Vinnerliste

Årets første snø. Fortsatt bør det være mulig med en tur i heia. Den ukentlige turen inn til Blåfjellenden pleier normalt å være mulig til i slutten av oktober eller begynnelsen av november. Vi er fortsatt bare i midten av oktober – heldigvis. Yr var klar på at det ville regne – og blåse. Likevel så det ut til å være et «vindu» torsdag med mindre regn og vind. Fredag skulle det faktisk være sol, og temperaturen skulle holde seg så vidt over null. Nå fikk Yr rett i at temperaturen holdt seg så vidt over null, resten gikk rett i dass. Torsdag innover tok jeg ut litt tidlig for å treffe dette «vinduet» med litt bedre vær. Bare litt regn og litt vind. Oppover mot Hunnedalen regnet det. På parkeringsplassen regnet det, men det ble nesten opphold bare et stykke oppe i bakken. Og temperaturen var nesten sommerlig. Opp mot 8-10 grader. Det ble en skikkelig flott tur innover. Det kom litt yr, slik at hetta måtte opp et par ganger, men stor sett gikk det greit med bare capsen. Jeg startet med skikkelig vinterutstyr. Vantene kom kjapt av og det gikk greit med jakken åpen. Egentlig var været det beste som jeg kan tenke meg så pass sent i sesongen, Varmere en 8-10 gader er ikke vanlig. Sol og blå himmel vil nesten alltid gi frost så pass sent på året. Med glatte forhold vil jeg som regel helst holde meg hjemme. Det ble til at jeg gikk og kikket på verden omkring meg. Det blir antakelig en av de siste gangene dette året jeg går innover, og det er kjekt å tenke tilbake på de gode opplevelsene. Det er lett å huske de skikkelig dårlige dagene, men kjekkere med de gode. Denne dagen var det høst. Ikke stort andre farger enn brunt og brunrødt. Elver og bekker var store etter regnet den siste uka, og det var vått i stien. Det blir litt mer forsiktig tråkking stien når sorpa er svinnglatt. Det finnes stor sett nesten ikke dyr og fugler, selv om det fortatt for en enslig liten fugl forbi. Forrige uke var jeg alene innover. Denne ganen kunne jeg se spor foran meg. Jeg var ikke sikker på om det var to eller tre personer, men helt sikker på at sporene var «ferske». Det kom en kar springene mot meg. Han var på dagstur. Det ville med andre ord være folk på hytta når jeg kommer inn. Ett stykke oppe i bakken, 6-700 meter fra hytta, kunne jeg tydelig kjenne lukta av røyk fra ovnen. Var jeg heldig, kom jeg fram til varme i ovnen og god temperatur inne. Det var folk i hovedhytta, og annekset var kaldt. Det tok tid å opp varmen. Det ble varmt etter hvert, og selv om det ble mørkt tidlig, så fikk vi,for jeg var ikke alene, en kjekk kveld. Den natta blåste det skikkelig. Det ristet i hytta, og or YR hadde antakelig rett når det nevnte vind opp mot 20 m/sek – nesten storm. Vinden skulle gi seg ut over dagen, men det blåste fortsatt kuling over kantene da jeg tok fatt på bakken opp. Det regnet. Tilbaketuren ble litt annerledes enn turen inn. Det ble vinter. På toppen var det snø i lufta, og selv om temperaturen var over null, så var det ikke mange varmegradene. Antakelig ikke mer en to. To varmegrader, sludd og vind opp mot kuling, er omtrent det kaldeste jeg kan tenke meg. Nå hadde jeg vinden bakfra, så for meg var det egentlig helt greit, selv om jeg måtte gå med hetta oppe omtrent hele turen. Sola som yr så kjekt hadde nevnt, viste seg ikke, og ble erstattet med noe hvitt som for i lufta. Oppe på toppene rundt meg la snøen seg og det ble hvitt i søkkene. «Nede» på under 900 høydemeter var det fortsatt brunt. Med vinden bakfra og uten frost, ble det en omtrent «vanlig» tur for meg. De som kom i mot og skulle inn til hytta fikk været midt i mot, fikk nok en litt mer «kald» tur innover. Den første snøen forsvinner normalt, og det blir forhold for flere turer i heia. Det kan ta en uke, men jeg håper på mildvær og lett regn uten spesielt mye vind i neste uke.

