Vinnerliste

Jeg er 99% sikker på at du ikke finner bedre powerbank for pengene enn denne testvinneren: https://www.netonnet.no/art/mobil-smartklokke/mobiltilbehor/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/ Prisen er latterlig lav i forhold til konkurrentene, og leverer bedre på det meste. Har den selv og er kjempefornøyd. https://www.tek.no/samletest/i/lAy8EG/dette-er-de-5-beste-noedladerne-vi-har-testet

Hei Jeg har også denne powerbanken, og er godt fornøyd med den. latitude (skjønner ikke hvorfor bildet kommer opp/ned)

Dette er en test fra august i år, hvis du ikke har sett den allerede og samtidig vil unngå at folk bare anbefaler det de selv har kjøpt. Jeg personlig ville nok fulgt testanbefalingene. https://www.tek.no/nyheter/guide/i/8QPd7w/de-5-beste-noedladerne-akkurat-naa (Selv har jeg Andersson saken som sneakyowl anbefaler. Helt fin den.)

Rundt Lifjellet i Sandnes. Det var ikke en spesielt oppløftende værmelding for mandag. Det skulle være litt opphold på morgenen, men etter hvert skulle det regne – mye. I tillegg var det snakk om vind, så ørene skulle flagre. Opp mot 20 meter i sekundet. Nesten storm. Hvor i alle dager burde turen gå med den værmeldingen? Det er november, og selv om det så langt ikke har vært frost i lavlandet, og mange trær fortsatt har blader, nærmer det seg vinter med stormskritt. Vinterturen frem for noen, har vært rundt Lifjellet i Sandnes. 9-10 kilometer med en god del opp og ned og noen knauser som må forseres. Ikke mye klatring, men noen få meter et par plasser. Dette var turen jeg valgte om det ellers var vinter. Jeg har gått turen både med is og med snø, og i storm. Det blåste så pass en gang, at jeg måtte på alle fire øverst. Det var ikke mulig å gå oppreist. Siden mye av turen går i skog, ville ikke vinden være en hindring, selv om det skulle blåse opp mot storm. Turen har jeg også gått i regnvær mange ganger. Det var muligens på tide å prøve turen en gang til. Sist jeg gikk der, var på vårparten. Turen rundt Lifjellet, var en helt vanlig tur for bare noen år siden. Det er ikke så veldig lenge siden jeg syntes denne turen bare var en kjapp «treningstur». Ting har endret seg. Jeg var litt usikker på om turen er «kjapp», og heller vel til at dette er blitt en «langtur». I alle fall trenger jeg over to og en halv time. Et helt kvarter lengre enn det jeg brukte tidligere. Det blåste, og det var mørke skyer i sør da jeg parkerte. Ikke langt inne i skogen ble det rolig. Stien går på vestsiden av Lifjellet og i le av sørlig vind. Jeg ventet at det ville begynne å regne i løpet av en times tid. Det mente i hvert fall YR. Ut over langs fjorden kunne jeg se det regnet under skyene i øst, mot Sandnes og Stavanger. Det kom ikke en dråpe på meg. Kunne jeg igjen være så heldig å unngå regnet?. Det var tydelig en stund siden jeg hadde gått denne turen. Det dukket opp en ny sti som så ut til å gå i rett retning, men ikke opp og ned en bakke. Jeg valgte å følge denne nye stien, og havnet nesten uten problemer på den gamle etter en stund. Etter å ha gått på tørre svaberg og stein, kom jeg til Einerneset, som burde skifte navn til Kristtorn-neset. Her gikk stien gjennom en «skog» med kristtorn. Etter litt klatring og klyving var jeg i «Klungeldalen» og rett over bakken der, er det lagt ut tau for rappellering ned en liten knaus. Bakken opp til toppen må tas i «rolig» tempo. Jeg kom opp til siste bakken i god form. Ved skiltet tar min «vintersti» av fra den merkede løypa. Jeg går rett mot toppen. Det som tidligere var en oppgått sti var nå nesten gjengrodd. Jeg kunne se «stien» enkelte plasser, men over myra øverst var stien helt borte. Helt øverst fikk jeg vinden rett i mot, og YR hadde rett det var nok 20 m/sek, men bare noen meter under toppen roet det seg igjen. Fra toppen gjenstår bare en bakke – opp, «Den fordømte bakken» lengre og brattere enn forventet nedenfra, men fra toppen går det radig nedover omtrent hele veien til bilen. Ikke en dråpe regn, kun vind over toppen, jeg var heldig med været. En flott tur selv om YR meldte dårlig vær.

