Vinnerliste

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Under 2000,- tviler jeg på, hvis ikke noe dukker opp på tilbud, eller er helt jalla. Noe særlig nærmere enn dette, tror jeg ikke du kommer. https://www.swedteam.com/nb/produkter/anoraker/ultra-light-w-100042 Rettelse: Kanskje her? https://www.magasinet.no/dovrefjell-jeger-n-anorakk-gronn-mork-gronn

I godt selskap, og i flott vær. Bestyrerinnen ville på tur denne søndagen, men før vi fikk diskutert hvor turen burde gå, ble vi invitert med til en tur på Høgjæren. Svoger og svigerinne ville også på tur, og vi var så heldige, at vi fikk være med. Det var egentlig ikke så underlig at folk ville på tur denne dagen. Sola skinte fra blå himmel, og det var nesten ikke vind. Nå var temperaturen et stykke under ti grader, men godt over frysepunktet. Skikkelig bra turvær. I midten av oktober må flotte dager nyttes på best mulig måte, og for oss, denne dagen, ble det en tur rundt på toppen Jæren. Nå ble det først en rundtur med bil, men det var kjekt å kjøre på «nye» veier mot Holmavatn og parkeringsplassen for rundturen. Det var mange biler, men få folk. Selv på vei oppover mot Synesvarden var det ikke så mange folk som jeg hadde ventet. Det kom noen i mot, og som hadde den lille trekken i ansiktet. Godt innpakket. For vår del var det kjekt å gå tur denne søndagen. Det var skikkelig høy himmel, med klar luft. Sikten var god, og denne gangen kunne vi se langt til havs. Antakelig var det hummerbåter vi så utenfor kysten. Omtrent 10 kilometer mot sørvest. Horisonten er noen kilometer lengre ute i havet. Det er fortsatt grønne jorder der bøndene henter gress, men i marka der vi gikk, var det brunt og grått. Vinteren er på vei også her ute nesten ved kysten. På vei mot Synesvarden var det noe som surret over oss. På toppen sto en kar og dirigerte dronene vi hadde hatt felge med opp siste bakken. En kjekk ting å ha, men jeg vet ikke om jeg noengang kommer til å anskaffe en. Alt tar tid, jeg skal jo fram. Nede i dumpa under Synesvarden kom vi i le av trekken, og fikk sola rett på oss. Det ble varmt. Der var det så avgjort ikke behov for vintertøy, som jeg hadde på. Bestyrerinnen velger å gå «med klokka» på denne turen. Da får hun flott utsikt nedover mot sjøkanten og utover både havet og flate Jæren. Med sola midt i mot og god temperatur, ble det en skikkelig søndagstur det stykket.. Spesielt da vi også traff kjente og fikk en prat. Det er litt trist å besøke Steinkjerringå etter at vandaler har herjet. Både selve Synesvarden og Statuen av «Mor Norge» er ødelagt. Det er omtrent uforståelig for meg at noen kan finne på slikt. De må jo ha gått omtrent en time før de begynte med hærverket. Både ved statuen og på vei tilbake mot Holmavatn og bilen, var det mye folk. Noen, som oss, tok en pause. Vi fant et bord godt gjemt blant grantrærne. Inne i skogholdet viste kameraet mitt at det var over 20 grader. Det var godt og varmt inne i den solhålå. Denne søndagen ble det en skikkelig søndagstur. Sol og nesten varmt, og lite vind, nettopp slik det skal være på en søndagstur.

Ikke brukt Jula sin, men Felleskjøpet sin har jeg også god erfaring med. Godt det er noen som kan tolke disse forskjellene for oss som trodde at alle disse var helt like. Tusen takk!

Det er forskjellig innhold i Stihl og Biltema sin 4T alkylatbensin. Begge har akkurat samme type butanholdige nafta som hovedbestanddel, og samme mengde, 50-75%. Men de har forskjellige tilsetningsstoffer, Biltema har opptil 1% hexan og 25-50% lette hydrokarboner. Stihl har 10-25% 2-metylbutan og 10-25% heptan (2,2,4,6,6-Pentamethylheptan). Stihl skriver også at det er en spesialutviklet miljøbensin for deres egne 4-takts småmotorer. Jula sin 4T alkylat inneholder nesten ren nafta, av en litt annen type enn Stihl og Biltema sin. Det samme med Felleskjøpet sin, nesten ren nafta pluss litt butan. Så tittelen på tråden er helt korrekt