Jeg har vært på DNT i Storgt. i dag, vi gikk over nevnte rute med tanke på bruer. Det er tilfeldig at jeg begynte å tenke på dette, fikk nyhetsmail fra DNT hvor de skrev om sommerbruer som er tatt inn nå. Ruta Finse - Krækkja har en del sommerbruer som alle er tatt inn. Vi fant ut at det kan være et bedre utgangspunkt å gå fra Ustaoset i stedet. Der er ikke bruer noe issue. Flyfoto er ikke dumt, selv om det ikke er oppdaterte foto, som du er inne på. På DNT-kartet fra Nordeca står det om det er sommerbruer eller helårsbruer. Stor takk til @ArveS som gjorde meg oppmerksom på at det var flere steder hvor fraværet av bruer kunne bli et problem!

Tegera mekanikerhanskar i tunn skai fungerade bra i regnväder ca 50 kr höll bra i 16 d med stavar och lättare klättring,torkar över natten i Abside

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

Jeg bruker Sealskinz Waterproof All Weather Lightweight. Har hatt de i ca 1,5 år, fungerer bra. Rimelige også.

Hvis det er elektriker-rør du sikter til så splintrer de i forholdsvis skarpe kanter om du setter dem under spen og brekker de av når de er nedkjølt, (Hilsen en i elektrobransjen) Min erfaring er at dersom man tar og jobber overtid den samme tiden man bruker til å pønske ut og teste ut slike løsninger så kan man ofte likevel gå i + selv om man kjøper skikkelige greier beregnet for formålet...

Kan komme med et forslag til en støvel jeg er meget fornøyd med så langt. Arcteryx ACRUX TR GTX. Forholdsvis lett, 550g, goretex (gått i myr og stått med vann til godt over anklene) og ble ikke våt) Jeg har en relativt bred fot, høy vrist, og får ofte vondt under foten hvis skoene er for smale. Prøvde først Alfa Holt som skal være bred, det gikk ikke. Fordelen med ACRUX er at snøringen går helt frem på foten så kan man justere hele veien. Det er låsing for snøringen før man tar de to siste på overdelen av støvelen, det hjelper også for å få en sko som sitter. Ikke så stiv som en fullblods fjellstøvel, ikke så kantete, men det gjør den også fin i skog og på sti. Absolutt verdt en test.

Bare jeg som fisker med flue på haspelstang her? 😂 Har alltid fluer på snøret, og veksler mellom dupp i enden og sluk i enden. Veksler via en svivel med hempe. Største utfordringen kan være om man bruker spinner, og lengden som fluene har ut fra en splitring lina går gjennom, er for lang, da kan de tvinne seg. Men har funnet et godt system der. En og annen gang fisker jeg mer "rent", men har hatt suksess med begge deler samtidig, så fortsetter å prøve med frem med det nå på år 3. Fordeler og ulemper med alt men jeg slipper å 'forbruke' så enormt med line da de sjeldnere må byttes på osv, og mindre herk sånn på det jevne. Funker for meg. 😛