I testen som @SnorreL linker til er det en Goji på 20 000mAh. Den fikk jeg for 299,- på Elkjøp. (Kundeklubbtilbud) Det framstår som gunstig, og powerbanken virker bra, men erfaringen er litt tynn ennå. Den omtalte Andersson-banken virker og å være temmelig bra saker.

Jeg er nysgjerrig på denne: https://www.fjellsport.no/nitecore-nb10000-black.html?channable=01384b6964003134312d3836353971&gclid=Cj0KCQjww4OMBhCUARIsAILndv4niz_ZlT9h09_GAvhBK7efpfofE8h4M2tEaubT8rFV68kVl6HmbgMaAr8WEALw_wcB Har god erfaring med hodelykter fra nitecore. Denbe veier bare 150g

Jeg har hatt noen power banks opp gjennom årene. Den første du linker til fra Andersson har jeg nå to av og er definitivt de som har vart lengst. jeg bruker denne til å lade opp mobil, camera og annet knask i camp, også ligger den til lading på sykkelen hele dagen. Kan virkelig anbefales, pluss at den har quick charge. Noe annet er ubrukelig for aktivt bruk.

Jeg ser du spør om hvem som har ansvaret for vindmøllene når de er utraderte. Vindmøllene har en ca levetid på 20-25 år og skal da skiftes ut i sin helhet. I Sverige har flere forskjellige kommuner GLEMT å få inn i avtalen om ansvaret for de utraderte vindmøllene. Det koster store summer å demontere møllene. Vi får håpe de extremt kloke hoder rundt om i kommune Norge, har husket dette punkt i avtalen. Det anbefales at det avsettes en sum årlig fra kraftverket, slik at kommunene har denne sikkerhet. Naturen har dessverre tapt, løpet er kjørt, med eller uten snurrer.

Har opp igjennom årene kjørt mye i fjellet i Gausdal (Innlandet). Langsua har ligget der og fristet, men jeg har ikke fått snørt på meg skoa før nå. Sankthans kastet jeg meg i vegen og kjørte inn til Liomseter, en ca to mils avstikker fra vegen mellom Synnfjell og Værskei/Forset. Solen skinte og sekken passe tung. Målet for dagen var Nonstjønnan som ligger nordvest. Ettersom jeg startet ganske høyt kom jeg fort opp fra skogen opp på snaufjellet. Terrenget er svært lettgått med fine stier. Lunsjen kunne inntas i lyngen med nydelig utsikt. Det som slo meg var hvor grønt det var. 50 shades of green? Vel fremme slo jeg leir ved en stor stein på et litt nedbeitet område ved vannet. Da hadde jeg sola rett inn på meg og kort veg til vannet. Med nyinnkjøpt flue fra bomvokteren ble fiskestanga prøvd _før_ jeg tok en obligatorisk kald dukkert for å vaske av litt svette. Plassen var gull og jeg så heller ikke et menneske omtrent hele dagen. Apropos bomvoktern. Det er alltid litt moro å snakke med lokale der en er. De har, pussig nok hehe, mye kunnskap om området, klekking av fluer og mange gode historier. Jeg ble selvfølgelig stående og slarve litt mens jeg kjøpte fiskekort og fiskeredskap. Anbefaler å svinge innom han i Liomsetervegen! Kvelden kom sigende mens lyset var vanskelig å slukke. Med klarvær ble det helt nydelige omgivelser. Campen synes ikke, men ligger akkurat til venstre for bildekanten. Sankthans var det jo, så et lite bål var på sin plass. Og litt etter, ved 23-tiden kom det marsjerende et turfølge på fire forbi. Ikke hele året det er så trivelig å gå sent på kvelden som lyse sommernetter! Lite som plaget meg denne kvelden, men fluene hadde virkelig klekket og summet grådig ivrig og helst inni ørene mine. Ett sett ørepropper hjalp bra. Fisket utover kvelden med mark, flue og sluk, men det var ikke tegn til liv. Så om det var fiskeren eller fiskebettet som var problemet kan diskuteres. (Problemet er vedvarende, så jeg tror jeg vet svaret…) En god natt søvn senere våknet jeg til en litt mer overskyet dag, men behagelig varmt. Prøvde fiskestanga litt etter frokost før jeg pakket sammen og satte i marsj ned mot Øvre Revsjøen. Ved Øvre Revsjøen er det mer tilrettelagt med campingplass, benker og hytter. En veldig fin plass du kan kjøre opp til fra Espedalen. Så snarveien inn i Langsua er å ta Revsjøvegen opp hit og du er umiddelbart inne. Herfra kan du selvfølgelig velge mange retninger å gå, og jeg tror du får en fin tur nesten uansett retning. Lunsjen ble inntatt mens jeg kjempet med myggen. Hadde håpet å ta noen kast i vannet, men det fristet mer å komme seg avgårde. Terrenget tilbake til Liomseter er relativt flatt og lunt. Det innebærer litt mer skog, men absolutt en fin tur. På 36 timer fra hjemmet med reise og gange synes jeg at jeg fikk mye fin tur ut av få timer. *Bildet under får jeg ikke slettet - uvisst hvorfor?* (Tok det bort - admin KI)

