Vinnerliste

Rundt Lifjellet i Sandnes. Det var ikke en spesielt oppløftende værmelding for mandag. Det skulle være litt opphold på morgenen, men etter hvert skulle det regne – mye. I tillegg var det snakk om vind, så ørene skulle flagre. Opp mot 20 meter i sekundet. Nesten storm. Hvor i alle dager burde turen gå med den værmeldingen? Det er november, og selv om det så langt ikke har vært frost i lavlandet, og mange trær fortsatt har blader, nærmer det seg vinter med stormskritt. Vinterturen frem for noen, har vært rundt Lifjellet i Sandnes. 9-10 kilometer med en god del opp og ned og noen knauser som må forseres. Ikke mye klatring, men noen få meter et par plasser. Dette var turen jeg valgte om det ellers var vinter. Jeg har gått turen både med is og med snø, og i storm. Det blåste så pass en gang, at jeg måtte på alle fire øverst. Det var ikke mulig å gå oppreist. Siden mye av turen går i skog, ville ikke vinden være en hindring, selv om det skulle blåse opp mot storm. Turen har jeg også gått i regnvær mange ganger. Det var muligens på tide å prøve turen en gang til. Sist jeg gikk der, var på vårparten. Turen rundt Lifjellet, var en helt vanlig tur for bare noen år siden. Det er ikke så veldig lenge siden jeg syntes denne turen bare var en kjapp «treningstur». Ting har endret seg. Jeg var litt usikker på om turen er «kjapp», og heller vel til at dette er blitt en «langtur». I alle fall trenger jeg over to og en halv time. Et helt kvarter lengre enn det jeg brukte tidligere. Det blåste, og det var mørke skyer i sør da jeg parkerte. Ikke langt inne i skogen ble det rolig. Stien går på vestsiden av Lifjellet og i le av sørlig vind. Jeg ventet at det ville begynne å regne i løpet av en times tid. Det mente i hvert fall YR. Ut over langs fjorden kunne jeg se det regnet under skyene i øst, mot Sandnes og Stavanger. Det kom ikke en dråpe på meg. Kunne jeg igjen være så heldig å unngå regnet?. Det var tydelig en stund siden jeg hadde gått denne turen. Det dukket opp en ny sti som så ut til å gå i rett retning, men ikke opp og ned en bakke. Jeg valgte å følge denne nye stien, og havnet nesten uten problemer på den gamle etter en stund. Etter å ha gått på tørre svaberg og stein, kom jeg til Einerneset, som burde skifte navn til Kristtorn-neset. Her gikk stien gjennom en «skog» med kristtorn. Etter litt klatring og klyving var jeg i «Klungeldalen» og rett over bakken der, er det lagt ut tau for rappellering ned en liten knaus. Bakken opp til toppen må tas i «rolig» tempo. Jeg kom opp til siste bakken i god form. Ved skiltet tar min «vintersti» av fra den merkede løypa. Jeg går rett mot toppen. Det som tidligere var en oppgått sti var nå nesten gjengrodd. Jeg kunne se «stien» enkelte plasser, men over myra øverst var stien helt borte. Helt øverst fikk jeg vinden rett i mot, og YR hadde rett det var nok 20 m/sek, men bare noen meter under toppen roet det seg igjen. Fra toppen gjenstår bare en bakke – opp, «Den fordømte bakken» lengre og brattere enn forventet nedenfra, men fra toppen går det radig nedover omtrent hele veien til bilen. Ikke en dråpe regn, kun vind over toppen, jeg var heldig med været. En flott tur selv om YR meldte dårlig vær.

Så dekkende balaklava har jeg ikke fått til å virke med briller. I praksis har jeg to tips: få vekk fuktigheten fra ansiktet og tynne brilleglass som ikke dekker for tett mot ansiktet Jeg bruker en tynn Aclima balaklava og en gator maske om det føyker nok til at det blir ubehagelig med åpne balaklava. Da er det åpning til nese og munn så fuktigheten kommer lett ut og vekk fra ansiktet. Tynne brilleglass sørger for at brillene endrer temperatur ganske fort fordi de ikke har så mye masse som holder på temperaturen. Da dugger de mindre siden temperaturforskjellene blir mindre.

