Vinnerliste

Overnatting i Maridalsalpene fra fredag til lørdag, for å få med meg en stjerneklar himmel, og for turen, selvsagt. Lavt skydekke i Maridalen, ned til rundt 200 moh (kan skimtes på bilde to). I høyden ble det klart og fint, og teltet var oppe i det sola gikk ned. Temperaturen bikket under null på natta. Vinteren nærmer seg.

En fin tur opp mot grensen til Børgefjell fra hytta. Noen få minus og stilleliggende pudder er en sjeldenhet på denne årstiden. Så spor etter en liten rev - muligens fjellrev. Har observert den før her i området.

Kvist Advance 2.0 GTX M Fortsetter å imponere. Jeg er utrolig fornøyd med disse skoene 👏🏻 Grepet på våte røtter og glatte steiner er langt bedre enn tidligere Alfa modeller jeg har eid.

Det ble tur mot Jervfjellet fra Saksvikvollen i dag. Men ikke til toppen, vi fant ut at vi hadde for lite tid før det ble mørkt. Vi hadde med hodelykter, men det fristet ikke å gå den bratte stien ned igjen i mørket. Fin tur likevel! Vi fikk sett hula, og spiste lunsj i solskinnet utenfor, da sola ble borte bak knausene snudde vi hjemover.

Alfa Impact på helgetur i Blefjell. Det var godt å finne frem fjellskoene igjen etter å ha gått med Alfa Drift mye i det siste på div. Småturer.

Mine Viking fjellstøvler på Hernbernheia. Fin utsikt over Trondheimsfjorden og litt av Trondheim. Gode såler var gull verdt på bratt sti som var søkkvåt og glatt.

Siden koppen fra X2 muligens også passer fint til Omnifuel tror jeg det blir et lite bytte av brenner selv. Behovet for litt mer justerbarhet har meldt seg, og der er ikke X2 god nok desverre. Med Omnifuel i samme kopp og et litt modifisert hull i vindskjermen på Stormkjøkkenet kan det bli bra

Kanskje en Kipara Fisker 250, kan være noen for deg? Som du seer på bildet, har den en helt annen form enn packraft. Baug og akter er laget for at skal sitte midt i farkosten. Fartspotensialett er nok bedre enn i en Packraft også. Vekt 5,5 kg, inkludert årer. Jeg har ikke selv erfaring med slike, men kom over denne da jeg tittet etter andre ting...

Snøen la seg så smått i natt i Røros/ Femundtraktene. Skifter foreløpig mellom en liten pluss/ liten minus. Men holder seg.

I blant kan det være fint med turer i nærområdet og Nordmarka på langs har jeg hatt i bakhodet en god stund. Mandag 9/8 gjør jeg i stand sekken som jeg pakker så lett som mulig. I alle fall innenfor mine grenser for komfort og det utstyret jeg har tilgjengelig. Sekken blir til slutt 9,8 kg. Da har jeg med mat for 3 dager. Den planlagte ruten er omtrent 50 km og følger blåstier gjennom hele Nordmarka, fra Grua og ned til Sognsvann. Siden sekken ble så lett, burde jo skoene stå i samme stil. Jeg går derfor bort i fra den opprinnelige planen om fjellstøvler med goretex og velger Scarpa Mojito som er noen lave enkle lærsko uten membran. Etter en times togtur nordover fra Oslo hopper jeg av på Grua og starter turen. Klokka er 15:00 og første etappe går langs stier opp til Mylladammen. En ganske begivenhetsløs etappe bortsett fra et møte med noen skogskuer. Det blir en pause ved Mylla der jeg hiver i meg snacks fra en stor pose med peanøtter og gullfisker. Min nye favorittblanding. Planen er å slå leir på toppen Kollern på 688 meter. I tillegg til drikkeflaske på 0,7 liter har jeg med en sammenbrettbar Platypus flaske som rommer 1 liter. Da kan jeg bare fylle opp i en bekk på vei opp og ikke være avhengig av å campe ved et vann. Stien fra Mylla og oppover blir etterhvert veldig blaut. En salig blanding av myr og hogstfelt. Jeg hopper og spretter fra stein til røtter for å holde skoene noenlunde tørre. Men fra Ålsjøen er det bare å gi opp: det våte terrenget blir enda våtere og fuktig blåbærlyng stryker seg kjærlig mot beina mine. Dette er nok ikke den mest trafikkerte blåstien i marka. De 2 siste kilometerne blir sure og seige gjennom fuktig og ugjennomtrengelig urskog. Jeg må innrømme at det ikke var dette jeg forestilte meg da jeg planla turen. Og endelig kommer jeg opp på Kollern. Jeg er søkkvåt fra knærne og ned, og lar alt det våte få slikke de siste solstrålene. Heldigvis er det åpent og fint på toppen med svaberg og fine små hyller til å sette opp teltet. Jeg sender en takknemlig tanke til telttur-helgenen som fikk overtalt meg til å ta med tørre sokker og crocs. Det blir suppe og knekkebrød med tubeost til kvelds. Ute blåser en kjølig vind og en hes sau breker i det fjerne. Neste dag blir nok bedre tenker jeg i det jeg sovner. Det blir den ikke. Selv om jeg har en liten gnist av håp om å gå skoene tørre denne dagen, så kveles denne gnisten i løpet av den første timen på stien. Jeg sikter meg inn på lunsj ved Katnosa og legger i vei. En forsterket reprise av søle og hogstfelt. Myr og tung skau. I det jeg passerer Roensetra er jeg like våt på føttene som dagen før. Nede ved Katnosa blir det varm lunsj. Med en perfekt timet godværsbyge. Da blir i det minste søla vasket av skoene som jeg har lagt ut til tørk. En times lunsjpause gjør godt for kropp og sjel. Det blir som å starte dagen på nytt. Jeg tenker å gjenta suksessen med å slå leir på en topp og har blinket meg ut Kikut som endestasjon denne dagen. Men først er det haugevis med myrer og våt skog som må forseres. Sandungen passeres. Og fra Sandungen og oppover setter Nordmarka inn alt det den har av våt skau. Det er nå jeg innser at disse skoene aldri kommer til å bli tørre. Tærne mine holder på å råtne bort. Men plutselig, mellom middagskollen og Askehøgda, vandrer jeg i et åpent, luftig og nydelig landskap. Åpne sva, gress og utsikt. Det var jo slik jeg drømte turen skulle være.... Jeg finner et fint sted nordøst på Kikut, et stykke unna stien der jeg slår opp teltet. Det blir frokost med nydelig utsikt, der jeg kan sitte og se ned på et lavt skydekke som siger oppover skogen og løser seg opp. Stien ned fra Kikut er god og tørr. Og videre sørover langs Østre Fyllingen blir det bare bedre og bedre. Stien følger svaberg, solen skinner og jeg kjenner for første gang på turen at jeg koser meg ordentlig. Når dette skiltet dukker opp er det ikke tvil om hvilken vei jeg velger: Det blir slaraffenlunsj ved Kobberhaugtjernet. Feite og glinsende øyenstikkere har flyveoppvisning foran meg og jeg klinker til med kakao attpå. Nå trenger jeg ikke spare på gassen lengre. Jeg tok med en boks der det var 66 gram igjen. Det gir et budsjett på 22 gram pr dag. Og det holder. Akkurat. Det er et herlig vær, og til og med skoene har begynt å tørke. Sokkene er helt tørre og kan nå faktisk stå av seg selv. Siste etappe gjenstår. Jeg tenker å gå mot Dølerudhøgda og så sørover mot Ullevålseter og ned til Sognsvann. Det er tydelig at jeg befinner meg i den siviliserte delen av marka, for her kloppes det over en lav sko. Det er variert og spennende skog, og plutselig kommer jeg inn i små eventyrlandskap. Blåstien fra Ullevålseter og ned til Sognsvann blir større og større jo lenger ned jeg kommer. Dette må være skogens E6. Klokka 15:36, tre dager etter start, kommer jeg inn på perrongen til Sognsvann T-banestasjon. En fantastisk avslutning på turen. Og skoene? Jo, de nesten helt tørre.