To dager i heia i slutten av oktober. Forrige uke var det is og snø i høyden innover mot Blåfjellenden. Denne uka lovet YR i det minste over null og lite regn torsdag. Det var til og med snakk om opphold og litt sol på fredag. Nå er det ikke alltid YR treffer helt, men de andre dagene så ikke bedre ut, så skulle det bli den ukentlige turen måtte det bli torsdag/fredag. Det kan ikke være snakk om mange slike turer innover heia, før vinteren overtar. Min erfaring er at månedsskiftet oktober/november ofte eer da vinteren melder sin ankomst og snø og is dekker landskapet. Global oppvarming har gjort sesongen noe lenger – heldigvis, men det blir likevel ikke mange novemberturer. Til å være i slutten av oktober var været egentlig bra. Innover heia på torsdag var det yr og litt vind fra sør. Når går turen omtrent rett nord, så det var mulig å vandre innover med jakken åpen og hetta for det meste nede. Det er bra vær det. Likevel var det hindringer denne dagen. Det hadde regnet mye de siste dagene, og det var skikkelig bløtt. Elvene og bekkene jeg passerte på vei mot parkeringsplassen gikk flomstore. Jeg lurte på hvordan det ville være å komme over Fossebekken. Vanligvis går det greit å komme over denne bekken, muligens med et langt steg over det dypeste, og litt vann opp på fjellskoene – om det er mye vann. I vårflommen har det hendt at jeg har valgt å snu nettopp ved Fossebekken. Denne gangen måtte jeg ned i bekken til kneet – bak en stein for ikke å miste fotfeste i strømmen. Siden jeg hadde strammet buksa godt rundt skoene, og tatt på gamasjer, ble jeg ikke vår i det hele tatt. Det var omtrent 7-8 grader, og jeg ble litt overrasket da det dukket opp noen hvite flekker på bakken. Snø. Litt uventet. Ikke årets første, den kom for 14. dager siden, men jeg hadde trodd alt var smeltet. Det ble en kjekk tur innover. Jeg hadde startet tidlig, og det var ingen grunn til å gå fort. Det passet godt å gå rolig og faktisk stoppe for å se meg rundt. Det var ikke mye å se. Nesten alt er brunt og grått. Vinteren er ikke langt vekk, men turen inn var nærmest en flott høst-tur. Det var ingen andre på vei fra eller til hytta. Det var heller ingen som hadde bestilt seng denne natta. Jeg regnet med å bli alene. Med få folk i heia og snø og is på bakken velger jeg å holde meg i lavlandet. Alene på vintertur, med dårlig underlag er ikke det jeg anbefale andre, og jeg holder meg heller hjemme. Det var andre på hytta. Et par fra Sveits. Som ble skikkelig overrasket da jeg opplyste at sesongen er på hell og at det antakelig kan bli vinter når som helst. De hadde gått fra Prekestolen, vært innom Kjerrag, og overnattet på selvbetjente hytter. Jeg var den eneste de hadde møtt, utenom nede i Lysebotn. Det var litt sol på morgenen. Regnet hadde holdt seg vekk den natten. Stein og berg var tørt. Stein var «nesten» tør, men vadet og Fossebekken var tilbake til vanlig høstnivå. Det blåste en del mer enn dagen før og fortsatt kom vinden fra sør. Midt i ansiktet. Hjemturen gikk med jakken kneppet, men uten mellomlag. Det var fortsatt nesten ti grader og så avgjort ikke vinter. Vinden kunne kjennes over de høyeste plassen, men mye av turen går i le oppover bakker og rundt noen knauser. Det ble en helt grei tur tilbake også. To dager i heia, helt i slutten av oktober med mer en greit turvær, er en gave, som jeg denne gangen tok godt vare på. Det burde egentlig være mange flere på tur disse dagene, været var bra nok til det, men for egen del er det greit å gå alene.

