Vinnerliste

En drøy ukes vandring, bålfyring og fjellfiske i Børselvfjellet, Finnmark. https://veidemannsblod.no/2021/10/18/tobakksroyk-over-borselvfjellet/

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Fra helgens søndagstur, denne gangen også med utgangspunkt fra Uvdalsveien i Gjerstad(Agder): Måtte benytte meg av muligheten i helgen mens det enda var fint vær, så tok turen opp igjen der jeg var sist, men istedenfor å gå inn i Åse-Vøllestad-området og på grusveiene der, tok jeg av litt før jeg kom fram til grusveiene og tok heller turen opp til et vann som ligger ganske høyt(500moh) i forhold til de andre vannene i området. Og angrer jaggu ikke på at jeg gikk opp dit...! Bildespam! Foss i starten av turen, ikke mye liv der nå, men tipper det ikke er mulig å stå der om våren eller ved mye nedbør.. Da kan det nok og være vanskeligere å gå oppover fjellet der vannet renner, som er letteste veien opp i området jeg skal til.. Bålplass som ikke har blitt brukt på en stund... Pause og sjekke utsikten.. Tårnet på Solhomfjell kan skimtes i det fjerne, som en prikk på horisonten, litt til venstre for senter av bildet, på fjellet bakerst.. Sist jeg var her, gikk jeg nede på myra her, kom inn nede i venstre hjørne og gikk rundt vannet, over bekken helt bakerst i bildet, langs myra og mot høyre til veien som ligger bak treet i forgrunnen: Endelig framme ved vannet, og for en fantastisk FLOTT plass!! Her skal det overnattes! Det var mange fine muligheter til det her, noen steder med gamle bålplasser også.. Om det er fisk her, er usikkert, men det skal man vel klare seg uten, da kan man gå til andre vann i området! Pause og kikket om det var noe tegn til fisk... Ikke et eneste vak å se... På vei hjem i solnedgangen. Trenger ikke større sekk enn 9l på småturer, plass til det meste man trenger, men byttet ut 750ml titankjele, 100gr gassboks og gassbrenner + Rett i koppen-suppe med en boks Cola og 2 kvikk lunsj denne gang. Temperaturen falt fort når sola forsvant, på vei ned i skyggepartiene var tempen 4,7 grader, nede ved bilen var det 0 grader... Tror desverre dette var siste turen opp hit for i år, men nå skal jeg jaggu benytte meg mer av dette fantastiske området som ikke er mer enn en times kjøretur unna (20-30min på en lang grusvei).. Og neste år får det bli med overnatting og fiskestang og kanskje over flere dager for å gå fra vann til vann. Gleder meg allerede! Hvem trenger vel Femundsmarka, når man har dette så nærme! Oversikt over ruta:

Tenk over at det kan få konsekvenser for tillatelse til å ha andre våpen hvis man bryter våpenloven som pepperspray omfattes av. Jeg har vel dyrket natur og friluftsliv i en mannsalder uten å ha bekymret meg for rovdyr. Jeg vet ikke hva det er med folk i dag, men det virker som de har blitt mer og mer redde for å være ute i naturen. Personlig betrakter jeg den største risikoen med å dra på tur å være bilturen til og fra. Der er det mange som drepes og skades hvert eneste år. Bjørn, ulv, gaupe, jerv, røyskatt, rev, oter, noter, torsk, dorsk, skrubb, sei og blei har svært liten risiko, og den som er der er stort sett bjørn i forbindelse med jegere med hund der hunden har tirret bjørnen, blir skremt og løper tilbake og gjemmer seg bak eieren når bjørnen vil straffe den. Er du så heldig at du får se en bjønn, så bli stående og nyt synet. Det er kanskje den ene gangen i livet du får se den. Jeg har aldri sett noen av de store rovdyrene her i Norge (har bare sett spor), men ulv, jerv og bjørn har jeg sett i det store utlandet, noe jeg altså gjerne skulle ha sett i Norge også (på tur, altså uten å måtte reise rundt for å lete dem opp).

Hatt samme støvlene i noen uker. Første turen ble jeg våt, men jeg har siden vert tørr og konluderte med at det var vann/svette som rant nedover leggene. Har gått mye i myren med de siden. De er ikke så lette som reklamert, mine veier 750gram i 43. Det er en tekstilsko med «syntetisk skinn» utenpå, for økt goldbarhet. Det holder seg fint uten impregnering påstås det. Det låses fuktighet mellom membranet og det ytre «syntetiske skinnet» så helt gjennomvåte støvler bruker nesten en uke på å bli helt tørr i dette mellomlaget. Men alt i alt, veldig fornøyd. Litt lettere enn lærstøvler, men hadde ønsket vekt nærmere oppgitt vekt. Mer enn nok støtte og stivhet for meg, trenger ikke stivere sko/såler til noe av mitt bruk.