Og jeg som trodde denne diskusjonen døde ut for noen år siden... Facebook, og andre tilsvarende nettsteder, bruker bildene deres til eget formål hele tiden, det er jo en av de store tingene på bla Facebook, bildedeling...! Husk at andre brukere også er "tredjepart" her.. Facebook hadde jo blitt litt kjedelig om ikke de hadde hatt rettighetene til å vise bildene man la ut, til andre, enten det er tante i Tromsø, onkel i USA eller en ukjent person i UK på en felles gruppe der alle har samme interesse, feks Hilleberg Owners Group, eller lokale kjøp/salg/bytte-grupper... For de som tror facebook kan selge bildene til folk, finn gjerne den paragrafen som spesifikt sier dette. Terms of Service #3.3: - You own the intellectual property rights (things like copyright or trademarks) in any such content that you create and share on Facebook and the other Facebook Company Products you use. Nothing in these Terms takes away the rights you have to your own content. You are free to share your content with anyone else, wherever you want. However, to provide our services we need you to give us some legal permissions (known as a ‘license’) to use this content. This is solely for the purposes of providing and improving our Products and services as described in Section 1 above. - Specifically, when you share, post, or upload content that is covered by intellectual property rights on or in connection with our Products, you grant us a non-exclusive, transferable, sub-licensable, royalty-free, and worldwide license to host, use, distribute, modify, run, copy, publicly perform or display, translate, and create derivative works of your content (consistent with your privacy and application settings). This means, for example, that if you share a photo on Facebook, you give us permission to store, copy, and share it with others (again, consistent with your settings) such as service providers that support our service or other Facebook Products you use. This license will end when your content is deleted from our systems. https://www.facebook.com/legal/terms Hadde facebook plutselig begynt å selge bildene til folk, så hadde nettstedet vært dødt. Og bildene "våre" er ikke verdt en dritt i forhold til hva de faktisk tjener penger på...

De fleste alkylatbensiner i Norge er produsert av Kemetyl AS. Noen kjeder bruker egne farger og tekst på kannene men 2 takts (med olje) er vanligvis i røde kanner. 4 takts alkylatbensinkanner leveres gjerne i Blå, grønn, orange og sorte kanner. På grunn av oljen i 2 takts alkylatbensin vil denne sote mye ved brenning. Kvalitetsforskjellen ligger stort sett i oljen på 2 takts alkylatbensin. Her skiller Aspen seg noe ut (sies å være bedre). Ellers kan det være små kjemiske forskjeller som i all hovedsak handler om holdbarhet og veldig små forskjeller i sotdannelse og avgasser forbrenningen avgir. Alkylat er en populær bensin i små maskiner da den i svært liten grad soter til forbrenningssystemet som resulterer i mindre vedlikehold. (Enkelt forklart). Så….. Alkylatbensin ER Alkylatbensin med minimale kjemiske forskjeller som er uintressant for brenneren din. Biltema eller Primus er et fett. Men som alt annet i dagens marked prøver de ulike produsentene å forvirre deg maksimalt så de kan selge sin vidunderbensin med englestøv til en alt for høy pris. Derfor er det best å bruke bensin som heter «4 takts Alkylatbensin» og er billig. Eksempel: 169.- for 5 liter på Biltema (5x1L flasker) Art.nr. 18-901 / 20.Okt.2021 i stedet for Primus med tullenavnet «Power Fuel» til vanvittige 750 Kr pr 5 liter hos (citytosummit.no) 😱. Kaffen smaker MYE bedre med alkylatbensin fra Biltema! Hva må jeg huske på som faktisk er viktig? Det eneste du som bruker skal passe på er å lagre bensinen så mørkt og kjølig som mulig og langt unna sollys, og huske å kjøpe bacon!

Drar opp igjen denne tråden i stedet for å lage en ny. Har Garmin GPSMAP 66st og Garmin InReach Mini, da det ble jakthund så må det til gps til hunden. Mitt spørsmål er som følger. Vil en Garmin Alpha enhet fungere til turbruk på lengre fjellturer som erstatning for en GPSMAP enhet mtp oppløsning og detaljnivå?

Telemark! Du får brukt utstyr nesten kastet dette deg på Finn.no Eldste sønnen på 13 har hatt det i 3 år nå. Han har brukt Scarpa T2x og to par Volkl Mantra Jr. På det første paret ski så brukte han Riva binding i alpinbakke og det fungerte fint. På det andre paret ble det Voile Switchback, og det har fungert bra på topptur også, selv om hastigheten oppover ble betydelig mindre når han fikk ca. 20% av kroppsvekten på føttene (han er veldig liten og lett). Telemark blir selvsagt ikke så lett som det letteste randoutstyret, men teknikken er til gjengjeld ganske overførbar til fjellski.