Vinnerliste

Scarpa, Jervenduk og kaffekjel - 3 gode turvenner

Om det er lovlig eller ikke er vel ikke så interessant, det dreier seg om alminnelig folkeskikk. Det er helt klart at slike turmål fører til økt ferdsel, av egen erfaring ser jeg til tider en dramatisk trafikkøkning når det publiseres såkalte "ti på topp-turer" eller andre turmål i lokalområdet. Den økte ferdselen fører til betydelig slitasje på naturen, godt merkbart etter bare en sesong. I dette tilfellet er selve turmålet en gammel gård som brukes som feriested, og jeg skjønner utmerket godt at eierne ikke vil at deres private fritidsbolig skal være et offentlig turmål med den økningen av ferdsel det innebærer. De har min fulle støtte. På generell basis er det ufint og arrogant å legge ut spor til et turmål når grunneier spesifikt har uttrykt at han/hun ikke ønsker det.

Fire flotte folk på tur. Det er helt greit å sette seg ned i baren etter 6 timer på tur. Mange timer og og mange kilometere i virkelig flott turvær og med skikkelig bra turfølge. Det gjør heller ingen ting at vi nådde «happy hour» hvor vi får dobbelt opp – to for prisen av en. Selv med mye vann i sekken smaker det ekstra bra med Pepsi max for meg, men øl for andre. Spesielt når vi kunne sitte ned og nyte noe kjølig flytende. En fantastisk avslutning på en fantastisk tur. Turen gikk fra Cooperativet i Mogan tilbake til Puerto Rico, gjennom pinjeskogen til Cortadores og via Norskeplassen til hotellet i Puerto Rico. Totalt målte jeg turen til 22 kilometer. Dette var så avgjort en turdag som var vel verdt å få med seg. En lang tur, og med en bratt og drøy bakke i starten. En tur de fleste som er sånn noenlunde i form bør kunne gjennomføre. Vi var firestykker som stillet på startstreken denne dagen. Min bror Petter, med Hilde, og Edvin som ikke hadde med følge, og jeg – uten Bestyrerinnen. Vi startet med en taxitur til Mogan dalen og Coopertivet. Det står det et treskilt og viser vei litt inn av hovedveien, og fra skiltet er det bare å sette kursen for «brinken» høyt der oppe. Bakken opp og stien er egentlig grei å gå. Ingen plass er det spesielt bratt eller utsatt. For det meste er det opparbeidet sti med «trapper» og kanten oppbygd. Jeg synes det er lettere å komme opp her enn fra «mølla» i Mogan. Ingen plass er det snakk om bergvegg til venstre og stup til høyre. Vi gikk i et greit tempo oppover. Hurtig nok til at jeg fikk pulsen opp i omtrent rød sone, mens Hilde hadde krefter – og pust – til å snakke i telefonen. Det tok oss omtrent en time å komme helt opp. Stien slynger seg pent og forsiktig oppover, men det er langt opp og ikke helt selvsagt, sett nedenfra, hvor stien går. Nesten øverst går stien i et elveleie, og her kan det lønne seg å følge med på de hvite merkene. Vi kom selvsagt opp. I høyden over dalen er det nærmest ørkenpreg. Tørre busker, tørre bekker og bare stein og grus – og litt sand. En tørr verden, men for oss, litt flott likevel. Det går gradvis oppover etter dette. Vi tok en liten stopp der vi kom inn på stien fra «mølla». Der fortsetter stien slakt oppover til vi omtrent når «to rom og kjøkken». Der endrer både landskap og sti seg. Stien går over til en «hylle» i bergveggen. Ikke så bratt og utsatt som ned mot Mogan, men med småbakke jevnt nedover. I tillegg går stein gjennom «pinjeskogen». Her er det skikkelig flott. Spektakulær utsikt over dalen nedover mot Tauro og stien omkranset av pinjetrær. Tørre kongler på bakken, (som det er forbudt å ta med seg – i følge Edvin) og stien dekket av nåler. Det er en egen klar luft her inne. Det er omtrent 4 kilometer fra «to rom og kjøkken» til Cortadores, Stien slynger seg nedover inn og ut og rundt fremspring og inn til bekkeløp. Det som ser ut til bare å være et kort stykke blir et langt strekk. Stykket fra «to rom og kjøkken» er så avgjort verdt å få med seg, og for egen del var jeg glad for igjen å få anledning til denne turen en gang til. En flott opplevelse. Fra Cortadores er det mer «vanlig» natur med vei og grus nedover mot Norskeplassen og videre mot Puerto Rico. Greit å gå, men litt ensformig. For oss ble det et spørsmål om vi ville klare å nå «happy hour» på hotellet klokka 5. Det gikk fort det siste stykket og vi klarte å nå bare med en halv time til å bestillenødvendig drikke. En flott langtur i godt selskap.

