Vinnerliste

Denne bua har jeg ett par netter i. Siste gang for rundt 10 år siden, og da var tilstanden allerede så som så. Den råtner på rot for å si det slik, og hvordan den er nå vet jeg ikke. Ett sted i Ryfylke. Den står på jaktterrenget vårt og jeg aner ikke hvem som bygget den. Så veldig hemmelig er den ikke og grunneier vet i alle fall om den.

Kjøpte Savotta Jääkäri M sekken nylig. Så langt har den overgått alle forventninger. Jeg tror ikke jeg har holdt i noe turutstyr som føles SÅ bombesikkert ut. Til og med spennene på sekken føles langt mer solid ut enn det meste annet jeg har tatt i.

Det ble tur mot Jervfjellet fra Saksvikvollen i dag. Men ikke til toppen, vi fant ut at vi hadde for lite tid før det ble mørkt. Vi hadde med hodelykter, men det fristet ikke å gå den bratte stien ned igjen i mørket. Fin tur likevel! Vi fikk sett hula, og spiste lunsj i solskinnet utenfor, da sola ble borte bak knausene snudde vi hjemover.

En fin tur opp mot grensen til Børgefjell fra hytta. Noen få minus og stilleliggende pudder er en sjeldenhet på denne årstiden. Så spor etter en liten rev - muligens fjellrev. Har observert den før her i området.

Overnatting i Maridalsalpene fra fredag til lørdag, for å få med meg en stjerneklar himmel, og for turen, selvsagt. Lavt skydekke i Maridalen, ned til rundt 200 moh (kan skimtes på bilde to). I høyden ble det klart og fint, og teltet var oppe i det sola gikk ned. Temperaturen bikket under null på natta. Vinteren nærmer seg.

Lanullva prod i Spania.

Takk for tips sofasliter. Bestilte tørrmelk derfra nå, så får en testet det også. latitude

Brynje of Norway produserer i Polen og er en liten familiebedrift fra Larvik. Fabrikkutsalg og outlet befinner seg på Øya 41 i Larvik. "Brynje er en historisk merkevare som siden 1887 har vært verdenskjent for kvalitet, funksjonalitet og varighet. Da Tenzing og Hillary kom først opp på Mt. Everest i 1953, var det med Brynje-netting innerst mot huden. Brynje brukes av forsvaret, ekspedisjonsfolk, folk i tøffe yrker - og deg og meg som ferdes ute i vær og vind. Vårt mål er ikke å bli størst mulig. I stedet ønsker vi å opptre bærekraftig i samarbeid med bevisste kunder. Vi lager produkter med høy kvalitet for at de skal vare lengst mulig. Jo lengre du bruker klærne dine, jo bedre er det både for lommeboka, naturen og miljøet." Les mer på www.brynje.no/ombrynje

Northern Playground produserer i Norge og Litauen. Har gratis reparasjon av klær for å forlenge levetiden. Lanullva har, så vidt jeg forstår, også produksjon i Norge, selv om det ikke går helt klart fram. De hadde det hvertfall i starten.

Jeg bruke bare Mohair-feller. De glir ganske bra. Kortfeller når terrenget er greit, langfeller når terrenget er veldig bratt eller det er mue løssnø. Voks/klister kun under helt ideelle forhold. Felleimpregnering er kun for at fellene skal suge mindre vann.