Nå har jeg flyttet websiden min til Wordpress: https://lindasturmat.wordpress.com

Det skal vises ett filmforedrag på Grefsenkollen utenfor Oslo den 13 nov, se deres Facebook side, hvor bl a dette med redsel for bjørn blir belyst. Om man er redd bjørn, mus, edderkopper eller hva det måtte være tror jeg på forsknings rapporten som sier at ved å innhente kunnskap og informasjon om det man er redd for, så kan det hjelpe.

Tidlig på høsten, eller om det var sensommer, i hvert fall var jeg i Ofoten et par dager. Det blir litt innland, selv om Ofotfjorden går innover der, så det er litt annerledes padling enn vi har. Men industripadling ved malmbåtene var kulere enn det kan høres ut for. Lærerikt var det også, når man hadde med seg lokale guider. Skikkelig fin tur, som avveksling fra våre hvite strender og denslags. Mer HER.

Jeg klarer visst ikke helt å henge med på egen blogging en gang, selv om jeg er på etterskudd med den også. Jaja, det må jo bety at jeg får kommet meg en del på tur, på en måte. Første jeg oppdager ikke er lagt ut her, er en skikkelig fin dag fra Sandnes i Hadsel. Det skulle egentlig være en overnattingstur, men det ble så pass få at vi heller sparer overnattingen til en lavterskeltur til våren. Så vi tok heller en dagstur med rekognosering i området, og fikk skikkelig fullklaff med været. Fantastisk dag! Flere bilder og rapport HER.

Jeg har gått endel på Aurlandsfjellet, bla fulgt den gamle anleggsvegen fra Skålane over Soleibakkvotni forbi Statskrafthytta nedover mot Kolaren og fjellstyrehytta og videre mot Frønningen. Det innebærer å følge kraftlinja et godt stykke. Det som overrasket meg var hvor mye rask det ligger igjen etter arbeidene med linja. Jeg har observert (knuste) isolatorer rundt kraftlinjer tidligere som kan likne på obsidan, men husker ikke om det var i dette området. Jeg tor derfor @Eksilbergenseren er inne på noe. Men det er ikke lett å være sikker på dette ut fra et bilde. Men i og med at det ble funnet like ved en høyspent, og obsidan er meget lite sannsynlig, tror jeg det er isolator.

Tegera mekanikerhanskar i tunn skai fungerade bra i regnväder ca 50 kr höll bra i 16 d med stavar och lättare klättring,torkar över natten i Abside

Gråvær denne uken, så får blogget litt… Forrige uke var det derimot både fint og varmt, så da ble det en fin ettermiddagstur også på torsdag. Da ble det endelig mer morild også! Utrolig artig fenomen. Fikk med meg selskap også, så det ble en veldigi fin tur. Mer HER nå.

Jeg kjøpte denne jakka direkte fra klattermusen, i en "gammel" versjon, men den skal visstnok være helt lik den nye, bare med annet stoff - det nye stoffet er litt mykere, virker som det "bråker" mindre. Jeg er stort sett veldig fornlyd med jakka, men det er litt småplukk. Strammingen på ermene er lett å åpne med votter på, men hvis den er helt åpen er det nesten umulig å få strammet den med votter på. Minikompasset på den ene armen er fullstendig unødvendig, og selv om det er bittelite er det nok til at det er i veien under skallvottene. Hver gang jeg tar på meg jakka greier jeg å tre fingrene inn i heiskortlommen i den ene armen, så den skal jeg klippe vekk. stoffet har nuppet seg på enkelte slitasjesteder etter kun få gangers bruk, men dette er kanskje blitt bedre med det nye stoffet. Hetta er fantastisk, og også hovedårsaken til at jeg kjøpte jakka, den kan justeres etter alle hodeplagg og værforhold, men det blir litt trangt under den store skihjelmen, da føles det som om jeg bærer hele jakka med hodet. den ene justeringen på hetta er også vanskelig å få tak på med tjukke votter, men det går. Lommene er store og gode, med plass til nesten alt du trenger på tur, men det tok litt tid å venne seg til designet. Det har også lett for å bli veldig vått i lommene hvis det høljregner, spesielt hvis man skal mye inn og ut av lommene. Syns kanskje designet på de ytterste lommene er litt rart, klaffene over lommene er kanskje litt for små? Glidelåsene under armene er også veldig trege, og de trekantete klaffene nederst på glidelåsen virker veldig unødvendige og klumpete. Snorstrammingen nederst i jakka har lett for å havne under hoftebeltet på sekken etterhvert som jeg går, men det problemet blir mindre med mindre vekt i lommene. Stort sett veldig fornøyd med jakka, men har planer om å investere i en solid skalljakke som veier mye mindre, dette er ikke jakka å ha i sekken på godværsdager.