Har opp igjennom årene kjørt mye i fjellet i Gausdal (Innlandet). Langsua har ligget der og fristet, men jeg har ikke fått snørt på meg skoa før nå. Sankthans kastet jeg meg i vegen og kjørte inn til Liomseter, en ca to mils avstikker fra vegen mellom Synnfjell og Værskei/Forset. Solen skinte og sekken passe tung. Målet for dagen var Nonstjønnan som ligger nordvest. Ettersom jeg startet ganske høyt kom jeg fort opp fra skogen opp på snaufjellet. Terrenget er svært lettgått med fine stier. Lunsjen kunne inntas i lyngen med nydelig utsikt. Det som slo meg var hvor grønt det var. 50 shades of green? Vel fremme slo jeg leir ved en stor stein på et litt nedbeitet område ved vannet. Da hadde jeg sola rett inn på meg og kort veg til vannet. Med nyinnkjøpt flue fra bomvokteren ble fiskestanga prøvd _før_ jeg tok en obligatorisk kald dukkert for å vaske av litt svette. Plassen var gull og jeg så heller ikke et menneske omtrent hele dagen. Apropos bomvoktern. Det er alltid litt moro å snakke med lokale der en er. De har, pussig nok hehe, mye kunnskap om området, klekking av fluer og mange gode historier. Jeg ble selvfølgelig stående og slarve litt mens jeg kjøpte fiskekort og fiskeredskap. Anbefaler å svinge innom han i Liomsetervegen! Kvelden kom sigende mens lyset var vanskelig å slukke. Med klarvær ble det helt nydelige omgivelser. Campen synes ikke, men ligger akkurat til venstre for bildekanten. Sankthans var det jo, så et lite bål var på sin plass. Og litt etter, ved 23-tiden kom det marsjerende et turfølge på fire forbi. Ikke hele året det er så trivelig å gå sent på kvelden som lyse sommernetter! Lite som plaget meg denne kvelden, men fluene hadde virkelig klekket og summet grådig ivrig og helst inni ørene mine. Ett sett ørepropper hjalp bra. Fisket utover kvelden med mark, flue og sluk, men det var ikke tegn til liv. Så om det var fiskeren eller fiskebettet som var problemet kan diskuteres. (Problemet er vedvarende, så jeg tror jeg vet svaret…) En god natt søvn senere våknet jeg til en litt mer overskyet dag, men behagelig varmt. Prøvde fiskestanga litt etter frokost før jeg pakket sammen og satte i marsj ned mot Øvre Revsjøen. Ved Øvre Revsjøen er det mer tilrettelagt med campingplass, benker og hytter. En veldig fin plass du kan kjøre opp til fra Espedalen. Så snarveien inn i Langsua er å ta Revsjøvegen opp hit og du er umiddelbart inne. Herfra kan du selvfølgelig velge mange retninger å gå, og jeg tror du får en fin tur nesten uansett retning. Lunsjen ble inntatt mens jeg kjempet med myggen. Hadde håpet å ta noen kast i vannet, men det fristet mer å komme seg avgårde. Terrenget tilbake til Liomseter er relativt flatt og lunt. Det innebærer litt mer skog, men absolutt en fin tur. På 36 timer fra hjemmet med reise og gange synes jeg at jeg fikk mye fin tur ut av få timer. *Bildet under får jeg ikke slettet - uvisst hvorfor?* (Tok det bort - admin KI)

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Femundsmarka, ikke langt fra Synnervika, sist lørdag.

