Vinnerliste

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Fra helgens søndagstur, denne gangen også med utgangspunkt fra Uvdalsveien i Gjerstad(Agder): Måtte benytte meg av muligheten i helgen mens det enda var fint vær, så tok turen opp igjen der jeg var sist, men istedenfor å gå inn i Åse-Vøllestad-området og på grusveiene der, tok jeg av litt før jeg kom fram til grusveiene og tok heller turen opp til et vann som ligger ganske høyt(500moh) i forhold til de andre vannene i området. Og angrer jaggu ikke på at jeg gikk opp dit...! Bildespam! Foss i starten av turen, ikke mye liv der nå, men tipper det ikke er mulig å stå der om våren eller ved mye nedbør.. Da kan det nok og være vanskeligere å gå oppover fjellet der vannet renner, som er letteste veien opp i området jeg skal til.. Bålplass som ikke har blitt brukt på en stund... Pause og sjekke utsikten.. Tårnet på Solhomfjell kan skimtes i det fjerne, som en prikk på horisonten, litt til venstre for senter av bildet, på fjellet bakerst.. Sist jeg var her, gikk jeg nede på myra her, kom inn nede i venstre hjørne og gikk rundt vannet, over bekken helt bakerst i bildet, langs myra og mot høyre til veien som ligger bak treet i forgrunnen: Endelig framme ved vannet, og for en fantastisk FLOTT plass!! Her skal det overnattes! Det var mange fine muligheter til det her, noen steder med gamle bålplasser også.. Om det er fisk her, er usikkert, men det skal man vel klare seg uten, da kan man gå til andre vann i området! Pause og kikket om det var noe tegn til fisk... Ikke et eneste vak å se... På vei hjem i solnedgangen. Trenger ikke større sekk enn 9l på småturer, plass til det meste man trenger, men byttet ut 750ml titankjele, 100gr gassboks og gassbrenner + Rett i koppen-suppe med en boks Cola og 2 kvikk lunsj denne gang. Temperaturen falt fort når sola forsvant, på vei ned i skyggepartiene var tempen 4,7 grader, nede ved bilen var det 0 grader... Tror desverre dette var siste turen opp hit for i år, men nå skal jeg jaggu benytte meg mer av dette fantastiske området som ikke er mer enn en times kjøretur unna (20-30min på en lang grusvei).. Og neste år får det bli med overnatting og fiskestang og kanskje over flere dager for å gå fra vann til vann. Gleder meg allerede! Hvem trenger vel Femundsmarka, når man har dette så nærme! Oversikt over ruta:

Starter opp 1. November. I hvert fall tilgjengelig på Altibox som sender smakebiter allerede nå. Ser ganske spennende ut. Forside - Naturkanal1

Komfort er mitt tips, min halvdel blir bare med på turer med komfort, og da snakker vi exped megamat 10, puten hjemmefra og klesskift. Det andre tipset er å se på den lyse siden av saken, du har en som kan passe ungene mens du er på tur 👍 Man må ikke gjøre alt sammen