Spennande problemstilling. Sjølv veit eg av grunneigarar som fortviler over dette, med bakgrunn i vanskeligare tilhøve for hjorteforvaltning. Dette i eit område der det tidvis har vore utfordrande å få skutt ut dyr i henhold til bestandsplan. Når ferdselen aukar, i til dømes eit område som tidlegare har vore ein god stad for å få opp avskytingstal, risikerar ein å presse dyra, og så blir dei ståande slik at det vert praktisk vanskeligare å få teke dei ut. Med tanke på at auken i hjortestammen i ein del områder vert problematisk, kan eg forstå grunneigarane som skulle ønske "trimboka" dit peppern gror. På same tid er allemannsretten viktig og må hegnast om. Eg meinar dog likevel at vi kjem lengt om ulike interessegrupper tek omsyn til kvarandre. Det vil seie at eg tenkjer det er lov å la vere å springe rundt på alle ryggar i fjellet i dei mest sentrale områder for villreinjakt når ein veit jakta pågår (føresett at ein veit det). Det er også lov å plassere turboka ein annan stad dersom ein mottek kunnskap som fortel at ein skaper vanskar for andre, til dømes gjer det vanskeleg å få opp avskyting på hjort. Å ferdast med fornuft og omsyn tenkjer eg kan bidra til at allemannsretten får stå, også i ei framtid der presset på slikt areal truleg vert endå større enn i dag.

I flere år så er det et fjell som jeg har ønsket å bestige, det er Småtindan i Gildeskål kommune. Det ligger langsmed fv. 17 ca. 70 km sør for Bodø sentrum. Toppene er karakteristiske, sett fra Bodø så ser de ut som tennene på ei sag med rundt 8-10 pukler. Når man kommer nærmere Småtindan så ser man at de ikke er små, men de er derimot kjempestore. Turmålet mitt den 8. august i år var den vestligste av Småtindan som heter Stortinden på 1109 moh. Den dagen så var det sol, nesten ikke en sky på himmelen og rundt 20 grader. Altså skikkelige forhold for en flott tur. Jeg parkerte ved vegen i Breivika som går nesten rett under tinden, ved havnivå. Gikk langs elva oppover Breivikdalen på sørsiden, ca. 2 km oppover dalen. Her ser man toppen høyt der oppe, man må bøye hodet godt bakover. Fulgte elvefaret som kommer ned fra tindene etter å ha krysset Breivikelva. Her er det krevende dersom underlaget er fuktig, med sva og steinur. Derfor bør denne turen bare gås når underlaget er tørt og det ikke er meldt regn. Lengre opp gikk jeg renna til venstre før jeg kom til vestryggen på ca. 800 moh. Herfra er det grei skuring opp til selve toppunktet på 1109 moh. Utsikten den dagen var upåklagelig, med Sandhornet i vest, Svartisen i sør, Bodø og lofotveggen i nord. Turen anbefales for personer i god form og som liker mye bratt motbakke. Småtindan sett fra Kjøpstad på nordsiden: Stortinden er den til høyre midt i bilde under: Fra Breivikdalen sør for tindene, Stortinden er til venstre. Fulgte bekkefaret til høyre i bildet oppover mot toppen: Fra toppen av Stortinden mot øst: Retning mot sør. I det fjerne skimtes Svartisen: Mot vest. Nede til venstre skimtes fylkesveg 17 som var startpunktet: Mot nord. Her er Bodø, Landegode og Steigen: Ruta opp. Sånn omtrentlig: Høydeprofil. Her er det mye motbakke:

Sentrifugering på laveste hastighet er ok, i følge klesprodusentene og Gore selv. Blir mindre drypping der de henger til tørk. Varme og trommel sliter også på plaggene, det gjøres for å reaktivere impregneringer med fluorcarboner som trenger varme for å virke. Bruker man eks. Nikwax (fluorcarbonfri) trenger man ikke varme, og kan enten vaskes inn eller sprayes på fuktig plagg mens det henger til tørk. Synes det er enkelt, det sparer strøm, og resultatet blir greit.

