Vinnerliste

Været snur ganske fort her i nord. Tore

Som @BackO skriver så nærmer vinteren seg. Tenkte derfor jeg kunne skrive et førsteinntrykk av vottene som jeg ende med å kjøpe. Ingen felt test altså, men noen betraktninger før vinteren kommer. Første jeg reagert på er størrelse valget. Innervotten til M/L var ganske tight til meg. Neste størrelse er XL/XXL som var gigantiske. I tillegg til å være litt trang, er den også veldig kort og vil gi lite varme rund håndledd og pulsåre. Selv liker jeg ikke bruke håndleddvarmere fra ulltrøye inne i votter. Mulig jeg må øve litt på å bli vandt til dette. Disse kommer jeg nok til å bytte ut med mor sine tovede ullvotter. De er også mer riktig størrelse for meg, samtidig som det fortsatt er god plass til disse inne i skallvotten. Skallvotten virket som god kvalitet, men jeg ble litt overrasket over strammingen på overarmen. Den tradisjonelle snøringen er byttet med en borrelås flapp. Når jeg skal stramme disse ender jeg bare med å dra votten rundt armen og det er umulig å få den tett. Kanskje det ikke er behov for å ha det helt tet her og det er en fordel med lufting den veien. Jeg er uansett ikke overbevist før jeg får teste dette skikkelig. Funksjon for stramming vist under: God åpning om man vil ha de trukket over boblejakke: Dette er det maksimale jeg klarer å få til med stramming over min skalljakke: Merk også at votten kommer uten stropp til å feste rundt håndleddet. Dette må eventuelt kjøpe i tillegg.

Lav sol på en liten kveldstur med jobben i nord. Tore

er vel ikke mer å si?

Fikk nye Alfa impact igår, tur idag 14 km , gode sko. Våte stier.

Årets første snø. Fortsatt bør det være mulig med en tur i heia. Den ukentlige turen inn til Blåfjellenden pleier normalt å være mulig til i slutten av oktober eller begynnelsen av november. Vi er fortsatt bare i midten av oktober – heldigvis. Yr var klar på at det ville regne – og blåse. Likevel så det ut til å være et «vindu» torsdag med mindre regn og vind. Fredag skulle det faktisk være sol, og temperaturen skulle holde seg så vidt over null. Nå fikk Yr rett i at temperaturen holdt seg så vidt over null, resten gikk rett i dass. Torsdag innover tok jeg ut litt tidlig for å treffe dette «vinduet» med litt bedre vær. Bare litt regn og litt vind. Oppover mot Hunnedalen regnet det. På parkeringsplassen regnet det, men det ble nesten opphold bare et stykke oppe i bakken. Og temperaturen var nesten sommerlig. Opp mot 8-10 grader. Det ble en skikkelig flott tur innover. Det kom litt yr, slik at hetta måtte opp et par ganger, men stor sett gikk det greit med bare capsen. Jeg startet med skikkelig vinterutstyr. Vantene kom kjapt av og det gikk greit med jakken åpen. Egentlig var været det beste som jeg kan tenke meg så pass sent i sesongen, Varmere en 8-10 gader er ikke vanlig. Sol og blå himmel vil nesten alltid gi frost så pass sent på året. Med glatte forhold vil jeg som regel helst holde meg hjemme. Det ble til at jeg gikk og kikket på verden omkring meg. Det blir antakelig en av de siste gangene dette året jeg går innover, og det er kjekt å tenke tilbake på de gode opplevelsene. Det er lett å huske de skikkelig dårlige dagene, men kjekkere med de gode. Denne dagen var det høst. Ikke stort andre farger enn brunt og brunrødt. Elver og bekker var store etter regnet den siste uka, og det var vått i stien. Det blir litt mer forsiktig tråkking stien når sorpa er svinnglatt. Det finnes stor sett nesten ikke dyr og fugler, selv om det fortatt for en enslig liten fugl forbi. Forrige uke var jeg alene innover. Denne ganen kunne jeg se spor foran meg. Jeg var ikke sikker på om det var to eller tre personer, men helt sikker på at sporene var «ferske». Det kom en kar springene mot meg. Han var på dagstur. Det ville med andre ord være folk på hytta når jeg kommer inn. Ett stykke oppe i bakken, 6-700 meter fra hytta, kunne jeg tydelig kjenne lukta av røyk fra ovnen. Var jeg heldig, kom jeg fram til varme i ovnen og god temperatur inne. Det var folk i hovedhytta, og annekset var kaldt. Det tok tid å opp varmen. Det ble varmt etter hvert, og selv om det ble mørkt tidlig, så fikk vi,for jeg var ikke alene, en kjekk kveld. Den natta blåste det skikkelig. Det ristet i hytta, og or YR hadde antakelig rett når det nevnte vind opp mot 20 m/sek – nesten storm. Vinden skulle gi seg ut over dagen, men det blåste fortsatt kuling over kantene da jeg tok fatt på bakken opp. Det regnet. Tilbaketuren ble litt annerledes enn turen inn. Det ble vinter. På toppen var det snø i lufta, og selv om temperaturen var over null, så var det ikke mange varmegradene. Antakelig ikke mer en to. To varmegrader, sludd og vind opp mot kuling, er omtrent det kaldeste jeg kan tenke meg. Nå hadde jeg vinden bakfra, så for meg var det egentlig helt greit, selv om jeg måtte gå med hetta oppe omtrent hele turen. Sola som yr så kjekt hadde nevnt, viste seg ikke, og ble erstattet med noe hvitt som for i lufta. Oppe på toppene rundt meg la snøen seg og det ble hvitt i søkkene. «Nede» på under 900 høydemeter var det fortsatt brunt. Med vinden bakfra og uten frost, ble det en omtrent «vanlig» tur for meg. De som kom i mot og skulle inn til hytta fikk været midt i mot, fikk nok en litt mer «kald» tur innover. Den første snøen forsvinner normalt, og det blir forhold for flere turer i heia. Det kan ta en uke, men jeg håper på mildvær og lett regn uten spesielt mye vind i neste uke.

Da var det denne nye XL modellen man skulle hatt i stedet, mvh 201cm. https://zpacks.com/products/duplexl?aff=38&utm_source=ig&utm_medium=post&utm_campaign=DupleXL-release&utm_term=social-media&utm_content=open

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

3 dager på kyststi sammen med kona, fra Fredrikstad til Engelsviken. Mange fine partier, men den når ikke helt opp til kyststiene på Hvaler og Stavern.

Dagens første tur: Var så heldig å få guidet tre spreke damer på en rundtur i Maridalsalpene. Nytt for dem, godt kjent for meg. Jeg blir like fascinert og betatt hver gang jeg er der. Det er noe helt magisk. Bonus med kirkeruinene på hjemveien. og siden det var myyyye igjen av dagen... så ble det....