Vinnerliste

I flere år så er det et fjell som jeg har ønsket å bestige, det er Småtindan i Gildeskål kommune. Det ligger langsmed fv. 17 ca. 70 km sør for Bodø sentrum. Toppene er karakteristiske, sett fra Bodø så ser de ut som tennene på ei sag med rundt 8-10 pukler. Når man kommer nærmere Småtindan så ser man at de ikke er små, men de er derimot kjempestore. Turmålet mitt den 8. august i år var den vestligste av Småtindan som heter Stortinden på 1109 moh. Den dagen så var det sol, nesten ikke en sky på himmelen og rundt 20 grader. Altså skikkelige forhold for en flott tur. Jeg parkerte ved vegen i Breivika som går nesten rett under tinden, ved havnivå. Gikk langs elva oppover Breivikdalen på sørsiden, ca. 2 km oppover dalen. Her ser man toppen høyt der oppe, man må bøye hodet godt bakover. Fulgte elvefaret som kommer ned fra tindene etter å ha krysset Breivikelva. Her er det krevende dersom underlaget er fuktig, med sva og steinur. Derfor bør denne turen bare gås når underlaget er tørt og det ikke er meldt regn. Lengre opp gikk jeg renna til venstre før jeg kom til vestryggen på ca. 800 moh. Herfra er det grei skuring opp til selve toppunktet på 1109 moh. Utsikten den dagen var upåklagelig, med Sandhornet i vest, Svartisen i sør, Bodø og lofotveggen i nord. Turen anbefales for personer i god form og som liker mye bratt motbakke. Småtindan sett fra Kjøpstad på nordsiden: Stortinden er den til høyre midt i bilde under: Fra Breivikdalen sør for tindene, Stortinden er til venstre. Fulgte bekkefaret til høyre i bildet oppover mot toppen: Fra toppen av Stortinden mot øst: Retning mot sør. I det fjerne skimtes Svartisen: Mot vest. Nede til venstre skimtes fylkesveg 17 som var startpunktet: Mot nord. Her er Bodø, Landegode og Steigen: Ruta opp. Sånn omtrentlig: Høydeprofil. Her er det mye motbakke:

Og markedføre de nye knivene gjør de også. Nå åpenbart mer rettet mot den yngre garde: Morakniv Woodcarving 106 (C): www.youtube.com/watch?v=l70NOLBs-qI Morakniv Woodcarving 120 (C): www.youtube.com/watch?v=4mo52Q5soe8 Er selv for tiden forelsket i min Brisa Trooper 115 i 80CrV2, samme karbonstålet som du finner i Terävä sine Jääkärpukko og J-P Peltonen M95 og M07 blant andre. Veldig medgjørlig.

Om det er lovlig eller ikke er vel ikke så interessant, det dreier seg om alminnelig folkeskikk. Det er helt klart at slike turmål fører til økt ferdsel, av egen erfaring ser jeg til tider en dramatisk trafikkøkning når det publiseres såkalte "ti på topp-turer" eller andre turmål i lokalområdet. Den økte ferdselen fører til betydelig slitasje på naturen, godt merkbart etter bare en sesong. I dette tilfellet er selve turmålet en gammel gård som brukes som feriested, og jeg skjønner utmerket godt at eierne ikke vil at deres private fritidsbolig skal være et offentlig turmål med den økningen av ferdsel det innebærer. De har min fulle støtte. På generell basis er det ufint og arrogant å legge ut spor til et turmål når grunneier spesifikt har uttrykt at han/hun ikke ønsker det.

Jeg kan vel trygt si at mora 106 er min favoritt kniv og har vært det en god stund nå. Det er en gledens dag at den kommer i Carbon stål og ikke bare i laminert. Spent på å kjenne forskjellen (den er allerede bestilt)

Har gode erfaringer med Kuiu. Yukon har jeg ikke testet, men den er en het kandidat neste gang jeg trenger rene skallklær; "A feature-rich 3-layer hard shell rain pant designed to be worn all day, every day, keeping you completely dry and protected throughout your toughest hunts." https://www.kuiu.com/products/yukon-rain-pant-loden?variant=40340616020126 Prisen som viser i NOK er ink mva/tollgebyr etc.