Rundt Lifjellet i Sandnes. Det var ikke en spesielt oppløftende værmelding for mandag. Det skulle være litt opphold på morgenen, men etter hvert skulle det regne – mye. I tillegg var det snakk om vind, så ørene skulle flagre. Opp mot 20 meter i sekundet. Nesten storm. Hvor i alle dager burde turen gå med den værmeldingen? Det er november, og selv om det så langt ikke har vært frost i lavlandet, og mange trær fortsatt har blader, nærmer det seg vinter med stormskritt. Vinterturen frem for noen, har vært rundt Lifjellet i Sandnes. 9-10 kilometer med en god del opp og ned og noen knauser som må forseres. Ikke mye klatring, men noen få meter et par plasser. Dette var turen jeg valgte om det ellers var vinter. Jeg har gått turen både med is og med snø, og i storm. Det blåste så pass en gang, at jeg måtte på alle fire øverst. Det var ikke mulig å gå oppreist. Siden mye av turen går i skog, ville ikke vinden være en hindring, selv om det skulle blåse opp mot storm. Turen har jeg også gått i regnvær mange ganger. Det var muligens på tide å prøve turen en gang til. Sist jeg gikk der, var på vårparten. Turen rundt Lifjellet, var en helt vanlig tur for bare noen år siden. Det er ikke så veldig lenge siden jeg syntes denne turen bare var en kjapp «treningstur». Ting har endret seg. Jeg var litt usikker på om turen er «kjapp», og heller vel til at dette er blitt en «langtur». I alle fall trenger jeg over to og en halv time. Et helt kvarter lengre enn det jeg brukte tidligere. Det blåste, og det var mørke skyer i sør da jeg parkerte. Ikke langt inne i skogen ble det rolig. Stien går på vestsiden av Lifjellet og i le av sørlig vind. Jeg ventet at det ville begynne å regne i løpet av en times tid. Det mente i hvert fall YR. Ut over langs fjorden kunne jeg se det regnet under skyene i øst, mot Sandnes og Stavanger. Det kom ikke en dråpe på meg. Kunne jeg igjen være så heldig å unngå regnet?. Det var tydelig en stund siden jeg hadde gått denne turen. Det dukket opp en ny sti som så ut til å gå i rett retning, men ikke opp og ned en bakke. Jeg valgte å følge denne nye stien, og havnet nesten uten problemer på den gamle etter en stund. Etter å ha gått på tørre svaberg og stein, kom jeg til Einerneset, som burde skifte navn til Kristtorn-neset. Her gikk stien gjennom en «skog» med kristtorn. Etter litt klatring og klyving var jeg i «Klungeldalen» og rett over bakken der, er det lagt ut tau for rappellering ned en liten knaus. Bakken opp til toppen må tas i «rolig» tempo. Jeg kom opp til siste bakken i god form. Ved skiltet tar min «vintersti» av fra den merkede løypa. Jeg går rett mot toppen. Det som tidligere var en oppgått sti var nå nesten gjengrodd. Jeg kunne se «stien» enkelte plasser, men over myra øverst var stien helt borte. Helt øverst fikk jeg vinden rett i mot, og YR hadde rett det var nok 20 m/sek, men bare noen meter under toppen roet det seg igjen. Fra toppen gjenstår bare en bakke – opp, «Den fordømte bakken» lengre og brattere enn forventet nedenfra, men fra toppen går det radig nedover omtrent hele veien til bilen. Ikke en dråpe regn, kun vind over toppen, jeg var heldig med været. En flott tur selv om YR meldte dårlig vær.

Vi gikk til Jervfjellet i dag, øsende regn og kald vind. Lite utsikt, men fikk et glimt av Jonsvatnet mellom bygene såvidt.

Det dukket opp reklame for en norsk produsent av helmelkspulver på et eller annet sosialt media, MAYAH Produkter AS. Nystartet og de satser på eget utsalg og netthandel i første omgang.

Dette er kanskje ett utradisjonelt alternativ, men fruen i huset fikk større interesse for friluftsliv av å se på «Der ingen sku tru at nokon kunne bu» og «Monsen på villspor med kjendiser». Deretter begynte vi med småturer i nærmiljøet, kjøpte kart og utforsket dette. Vi har enda ikke kommet oss ut på overnatting, men gnisten og ønsket er der. Det skal sies at jeg har vært på en del overnattingsturer, men ikke med fruen enda. Det blir på hennes premisser den første turen, og det er helt greit.

Ikke akkurat i dag, men mandag og tirsdag på Follsjå (fiske)

Femundsmarka, ikke langt fra Synnervika, sist lørdag.

Litt magisk det bildet der, @bernt. Her har andre del av høstturen med klubben kommet i bloggen nå, det ble en fin tur på søndag også. Litt hvitere fjelltopper, men til tider magisk lys imellom elingene denne dagen og. Det var virkelig lurt å legge turen dit akkurat den helgen. Hele teksten og flere bilder ligger HER i bloggen så klart.

Rypejakt på Hardangervidda fra lørdag til søndag, hadde camp et par km fra Halne. Flott vinterstemning lørdagskveld før det slo om til pluss grader på søndagen.