Blitt lite turer der man må kjøre til utgangspunktet i det siste, så nå går det i lokale trimturer, men bruker fortsatt lave sko og det går overaskende bra, selv om det til tider er mye vann, vått og glatt.. Fra søndagsturen som ble 2 mil:

Har samme. Etter noen sveisinger fant jeg ut at jeg måtte lage en bedre "mal" å holde stoffet mot mens man jobber. Det lønner seg å bruke litt tid på å lage denne skikkelig, da det gjør sveisingen så mye enklere og mer nøyaktig. God oppskrift å nettsiden, men jeg fant ut at det var best å lage den litt bredere og avrunde den litt mer på sidene.

Jeg kjøpte Telkwa selv, det lakk mange steder i sømmer og selv etter dobbeltliming fra alle sider så blir lufta borte, det er spess vanskelig å få det helt i tett i sømmen i front. Jeg har også en t-zip glidelås, men jeg ser ikke at den lekker noe egentlig.

Eller man kan kjøpe de fra noen som lager og selger....https://thespooncrank.com/shop/woven-bark-knife-sheaths-hand-harvested-handmade/

En god gjeng på søndagstur Søndagsmorgen var det tid for tur. Bestyrerinnen ville ut, men det hadde regnet «katte» på morgenen, og det var antakelig søkkvått i marka de fleste steder. Stranden er et sikkert sted å gå tur i slikt vær. Bestyrerinnen tolk kontakt med sin bror og spurte om de også ville på tur. De var klar for en tur i sjøkanten fra Varhaug gamle kirkegård til Hå gamle prestegård. En tur på omtrent ni kilometer. De ville gå sammen med venner, men vi kunne gjerne hive oss med. Vi ble kjapt enige om å møtes på Hå for å sette igjen en bil og kjøre sammen til Varhaug. & stykker og en bil som tar 5 er litt problematisk, men «noen» får vente på Hå gamle prestegård mens andre henter biler. En grei tur langs Nordsjøen er avhengig av været. Regn kan være nesten greit, men vinden må helst ikke være for sterk og aller helst komme bakfra. Vi pleier å gå turen slik at vi får medvind hjemover, og motvind fra start – om vi skal gå frem og tilbake, Denne gangen skulle vi bare nordover – med vinden bakfra. Nå var ikke vinden spesielt sterk, så den skulle vi klare. YR hadde lovet opphold, men da vi sto ved Varhaug gamle kirkegård kunne vi se noen truende skyer. Håpet var at Yr skulle få rett. På Hå var det mye folk, og på Varhaug var det en god del biler. Mer biler enn det jeg vanligvis ser der. De fleste går mot sør, men det var et par gjenger som også hadde kursen nordover. Med lite regn og vind, ventet vi at sjøen skulle være rolig, men sjøen gikk tungt. Det var store dønninger som slo innover land. Støyen fra sjøen var merkbar. Denne turen fra Hå og nordover kalles kongeveien, og går forbi både gamle båthus og plakater og merker. Det første vi treffer på er sjøhusene til Varhauglosene, litt etter kommer Bodle med sjøhus, luten og ikke minst gamle møller ved bekken. Etter dette går veien/stien forbi den gamle båtopphugging-plassen. Det neste er destruksjons- anlegget på Grødaland, hvor lukten noen ganger er skikkelig dårlig. Reimebukta er bred og Kommedelen dominerer i nord. Stien går over toppen, men før det passerer stien både nye båthus og gamle stolpebygg. Som forøvrig holder på å falle sammen. Møllene ved bekken i Reimebukta (Hunnedalen) var i bruk under krigen – på nattes-tider. Etter Kommedelen går stien rundt bukta mot Obrestad. Et lite stykke av stranden her er det satt opp «Hitlertenner». Obrestad er kjent for rester av viking båthus, og for fluktforsøk under krigen. Forøvrig er det rester etter tyskerene langs hele stykket. Vi brukte noe over to timer på turen. 9 flate kilometer med mange ting å se og legge merke til. En flott tur i greit vær, og for noen av oss ble det tid til kaffe og litt å spise på prestegården på Hå.