*Fortsetter her* Vel nede fra mobiltoppen tuslet jeg videre mot Storfisktjønna. Landskapet der er fint med mange vridde gamle furuer, morenerygger og generelt trivelig landskap. Ble ørlitt usikker på hvor dette bildet er fra, men lurer på om det er på tur opp mot Storfisktjønna. Svipper innom grava til han … Lars - som jeg ikke husker navnet på - men en her inne skrev en fin historie om - og tenkte noen gode tanker på livet han levde her ute. Var vel også her ei monsterfuru ligger veltet og som er et lite landemerke. Oppe ved DNT-stien kastet jeg av meg sekken og tok en liten svipptur oppom enden av Storfisktjønna før jeg fortsatte mot Kløftåtjønna. Jeg leste tidligere om en som hadde tatt turen innom vannet Kløfthåen, og tenkte det var en fin lunsjplass ettersom det på kartet ser ut til å ligge inntil stien. Noe det gjør i luftlinje… Tosk. Igjen, litt grovt kart og arrogant tolkning ga meg en halvtimes klatring i stor og bratt steinur. Men jeg kom da fram med alle bein intakte, dog mange kalorier fattigere. Nede ved vannet var det fint, og enda bedre var det med sola som skinte godt slik at jeg fikk tørket svett kropp og føtter. Nede i «gropa» ved vannet var det ekstremt stille, så lunsjen ble en god time. Vannet der var for grunt til at jeg gadd å fiske. Og igjen, glup som jeg var, fant jeg en tilsynelatende flatere veg ut, som tok meg et kvarter å komme tilbake til omtrent samme vegen jeg tok opp… Glemt var dumme veivalg når jeg kom meg ned igjen på stien og tøffet videre mot planlagt neste leir ved Krokhåtåen. Mulig jeg nå begynte å bli godt sliten, for det syntes langt. Det er noen morenerygger en skal passere, på tvers. Og lengre ble det jo når jeg enda en gang gikk feil og fikk en strafferunde ut på feil side av Krokhåtåen. Det er vel en liten sti som går på nordsiden av Grøtåa mot Grøtådalen(?) Men igjen, været var fint, kroppen fungerte og jeg var jo på tur! Utløpet fra Krokhåtåen er delt i noen løp, og der er det heldigvis broer og bra merket. Igjen et artig landskap og oppleve. Etter noen broer og forsering av skog kom jeg frem til leirplassene ved Krokhåtåen. Der er det vesentlig mer brukt, og plass til mange. Det var egentlig på høy tid å slå leir, men jeg vet ikke, jeg «følte» ingen god ro i plassen og dro frem kartet for å vurdere alternativene. I ett av vannene så jeg til og med at det vaket ivrig, men ikke en gang det utløste leirlyst. Etter litt sjokolade og drikke bestemte jeg meg for å gå videre og se om jeg fant et bedre sted. Rart med det når en er alene om disse funderingene… Bildet er fra kloppene over myra ved Krokhåtåen. Var første stedet jeg virkelig fikk dyppa beina i vannet (les: myra!) Gjennom vinteren konsumerte jeg som tidligere nevnt en del filmer og bilder fra området. Og ett sted hadde jeg lyst til å sjekke ut, det ganske kjente Oasen. Motivasjonen ble dermed satt på å komme meg opp dit, noen som var en drøy times marsj videre og gjerne motbakke. Rundt 20-tiden var jeg fremme, vel sliten og drøye syv timer siden forrige måltid. Teltet ble satt opp i en fei, våte filler vrengt av og maten kastet innpå. En snau timere var både formen og humøret på topp når jeg endelig kunne nyte synet av plassen jeg var på! Og for en plass! Ikke tegn til liv, hverken insekt eller folk. Og her ser en kilometervis. Halvparten av bildene jeg tok på turen er vel herfra. Så kvelden ble sen og sola lav før jeg krabbet inn i teltet. Beklager bildeorgien, det kommer flere hehe. Jeg sov godt den natta, selvfølgelig, og våknet til nok en fantastisk dag. Morgenen gikk naturligvis rolig for seg. Jeg hadde god tid til en eventuell henting på Haugen gård, men likevel pakket jeg etterhvert sammen. I utgangspunktet hadde jeg satt en dag til i reserve i tilfelle vær, veivalg eller eventualiteter gjorde det nødvendig. Mat hadde jeg også igjen, tross ingen fisk. Jeg kjente godt etter i det jeg ruslet stien forbi Falkfangerhøgda, og jeg var egentlig fornøyd. Føttene var kjeie etter ca tredve timers marsj på fire dager, og skulle jeg hatt en overnatting til måtte ha hvilt mer. Så kursen ble fast mot Haugen. Bildet er fra stien mot Haugen med Røvolltjønna litt forbi vannet på bildet. Glad, sliten og fornøyd innså jeg at turen gikk mot slutten - men dette var starten. Hit skal jeg tilbake. Stien ut fra Oasen mot Haugen er grei, steinete men flat. Gikk forbi sandbanken ved nasjonalparkgrensa og nedover i skogen. Fin sti, men en merket jo at det er litt mer trafikk her på hvor slitt den var. Nå har ikke jeg gått opp fra Haugen før, men det må da være en del lengre opp til snaufjellet enn fra Nordvika? Husmannsplassen ved Haugen. Skikkelig trivelig tun! Vel nede på brygga ved Haugen var det godt å få av seg sekken og dyppe tærne i det kalde vannet. Rakk å kaste noen kast i Femunden også før båtskyssen fra Jonasvollen tok meg med over igjen. Avslutter selve turrapporten her og lager en liten «etterpåord» i neste omgang.

Rypejakt på Hardangervidda fra lørdag til søndag, hadde camp et par km fra Halne. Flott vinterstemning lørdagskveld før det slo om til pluss grader på søndagen.

