Vinnerliste

Rypejakt på Hardangervidda fra lørdag til søndag, hadde camp et par km fra Halne. Flott vinterstemning lørdagskveld før det slo om til pluss grader på søndagen.

I helgen gikk turen til Lasarettmoen i Skoganvarre for å inspisere restene av alle sykesengene, bygningsrestene og lastebilene Adolf svidde av før de forlot Finnmark. Ikke rart det ikke er mye gammelskog igjen I området, det må ha gått med litt brensel for å holde de bygningene varme gjennom vinteren. Heldigvis var det noe ungskog det fikk an å feste hengekøyer i. Vi noterte -14 på det kaldeste, men holdt oss gode og varme... https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lasarettmoen

Nå går det fort mot mørketid og polarnatt, men fortsatt et par solnedganger igjen.

15 flate kilometer i godt selskap. Puerto Rico-gjengen har kommet sammen en gang på høsten de siste årene. Denne gangen ble det fredag til lørdag og lørdagen skulle brukes til tur. Som vanlig. Det er jo en turgjeng, så når vi samles, blir det en tur.. Vi går tur hver dag i «syden». Denne gang traff vi en værmessig flott dag. Lørdag var det meldt litt lav temperatur, noe sol, men for det meste overskyet og nesten ikke vind. Skikkelig bra vært til å gå tur i, så sent i oktober. Nå ble været egentlig bedre enn meldt. Det Vistnes til «sverd i stein» var stort sett sol, og i sola ble det en helt grei temperatur. Det beste av alt, vinden holdt seg vekk. Det var omtrent vindstille. Sigbjørn hadde foreslått å gå fra Vistnes til «Sverd i stein» ved Møllebukta i Hafrsfjord. Dette er en tur Sigbjørn og Anne Lise, Bestyrerinnen og jeg, har gått en gang før. Tidligere i år. For Edvin, Anne Margrete og Kjell, var dette en helt ny tur. Vi var med andre ord syv stykker som skulle stille til start. Vi ble enige om å møtes på parkerings- plassen i Møllebukta og så kjøre i to biler til Vistnes på lørdagsmorgen. Siden vi gå omtrent i vannkanten, er det lite bakker. Noen små kneiker som kan få pulsen opp et lite hakk det er alt. Det er ingen tur med store utfordringer. Nå var det skikkelig sorpet rett rundt Vistnestunet fordi det hadde kjørt traktor der vi gikk, men eller var det greit å gå med lave sko. Etter en snau kilometer, var det slutt på sti og det ble «vei» resten. Det var riktignok en og annen sølepytt, men det var alt. Det var skikkelig kjekt å være på tur med gjengen nok en gang. Vi har gått sammen mange ganger, men da i over tyve grader og sol – for det meste. Denne gangen var det mye kaldere. Litt glatt på en stein til og med. Selv om vi har gått noen kilometer sammen har vi fortsatt nok å snakke om. Tiden går fort, og når terrenget er nytt for noen, blir det også noen stopp for å sjekke utsikten. I dette tilfellet øyene ute i havet. Det var Kvitsøy vi så, og bakom ligger Skudeneshavn. For oss som hadde gått turen før var Vistehålå, helleristninger, «brutte lenker» og «fiskerkånå» ikke noen nytt. Likevel måtte vi ta oss tid til å sjekke opp disse tingene, slik at de andre også fikk med seg disse sporene fra tidligere tider, noen ca 8000 år gamle. En lørdag med godt vær, var det også andre på tur. Det kom nesten hele tiden folk i mot, men ikke mange så ut til å satse på en like lang sur som oss. Det er en lang men enkel tur. Slik vi gikk den, ble det på hele 15 kilometer i følge offisiell tidtager Kjell. Vi hadde noen gode pauser, og brukte 4 timer omtrent på sekundet. Fire timer i god selskap, med mye å stoppe opp for. En flott og kjekk tur, en tur jeg godt kan anbefale for andre.

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Begynner bli kjølig nordpå. Vi noterte -14 utenfor hengekøye i helgen...