Ser man får f.eks 5 par for samme prisen som her: https://www.ebay.com/itm/184116853735?hash=item2ade383be7:g:GZMAAOSw43ddeL58

Hei Jeg bruker å sette på ekstra neseputer på brillene. Dette øker ventilasjonen innenfor brillene og motvirker dugg. De er selvklebende og lette å sette på. De finnes i forskjellige tykkelser og fasonger. Jeg har kjøpt disse: https://www.ebay.com/itm/254740244571?_trkparms=ispr%3D1&hash=item3b4fb3a85b:g:948AAOSwqphfe2ZI&amdata=enc%3AAQAGAAACsPYe5NmHp%2B2JMhMi7yxGiTJkPrKr5t53CooMSQt2orsSg3Ye8yTWgOW7pmE1t838di31UwuDTUopgTxUmEnP1aRBjlt%2BEslG8JaUsBsbN82n2EuQDYbXy9gZJ2%2FEh178RMNGu62QPykGRFdxVTPthjmSeMsQo5O1NXM0TQuQsM%2BoTZxTOIyrC53yhCGOUp1LvuHEjt4J%2B5LsIPdD86z99e%2Bg%2FtaZjYUj6MqCMxCiZMkgfyIekckam2wzfw9ZZq33NQcLyArwb1leIILQAxtPwvbp0HIbXIe%2FSWXD9MLVdpfwWSks0CSgNMD8%2B7qWuW7cBt5rCYwLZoquDfy9%2FMpqyr%2BKSLHoo8CoiMrOgTIw%2BxY5OpK5HS%2BnGEwxVMqBAkEcZ5Ny8jflEUD1ImguALT%2FEUV2iCUKDAjttQYNgnbypz6E3qv8jFWwvCmjKWR4fEkQj44XDinzb07RqPNBT0Cvvu3%2FwzUJExL65oZmA6TWS3c23azmDfNqytQ6esUXNvB5Dkda6JRq%2BGyDX%2FE%2BvfeCm0yvw12ugNptXppiuP1Fi6Em0T0R6QCdaw%2FrzD5v66mJ0FIunNjbMpjvYRUAgOD5GH0VJJ%2B5vRlrx3iwyzL%2BPnNtFTTJ5G5SEWKJ1mWINIYRX83mbVIewYPxu3HZdxApjqlfIhqD%2B7ttp%2BDi44wsXOsoQQGNIrpS9jVRVTzFCPZ%2BG42P%2BHy8GqBmhw7%2BgORhA4fq8rNc9SqrF7N1vMXNPZVRgThCL%2B5t9kZSsad%2FOJcClqBio8ova4FeuL2uqNTeN85a7PmW7DxwQYM9azOXi3m4AqPPaDUSsBd%2Bi0h7TZsZYGK%2ByvsGTc6ioF0QCD6V1Tyh%2F%2BuQHIHTYs50oIlEe%2FFgPOxKlZCcjF8cW%2B6yRR10cbdjym5VOG7XyvHfDJAO3bY%3D|clp%3A2334524|tkp%3ABFBMntjSgZ5f

Først og fremst er jeg ganske forsiktig med å trekke balaklava over munn og nese pga fukten som blir samlet. Har god erfaring med åpne balaklavaer i kombinasjon med vindmaske/scootermaske. Disse har hull for utlufting for både munn og nese som regel. Det fungerte sist vinter for meg, men det blir noe dugg i løpet av dagen uansett.. Jeg endte opp med linser for å unngå/omgå disse problemene. Det finnes remedier hos optikeren som kan smøres på brillene, men det har jeg ikke testa.

Det er den som er skålformet som er til Omnifuel (Multifuel X2). Se bilde: Den til Nova er egentlig bare en slags bøyle og en disk. Tror det har blitt bytter beskrivelse på den et eller annet sted på veien til butikkene. Jeg kjøpte en (skålformet) når XXL hadde lager-rensk. Beskrivelsen på produktet i butikken var til Nova, men pappen som var stiftet på plastemballasjen originalt sa Primus. Her er bilde av den som er til nova:

Jeg har en vanlig vaskemaskin fra Miele, 8 kilo. Jeg har vasket dunposer, fiberposer, dyner, dobbeltdyne og puter. Aldri vert noe problem. Soveposer av dun har jeg pleid å komprimere i trekket sitt, legge inn i maskinen, gjøre klart alt, og trekke ut av trekket før jeg lukker døren og starter maskinen. Da er det lite luft i posen. Dundyneprogrammet tar å tørrsentrifugerer posen før den tilfører vann, så det er lite luft i plagget. Har også vasket 3-sesongs dunposen i badekaret en gang. Fyllte da med lunkent vann og dunsåpe, så komprimerte jeg posen i kompresjonspose, dyttet den under vann og pakket den ut under vann. Lot den tørke liggende på ett klesstativ på badet med en vifteovn på svak varme som blåste på. Snudde og ristet, og avsluttet med trommel. Vinterposen min hadde jeg ikke fått plass til i trommelen tror jeg. Det har alltid hjelpet på å vaske posene