En MRS Microraft L er definitivt noe av det beste jeg har investert i, omtrent på nivå med leilighet😁. Geografi og sporlegger-nerden i meg har virkelig blomstret i år. Drømmen var å ta hele Vorma, tog til Eidsvoll, taxi til Mjøssamlingene og cruise ned til Årnes, men strake kursen der, ville bli ca 35 km. Det hadde gått fint på en dag det, men det er jo stas og ta litt avstikkere også, så ble start ved brygga ved siden av stasjonen. Får helle ta fra Minnesund med litt Mjøscruise og ned til Svanfoss f.eks ved senere anledning. Går det buss/tog.... I'm there. #Ruter/VY... I LOVE YOU😍. Alltid kult å padle under bruer man har vært over, og forrige helg, sykla jeg fra Lillehammer og hjem (skikkelig DIGG.. 21 mil😁😁) Første avstikker, var inn Andelva til fossen ved Bårlidalen (?)... sykla der på nevnte tur....og ut igjen. Ikke så mange andre stor avstikkere videre, men noen små huker her og der, før jeg gikk til kais ved Svanfoss sluser. Godt å reise seg opp etter 17 km på baken. Spiste matpakke på brygga, bar stæsjet over til nedsiden av slusa, kikka litt rundt og rusla bort til Brårud og kjøpte en en is og en Farris. Det lå i planen, den Joker'n har man besøkt før på landeveisturer. Videre ferd nedover, med noen små avstikkere igjen. Ved en gård jeg passerte, var et en kalv, som var veldig nysgjerrig, rusla ned til vannet, og fulgte meg noen meter. Men enda kulere, itt lenger ned på Nordbyholmen, var det en haug med geiter. Et par av de kom ned fra toppen og nesten ut i vannet... jeg padlet rolig langs øya, og de fulgte etter gjennom busk og kratt... en krabat, gikk langs stranda. De fulgte meg helt til enden av øya,.. nesten så jeg fikk lyst å gå i land og se om de var like tamme som dyra på Hardangervidda, ovafor Lofthus... (koselig med dyr som ikke blir skremt) Ny avstikker, litt lengre denne, inn Hovinevja, til det sa stopp, før man cruiser under E16 ved Vormsund, der har man også sykla (og kjørt over ørten ganger på vei til hytta).. Liten avstikker inn ved Vormsund gård, før siste etappe inn mot Årnes. Der var planen å kjøpe middag i ferskvaren på Mega.. (ikke så mye annet fristende på Årnes for øyeblikket)... så da ble et bedre måltid på rådhusplassen, før en bitteliten sightseeing før toget tok hjem til storbyen. Det fine med turer som dette, er at det igjen gir inspirasjon til ytterligere turer og mer utforsking i forholdsvis ukjent terreng. Romerikets landlige side har for det meste blitt betraktet fra sykkelsetet, men det er så utrolige mye snacks som har blitt lagt til ønskelista, som blir lengre og lengre for hver tur jeg er på. Nå ble jo ikke total-padlinga ikke så langt unna 35 km likevel... ble drøyt 32 km, men det var jo med avstikkere. (7 km til sammen til fots ved Brårud og Årnes kommer i tillegg). Har erfart nå, at med ideelle forhold, som i dag, null vind, og så og si blikkstille vann, er ca 3 mil maks med padling på en dag. Terningkast 100 er kanskje litt for snaut etter en sånn dag som dette. Spor fra turen (google maps suger til turbruk, bruker selv Garmin Oregon med TopoPremium) https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/612d31fdb11d4c1a6bbe7d8f (Noen bilder er feil vei, skjønner ikke hvorfor.. alle er tatt med kamera rett vei. )

Og jeg som trodde denne diskusjonen døde ut for noen år siden... Facebook, og andre tilsvarende nettsteder, bruker bildene deres til eget formål hele tiden, det er jo en av de store tingene på bla Facebook, bildedeling...! Husk at andre brukere også er "tredjepart" her.. Facebook hadde jo blitt litt kjedelig om ikke de hadde hatt rettighetene til å vise bildene man la ut, til andre, enten det er tante i Tromsø, onkel i USA eller en ukjent person i UK på en felles gruppe der alle har samme interesse, feks Hilleberg Owners Group, eller lokale kjøp/salg/bytte-grupper... For de som tror facebook kan selge bildene til folk, finn gjerne den paragrafen som spesifikt sier dette. Terms of Service #3.3: - You own the intellectual property rights (things like copyright or trademarks) in any such content that you create and share on Facebook and the other Facebook Company Products you use. Nothing in these Terms takes away the rights you have to your own content. You are free to share your content with anyone else, wherever you want. However, to provide our services we need you to give us some legal permissions (known as a ‘license’) to use this content. This is solely for the purposes of providing and improving our Products and services as described in Section 1 above. - Specifically, when you share, post, or upload content that is covered by intellectual property rights on or in connection with our Products, you grant us a non-exclusive, transferable, sub-licensable, royalty-free, and worldwide license to host, use, distribute, modify, run, copy, publicly perform or display, translate, and create derivative works of your content (consistent with your privacy and application settings). This means, for example, that if you share a photo on Facebook, you give us permission to store, copy, and share it with others (again, consistent with your settings) such as service providers that support our service or other Facebook Products you use. This license will end when your content is deleted from our systems. https://www.facebook.com/legal/terms Hadde facebook plutselig begynt å selge bildene til folk, så hadde nettstedet vært dødt. Og bildene "våre" er ikke verdt en dritt i forhold til hva de faktisk tjener penger på...