I helgen gikk turen til Lasarettmoen i Skoganvarre for å inspisere restene av alle sykesengene, bygningsrestene og lastebilene Adolf svidde av før de forlot Finnmark. Ikke rart det ikke er mye gammelskog igjen I området, det må ha gått med litt brensel for å holde de bygningene varme gjennom vinteren. Heldigvis var det noe ungskog det fikk an å feste hengekøyer i. Vi noterte -14 på det kaldeste, men holdt oss gode og varme... https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lasarettmoen

Da er Italiaturen over og vi er vel tilbake i Trondheim. Blogger fra turen finnes her: https://berntsturer.wordpress.com/

Forrige helg ble ei skikkelig bra turhelg, tross at jeg var fullstendig på felgen fredag. Det var så bra tur lørdag og søndag at jeg faktisk kom mer til hektene utover turen, når jeg bare hadde klart å kreke meg av gårde. Nesten spektakulært bygevær, elg, sel og fisk, samt godt selskap og fin natur. Mer HER i bloggen.

For ikke så lenge siden padlet jeg og en kar til enveistur fra Roksøyfjorden til Reinsnes. Medvindspadling, det er alltid skøy. Mye artigere enn å padle att og fram. I tillegg fikk vi glimt av sol underveis, og på slutten ble det ganske magisk lys. Flott og frisk tur, på en dag jeg egentlig ikke hadde særlig med energi til tur. Får man hjelp av været, så går det likevel. Mer HER i bloggen.

En flott treningstur. Det har blitt mye tur dette korona-året. Uten styrketrening innendørs, har det blitt både 6 og av og til 7 turer i uka. Det er mye tur det. Med mye flott turvær har det blitt svært mange skikkelig kjekke turer. Med tur hver dag, kan det ikke bli lange turer hver gang. Det må bli en del korte turer. Derfor har det blitt mange turer fra Sele til Hellestø og tilbake, fra Gramstad og ut fra Sælandsskogen. Dette året har det også blitt en rur til Blåfjellenden en gang i uka. Ikke alltid med en overnatting, et par ganger har det blir dagstur frem og tilbake. Det er nå blitt en offisiell langtur, som egentlig har gått bedre enn fryktet. De gangene jeg har gjort denne turen (og frem og tilbake til Sandvatn på dagen) så har jeg alltid trodd at det ville bli en tung og lang tur. Og så har det gått mer enn greit. Det har vært skikkelig kjekke turer. «Du blir god i det du trener på» er et gammelt jungelordtak. Jeg kan gå god for det. Dette året har formen blitt bedre og bedre ut over sommeren og høsten. Kondisjonen er blitt bedre og det tar lengre tid før jeg kjenner det på kroppen at jeg har gått langt og lenge. Likevel har det etterhvert blitt «tyngre» og «tyngre». Det kan være at styrketreningen tar mer på kroppen enn hva jeg tror. Det er likevel kjekt å gå tur, så spørsmålet blir, som vanlig, hvor skal turen gå? Dette året har det blitt en del turer fra Gramstad, og jeg har til og med klart å gå noen nye stier. Jeg har tråkket inn Bjørndalsmyra noen ganger, og tatt Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og av og til Dalsnuten som dessert. Med mye regn den siste tiden, ville nok Bjørndalsmyra være temmelig våt. Likevel var det den turen jeg satset på denne gangen. Det er mindre bil på Gramstad nå enn tidligere i sommer, men fortsatt er det en del folk på tur selv midt i uka. Jeg møtte en del folk rundt Bjørndalsfjellet, men ingen innover myra. Jeg tråkket igjennom i myra og ble våt. Jeg har vært våt noen ganger før. Det var helt vanlig at fjellsko ble gjennomvåte i reg, før Gore-Tex. Det var noen svake spor innover myra. Antakelig hadde det gått folk eller dyr i stien tidligere på dagen. Selv om det er enklere å komme opp til Mattisrudlå via Bjørndalsmyra, var jeg likevel ganske andpusten da jeg sto under toppen, og kikket bortover mot Bjørndalsfjellet. Med noen bakker både opp og ned ville det bli mer pusting og pesing før jeg sto på den toppen. Bakken ned mot veien er grei – å gå ned. Jeg kom til veien i bra form og alle motbakkene var glemt. Bakkene opp mot Fjogstadnuten er en serie med kneiker, men siden jeg har gått disse en god del ganger, kom jeg også opp her med pusten under kontroll. På vei ned mot Kvitemyr, ble det til at jeg også ville forsøke meg på Dalsnuten. En «omvei» på en drøy kilometer, men igjen med en del høydemeter. Jeg kom til topps. Det gikk kjapt ned samme vei jeg kom opp, og rundt Revholstjørn og tilbake til Gramstad gikk kjapt. Det var fortsatt litt krefter igjen til en liten spurt på slutten. Det ble en kjekk og grei tur. Litt lengre enn jeg egentlig hadde planlagt, men med god form og kondisjonen under kontroll, var en tretimers tur helt greit.