I helgen gikk turen til Lasarettmoen i Skoganvarre for å inspisere restene av alle sykesengene, bygningsrestene og lastebilene Adolf svidde av før de forlot Finnmark. Ikke rart det ikke er mye gammelskog igjen I området, det må ha gått med litt brensel for å holde de bygningene varme gjennom vinteren. Heldigvis var det noe ungskog det fikk an å feste hengekøyer i. Vi noterte -14 på det kaldeste, men holdt oss gode og varme... https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lasarettmoen

Et par Inov8 G 270 står klare til å gå videre fra Kjerringhøgda i går. Noen ganger er det godt å ha et ekstra par ullsokker i sekken.

Fra helgens søndagstur, denne gangen også med utgangspunkt fra Uvdalsveien i Gjerstad(Agder): Måtte benytte meg av muligheten i helgen mens det enda var fint vær, så tok turen opp igjen der jeg var sist, men istedenfor å gå inn i Åse-Vøllestad-området og på grusveiene der, tok jeg av litt før jeg kom fram til grusveiene og tok heller turen opp til et vann som ligger ganske høyt(500moh) i forhold til de andre vannene i området. Og angrer jaggu ikke på at jeg gikk opp dit...! Bildespam! Foss i starten av turen, ikke mye liv der nå, men tipper det ikke er mulig å stå der om våren eller ved mye nedbør.. Da kan det nok og være vanskeligere å gå oppover fjellet der vannet renner, som er letteste veien opp i området jeg skal til.. Bålplass som ikke har blitt brukt på en stund... Pause og sjekke utsikten.. Tårnet på Solhomfjell kan skimtes i det fjerne, som en prikk på horisonten, litt til venstre for senter av bildet, på fjellet bakerst.. Sist jeg var her, gikk jeg nede på myra her, kom inn nede i venstre hjørne og gikk rundt vannet, over bekken helt bakerst i bildet, langs myra og mot høyre til veien som ligger bak treet i forgrunnen: Endelig framme ved vannet, og for en fantastisk FLOTT plass!! Her skal det overnattes! Det var mange fine muligheter til det her, noen steder med gamle bålplasser også.. Om det er fisk her, er usikkert, men det skal man vel klare seg uten, da kan man gå til andre vann i området! Pause og kikket om det var noe tegn til fisk... Ikke et eneste vak å se... På vei hjem i solnedgangen. Trenger ikke større sekk enn 9l på småturer, plass til det meste man trenger, men byttet ut 750ml titankjele, 100gr gassboks og gassbrenner + Rett i koppen-suppe med en boks Cola og 2 kvikk lunsj denne gang. Temperaturen falt fort når sola forsvant, på vei ned i skyggepartiene var tempen 4,7 grader, nede ved bilen var det 0 grader... Tror desverre dette var siste turen opp hit for i år, men nå skal jeg jaggu benytte meg mer av dette fantastiske området som ikke er mer enn en times kjøretur unna (20-30min på en lang grusvei).. Og neste år får det bli med overnatting og fiskestang og kanskje over flere dager for å gå fra vann til vann. Gleder meg allerede! Hvem trenger vel Femundsmarka, når man har dette så nærme! Oversikt over ruta:

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

3 dager på kyststi sammen med kona, fra Fredrikstad til Engelsviken. Mange fine partier, men den når ikke helt opp til kyststiene på Hvaler og Stavern.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

Det er noe eget med høsten. Elg eller ikke elg har ikke så mye å si for opplevelsen. Ro i sjela og en sliten kropp etter en dag i marka. Tore

Etter en lengre periode med manglende motivasjon, greide jeg å ta en liten & rask fjelltur i dag. Dagens tur ble til Store og Lille Gaustakne. Dette er et par småtopper 4-5 km i luftlinje fra Gaustatoppen. Lille Gaustakne på venstre side, og Store Gaustakne på høyre side. Bildet er tatt lengre ned, og er ikke startpunktet for turen. Har vært på Store Gaustakne en gang tidligere. Denne gangen tok jeg en mer direkte rute opp. Den var mer bratt og slitsom, enn der man går rundt og opp. Synes det var mer morsomt med denne *luftig* ruten. Kjempeflott å være på fjellet når det er strålende sol & lite vind. Utsikt fra Store Gaustakne. Utsikt fra Store Gaustakne mot Gaustatoppen. Etter Store Gaustakne, ble det nedover og opp til Lille Gaustakne, før den kjedelige turen tilbake til bilen. Møtte ikke én person. Alle dro trolig på Gaustatoppen.

Søndagsturen i går gikk fra samme parkeringsplass som turen sist helg, fra Heiland i Gjerstad("Aust Agder"), men denne gangen var det et nytt fjell og ny sti som skulle utforskes, opp til Risfjell. Det ble dermed og valgt "lang rute", via en steinhytte som er helt i andre enden av fjellet enn der man går opp fra parkeringen. Totalt ble turen på 9,5km, med mye foto og utforskning. Har nå gått alle stiene ut fra og til Heiland, og det kan anbefales om man er i området! "Risfjell" og "Solhomfjell via Maristjenn" er kanskje de fineste rutene. På sistnevnte kan man gå ned "via Marishei" for å få en rundttur, som jeg ikke har testet enda. Denne kommer inn på samme sti som til/fra Karibu/Uvdalen som jeg også har gått. (Når man er kommet opp til Risfjell, anbefaler jeg å gå tilbake til stien jeg her gikk opp fra Heiland, går sti mellom disse(Kort rute opp), da stien ned fra Risfjell i bakkant mot Solhomfjell er ganske bratt, glatt, steinete og ganske kjedelig tett skog...! Se bilde!) Her kan man velge lang rute, via Steinhytta, eller kort rute opp til Risfjell. Det er her det anbefales å gå ned igjen til, for å gå tilbake til Heiland.