Det er et bra initiativ. Men: Alle kan sende inn egne friluftsfilmer som blir vurdert for visning, men i vilkårene står det at Naturkanal1 har rett til å videreselge den eller deler av den! Det er ganske hårreisende betingelser, og det er ikke en gang sikkert det er lovlig siden fotografen alltid og uansett har opphavsrett og eiendomsrett til filmen/bildene. Så en fotograf som laster opp en skikkelig god og unik naturfilm til Naturkanal1 (uten å få betalt for det) kan risikere at filmen blir solgt for store beløp til f.eks., utenlandske mediehus, uten at fotografen får noe igjen for det.

Anbefaler å høre episoden til Randulf Valle om bensin.

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

Skal teste det litt ut på flere primusser, men teltur i sludd med gul flamme på primussen var ikke bare moro. Det ble en fin tur av likevel. Mitt råd blir uansett; ikke ta sjansen, ligg unna dette merket. Gå heller for god kvalitet som f.eks Biltema.

Komfort, tid & distanse! Som flere her har skrevet er nok comfort en ganske generel greie å sørge for om noen ikke har "veldig lyst" til å være med ut. Vi bestemte oss sammen for hvordan turlivet skulle se ut og satte grunnregler for alt fra utstyr til turlengde, årstid, land/vann, gåtur, sykkel osv. Min bedre halvdel er lesehest så jeg sørget for at stuebordet hadde de beste turbøkene med de flotteste bildene og et par linker på e-post til blogginnlegg fra jenter som hatet turlivet men av en eller annen grunn nå elsker det. Det handler om å vekke en lyst/interesse og så får man se etter å ha prøvd seg litt frem om og hvilken retning det skal ta. Å presse noe som helst på noen, fungerer alltid mot sin hensikt. Vi planlegger en god blanding av Via Ferrata, zipline og andre morsome aktiviteter samt hotellopphold 1 dag eller 2 etter ukes+ turen for å tørke skikkelig opp, fylle magen, bli helt rein og "lande" før vi skal hjem. Noen ganger er det bare skogs eller fjelltur og andre ganger full pakke. Bra utstyr som er enkelt å bruke samt komfortabelt er en "no brainer". Et par siste ting må være å ha veldig god tid og ikke sluke mil, om man går 200 meter og finner en nydelig plass, er det ingen skam å legge seg ned der, bli et par dager og heller endre litt på planene for hva turen skulle være. Etterhvert øker lysten på å se mer, gå lengre og føle på større opplevelser, det er helt naturlig. Lykke til. L/