Fra helgens søndagstur, denne gangen også med utgangspunkt fra Uvdalsveien i Gjerstad(Agder): Måtte benytte meg av muligheten i helgen mens det enda var fint vær, så tok turen opp igjen der jeg var sist, men istedenfor å gå inn i Åse-Vøllestad-området og på grusveiene der, tok jeg av litt før jeg kom fram til grusveiene og tok heller turen opp til et vann som ligger ganske høyt(500moh) i forhold til de andre vannene i området. Og angrer jaggu ikke på at jeg gikk opp dit...! Bildespam! Foss i starten av turen, ikke mye liv der nå, men tipper det ikke er mulig å stå der om våren eller ved mye nedbør.. Da kan det nok og være vanskeligere å gå oppover fjellet der vannet renner, som er letteste veien opp i området jeg skal til.. Bålplass som ikke har blitt brukt på en stund... Pause og sjekke utsikten.. Tårnet på Solhomfjell kan skimtes i det fjerne, som en prikk på horisonten, litt til venstre for senter av bildet, på fjellet bakerst.. Sist jeg var her, gikk jeg nede på myra her, kom inn nede i venstre hjørne og gikk rundt vannet, over bekken helt bakerst i bildet, langs myra og mot høyre til veien som ligger bak treet i forgrunnen: Endelig framme ved vannet, og for en fantastisk FLOTT plass!! Her skal det overnattes! Det var mange fine muligheter til det her, noen steder med gamle bålplasser også.. Om det er fisk her, er usikkert, men det skal man vel klare seg uten, da kan man gå til andre vann i området! Pause og kikket om det var noe tegn til fisk... Ikke et eneste vak å se... På vei hjem i solnedgangen. Trenger ikke større sekk enn 9l på småturer, plass til det meste man trenger, men byttet ut 750ml titankjele, 100gr gassboks og gassbrenner + Rett i koppen-suppe med en boks Cola og 2 kvikk lunsj denne gang. Temperaturen falt fort når sola forsvant, på vei ned i skyggepartiene var tempen 4,7 grader, nede ved bilen var det 0 grader... Tror desverre dette var siste turen opp hit for i år, men nå skal jeg jaggu benytte meg mer av dette fantastiske området som ikke er mer enn en times kjøretur unna (20-30min på en lang grusvei).. Og neste år får det bli med overnatting og fiskestang og kanskje over flere dager for å gå fra vann til vann. Gleder meg allerede! Hvem trenger vel Femundsmarka, når man har dette så nærme! Oversikt over ruta:

Tidlig på høsten, eller om det var sensommer, i hvert fall var jeg i Ofoten et par dager. Det blir litt innland, selv om Ofotfjorden går innover der, så det er litt annerledes padling enn vi har. Men industripadling ved malmbåtene var kulere enn det kan høres ut for. Lærerikt var det også, når man hadde med seg lokale guider. Skikkelig fin tur, som avveksling fra våre hvite strender og denslags. Mer HER.

Jeg klarer visst ikke helt å henge med på egen blogging en gang, selv om jeg er på etterskudd med den også. Jaja, det må jo bety at jeg får kommet meg en del på tur, på en måte. Første jeg oppdager ikke er lagt ut her, er en skikkelig fin dag fra Sandnes i Hadsel. Det skulle egentlig være en overnattingstur, men det ble så pass få at vi heller sparer overnattingen til en lavterskeltur til våren. Så vi tok heller en dagstur med rekognosering i området, og fikk skikkelig fullklaff med været. Fantastisk dag! Flere bilder og rapport HER.

Været snur ganske fort her i nord. Tore

Lav sol på en liten kveldstur med jobben i nord. Tore

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

3 dager på kyststi sammen med kona, fra Fredrikstad til Engelsviken. Mange fine partier, men den når ikke helt opp til kyststiene på Hvaler og Stavern.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.