Det er samme koden - men kan ikke leses av alle.

Lavadusj fra vulkanen Cumbre Vieja på La Palma

Dagens høstbilde fra Longyearbyen

Jeg følger opp med flere drømmejobber for friluftsfolk .. om man er av den sære typen friluftsfolk som faktisk også liker folk da. Det bør man vel for å være guide. https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=234922174

Jeg bruker denne. Kjekk å bruke til splitringer og til å ta ut kroken av fiskekjeften med; https://www.ebay.com/itm/353650721162?hash=item525739c18a:g:MZUAAOSwIk9g9TGJ

Da er Italiaturen over og vi er vel tilbake i Trondheim. Blogger fra turen finnes her: https://berntsturer.wordpress.com/

Hvis du vil holde deg tørr på hendene og ikke punge ut mye for det kan du prøve et triks jeg lærte av en sykkelist. Først et par tynne ullvanter, deretter et par oppvaskhansker i str xl. Jeg prøvde det i høst på en langtur og det funka bra. Hvis hanskene er for trange kan det bli kaldt, derfor str xl.

Knukket snelle er kjipt, og ikke akkurat den enkleste felt-reparasjonen. Jeg har tryna med fiskestang mange ganger (glatt, mørkt, bratt, full eller kombinasjoner av disse …🙄), men har tilgode å ødelegge utstyret i fallet. Jeg tror det ligger instinktivt at stanga kastes litt unna ved fall. Men jeg har heller aldri dratt på overnattingstur med bare en snelle, dah ….

Forrige helg ble ei skikkelig bra turhelg, tross at jeg var fullstendig på felgen fredag. Det var så bra tur lørdag og søndag at jeg faktisk kom mer til hektene utover turen, når jeg bare hadde klart å kreke meg av gårde. Nesten spektakulært bygevær, elg, sel og fisk, samt godt selskap og fin natur. Mer HER i bloggen.

For ikke så lenge siden padlet jeg og en kar til enveistur fra Roksøyfjorden til Reinsnes. Medvindspadling, det er alltid skøy. Mye artigere enn å padle att og fram. I tillegg fikk vi glimt av sol underveis, og på slutten ble det ganske magisk lys. Flott og frisk tur, på en dag jeg egentlig ikke hadde særlig med energi til tur. Får man hjelp av været, så går det likevel. Mer HER i bloggen.