Sitter i Spania og leser gamle innlegg, og fikk lyst til å skrive en turrapport, sånn etter 4 år dessverre ingen fskeraport. Fordi våren kom tidligere enn forvenet i 2017 (mai/juni), og fordi jeg ikke kunne kjøre til Synken var eneste mulighet å starte på Solheimstulen og følge Store Normannslepa innover mot Geitvassdalen. Målet ble Bakkehytta. Turen ble ikke som forventet. Skuffelsen ble stor da SN viste seg å være vei. Og er det noe jeg hater så er det å gå på vei. Fikk litt av en blodblemme også. I tillegg ble det grasart varmt, over 25 grader på dagen, så jeg gjorde om døgnet til en viss grad. Lå i ro på dagen og startet å gå sen ettermiddag og holdt det gående til rundt midnatt. Startet neste morgen ved 0500 tiden. Det var tungt å gå ikke minst på grunn av de mange snøbreene. Prøvde så langt som mulig å gå rundt, men måtte forsere noen. Utrolig slitsomt fordi snøen var temmelig råtten slik at jeg sank ned til skrittet nesten hele tiden. Etter å ha vadet over en rimelig stri bekk, for å si det mildt fant jeg tilslutt Bakkehytta som lå utrolig godt kamuflert fra den kanten jeg kom, Deilig å komme inn og fyre opp i ovnen, men noe mat fikk jeg ikke ned. Selve om hytta var fin å se på utvendig, fatter jeg ikke at det går an å gjøre det så ukoselig interiørmessig. En stor skuffelse. Slik var det også med hytta ved Muran .Der var det plassert bord med krakker, som du ellers finner på rasteplasser. Utrolig smakløst. Men det blir noen år siden jeg var der så kanskje noen med god smak har fått endret på interiøret. Men tilbake til Bakkehytta. Egentlig burde jeg ikke ha tatt turen i det hele tatt, Allerede etter noen kilometers gange fra Solheimsstulen sa høyre kne STOPP. Men jeg hadde sett frem til dette fisket i mange år så jeg truet meg videre. Sov i hytta en natt, hvis man kan kalle det søvn, en natt, men da var smertene så store, og etter altfor mange Paralgin Forte uten annen effekt enn et temmelig susete hode, var det bare en ting å gjøre; returnere. Turen tilbake ble et mareritt, et sant smertehelvete. Måtte krysse Geitvassbekken som ikke lenger var en bekk. Utfallet av denne kryssingen hadde vært katastrofal om ikke jeg hadde hunden i stramt bånd. Vadet til over skrittet i den stie strømmen. Etter noen kilometer, i regn, vind og 2 graders "Varmegrader" måtte jeg stoppe. Fikk i meg litt sukkervann, og jeg må tilstå at jeg hele natten lå med fingeren på Nødknappen på SPOTen. Da jeg hadde 20 kilometer igjen å gå fikk jeg kontakt med 113, men da jeg skjønte at helikopter var eneste løsningen sa jeg stopp. I stedet skulle en sekshjuling fra Røde kors kjøre så langt den kunne og hente meg. Etter nok 7 km gange hørte jeg endelig motordur og snart satte jeg trygt på planet på vei til bilen. Og etter et par uker ble jeg operert. Men i løpet av operasjonen ble en nerve skadet, noe som førte til at de smertene jeg hadde på turen var bare blåbær. Nå sitter jeg i Spania, med et vondt kne. Selv om jeg har hatt noen gode perioder og har vært på Hardangervidda et par ganger begynner jeg gå tom for ideer på hvordan jeg skal kjempe meg tilbake. Siste håp er å blokkere nerven som forårsaker smertene. Ahus har alle papirer, og regner med å få dette gjort rimelig fort når jeg kommer hjem. Går det bra, rsultateet er usikkert, kan jeg være smertefri i noen måneder. Og så får jeg prøve å "time" neste behandling slik at jeg får nok en tur på mitt elskede Hardangervidda. Men nå haster det - også aldersmessig, om tre uker fyller jeg 79, og så er jeg 30% invalid pga skulder og kne. men, pytt, pytt. Min biologiske klokke har stoppet på en helt annen alder enn 79, så jeg får revurdere pakklisten, kaste ut alt "kjekt å ha", og satse på lett Real, Så selv om jeg haar skrevet min nekrolog: "It's time to say goodbye", håper jeg å si "I'm back" på "Toms place" utenfor Aktoen ved Holkens bredd om noen måneder. (Foto Espen Ørud)

Dere kan klage så mye dere vil om hva folk må følge av regler, det vil uansett alltid være folk som ikke bryr seg. Å støtte opp om å fjerne allemannsretten på grunn av at noen ikke rydder opp etter seg er helt feil vei å gå syns jeg.