Fin side om tilpassing til trangia, gammel men god. Send gjerne tilbakemeldinger på siden så den ikke blir tatt ned igjen for fort. https://aye.dk/multifuel/

I NRK artikkelen som Kjell Iver lenket til, er det et bilde av siden som beskriver turen. Når jeg forstører siden lastetes det inn et et større bilde på min maskin som gjør at at jeg kan lese teksten. Det samme fungerer på telefonen min. Utfra teksten er det tydelig at det er gården som målet for turen med sine særmerkte steinmurer og en historie som kan ta pusten fra de fleste. Og den blir sammenlignent med tilsvarende gårder i eksempelvis Geiranger. Av den delen av teksten som er med på bildet er det ingen ting som sier noe om at den er privat. Derimot står det at: Det skaper jo et inntrykk av at det bare er å spasere inn på tunet for å studere byggningene. Jeg forstår godt at eierne reagerer.

Flott kniver, men slirene er ikke mye stas på de.

Hvordan tenkere du å frakte sekken uten henger? På generelt grunnlag, så anbefaler jeg ikke å sykle med tung sekk på ryggen. Med bløte partier, så vil det nok være best med fatbike. Dersom bruken kun blir å frakte tyngre ting til hytta, så ville jeg ha vurdert en elektrisk trillebår i stedet. de finnes i diverse utførelser og prisklasser. (Tillot meg å svare uten erfaring med e-sykkel)

Jeg har fått danskene til å gjenåpne denne siden igjen. Fine tester av tilpasning av brennere til Trangia,, Gammelt, men bra! Send gjerne tilbakemeldinger til han som har siden så han ser at vi bruker den. https://aye.dk/multifuel/

På ei ukes hyttetur i Rømskog med friskt morgenbad hver morgen for å våkne skikkelig opp til kaffen. Vannet holder faktisk fremdeles 6 grader. Lufttemperaturen om morgenen var rundt 0 +/- en grad eller to. Det var den aller største gjedda noen noensinne hade sett. Den var størr' enn den som hogg istøkker båten til Per Gjerpesett. Den var sju meter lang hadde stygt temperament, Og en maga som aldri ble mett. Men det var nok bare meg. Det er lørdag for ei uke siden (6. nov.) og klokka er halv ti på formiddagen. Vaske nattesøvnen ut av øya. Morgenstemningen når jeg sto opp litt over syv i dag morges (fredag 12. nov). Et par kuldegrader i lufta og 6 varmegrader i vannet. Stemninga rett før jeg hoppet i vannet i dag ca. kl kvart på åtte. Soloppgangen er litt over åtte, men den blir ti på ni før den kryper over åsen (jeg var aleine fra mandag til fredag siden samboeren min dro hjem på søndag, så ingen bilder av selve morgenbadet da).

At noe er kortreist kan være et godt virkemiddel for å få ned miljø og klimaavtrykket, men det fungerer dårlig som et mål i seg selv. Det finnes f.eks noen skrekkeksempler på grønnsaker som krever så mye energi å dyrke i kalde Norge at det glatt overgår energien som går med til transport (selv med flytransport). For mange typer tekstiler er vel også transport en relativt beskjeden andel av den totale energibruken og forurensingen. Skal man være miljøvennlig bør man se på selskapenes miljøprofil enn hvor de produserer. Her er det nok stor sjanse for at norske selskaper er mer på ballen enn ali ekspress, uavhengig av hvor de produserer, men det er ingen selvfølge. At vi kjøper kortreist kan jo selvsagt være gunstig for norsk økonomi, og det kan jo være et argument i seg selv.