I dag gikk turen innover Postdalen i Balsfjord, Troms. Polvartinden midt i bildet. Dette er del av postruta som gikk fra Karesuando til Tromsø. Ruta gikk via Signaldalen over til Postdalen, til høyre for Polvartinden. Dalen ligger mellom Postdalstinden og Istinden, og er en sidedal i Tamokdalen. Lettgått og vakkert terreng, fulgte elva på venstre side opp. Bestemor var fra Signaldalen, og jeg hadde et gammelt bilde merka Postdalen, et av få bilder der hun er med. Kanskje gikk jeg der hun gikk for mange, mange år siden?

2 små nylige turer i Alta omegn.

Jeg gikk i fra Verdens Ende og opp til Tønsberg i helgen. Ruten fulgte både Kyststi, lokale løyper og Pilegrimsleden. Det ble 2 overnattinger i skjærgårdshotellet i variert landskap og vær.

Hadde planer om en overnattingstur til Lifjell i helgen som var, men det ble det ikke noe av. Tok heller en trøstetur til Solhomfjell og Kvenntjønnene igjen, med ekstra lang rute via Solhomfjell, som ble totalt på nesten 1,9 mil, så her følger litt bildespam Flere ruter å velge mellom der jeg parkerte bilen på Heiland(Gjerstad) til forskjellige steder. Risfjell og Solhomfjell er de mest populære. Følger man merket sti til Karibu, kommer man på stien som går til Uvdalen og Kvenntjønnane, som jeg gikk i våres. Fint og åpent landskap når man kommer opp fra skogen. Solhomfjell og utsiktstårnet på toppen av Solhomfjell, ca midt i bildet. Flere fine vann i området, her går stien rett forbi. Her hadde det vært veldig fint å overnatte i hengekøye! Holdt på å tråkke på den, så bare flaks at jeg så den rett før... usikker på hvordan jeg reagerer på å bli bitt... Litt på kanten... Fremme ved delmål 1! Utsikt fra toppen av tårnet, mot Havrefjell, som også er et populært sted å gå til. Neste mål i sikte fra tårnet, Kvenntjønnane: På vei ned stien fra Solhomfjell mot Uvdalen får man denne utsikten mot Gautefallheiene. Heitfjell (617moh) til høyre og Storlinuten til venstre: Vel framme ved Kvenntjønnane. Her ble det en rask pause og påfyll av vann før turen startet mot bilen. Det var ikke så lenge før solen begynte å gå ned, så begynte å få litt dårlig tid... Kunne jo spart tid og droppet å gå opp til Kvenntjønnane fra Uvdalen, men når man først er der, så MÅ man bare opp, selv om det er jæv... bratt opp og ned igjen! Kjapp drikkepause på vei fra Uvdalen og over mot Heiland. Dette er ca når man kommer over toppen, og det begynner å gå nedover igjen, rett før Karibu. Framme ved bilen med god beregning med tanke på solnedgang Brukte totalt 5t 45 minutter på denne turen, men det er med pauser og fotografering. Tid i bevegelse var 3t 45 min. Ruten, gikk med klokka:

Sykkeltur i skogen på Krisen (Kris Holm 29") i dag

Solen skinte over Trøndelag i helga, så det passet bra med en fisketur til et vann i Lierne nasjonalpark. Det var litt for lite vind til at det kunne bli noe godt fiske, men en ørret på en drøy kilo lot seg likevel lure.

Vortungen/Rømskog i 13½ fot Ally, ikke i dag, men på søndag. Porten inn i det ukjente. Jeg har aldri padlet her før. Lunsjpause som jeg avslutter med en liten bæring på et par hundre meter for å få til en rundtur i stedet for å padle samme veien tilbake. Se på det været da? Nydelig badevann også!

Sveipet innom Røyslandsbergo ved Atrå. Ikke mye til tur, men litt av en badeplass, om man ikke vil ligge oppå andre.

På søndag ble det en fin tur i nærskauen, aka Lillomarka. Ikke en veldig lang tur, kanskje 12 km med avstikkere og litt asfaltgåing, og ca 400 høydemetre, men jeg hadde goooood tid og brukte nærmere 5 timer Det er alltid en rar overgang å komme opp mellom blokkene i Årvollia, gjennom en port, og vips så er du i skauen. En mye brukt sti, naturlig nok, men i og med at den ikke er blåmerka er det fullt mulig å gå der helt alene selv på en strålende fin seinsommersøndag. Travle maur som har mye å gjøre før høsten kommer for alvor. Fint å gå her når det er tørt. Tidlig på våren kan det være riktig så gjørmete. Myra nær toppen av Årvollåsen ser mye mindre ut nå enn da jeg testa truger her sist vinter. Får håpe det blir litt mer snø i år så det faktisk blir trugeføre uten å måtte dra altfor langt av lei. Hadde en god stopp for å leke litt med tarpen. Gøy å prøve nye oppsett. Nesten framme ved Alnsjøen. Veldig tørt og ingen grunn til å balansere på morkne klopper. Utsikt over Alnsjøen. Perfekt sted å spise litt og la tankene sveve. Denne boligen kunne trengt besøk av "Ekstrem oppussing"! (Var det ikke det det het, det som gikk på en eller annen reklamekanal?). Fint og lettgått, om enn tidvis bratt, oppover Linderudseterhøgdene. Er vel såpass seint på sesongen at ingen får jukset seg til en post ved å skanne denne...? Til tider ganske rotetet 😛 Noen synes visst det er greit å felle friske trær for å lage "benker". Forståelig nok - det er jo noen andres trær Et lite fjordgløtt fra en av høgdene. Fint sted å ta en liten rast. Det er litt videre utsikt nærmere tuftene etter Linderudseter, men der var det noen - og etter noen timer aleine i skauen er jeg tilstrekkelig folkesky til å gå videre uten å stoppe der Tårnet på den største av bakkene i Linderudkollen. Flott utsikt fra toppen, men dit går jeg ikke uten at det er heeeelt vindstille. Høydeintoleransen min liker ikke tårn som svaier! Ikke så verst utsikt fra toppen av kulen heller, da. Holmenkollen, Tryvannstårnet og Maridalsvannet i det fjerne. Hoppdommere må også tåle et minimum av høyde. Litt trolsk stemning langs blåstien mot Trollvann. ...mens det er full sommer med bading ved selve Trollvann. Ikke fullt så badevennlig i enden nærmest demningen. Herfra går det videre på blåsti. Utsikt fra toppen av siste heng i Grefsenkleiva. Og til slutt ute av skauen ved bussholdeplassen på Lofthus. En flott prøvetur for nye sko på steiner, sti og røtter Har ikke prøvd å laste opp gpx-filer hit før, men legger ved ruta jeg lagde før avreise. Fulgte den ganske tett men med noen ekstra avstikkere underveis. Om_Alnsjøen_og_Linderudseter_crop.gpx