Hilleberg Unna Mesh innertelt, finn.no

En flott treningstur. Det har blitt mye tur dette korona-året. Uten styrketrening innendørs, har det blitt både 6 og av og til 7 turer i uka. Det er mye tur det. Med mye flott turvær har det blitt svært mange skikkelig kjekke turer. Med tur hver dag, kan det ikke bli lange turer hver gang. Det må bli en del korte turer. Derfor har det blitt mange turer fra Sele til Hellestø og tilbake, fra Gramstad og ut fra Sælandsskogen. Dette året har det også blitt en rur til Blåfjellenden en gang i uka. Ikke alltid med en overnatting, et par ganger har det blir dagstur frem og tilbake. Det er nå blitt en offisiell langtur, som egentlig har gått bedre enn fryktet. De gangene jeg har gjort denne turen (og frem og tilbake til Sandvatn på dagen) så har jeg alltid trodd at det ville bli en tung og lang tur. Og så har det gått mer enn greit. Det har vært skikkelig kjekke turer. «Du blir god i det du trener på» er et gammelt jungelordtak. Jeg kan gå god for det. Dette året har formen blitt bedre og bedre ut over sommeren og høsten. Kondisjonen er blitt bedre og det tar lengre tid før jeg kjenner det på kroppen at jeg har gått langt og lenge. Likevel har det etterhvert blitt «tyngre» og «tyngre». Det kan være at styrketreningen tar mer på kroppen enn hva jeg tror. Det er likevel kjekt å gå tur, så spørsmålet blir, som vanlig, hvor skal turen gå? Dette året har det blitt en del turer fra Gramstad, og jeg har til og med klart å gå noen nye stier. Jeg har tråkket inn Bjørndalsmyra noen ganger, og tatt Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og av og til Dalsnuten som dessert. Med mye regn den siste tiden, ville nok Bjørndalsmyra være temmelig våt. Likevel var det den turen jeg satset på denne gangen. Det er mindre bil på Gramstad nå enn tidligere i sommer, men fortsatt er det en del folk på tur selv midt i uka. Jeg møtte en del folk rundt Bjørndalsfjellet, men ingen innover myra. Jeg tråkket igjennom i myra og ble våt. Jeg har vært våt noen ganger før. Det var helt vanlig at fjellsko ble gjennomvåte i reg, før Gore-Tex. Det var noen svake spor innover myra. Antakelig hadde det gått folk eller dyr i stien tidligere på dagen. Selv om det er enklere å komme opp til Mattisrudlå via Bjørndalsmyra, var jeg likevel ganske andpusten da jeg sto under toppen, og kikket bortover mot Bjørndalsfjellet. Med noen bakker både opp og ned ville det bli mer pusting og pesing før jeg sto på den toppen. Bakken ned mot veien er grei – å gå ned. Jeg kom til veien i bra form og alle motbakkene var glemt. Bakkene opp mot Fjogstadnuten er en serie med kneiker, men siden jeg har gått disse en god del ganger, kom jeg også opp her med pusten under kontroll. På vei ned mot Kvitemyr, ble det til at jeg også ville forsøke meg på Dalsnuten. En «omvei» på en drøy kilometer, men igjen med en del høydemeter. Jeg kom til topps. Det gikk kjapt ned samme vei jeg kom opp, og rundt Revholstjørn og tilbake til Gramstad gikk kjapt. Det var fortsatt litt krefter igjen til en liten spurt på slutten. Det ble en kjekk og grei tur. Litt lengre enn jeg egentlig hadde planlagt, men med god form og kondisjonen under kontroll, var en tretimers tur helt greit.

25% rabatt på hele xxl idag og imorgen

Fra helgens søndagstur, denne gangen også med utgangspunkt fra Uvdalsveien i Gjerstad(Agder): Måtte benytte meg av muligheten i helgen mens det enda var fint vær, så tok turen opp igjen der jeg var sist, men istedenfor å gå inn i Åse-Vøllestad-området og på grusveiene der, tok jeg av litt før jeg kom fram til grusveiene og tok heller turen opp til et vann som ligger ganske høyt(500moh) i forhold til de andre vannene i området. Og angrer jaggu ikke på at jeg gikk opp dit...! Bildespam! Foss i starten av turen, ikke mye liv der nå, men tipper det ikke er mulig å stå der om våren eller ved mye nedbør.. Da kan det nok og være vanskeligere å gå oppover fjellet der vannet renner, som er letteste veien opp i området jeg skal til.. Bålplass som ikke har blitt brukt på en stund... Pause og sjekke utsikten.. Tårnet på Solhomfjell kan skimtes i det fjerne, som en prikk på horisonten, litt til venstre for senter av bildet, på fjellet bakerst.. Sist jeg var her, gikk jeg nede på myra her, kom inn nede i venstre hjørne og gikk rundt vannet, over bekken helt bakerst i bildet, langs myra og mot høyre til veien som ligger bak treet i forgrunnen: Endelig framme ved vannet, og for en fantastisk FLOTT plass!! Her skal det overnattes! Det var mange fine muligheter til det her, noen steder med gamle bålplasser også.. Om det er fisk her, er usikkert, men det skal man vel klare seg uten, da kan man gå til andre vann i området! Pause og kikket om det var noe tegn til fisk... Ikke et eneste vak å se... På vei hjem i solnedgangen. Trenger ikke større sekk enn 9l på småturer, plass til det meste man trenger, men byttet ut 750ml titankjele, 100gr gassboks og gassbrenner + Rett i koppen-suppe med en boks Cola og 2 kvikk lunsj denne gang. Temperaturen falt fort når sola forsvant, på vei ned i skyggepartiene var tempen 4,7 grader, nede ved bilen var det 0 grader... Tror desverre dette var siste turen opp hit for i år, men nå skal jeg jaggu benytte meg mer av dette fantastiske området som ikke er mer enn en times kjøretur unna (20-30min på en lang grusvei).. Og neste år får det bli med overnatting og fiskestang og kanskje over flere dager for å gå fra vann til vann. Gleder meg allerede! Hvem trenger vel Femundsmarka, når man har dette så nærme! Oversikt over ruta:

Tidlig på høsten, eller om det var sensommer, i hvert fall var jeg i Ofoten et par dager. Det blir litt innland, selv om Ofotfjorden går innover der, så det er litt annerledes padling enn vi har. Men industripadling ved malmbåtene var kulere enn det kan høres ut for. Lærerikt var det også, når man hadde med seg lokale guider. Skikkelig fin tur, som avveksling fra våre hvite strender og denslags. Mer HER.

Jeg klarer visst ikke helt å henge med på egen blogging en gang, selv om jeg er på etterskudd med den også. Jaja, det må jo bety at jeg får kommet meg en del på tur, på en måte. Første jeg oppdager ikke er lagt ut her, er en skikkelig fin dag fra Sandnes i Hadsel. Det skulle egentlig være en overnattingstur, men det ble så pass få at vi heller sparer overnattingen til en lavterskeltur til våren. Så vi tok heller en dagstur med rekognosering i området, og fikk skikkelig fullklaff med været. Fantastisk dag! Flere bilder og rapport HER.

En drøy ukes vandring, bålfyring og fjellfiske i Børselvfjellet, Finnmark. https://veidemannsblod.no/2021/10/18/tobakksroyk-over-borselvfjellet/

Blåfjell, Bjødnali og rundt Engjavatnet. Det har etter hvert blitt en våt høst. YR stiller med vind og nedbør nesen hver dag. Dørstokk-mila er tung og vanskelig. Det er lett å holde seg hjemme når det blåser kuling og regner horisontalt. Bestyrerinnen var med på en søndagstur, Det ble en vanlig vintertur rundt Gruda. Turen er på godt over 8 kilometer, og med litt bakke, men omtrent alt på god vei. Det er liksom ikke en «utfordring». Mandag ville muligens gi anledning til en litt lengre tur. Bortsett fra at menyen fra YR fortsatt besto av vind og regn, men med mulighet for litt bedre vær senere på dagen. Jeg håpet at broderen var interessert i en litt lengre tur og inviterte til Sælandsskogen, Blåfjell og en tur oppom Ristølnuten. Han satt hjemme med foten på en stol, og så ikke for seg tur i det hele tatt. Det ville bli en tur uten følge denne dagen også. Med mye vind er det greit å holde seg i skog og helst ikke oppe på toppene. YR hadde nevnt opp mot 20 m/sek og da var toppturer ikke det beste valget. Jeg kunne gå rundt Lifjellet. Det har jeg ikke gjort på lenge, eller jeg kunne holde meg til planen og ta til Sælandsskogen. Rundturen er ikke på mer enn 7 kilometer, ved å stikke opp både til toppen av Blåfjell og ta opp om garden på Bjødnali, blir turen omtrent 8 kilometer. Det blir ingen langtur av slikt, men i dårlig vær blir en kort tur bedre enn ingen tur. Jeg kunne jo gjenta suksessen fra forrige uke å ta rundt Engjavatnet. Det gir en tur på nesten 12 kilometer, og må få godkjent karakter som langtur. Selv om mye av turen går god vei. På parkeringsplassen i Sælandsskogen regnet det. Jeg hadde på jakke, mellomlag og ullbluse. Den «lange under» ble igjen hjemme, og et lite øyeblikk savnet jeg faktisk nettopp den. Det var kaldt med regn og bare Gore-Tex. Bare et lite stykke opp i bakken mot Blåfjell var det opphold, og jeg stoppet for å hive av klær på overkroppen. Det var 10 grader, og i bakken ble det varmt. Selv opp på toppen av Blåfjell var det helt geit med bare jakke og ullbluse. Denne gangen hadde YR bommet litt. Det blåste langt fra opp mot 20 m/sek. Nedover mot Bjødnali var det nærmest vassing. Heldigvis holder mine ALFA Impact fortsatt tett, selv etter nesten to år. Det fikk jeg testet skikkelig i noen myrhull. Det var mye vann denne dagen. Regnet hadde heldigvis omtrent holdt seg borte. På vei mot Sjelset, kunne jeg ta «omveien» rundt Engjavatnet. Det regnet skikkelig da jeg kom til porten mot «Skogen», men likevel valgte jeg å utvide dagens runde met et par-tre kilometer. Det ble en kjekk og fin ekstratur. Høstfargene var skikkelig framme, og selv om det regnet i starten av ekstrarunden, så ble det sol og opphold på resten av turen. Jeg lurte på hvor det var blitt av vinden. Blåst bort antakelig. To og en halv time på elleve-tolv kilometer, og selv om det hadde vært en del «vassing» og regn, så ble det en skikkelig flott tur. Som alltid.

