Vinnerliste

Støtter det Þróndeimr skriver over. Sjekk ut webkameraer på fjellet så får dere en viss indikasjon på forholdene per nå, her er noen: http://skjolden.com/sommarski/ https://www.turtagro.no/webkamera/ https://tindevegen.no/en/webkamera/

Jeg bruker hovedsaklig å gå "korte" turer med lett (8-10 kilo) sekk. I mange år har jeg brukt ALFA Walk King, og har mye erfaring med disse. Walk King holder ikke spesielt lenge før de lekker, og de lekker før sålen er utslitt. Impact er jo ikke høye, men for meg har det gått greit selv med full opp-pakning. Det vi si 20 kilo. Impact skoen har samme lest som Walk King, og passer meg bra. (det er først og fremt grunnen til at jeg brukte Walk King og nå bruker Impact.). De "virker" noe "bløtere" i læret (overdelen). Det tror jeg henger sammen med at læret har høyere kvalitet. (det har noe med prisen å gjøre.) Skoen virker med "solid" enn Walk King. På grunn av kvaliteten på læret, var det ikke nødvendig å "gå" skoene inn. De ble brukt på vanlig måte fra første gang jeg tok de i bruk. Det som har overrasket positivt, er sålen (ikke slitestyrken, det gjenstår å se.), men hvor bra den henger på vått fjell. Sålen er etter min mening vesentlig bedre enn den på Walk King når det gjelder dette. En liten detalj, som ofte er ganske irriterende på andre sko, er at snorene går opp. For omtrent første gang, har jeg ikke problemer med dette på Impact skoene. Jeg skulle mene at skoene er solide nok til å tåle temmelig hardt bruk med lange dager og tung sekk. Mange mener at høye støvler er bedre, fordi de gir støtte til anklene. Disse gir god nok støtte der, men kan være for korte til å vade dype elver tørrskodd. (Jeg bruker Gore-Tex bukser,med snøring nederst, og klare som regel å komme over uten å bli våt, selv om vannet egentlig går over støvleskaftet....)

Årets første snø. Fortsatt bør det være mulig med en tur i heia. Den ukentlige turen inn til Blåfjellenden pleier normalt å være mulig til i slutten av oktober eller begynnelsen av november. Vi er fortsatt bare i midten av oktober – heldigvis. Yr var klar på at det ville regne – og blåse. Likevel så det ut til å være et «vindu» torsdag med mindre regn og vind. Fredag skulle det faktisk være sol, og temperaturen skulle holde seg så vidt over null. Nå fikk Yr rett i at temperaturen holdt seg så vidt over null, resten gikk rett i dass. Torsdag innover tok jeg ut litt tidlig for å treffe dette «vinduet» med litt bedre vær. Bare litt regn og litt vind. Oppover mot Hunnedalen regnet det. På parkeringsplassen regnet det, men det ble nesten opphold bare et stykke oppe i bakken. Og temperaturen var nesten sommerlig. Opp mot 8-10 grader. Det ble en skikkelig flott tur innover. Det kom litt yr, slik at hetta måtte opp et par ganger, men stor sett gikk det greit med bare capsen. Jeg startet med skikkelig vinterutstyr. Vantene kom kjapt av og det gikk greit med jakken åpen. Egentlig var været det beste som jeg kan tenke meg så pass sent i sesongen, Varmere en 8-10 gader er ikke vanlig. Sol og blå himmel vil nesten alltid gi frost så pass sent på året. Med glatte forhold vil jeg som regel helst holde meg hjemme. Det ble til at jeg gikk og kikket på verden omkring meg. Det blir antakelig en av de siste gangene dette året jeg går innover, og det er kjekt å tenke tilbake på de gode opplevelsene. Det er lett å huske de skikkelig dårlige dagene, men kjekkere med de gode. Denne dagen var det høst. Ikke stort andre farger enn brunt og brunrødt. Elver og bekker var store etter regnet den siste uka, og det var vått i stien. Det blir litt mer forsiktig tråkking stien når sorpa er svinnglatt. Det finnes stor sett nesten ikke dyr og fugler, selv om det fortatt for en enslig liten fugl forbi. Forrige uke var jeg alene innover. Denne ganen kunne jeg se spor foran meg. Jeg var ikke sikker på om det var to eller tre personer, men helt sikker på at sporene var «ferske». Det kom en kar springene mot meg. Han var på dagstur. Det ville med andre ord være folk på hytta når jeg kommer inn. Ett stykke oppe i bakken, 6-700 meter fra hytta, kunne jeg tydelig kjenne lukta av røyk fra ovnen. Var jeg heldig, kom jeg fram til varme i ovnen og god temperatur inne. Det var folk i hovedhytta, og annekset var kaldt. Det tok tid å opp varmen. Det ble varmt etter hvert, og selv om det ble mørkt tidlig, så fikk vi,for jeg var ikke alene, en kjekk kveld. Den natta blåste det skikkelig. Det ristet i hytta, og or YR hadde antakelig rett når det nevnte vind opp mot 20 m/sek – nesten storm. Vinden skulle gi seg ut over dagen, men det blåste fortsatt kuling over kantene da jeg tok fatt på bakken opp. Det regnet. Tilbaketuren ble litt annerledes enn turen inn. Det ble vinter. På toppen var det snø i lufta, og selv om temperaturen var over null, så var det ikke mange varmegradene. Antakelig ikke mer en to. To varmegrader, sludd og vind opp mot kuling, er omtrent det kaldeste jeg kan tenke meg. Nå hadde jeg vinden bakfra, så for meg var det egentlig helt greit, selv om jeg måtte gå med hetta oppe omtrent hele turen. Sola som yr så kjekt hadde nevnt, viste seg ikke, og ble erstattet med noe hvitt som for i lufta. Oppe på toppene rundt meg la snøen seg og det ble hvitt i søkkene. «Nede» på under 900 høydemeter var det fortsatt brunt. Med vinden bakfra og uten frost, ble det en omtrent «vanlig» tur for meg. De som kom i mot og skulle inn til hytta fikk været midt i mot, fikk nok en litt mer «kald» tur innover. Den første snøen forsvinner normalt, og det blir forhold for flere turer i heia. Det kan ta en uke, men jeg håper på mildvær og lett regn uten spesielt mye vind i neste uke.