Tok en tur opp til Ustaoset for et par uker siden, litt hvitt var det og blåste småfriskt oppe i nærheten av Ustetind, som jeg tok en liten dagstur til. "Basecamp" var nede ved Ustevatnet på motsatt side av Ustaoset, Her er det altså Ust som gjelder. Her utsikt mot Hallingskarvet, som lokker med mer vind og mer hvitt. Rett bortenfor Ustetind, med utsikt ned mot Ustevatnet. Jeg tok toget til Ustaoset og rusla ca tre km innover, hadde pekt meg ut en plass som så lovende ut. Plassen ser vel ok ut den, men dette er en myr og jeg ble fort våt og kald selv med fjellskoa og fotposer utenpå. Jeg kikka på kartet seinere på dagen og ser at det er tydelig markert en myr nettopp på denne plassen. Så mye for å bruke kart! Jeg mekka isolasjon til to Nalgeneflasker med hjelp av et liggeunderlag som jeg klippet opp, og gaffa, så klart. Orginal isolasjon fra Nalgene koster 300 kr til hver flaske, ikke så veldig fristende å bruke penger på. Jeg brukte to lag med skumplast på lokket, det funket ganske bra, men jeg må passe på å klemme hardt nok når jeg skrur av og på, fort gjort at det lekker hvis jeg ikke får skrudd til skikkelig. Skumplast og gaffa er gøy. Jeg har ikke testet disse, vil være bedre mot fuktighet og hadde basset bra på turen her. Jeg lot de ligge igjen hjemm, de tok for mye plass, mens dunposer fra Exped, som jeg hadde med på turen vil funke bedre å ha i fotposene ved tørt føre og er veldig gode å på seg i soveposen. Disse er gode, prisen på 749 er rimelig høy, synes jeg, men det er verdt det. På turen testet jeg et nytt vaskevannsfat, nemlig en Kiwipose; fylte den med kaldt vann og blandet med kokende vann. Det funket bra, la posen på bakken og fikk tatt en grundig vask med vann og såpe. Det er lykke å få vasket seg skikkelig på tur! Jeg fikk testet multifuel-brenneren på turen, neste gang skal jeg bruke rødsprit til forvarming. Jeg fikk tips her på forumet om bruk av pipette til å fylle i skåla. Har fått tak i pipette på apoteket, koster 10 kr. Skal teste på neste tur, blir nok lite søl ved bruk av denne. Her er det bra med kondens, kanskje ikke så rart iom at jeg ligger midt i en myr, men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

UGQ Zeppelin -18C. Skal henge under min Dream Hammock DangerBird. https://ugqoutdoor.com/under-quilts/zeppelin/

Vekket noen barndomsminner de bildene der! Kysten på Jæren er vanskelig å slå her til lands.

Mora-kniver har jeg brukt i mange år, men dattera-kniver var ukjent for meg...(jada, like tørr humor som knekkebrød) 😁

Mora 2000 er fremdeles noe av det beste man kjøpe for den som vil ha mest mulig kniv for pengene. Men nå begynner noen å prise denne rimelig hinsides hos noen .... Kr 449 hos Fjellsport nå, mens normale for denne ligger vel på mellom 190 og 240 hos andre. Billigste akkurat nå er tilbud hos Outnorth, til kr 167 + frakt. Høyeste er hos "Computer salg" som skal ha 487 + frakt. Mora har i år utgitt en jubileums-utgave av Mora 2000 som de selv tar SEK 379 (inkl moms, 303,3 eks moms) for, så enten så er det noen i Norge som ser feil i prislista når de har priset den ordinære utgaven, eller så er de bare grådig ...noe jeg dessverre mistenker Fjellsport for å være.

Jeg kjøpte meg en DIY i jan 2020 - brukte en stund på å sette den sammen. Men etter 1,5 år med forsøk og fortsatt ikke har fått den lufttett nok til turer over 1-2km så gir jeg opp. Jeg har brukt teknikkene som ble lært bort i div videoer, etter det så har jeg brukt 8-10 tuber med sealseam og tilslutt så prøvde jeg meg med å bruke gorillatape på alle skjøter. Fortsatt så lekker den luft. Jeg håper å spare penger på å kjøpe kit'et - men har vel endt opp med å bruke neste like mye på Lim og tape enn hva jeg sparte. Kit'et er veldig bra laget og kvaliteten på TPU virker veldig bra.