Eg er glad i lavterskel friluftsliv, med det meiner eg det å få eit innfall ein ettermiddag, stappe alt eg trenger og masse eg ikkje trenger ned i ein diger sekk og rusle avgårde. Eg har hengt opp køya alt frå 100 meter frå nærmaste vei, til langt inne i skogen. So fyrer eg bål og koser meg om kvelden, sover i hengekøya under open himmel og reiser heim neste dag. Dette blir min samboer med på, men det er ekstra viktig at det blir maksimalt med komfort og minimalt med slit og ubehag. Første natta ho ville vere med å sove i hengekøye, vart det klårvær og skikkelig kaldt om natta, temperaturen falt med 10 grader og det var -7. Ho vekte meg og sa at ho var so kald at ho reiste heim, heldigvis var dette 300 meter frå huset vårt. Påfølgande formiddag hadde ho blod i urinen og ein massiv urinveisinfeksjon 😶 Neste dag kjøpte eg vinterpose til ho, som skal holde ei dame varm og komfortabel ned til -12. Vi har hatt fleire netter ute i kuldegrader etter dette, og då koser ho seg, fordi ho holder varmen og har det komfortabelt. Eg trur nøkkelen til å introdusere friluftsliv til nye mennesker, om det er sambuar eller barn, speler mindre rolle. Men dropp eigne ambisjoner, legg terskelen lavt, sørg for at utstyret er so bra at det blir komfortabelt og ha fokus på kos! Stapp i dei sjokolade, kok kakao, lag god mat osv. Fyr bål, ha gode liggeunderlag dykk kan sitte på, få ho i armkroken din med eit glass vin i handa (hvis det er innafor) og skap gode opplevelser - då har du gode sjanser for at ho blir med neste gang 😉

De fleste alkylatbensiner i Norge er produsert av Kemetyl AS. Noen kjeder bruker egne farger og tekst på kannene men 2 takts (med olje) er vanligvis i røde kanner. 4 takts alkylatbensinkanner leveres gjerne i Blå, grønn, orange og sorte kanner. På grunn av oljen i 2 takts alkylatbensin vil denne sote mye ved brenning. Kvalitetsforskjellen ligger stort sett i oljen på 2 takts alkylatbensin. Her skiller Aspen seg noe ut (sies å være bedre). Ellers kan det være små kjemiske forskjeller som i all hovedsak handler om holdbarhet og veldig små forskjeller i sotdannelse og avgasser forbrenningen avgir. Alkylat er en populær bensin i små maskiner da den i svært liten grad soter til forbrenningssystemet som resulterer i mindre vedlikehold. (Enkelt forklart). Så….. Alkylatbensin ER Alkylatbensin med minimale kjemiske forskjeller som er uintressant for brenneren din. Biltema eller Primus er et fett. Men som alt annet i dagens marked prøver de ulike produsentene å forvirre deg maksimalt så de kan selge sin vidunderbensin med englestøv til en alt for høy pris. Derfor er det best å bruke bensin som heter «4 takts Alkylatbensin» og er billig. Eksempel: 169.- for 5 liter på Biltema (5x1L flasker) Art.nr. 18-901 / 20.Okt.2021 i stedet for Primus med tullenavnet «Power Fuel» til vanvittige 750 Kr pr 5 liter hos (citytosummit.no) 😱. Kaffen smaker MYE bedre med alkylatbensin fra Biltema! Hva må jeg huske på som faktisk er viktig? Det eneste du som bruker skal passe på er å lagre bensinen så mørkt og kjølig som mulig og langt unna sollys, og huske å kjøpe bacon!

Nå har jeg flyttet websiden min til Wordpress: https://lindasturmat.wordpress.com

Været snur ganske fort her i nord. Tore

Lav sol på en liten kveldstur med jobben i nord. Tore

3 dager på kyststi sammen med kona, fra Fredrikstad til Engelsviken. Mange fine partier, men den når ikke helt opp til kyststiene på Hvaler og Stavern.

Sorry, men realitetene er det de er. Du bestemmer om du vil godta betingelsene eller ikke. Dvs. om du vil være med eller ikke. Laster du opp ett bilde på Facebook ( hvis du er der) har du sagt fra deg all kontrollen med bildet ditt. Det godtar man når man klikker i "godta" rubrikken når man registrerer seg.

nej men neopren fungerar som stötupptagning bild kommer https://www.ekoi.com/sv-se/gants-automne-hiver-velo/10209-gants-hiver-ekoi-pro-team-neoprene.html

Lar vær og nyter stillheten. Fra spøk til revolver, Høres egentlig ut som at du bør legge dette på hylla. For stri er motvillig og det over tid blir ikke bra. Det er ganske så langt fra hotell til telt på fjellet. Både i komfort og severdigheter. Kompromiss blir vel dagsturer og om du har håp om overnatting så dnt sine hytter, evt statskog/utinatur sine leie muligheter. Du må uansett her tenne et lite ønske om å være mer ute å gå mer i naturen. Med andre ord. Du bærer alt som er tungt, hennes favoritt mat, komfort og varme osv osv Over tid vil det mest sannsynlig være et dødfødt prosjekt da folk som faktisk ikke har lyst ikke kommer til å holde aktiviteten oppe over tid.

