen, jeg var heldig med været. En flott tur selv om YR meldte dårlig vær.

Ja, helt klart at dette er et personlig valg man må ta og som man bør ha tenkt igjennom på forhånd. Men at man skulle være uansvarlig fordi man ikke mener det er riktig å betale 50-100.000 for å få en hund frisk er jeg ikke enig i. Tvert i mot ville jeg nok ha etiske betenkeligheter med å pøse ut så mye penger for at en hund skulle få leve noen år til, enten det er meg selv eller et forsikringsselskap som betaler (men jeg ser også lett at man kan godta å betale så mye fordi man har blitt glad i hunden sin). Det at man gjennom å anskaffe seg et dyr har tatt på seg forpliktelser ovenfor dette betyr ikke at man er forpliktet til å la det leve videre om det skulle komme ut for en ulykke eller bli sykt. Hvor grensen går i kroner og øre er ikke et etisk problem, men et økonomisk problem og dermed noe den enkelte må avgjøre for seg selv. Jeg ser ingen vesensforskjell på 10.000 og 1.000.000 i så måte. Også en hamster er et dyr, og jeg tviler på at noen ville kalle meg uansvarlig om jeg ikke forsikrer den for 100.000 (så små dyr krever spesialkirurger, noe det er svært få av, så det blir veldig dyrt). Personlig ville jeg nok satt denne grensa langt under 100.000 for en hund, under 50.000 også, også under 30.000 (men mulig jeg ville angre om noe skulle skje, men det er fremdeles ikke et etisk problem og handler fremdeles ikke om uansvarlighet, men heller om sorg). Jeg ser jo også at en eier med en premiert rasehund eller ettertraktet avlsdyr nok vil sette denne grensen mye høyere enn en som overtar en bastard fra FOD.