Fototur til Bjellandstrand på Tromøya(Arendal), litt vekk fra der "alle" er, på Hove/Spornes. Perfekt sted å gå om man vil trene opp anklene sine, evt skade de Viktig å ligge lavt for å få bildene man er ute etter, selv om tangen luktet helt jæv..... Og for sikkerhetsskyld, så snudde jeg når jeg møtte disse, selv om ryktene sier at "de er snille: Et par av bildene som ble tatt:

Spontantur sen ettermiddag i dag til et lite tjern for å teste fiskelykken. Når fiskestangen ble pakket bort, dukket beveren opp: Der jeg parkerte bilen møtte jeg en kar som så at jeg hadde med fotokamera og teleobjektiv, han tipset meg at det ofte var et rådyr med to kje i området jeg skulle opp i.. Når jeg kom tilbake sto disse på andre siden av veien for der bilen sto: Teleobjektiv på 400mm f5,6 med 1,4x Teleconverter som da gir 540mm f8, funker særdeles dårlig i skumring, uansett hvor bra kameraet man har som takler høy ISO... Men teleobjektiv er kjekt når månen er i horisonten.

Ferien nærmer seg slutten men vi fikk en fin tur opp i høyden i dag oppe ved Kappfjellet. Et område vi blir mer og mer glade i. Stekende sol og vindstille sommerdag i høyfjellet. Fisk fikk vi og. Høyfjellsterreng og Tradisjon med å slenge seg i lyngen ved enhver anledning i vår familie, Vi avsluttet turen ved Jervskardet - Øvre Fiplingvatten - med Børgefjell i bakgrunnen. Simskardet blir til venstre i dette bildet. Det kom noen dråper på slutten av turen.. helt greit..

Dagens topptur utgikk pga lavt skydekke. Da blei det i stedet en runde til kommunens eineste vannliljevann som nå står i blomst. Wikipedia påstår disse er vanlige nord til Troms, men de er ikke svært vanlige, så det er faktisk første gang jeg ser vannliljer «live».

Det ble en nydelig solotur til Lifjell i helgen. Formålet var både slappe av med bok og litt dedikert fisking for å få årets første spise-fisk. Jeg gikk inn fra Grimås, og gikk ikke lenger enn til Gråntjønn for fredagskveldens camp, og dermed inn til Store Tjorbuvatn på lørdag. Her satt jeg opp teltet på en meget utsatt plass for vinden (just because). Abisko Shape teltet har vist seg å takle mye vind veldig godt, uten å blafre spesielt mye. Med såppass mye vind "perfekt" inn på teltets retning fungerer det veldig fint å regulere luften inn til teltet med ventilasjonsluken også, avhengig av hvor luftig jeg vil ha det. Siden jeg ikke hadde planer om å gå så langt tok jeg ikke fjellstøvlene, men Alfa Drift Advance skoene. Dette ville jeg ikke gjort på samme tur igjen. Det var veldig mye vått myr-terreng spesielt ovenfor Gråntjønn og Tjorbuvatn. Selv om skoene har Gore-Tex membran tror jeg ikke den er spesielt effektiv. Ja, mye av vannet kom nok inn via anklene fra våt bukse og vått gress, men skoene ble gjennomgående våte uansett, uten at jeg tror jeg tråkket altfor dypt i myrene. Heldigvis så tørket de også ganske raskt. Skoene blir nok forbeholdt finværsdager fremover. Jeg synes vel egentlig også at fjellstøvlene sitter bedre på foten uansett. Fisking har jeg ikke bedrevet noe særlig aktivt før, kun med andre og da helst lånt utstyr frem til i år. Da ble det en spesielt stor seier å kroke på en fin ørrett som gikk rett i stekepanna for en nydelig kveldsmat. Dette ble også min første sløying av ørret, noe som var en del enklere enn jeg hadde forestilt meg. Fisken som gikk i panna Det var en del regn i løpet av helgen, men solen tittet også frem mye av tiden. Her fra lørdag kveld. Egg og bacon-frokost er obligatorisk for meg på helgeturer

På tur med sønn og packraft. En flott tur nedover barduelva. Turen ble i det lengste laget og avsluttet med kraftig motvind. Men vi kom oss til bilen og hjem tilslutt. Bildene er fra starten av turen hvor været var upåklagelig. Tore

Måtte ha meg en natt ute, selv om det var bare en uke siden jeg kom hjem fra forrige tur. Tok gammelteltet (Hilleberg Nammatj 2 kjøpt i 2003 eller 2004) på en nostalgitur til Mellomkollen-området i Maridalen. Med ferskmat og øl til middagen, og medvind på sykkelturen innover Maridalen, ble det nesten luksustur.