Tenk over at det kan få konsekvenser for tillatelse til å ha andre våpen hvis man bryter våpenloven som pepperspray omfattes av. Jeg har vel dyrket natur og friluftsliv i en mannsalder uten å ha bekymret meg for rovdyr. Jeg vet ikke hva det er med folk i dag, men det virker som de har blitt mer og mer redde for å være ute i naturen. Personlig betrakter jeg den største risikoen med å dra på tur å være bilturen til og fra. Der er det mange som drepes og skades hvert eneste år. Bjørn, ulv, gaupe, jerv, røyskatt, rev, oter, noter, torsk, dorsk, skrubb, sei og blei har svært liten risiko, og den som er der er stort sett bjørn i forbindelse med jegere med hund der hunden har tirret bjørnen, blir skremt og løper tilbake og gjemmer seg bak eieren når bjørnen vil straffe den. Er du så heldig at du får se en bjønn, så bli stående og nyt synet. Det er kanskje den ene gangen i livet du får se den. Jeg har aldri sett noen av de store rovdyrene her i Norge (har bare sett spor), men ulv, jerv og bjørn har jeg sett i det store utlandet, noe jeg altså gjerne skulle ha sett i Norge også (på tur, altså uten å måtte reise rundt for å lete dem opp).

Blåfjell, Bjødnali og rundt Engjavatnet. Det har etter hvert blitt en våt høst. YR stiller med vind og nedbør nesen hver dag. Dørstokk-mila er tung og vanskelig. Det er lett å holde seg hjemme når det blåser kuling og regner horisontalt. Bestyrerinnen var med på en søndagstur, Det ble en vanlig vintertur rundt Gruda. Turen er på godt over 8 kilometer, og med litt bakke, men omtrent alt på god vei. Det er liksom ikke en «utfordring». Mandag ville muligens gi anledning til en litt lengre tur. Bortsett fra at menyen fra YR fortsatt besto av vind og regn, men med mulighet for litt bedre vær senere på dagen. Jeg håpet at broderen var interessert i en litt lengre tur og inviterte til Sælandsskogen, Blåfjell og en tur oppom Ristølnuten. Han satt hjemme med foten på en stol, og så ikke for seg tur i det hele tatt. Det ville bli en tur uten følge denne dagen også. Med mye vind er det greit å holde seg i skog og helst ikke oppe på toppene. YR hadde nevnt opp mot 20 m/sek og da var toppturer ikke det beste valget. Jeg kunne gå rundt Lifjellet. Det har jeg ikke gjort på lenge, eller jeg kunne holde meg til planen og ta til Sælandsskogen. Rundturen er ikke på mer enn 7 kilometer, ved å stikke opp både til toppen av Blåfjell og ta opp om garden på Bjødnali, blir turen omtrent 8 kilometer. Det blir ingen langtur av slikt, men i dårlig vær blir en kort tur bedre enn ingen tur. Jeg kunne jo gjenta suksessen fra forrige uke å ta rundt Engjavatnet. Det gir en tur på nesten 12 kilometer, og må få godkjent karakter som langtur. Selv om mye av turen går god vei. På parkeringsplassen i Sælandsskogen regnet det. Jeg hadde på jakke, mellomlag og ullbluse. Den «lange under» ble igjen hjemme, og et lite øyeblikk savnet jeg faktisk nettopp den. Det var kaldt med regn og bare Gore-Tex. Bare et lite stykke opp i bakken mot Blåfjell var det opphold, og jeg stoppet for å hive av klær på overkroppen. Det var 10 grader, og i bakken ble det varmt. Selv opp på toppen av Blåfjell var det helt geit med bare jakke og ullbluse. Denne gangen hadde YR bommet litt. Det blåste langt fra opp mot 20 m/sek. Nedover mot Bjødnali var det nærmest vassing. Heldigvis holder mine ALFA Impact fortsatt tett, selv etter nesten to år. Det fikk jeg testet skikkelig i noen myrhull. Det var mye vann denne dagen. Regnet hadde heldigvis omtrent holdt seg borte. På vei mot Sjelset, kunne jeg ta «omveien» rundt Engjavatnet. Det regnet skikkelig da jeg kom til porten mot «Skogen», men likevel valgte jeg å utvide dagens runde met et par-tre kilometer. Det ble en kjekk og fin ekstratur. Høstfargene var skikkelig framme, og selv om det regnet i starten av ekstrarunden, så ble det sol og opphold på resten av turen. Jeg lurte på hvor det var blitt av vinden. Blåst bort antakelig. To og en halv time på elleve-tolv kilometer, og selv om det hadde vært en del «vassing» og regn, så ble det en skikkelig flott tur. Som alltid.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