*Fortsetter her* Vel nede fra mobiltoppen tuslet jeg videre mot Storfisktjønna. Landskapet der er fint med mange vridde gamle furuer, morenerygger og generelt trivelig landskap. Ble ørlitt usikker på hvor dette bildet er fra, men lurer på om det er på tur opp mot Storfisktjønna. Svipper innom grava til han … Lars - som jeg ikke husker navnet på - men en her inne skrev en fin historie om - og tenkte noen gode tanker på livet han levde her ute. Var vel også her ei monsterfuru ligger veltet og som er et lite landemerke. Oppe ved DNT-stien kastet jeg av meg sekken og tok en liten svipptur oppom enden av Storfisktjønna før jeg fortsatte mot Kløftåtjønna. Jeg leste tidligere om en som hadde tatt turen innom vannet Kløfthåen, og tenkte det var en fin lunsjplass ettersom det på kartet ser ut til å ligge inntil stien. Noe det gjør i luftlinje… Tosk. Igjen, litt grovt kart og arrogant tolkning ga meg en halvtimes klatring i stor og bratt steinur. Men jeg kom da fram med alle bein intakte, dog mange kalorier fattigere. Nede ved vannet var det fint, og enda bedre var det med sola som skinte godt slik at jeg fikk tørket svett kropp og føtter. Nede i «gropa» ved vannet var det ekstremt stille, så lunsjen ble en god time. Vannet der var for grunt til at jeg gadd å fiske. Og igjen, glup som jeg var, fant jeg en tilsynelatende flatere veg ut, som tok meg et kvarter å komme tilbake til omtrent samme vegen jeg tok opp… Glemt var dumme veivalg når jeg kom meg ned igjen på stien og tøffet videre mot planlagt neste leir ved Krokhåtåen. Mulig jeg nå begynte å bli godt sliten, for det syntes langt. Det er noen morenerygger en skal passere, på tvers. Og lengre ble det jo når jeg enda en gang gikk feil og fikk en strafferunde ut på feil side av Krokhåtåen. Det er vel en liten sti som går på nordsiden av Grøtåa mot Grøtådalen(?) Men igjen, været var fint, kroppen fungerte og jeg var jo på tur! Utløpet fra Krokhåtåen er delt i noen løp, og der er det heldigvis broer og bra merket. Igjen et artig landskap og oppleve. Etter noen broer og forsering av skog kom jeg frem til leirplassene ved Krokhåtåen. Der er det vesentlig mer brukt, og plass til mange. Det var egentlig på høy tid å slå leir, men jeg vet ikke, jeg «følte» ingen god ro i plassen og dro frem kartet for å vurdere alternativene. I ett av vannene så jeg til og med at det vaket ivrig, men ikke en gang det utløste leirlyst. Etter litt sjokolade og drikke bestemte jeg meg for å gå videre og se om jeg fant et bedre sted. Rart med det når en er alene om disse funderingene… Bildet er fra kloppene over myra ved Krokhåtåen. Var første stedet jeg virkelig fikk dyppa beina i vannet (les: myra!) Gjennom vinteren konsumerte jeg som tidligere nevnt en del filmer og bilder fra området. Og ett sted hadde jeg lyst til å sjekke ut, det ganske kjente Oasen. Motivasjonen ble dermed satt på å komme meg opp dit, noen som var en drøy times marsj videre og gjerne motbakke. Rundt 20-tiden var jeg fremme, vel sliten og drøye syv timer siden forrige måltid. Teltet ble satt opp i en fei, våte filler vrengt av og maten kastet innpå. En snau timere var både formen og humøret på topp når jeg endelig kunne nyte synet av plassen jeg var på! Og for en plass! Ikke tegn til liv, hverken insekt eller folk. Og her ser en kilometervis. Halvparten av bildene jeg tok på turen er vel herfra. Så kvelden ble sen og sola lav før jeg krabbet inn i teltet. Beklager bildeorgien, det kommer flere hehe. Jeg sov godt den natta, selvfølgelig, og våknet til nok en fantastisk dag. Morgenen gikk naturligvis rolig for seg. Jeg hadde god tid til en eventuell henting på Haugen gård, men likevel pakket jeg etterhvert sammen. I utgangspunktet hadde jeg satt en dag til i reserve i tilfelle vær, veivalg eller eventualiteter gjorde det nødvendig. Mat hadde jeg også igjen, tross ingen fisk. Jeg kjente godt etter i det jeg ruslet stien forbi Falkfangerhøgda, og jeg var egentlig fornøyd. Føttene var kjeie etter ca tredve timers marsj på fire dager, og skulle jeg hatt en overnatting til måtte ha hvilt mer. Så kursen ble fast mot Haugen. Bildet er fra stien mot Haugen med Røvolltjønna litt forbi vannet på bildet. Glad, sliten og fornøyd innså jeg at turen gikk mot slutten - men dette var starten. Hit skal jeg tilbake. Stien ut fra Oasen mot Haugen er grei, steinete men flat. Gikk forbi sandbanken ved nasjonalparkgrensa og nedover i skogen. Fin sti, men en merket jo at det er litt mer trafikk her på hvor slitt den var. Nå har ikke jeg gått opp fra Haugen før, men det må da være en del lengre opp til snaufjellet enn fra Nordvika? Husmannsplassen ved Haugen. Skikkelig trivelig tun! Vel nede på brygga ved Haugen var det godt å få av seg sekken og dyppe tærne i det kalde vannet. Rakk å kaste noen kast i Femunden også før båtskyssen fra Jonasvollen tok meg med over igjen. Avslutter selve turrapporten her og lager en liten «etterpåord» i neste omgang.

På denne tiden var Lennart bergqvist sin bok "fluebinding på mitt sett" ganske stor. En fantastisk bok som går gjennom insekter, farger, når på året de klekker og hvilke fluer du skal bruke. Finner du denne boka har du det du trenger for de neste 100 år. Tore

Bruker nettet og hjelpemidlene som er tilgjengelig der svært mye når jeg jakter priser, så er klar over dette. Poenget var mer at varer på allerede gode og reelle tilbud, kan komme på enda bedre tilbud kort tid etter.. Blir litt som å drive med aksjer snart dette. Har man is nok i magen til å handle når det er lavt, eller vil man satse på at det blir lavere neste uke?! Handler jeg noe nå, så sjekker jeg ikke det produktet noe mer på nett på en stund. Prøver hvertfall så godt jeg kan. Gjorde det samme når jeg handlet bil for noen år siden, fjernet alt av lagrede søk og gikk ikke inn på Finn.no på flere uker, for kan banne på at en tilsvarende lik min bil hadde kommet for salg, med mer utstyr, lavere km og til bedre pris