I hælja gikk turen til Rømskog. I dette området finnes en ulveflokk, og det synes kameraten min og jeg gjør turen litt ekstra spennende. Vi fant litt sopp, sportegn etter rev, rådyr, elg, men ikke sportegn etter ulv. Det regnet godt fredag kveld.Vi satt lenge oppe utover kvelden og løste de fleste problemene i verden:) , mens hundene lukket ørene og sov godt. Takk for fin tur!!

2 døgn i «Flensmarka sør». Dette er vel strengt tatt ikke Flensmarka, men området ligger sør for Flenskampan, og har ikke noe eget navn på kartet.

Litt gøy når lokalavisen tak kontakt for å høre om hvordan det gikk siste tur https://www.av-avis.no/nyheter/i/y7qKxx/haap-om-sjelefred-glede-og-mestring-frister-askoeyvaeringer-ut-paa-lengre Turbeskrivelse kan leses innpå dette innlegget og de påfølgende innleggene: https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?utm_medium=copy_link

Fire netter på Hardangervidda, med Dyranut som utgangspunkt.

Ligger i teltet nå, og har ikke orket å se ut engang, etter en nådeløs heftig etappe i går 🥵🥵🥵 https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?utm_medium=copy_link

Har fått besøk av @Tessatroll og @Sig Man (woohoo .. ) og i dag har vi vært på tur til Trollsteinen

I disse tider når de fleste av oss har Norgesferie, frivillig eller ei, synes det som om «alle» skal til Loen, Rampestreken og andre instavennlige steder. Surnadal troner derfor ikke på toppen av destinasjonslista i Norge, men med den lille bygda som utgangspunkt kan man velge og vrake i fine fjellturer. Surnadal er tross alt Trollheimens bakgård. Vi tilbragte 3 døgn der og gikk 3 turer: 1) Ytre Sula (1318 moh). 2)Syltnebba (667 moh). 3) Svartvatnet (t/r) ved foten av Snota; Trollheimens dronning. Fine turer alle sammen i nydelig, varmt sommervær.

Kort dagstur hjemmefra, til et brukbart fiskevann i Junkerdal nasjonalpark. Molta begynner å modnes. Flott fjellrøye! Ferdig sløyd var de akkurat 1 kg til sammen. Før turen søkte jeg litt her på forumet om holdbarheten til Real Turmat. Jeg endte opp med å ta med to poser kylling i urtesaus gått ut mai 2017. Jeg kjente ingen forskjell. Litt grått i fjellene, og området er kjent for å være trekkfullt, men hverken regn eller vind la en demper for turen. Heller motsatt, i og med at alle plagsomme insekter ble holdt borte.

2 overnattinger ved Hallingskarvet. Fra kuling og lavt skydekke til sommer.