Sitter i Spania og leser gamle innlegg, og fikk lyst til å skrive en turrapport, sånn etter 4 år dessverre ingen fskeraport. Fordi våren kom tidligere enn forvenet i 2017 (mai/juni), og fordi jeg ikke kunne kjøre til Synken var eneste mulighet å starte på Solheimstulen og følge Store Normannslepa innover mot Geitvassdalen. Målet ble Bakkehytta. Turen ble ikke som forventet. Skuffelsen ble stor da SN viste seg å være vei. Og er det noe jeg hater så er det å gå på vei. Fikk litt av en blodblemme også. I tillegg ble det grasart varmt, over 25 grader på dagen, så jeg gjorde om døgnet til en viss grad. Lå i ro på dagen og startet å gå sen ettermiddag og holdt det gående til rundt midnatt. Startet neste morgen ved 0500 tiden. Det var tungt å gå ikke minst på grunn av de mange snøbreene. Prøvde så langt som mulig å gå rundt, men måtte forsere noen. Utrolig slitsomt fordi snøen var temmelig råtten slik at jeg sank ned til skrittet nesten hele tiden. Etter å ha vadet over en rimelig stri bekk, for å si det mildt fant jeg tilslutt Bakkehytta som lå utrolig godt kamuflert fra den kanten jeg kom, Deilig å komme inn og fyre opp i ovnen, men noe mat fikk jeg ikke ned. Selve om hytta var fin å se på utvendig, fatter jeg ikke at det går an å gjøre det så ukoselig interiørmessig. En stor skuffelse. Slik var det også med hytta ved Muran .Der var det plassert bord med krakker, som du ellers finner på rasteplasser. Utrolig smakløst. Men det blir noen år siden jeg var der så kanskje noen med god smak har fått endret på interiøret. Men tilbake til Bakkehytta. Egentlig burde jeg ikke ha tatt turen i det hele tatt, Allerede etter noen kilometers gange fra Solheimsstulen sa høyre kne STOPP. Men jeg hadde sett frem til dette fisket i mange år så jeg truet meg videre. Sov i hytta en natt, hvis man kan kalle det søvn, en natt, men da var smertene så store, og etter altfor mange Paralgin Forte uten annen effekt enn et temmelig susete hode, var det bare en ting å gjøre; returnere. Turen tilbake ble et mareritt, et sant smertehelvete. Måtte krysse Geitvassbekken som ikke lenger var en bekk. Utfallet av denne kryssingen hadde vært katastrofal om ikke jeg hadde hunden i stramt bånd. Vadet til over skrittet i den stie strømmen. Etter noen kilometer, i regn, vind og 2 graders "Varmegrader" måtte jeg stoppe. Fikk i meg litt sukkervann, og jeg må tilstå at jeg hele natten lå med fingeren på Nødknappen på SPOTen. Da jeg hadde 20 kilometer igjen å gå fikk jeg kontakt med 113, men da jeg skjønte at helikopter var eneste løsningen sa jeg stopp. I stedet skulle en sekshjuling fra Røde kors kjøre så langt den kunne og hente meg. Etter nok 7 km gange hørte jeg endelig motordur og snart satte jeg trygt på planet på vei til bilen. Og etter et par uker ble jeg operert. Men i løpet av operasjonen ble en nerve skadet, noe som førte til at de smertene jeg hadde på turen var bare blåbær. Nå sitter jeg i Spania, med et vondt kne. Selv om jeg har hatt noen gode perioder og har vært på Hardangervidda et par ganger begynner jeg gå tom for ideer på hvordan jeg skal kjempe meg tilbake. Siste håp er å blokkere nerven som forårsaker smertene. Ahus har alle papirer, og regner med å få dette gjort rimelig fort når jeg kommer hjem. Går det bra, rsultateet er usikkert, kan jeg være smertefri i noen måneder. Og så får jeg prøve å "time" neste behandling slik at jeg får nok en tur på mitt elskede Hardangervidda. Men nå haster det - også aldersmessig, om tre uker fyller jeg 79, og så er jeg 30% invalid pga skulder og kne. men, pytt, pytt. Min biologiske klokke har stoppet på en helt annen alder enn 79, så jeg får revurdere pakklisten, kaste ut alt "kjekt å ha", og satse på lett Real, Så selv om jeg haar skrevet min nekrolog: "It's time to say goodbye", håper jeg å si "I'm back" på "Toms place" utenfor Aktoen ved Holkens bredd om noen måneder. (Foto Espen Ørud)