Blåfjell, Bjødnali og rundt Engjavatnet. Det har etter hvert blitt en våt høst. YR stiller med vind og nedbør nesen hver dag. Dørstokk-mila er tung og vanskelig. Det er lett å holde seg hjemme når det blåser kuling og regner horisontalt. Bestyrerinnen var med på en søndagstur, Det ble en vanlig vintertur rundt Gruda. Turen er på godt over 8 kilometer, og med litt bakke, men omtrent alt på god vei. Det er liksom ikke en «utfordring». Mandag ville muligens gi anledning til en litt lengre tur. Bortsett fra at menyen fra YR fortsatt besto av vind og regn, men med mulighet for litt bedre vær senere på dagen. Jeg håpet at broderen var interessert i en litt lengre tur og inviterte til Sælandsskogen, Blåfjell og en tur oppom Ristølnuten. Han satt hjemme med foten på en stol, og så ikke for seg tur i det hele tatt. Det ville bli en tur uten følge denne dagen også. Med mye vind er det greit å holde seg i skog og helst ikke oppe på toppene. YR hadde nevnt opp mot 20 m/sek og da var toppturer ikke det beste valget. Jeg kunne gå rundt Lifjellet. Det har jeg ikke gjort på lenge, eller jeg kunne holde meg til planen og ta til Sælandsskogen. Rundturen er ikke på mer enn 7 kilometer, ved å stikke opp både til toppen av Blåfjell og ta opp om garden på Bjødnali, blir turen omtrent 8 kilometer. Det blir ingen langtur av slikt, men i dårlig vær blir en kort tur bedre enn ingen tur. Jeg kunne jo gjenta suksessen fra forrige uke å ta rundt Engjavatnet. Det gir en tur på nesten 12 kilometer, og må få godkjent karakter som langtur. Selv om mye av turen går god vei. På parkeringsplassen i Sælandsskogen regnet det. Jeg hadde på jakke, mellomlag og ullbluse. Den «lange under» ble igjen hjemme, og et lite øyeblikk savnet jeg faktisk nettopp den. Det var kaldt med regn og bare Gore-Tex. Bare et lite stykke opp i bakken mot Blåfjell var det opphold, og jeg stoppet for å hive av klær på overkroppen. Det var 10 grader, og i bakken ble det varmt. Selv opp på toppen av Blåfjell var det helt geit med bare jakke og ullbluse. Denne gangen hadde YR bommet litt. Det blåste langt fra opp mot 20 m/sek. Nedover mot Bjødnali var det nærmest vassing. Heldigvis holder mine ALFA Impact fortsatt tett, selv etter nesten to år. Det fikk jeg testet skikkelig i noen myrhull. Det var mye vann denne dagen. Regnet hadde heldigvis omtrent holdt seg borte. På vei mot Sjelset, kunne jeg ta «omveien» rundt Engjavatnet. Det regnet skikkelig da jeg kom til porten mot «Skogen», men likevel valgte jeg å utvide dagens runde met et par-tre kilometer. Det ble en kjekk og fin ekstratur. Høstfargene var skikkelig framme, og selv om det regnet i starten av ekstrarunden, så ble det sol og opphold på resten av turen. Jeg lurte på hvor det var blitt av vinden. Blåst bort antakelig. To og en halv time på elleve-tolv kilometer, og selv om det hadde vært en del «vassing» og regn, så ble det en skikkelig flott tur. Som alltid.

Re: Vindmøllene på Fosen - Too little too late... Reineiere vant i Høyesterett

Nå er jeg ikke født med ski på beina, så ta dette med ett par klyper salt. I skikkelig kulde på dagsturer til fjells, så har jeg prøvd diverse fine votter, men har endt med lange, tovete ullvotter under enkle vindvotter opp til albuen. Mine andre håndbekledninger i diverse eventyrblandinger har alle samme problem: fuktighet samler seg på innsiden. Du blir kald og votten forblir våt i lange tider. Uten å ha prøvd de to nevnte vottene, så hadde jeg tatt sjansen på Alta votten pga pris og brukt dem i kombinasjon med vind,- og ullvott. Mest for å ha flere valgmuligheter og to lag mot vind om det kniper. Brynje sine virker kompliserte. Kevlar er fint, men skal du hugge ved er vel et par solide lærhansker bedre. Får ikke til å stemme at Brynje nevner "vannavisende" detaljer for så å si "ikke så godt egnet i regnvær". Jeg er fristet til å lure på om dette er et tilfelle hvor produsenten har (jeg siterer ute av kontekst) "hånledd" (sitat slutt), hele veien til banken. Billig poeng, men markedsføring bringer frem noen av mine verste egenskaper, så som korrekturlesning. https://www.brynje.no/expedition-mittens-6 ... og nå kommer et titalls vinterfolk og skryter Brynje Expedition Mittens opp i skyene...

På tur hogger jeg alltid ved knestående. Da går øksa i bakken, og ikke i leggen om du bommer. Det eneste fornuftige jeg har lært av Ray Mears...