NYTT ÅR OG NY OVN. Vel, helt ny er den ikke for jeg har beholdt blikkboksovnens vitale mål 100 x 100 x 140 mm. Men likevel er den helt ny, konstruksjonen er ny, materialet er nytt - metall fra spraybokser. Og siden materialet er lettere veler "sprayboksovnen" 101 gram mot "blikkboksovnens" 165 gram Bilde nr 1. Viser ovnen - pga tidsfaktoren er den fyrt opp i peisen. Jeg trodde at den skulle bli nyttårsbarnet, men dagen i går ble for kort. ---------------------------------------------- Bilde nr 2. Alt metall fra disse og lignende spraybokser kan brukes. Og har du en kleshenger i metall har du det som skal til. Eller en litt tykk ståltråd. Dessverre kan ikke tomme gassbokser til primuser brukes. De brenner opp. Test alt metall først i peis/ovn/ bål. NB. En tom gassboks er aldri helt tom!!. 😠 Uansett punkter dem!! . . . Kleshengeren. Ståltråden skal bli til låsepinner, som sammen med platenes vinger skal bli til hengsler. Klipp ut 130 mm og bøy den ene enden 90 Grader. Mål så opp 100 mm og klipp. Spiss enden. Da er den letter å tre. ------------------------------------------------ Bilde nr 3. Viser låsepinnene. 100 mm lange ---------------------------------------- Bilde nr 3. Når gassboksen er punktert klipp dem opp slik at du får en metallplate. En gassboks som vist til venstre og høyre er akkurat 160 mm oppklippet. Vær derfor nøye med klippingen, fordi du trenger 160 mm til 3 av platene. Boksen til venstre er høyere enn den til høyre. Der får du ut 160 mm på høyden. Malingsboksen i midten har større diameter og passer derfor utmerket ----------------------------------------------------------- Bilde nr 4 viser en boks oppklippet ------------------------------------------------------- Metallplatene blir også leter å bearbeide om du "tar ut spennet". Dette gjøres ved å la dem få noen minutter i peisen/ovnen eller du kan bruke en gassbrenner/primus/bål Siden metallet er så lett å bearbeide kan du faktisk lage 90% av ovnen inne på kjøkkenbordet. Det er kun boring som du bør gjøre ute, om du ikke er alene hjemme da. ---------------------------------------------------------- Billde nr 5. Ved å bruke et så tynt metall trenger du ikke å bruke annet verktøy enn et du sikkert har i huset. Det eneste spesialverktøy jeg bruker er en Dremel og i stedt for en drill bruker jeg en søyleboremaskin. Men også en Dremel kan lett erstattes av et huggjern eller en kniv Bilde nr 6. Om du ikke har du en Dremel kommer du langt ved å se på neste bilde ################################ Men hva er det som kommer ut at noen gassbokser og en kleshenger.? Bilde nr 7 viser ovnen fix ferdig, og det neste bildet hva den tåler uten å knele, Bilde nr 8. Her har jeg fylt en kjele full med vann. Vekten stoppet på 1450 gram. -------------------------------------------- Flatpakket. En slik ovns største force er at den kan flatpakkes Bilde nr 9. Flatpakket alt 1. Ved å trekke ut 2 låsepinner. Lengden er her komfortable 140 mm ----------------------------------------------------------------- Bilde nr 10. Flatpakket alt 2. Kun 1 låsepinne er trukket ut. Lengde 240mm. ------------------------------------------------- Bilde nr 11 Og her brenner det lystig. Jukset litt og brukte peisen Bilde nr 12. Og skal du bare kose deg ser det slik ut. Legg. merket til at ovnen er endematet. Fordelen med mating fra enden og siden er at veden kan være litt lengre enn ovnen. Dette i motsetning til toppmatede. ################################################################################################################## DE FIRE PLATER + BRENNEPLATEN Alt starter med det første skritt, så også her. Tegn opp på et rutenettpapir de forskjellige platene og lim papiret på hver sin plate. Fig 1 viser sideplate nr 1. Legg merke til at på endene er det skraverte og hvite felter. De skraverte skal klippes bort, og da står de hvite tilbake. Det er de som skal bli til hengsler. Legg også merke til den 5 mm brede skraveringen på platene topp ogbunn. Disse skal IKKE klippes bort, men bøyes og hamres inn slik at ovnen blir litt sterkere. For best resultat når du borer. Skru platene fast til et trestykke. Når lle boringer er ferdig snu platene og bank ut gradene. Frisk gjerne opp med boret. Puss glatt med et sandpapir. X merkene: Slå først et spor for boret, Bruk en hammer og en sy/spiker. Bo ut med et 5 mm bor. X helt nederst er også et trekkhull. Bruk et 3mm bor her. 10 mm fra bunnen er det tegnet opp 3 stk 20 mm lange streker. To på endeplatene. Dette er spalter som brenneplatens vinger skal inn i. Før du begynner å klippe ut vingene tren litt på forhånd. Du har litt metall til overs ifra platene 2 og 4. Legg også merke til at plate 1 og 3 er like. Og 2 og 4. Patene Fig 1. Sideplate 1. Sideilegget klippes. Lag et spor med huggjernet. ------------------------------------------------ Fig 2. Plate 2. Endeplate med vedilegg. Hovedilegget klippes ut på samme måte som sideilegget på plate2 (fig1) ------------------------------------- Fig 3. Plate nr 3. Sideplate. Legg merke til at denne platen, og plate 4 kun har noen få trekkhull. Hvis vinden er plagsom plasser ovnen med plate 3 og 4 mot vinden. (Som på Trangia stormkjøkken) ----------------------------------------------------- Fig 4. Plate nr 4. Endeplate Spaltene. Jeg bruker en Dremel med kutteskive eller om du ikke har en dremel bruk et huggjern, en saks og en fil, evt et baulfilblad Bilde nr 12A. Skru platene fast først. Plasser kutteskiven midt i senter av streken. Press bare nedover og følg med når kutteskiven er ved sidemarkeringen. Snu platen og sjekk at sporet er bredt nok . -------------------------------------------------- Fig 5. Og tilslutt brenneplaten. Xene markerer trekkhull. Bor først ut de som er merket med blått. Om du synes trekken blir for dårlig tegn opp brennerplaten. lim den på og bor opp de røde xene. Legg også merke til senterhullet, 8 mm. Om du ønsker å bruke en Trangia gassbrenner som backup trenger den et 8mm hull. Litt om vingene. Alt skrevart skal klippes bort. Rund av hjørnene og når du setter hele herligheten sammen kan det nok trenges en frisering både på vinger og spalter. . ------------------------------------------------- Bilde nr 13. Og siden jeg i punktet ovenfor har brakt inn sammensetning viser bildet at plate nr 1 - 4 er hengslet sammen. Brenneplaten ligger klar og dens vinger skal inn i spaltene. Litt "trøblete" i starten kanskje, men etter litt trening går det bra. Når brenneplaten er på plass linkes het hele sammen med en låsetråd (ståltråd). . Hengslene. Alle platene har 3 vinger på den ene siden og 2 på den andre. Siden alle mål på vingene er like kan det være nødvendig å justere vingene slik at de passer sammen. Bilde nr 14 Disse vingene skal bli til hengsler. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Bide nr 15 viser hvordan vingen er bøyd og rullet over låsepinnen. Bilde nr 16 viser en hvordan vingene danner en sylinder over låsepinnen Bilde nr 17 tar for seg selve prosessen. Begynn med den siden som har 3 vinger. Plasser tangen ca 3 mm inn på vingen og bøy opp 90 grader. Da vil det se ut som på den øverste vingen. Utfør dette på alle vingene på dem siden som har 3. Deretter ta for deg alle sidene med 2 vinger. Bøy disse også opp, men ikke lenger enn 30 grader. Bilde nr Bilde nr 18 Neste bilde viser vingene i hverandre og låsepinne. Vingene skal bøyes over den slik at den blir liggende inne i 5 sylindre Igjen: Ta en plate og fullfør bøyingen på den øverste vingen. Dette gjøres ved å legge pinnen inn i 90 graders bøyen og lag en sylinder. Gjør dette på den nederste vingen og deretter på den midterste. Ved å gjøre det slik vil låsepinnen løpe rimelig fritt i de tre sylindrene. Ta nå korresponderende plate (som har 2 vinger), og lirk (derfor bare 30 grader) inn vingene under låsetråden. Lag så sylindre , og du har verdens flotteste hengsler Bilde nr 19 viser at hengslene er ferdige på den ene siden og at plate med 2 vinger står for tur Bild nr 20 Og nå skal jeg på en liten tur. Den blir nok med "blikkboksovnen" "Ingen er som den". Bilde nr 21. Men siden det tross alt dreier seg om sprayboksovnen er det den som skal fyres opp først. UNN DEG GLEDEN AV Å LAGE DIN EGEN OVN, OG GLEDE DEG OVER AT DU SPARER MINST 1, 5 KG VEKT PÅ RYGGEN. Og så er jeg kommet dit: Våger jeg? Å trykke på Lagre? Tar sjansen - adressen er jo anonym.