Skal man ha små tuber med superlim funker kanskje disse bittesmå tubene fra Biltema.. Er kanskje å anse som engangsbruk, men det er jo bare å legge en ny i sekken på neste tur den gangen man har brukt en. https://www.biltema.no/bygg/kjemikalier/lim/superlim-2000035422

Minner meg om en tur jeg hadde i Degernes, kom fram etter flere timers streving gjennom tungt terreng med alt for tung sekk. Sliten som jeg var når jeg kom fram, slapp jeg bare den tunge sekken rett av meg uten å tenke på at stanga var festet på utsiden, snella knakk rett av... 🙈 Skal jeg jammen meg gjør også!

Gråvær denne uken, så får blogget litt… Forrige uke var det derimot både fint og varmt, så da ble det en fin ettermiddagstur også på torsdag. Da ble det endelig mer morild også! Utrolig artig fenomen. Fikk med meg selskap også, så det ble en veldigi fin tur. Mer HER nå.

Det er nå blitt slutt på onsdagspadlingene i den lokale klubben. Siste sjans var i forrige uke, da ble det både grilling, strandrydding og en ekstrarunde til sentrum i mørket. Det var skikkelig flott faktisk, da fikk vi se vernebygget til hurtigrutemuseet fra kajakken. Ekstra schwung syntes vi. Mer HER.

Jeg har brukt mitt i 2 år nå. 2 ukesturer på Hardangervidda og ett par turer i nærområdet. Jeg tror jeg vil si at jeg er fornøyd med det. I forhold til hva jeg forventet. Jeg har brukt ett Stetind 2 telt i mer enn 20 år nå og var svært fornøyd med det. Når jeg kjøpte Ringstind 2 SL tilslutt, var det utelukkende for å spare 600 gram vekt. Duken er tynn, men den holder ute det som skal holdes ute. Jeg har ingen indikasjoner på at den ikke sterk nok. Jeg må med en gang si at jeg aldri har tenkt at hverken Stetind 2 teltet eller Ringstind 2 SL teltet skulle være mer enn ett enmanns telt. Hvis kona skulle finne på å bli med, har jeg ett 3 manns telt til det. Og så må jeg si at jeg ikke er så lang heller. 173 på strømpelesten. Det jeg liker med dette teltet, bortsett fra at det er lett, et at det er så kjapt og enkelt å slå opp. Det har ikke skuffet meg.

Det går mot vår i Arktis også, og med det starter båtturene opp igjen Pyramiden, russisk bosetting avfolket i 1998/99 Nordensköldbreen, vanskelig å fatte størrelsesforholdet .. En av de lokale (tatt på lang lang avstand) Havhest, en av de andre lokale (tatt på mye mye kortere avstand ) Også er det jo bare noe med disse snødekte fjellsidene da ..