Komfort er mitt tips, min halvdel blir bare med på turer med komfort, og da snakker vi exped megamat 10, puten hjemmefra og klesskift. Det andre tipset er å se på den lyse siden av saken, du har en som kan passe ungene mens du er på tur 👍 Man må ikke gjøre alt sammen

Hei. Har tre store (20000mAh) powerbanker som jeg bruker. 1. iiglo Powerbank 20000 mAh. Denne har jeg hatt i 3 år og brukt mye. Robust. Fungerer bra, kapasiteten er veldig god men den tar lang tid å lade den opp (ca 14 timer). 2. Mophie Encore Plus Powerbank Lightning/Micro-USB (21000 mAh). Denne har jeg bare brukt i urbane strøk. Den har innebygd ladekabler og man kan få to forskjellige typer kabelsett med den. Moderat oppladingstid (12 timer). Virker grei men jeg har ikke prøvd den ute om vinteren. 3. Andersson PRB 3.5 20000 mAh. (20000mAh). Denne har et par klare fordeler: 1. Den har bypass lading, dvs at du kan lade powerbanken samtidig som at powerbanken lader annet utstyr for deg. 2. Den fullades på halvparten av tiden til de to andre over, ca 8 timer. Grunnen til at jeg kjøpte den var at den var best i en stor test fra Teknisk Ukeblad. Så langt fornøyd. Har prøvd flere forskjellige ladere og har kommet fram til at den raskeste er iPhone sin lader for nettbrett (Apple 12W USB Power Adapter), altså den store typen som kan brukes til å lade både mobil og PC. Tidene jeg nevner over er basert på denne laderen. God tur.

Nei det er klart, en liten pakkpose med litt lo fra tørketrommelen, bomullsdotter eller kanskje litt tørr never fra vedkubbene hjemme som starthjelp for å få igang bålet er jo juks! Men Goretex klær og støvler, samt ekstrem-telt og utstyr til en verdi av tusenvis av kroner for ei natt i skauen er greit Koser meg akkurat like mye når jeg drar fram pakkposen med bjørkenever håndplukket fra vedkubbene i vedkorga, og fyrer bålet. Som jeg gjør om jeg ikke har tatt med meg noe starthjelp, og må finne litt antennelig never, eller lignende for å få fyr. Kan jo også du er heldig og finner fint drivgods når man telter ved vann. Langs ruta jeg tok for å komme frem til Fjellforum treffet som ble avholdt i slutten av november, så overnattet jeg langs ett vann der jeg på morgenkvisten da det lysnet til, fant en flaske med tennvæske der det var litt innhold igjen. Poooff sa det, og taaada - full fyr på bålet