I dag har vi sett elg men ikke mer. Temp på 16-17 grader og egentlig ganske merkelig til å være her i nord. Venter på at sola skal bryte igjenom. Da skal jeg ta av sommervottene og lua. Tore

Det er noe eget med høsten. Elg eller ikke elg har ikke så mye å si for opplevelsen. Ro i sjela og en sliten kropp etter en dag i marka. Tore

I dag gikk turen til grensetraktene. Deilig å kjenne temperaturen er på vei ned. Fant ei fersk ulveruke m litt tyttebær i. Kom også over ett blad som hang i en 5-6 meter lang spindel vev tråd.( se video). Kommer snart tilbake hit! 20210921_115359.mp4 20210921_115359_1.mp4

Den ultimate høstturen for meg, er å få med seg det første snødrysset på toppene, og lukta av lett brent. Her med utsikt mot Femunden på Malmveien.

Søndagstur fra Uvdalsveien (Gjerstad/Agder) og opp til Åse-Vøllestad skogene, mellom Gjerstad og Gautefall. Et av mine favorittnærområder som ikke er så langt å dra til, og som jeg har vært ved før, bare ved et annet vann. Så flott dette området er med natur og gode fiskemuligheter er det absolutt et sted jeg burde oppsøke mer! (Dette er rett ved og i samme området de tre foregående turene mine har vært fra.) Bildespam!: Var overaskende mye og store blåbær nede i skogen før man kom opp i høyden. Viktig å drikke vann! Gode og flotte grusveier oppe på eiendommen til Åse-Vøllestad Skogene. Her er det nok fint å sykle også! Tid for lunch på fin bålplass med utsikt rett ut på et av maaange flotte fiskevann..

Jeg er tilhenger av komfort på tur og pleier å si at sommertelt er 2 mann i tremanns passe, mens 2 mann i firemanns er ok på vinter. Jeg drar hovedsaklig på solotur med et firemanns også på vinteren da det ikke er den ekstra vekten på teltet som evt gjør at pulken blir tung. Og dels fordi soloturene er så få om vinteren at jeg ikke har kunnet rettferdiggjøre et lettere og mindre telt til de to turene. Jeg drar derfor rundt på en leilighet av et telt på vinteren. Med stormklaffer og trives med det. Jeg vet når det må luftes og ikke. To vestibyler har også andre fordeler. Den ene er at jeg gjerne graver "kjøkken" i forteltet når det skal så en helg. Og da kan man ha bagasje osv i det andre. Evt kan jeg ha teltet på isen og fiske i det lille forteltet og ha bagasje og kjøkken i det andre. Det er mye smak og behag med telt, jeg har god smak og har mest behag med Helsport sine Ready for morning coffee by Espen Ørud, on Flickr A calm morning after a windy and snowy night... by Espen Ørud, on Flickr