Så hyggelig at du syns det! Enig med deg Dette er starten, så får vi se hva fremtida bringer..

Flott at dere satser videre @Nora J. Helliksen Mange av oss har hatt stor glede av service hos dere, og gjenbruk er veldig bra! Planlegger dere å lage nye teltmodeller igjen?

Hei! Jeg tillater meg å kommentere på denne. Veldig fint å se at det er så mye engasjement rundt dette. Legger ved begge artiklene som stod i Trønderbladet i går hvis noen har interesse av å lese de. Og la meg understreke det jeg sa der; vi skal tilby våre tjenester til alle. Vi tror på samarbeid, og tenker at jo flere som får glede av den unike spesialkompetansen og erfaringen de som har jobbet med dette i over 40år har - jo bedre. Så hos oss er det mulig å få hjelp, uavhengig av hvilket merke som er din favoritt, og hvor teltet eller soveposen er kjøpt. Håper dette er info som kanskje kan bidra til å betrygge hvis noen er urolige, og glede noen som ikke har et slikt tilbud i dag. Foreløpig er bare en landingsside oppe (mer innhold og info kommer snart) men det er mulig å kontakte oss allerede nå hvis du trenger hjelp til noe: via www.utigjen.no eller på mail [email protected] eller telefon 41 42 13 00. Drop-in på Melhus i Helsport sine gamle lokaler er foreløpig mulig bare mandag, tirsdag og torsdag. Så kanskje vi høres eller sees - Jeg har tatt tilbake bygget - vi ser på muligheten for å skape flere arbeidsplasser - Trønderbladet.pdf Helliksen starter på nytt i de gamle Helsport-lokalene - Trønderbladet.pdf

Jeg bruker en joggebukse i ull fra Janus. Fikk den i en gave, men sett til rundt 4-500 kr på OBS en rekke ganger. Er som en ekstra tjukk, veldig løstsittende ull-longs i 100 % ull. Jeg pleier å ha den på utenpå longs til å sluntre rundt i leir/telt/hytter, og funker fint til korte ærend ute som henting av ved, vann, toalettbesøk og lignende. Funker også til å sove i hvis det er ekstra kaldt. Den er ikke vindtett, men jeg har Helsport sine fotposer som nær meg over knærne og ekstra stor ullgenser som henger nedenfor rumpa, så det skal blåse mye før det blir nødvendig å ta på ytterbuksa for å gå en kort tur ut. Den største ulempen er at du kan ikke ha den på utenpå ytterbuksa når du stopper opp, men det skal da bra kaldt før sånt blir nødvendig? Hvis man har fotposer, dunjakke/dunparkas/primaloftjakke til utenpå jakka, et par tørre votter og en tørr lue tilgjengelig, så må det være rimelig kaldt før man trenger en isolasjonsbukse til å ha på utenpå ytterbuksa. Fordelene er jo selvsagt prisen (som er en brøkdel av en del bukser som foreslås her), at den kan brukes som longs i tilfelle longsen blir bløt, at den er myk og deilig å ha på, også i soveposen, tåler fint å bli fuktig, og man kan bruke den som kosebukse når man ligger forkjølet under sofaen hjemme og ser westernfilm og synes synd på seg selv.