Blåfjell, Bjødnali og rundt Engjavatnet. Det har etter hvert blitt en våt høst. YR stiller med vind og nedbør nesen hver dag. Dørstokk-mila er tung og vanskelig. Det er lett å holde seg hjemme når det blåser kuling og regner horisontalt. Bestyrerinnen var med på en søndagstur, Det ble en vanlig vintertur rundt Gruda. Turen er på godt over 8 kilometer, og med litt bakke, men omtrent alt på god vei. Det er liksom ikke en «utfordring». Mandag ville muligens gi anledning til en litt lengre tur. Bortsett fra at menyen fra YR fortsatt besto av vind og regn, men med mulighet for litt bedre vær senere på dagen. Jeg håpet at broderen var interessert i en litt lengre tur og inviterte til Sælandsskogen, Blåfjell og en tur oppom Ristølnuten. Han satt hjemme med foten på en stol, og så ikke for seg tur i det hele tatt. Det ville bli en tur uten følge denne dagen også. Med mye vind er det greit å holde seg i skog og helst ikke oppe på toppene. YR hadde nevnt opp mot 20 m/sek og da var toppturer ikke det beste valget. Jeg kunne gå rundt Lifjellet. Det har jeg ikke gjort på lenge, eller jeg kunne holde meg til planen og ta til Sælandsskogen. Rundturen er ikke på mer enn 7 kilometer, ved å stikke opp både til toppen av Blåfjell og ta opp om garden på Bjødnali, blir turen omtrent 8 kilometer. Det blir ingen langtur av slikt, men i dårlig vær blir en kort tur bedre enn ingen tur. Jeg kunne jo gjenta suksessen fra forrige uke å ta rundt Engjavatnet. Det gir en tur på nesten 12 kilometer, og må få godkjent karakter som langtur. Selv om mye av turen går god vei. På parkeringsplassen i Sælandsskogen regnet det. Jeg hadde på jakke, mellomlag og ullbluse. Den «lange under» ble igjen hjemme, og et lite øyeblikk savnet jeg faktisk nettopp den. Det var kaldt med regn og bare Gore-Tex. Bare et lite stykke opp i bakken mot Blåfjell var det opphold, og jeg stoppet for å hive av klær på overkroppen. Det var 10 grader, og i bakken ble det varmt. Selv opp på toppen av Blåfjell var det helt geit med bare jakke og ullbluse. Denne gangen hadde YR bommet litt. Det blåste langt fra opp mot 20 m/sek. Nedover mot Bjødnali var det nærmest vassing. Heldigvis holder mine ALFA Impact fortsatt tett, selv etter nesten to år. Det fikk jeg testet skikkelig i noen myrhull. Det var mye vann denne dagen. Regnet hadde heldigvis omtrent holdt seg borte. På vei mot Sjelset, kunne jeg ta «omveien» rundt Engjavatnet. Det regnet skikkelig da jeg kom til porten mot «Skogen», men likevel valgte jeg å utvide dagens runde met et par-tre kilometer. Det ble en kjekk og fin ekstratur. Høstfargene var skikkelig framme, og selv om det regnet i starten av ekstrarunden, så ble det sol og opphold på resten av turen. Jeg lurte på hvor det var blitt av vinden. Blåst bort antakelig. To og en halv time på elleve-tolv kilometer, og selv om det hadde vært en del «vassing» og regn, så ble det en skikkelig flott tur. Som alltid.

Høres mer ut som plantar fasciitt, men du har vært hos spesialist, så jeg mistenker hen har rimelig peiling. Jeg tror du har vært særlig uheldig. Det er enorme mengder folk der ute som løper til fjells med vibram -type rare tåsko, altra flatsko helt til andre enden av skalaen med brutusstøvler. Det er litt ulikt hva som passer hvert individ; det er en avveiing mellom vekt og støtte som man selv må føle på.

En fordel med sekkene fra HMG som nevnes her, er at de ikke trekker vann. Så den sekken som i utgangspunktet veier rett over kiloet, dobler ikke vekta etter en regnskyll eller over natten etter å ha sugd til seg all kondensen i teltet, slik de aller fleste andre sekkene gjør. Akkurat det ser jeg på en stor fordel, og jeg kunne gjerne tenkt meg tarp og telt i samme materiale (cuben) pga dette, og fordi det er betraktelig lettere. Senest på fredag fikk jeg kjenne på en dobling av vekten av ett telt (silnylon) etter at det hadde trukket til seg vann etter en regnskur før jeg fikk pakket det sammen. Dobling = betraktelig tyngre enn hva det er tørt. Har ikke målt så blir ett guesstimate..

Flott innlegg og kjempefine bilder fra favoritt Kanariøya mi !!

Ser utrolig stilig og spennende ut. Jeg gleder meg til neste vulkanrapport allerede.....🌋

Shit pomfritt!

Lavadusj fra vulkanen Cumbre Vieja på La Palma

Jeg tror mest på at det ender med smeltet smør som trekker inn i buksestoffet, så jeg kaller det impregnering. Da slipper jeg vel unna uærlig spill?

Tørka smør? Hva er hensikten? Det er kanskje 15 gram vann pr 100 gram smør. Trek'n Eat sin 250 grams pakke vil da tilsvare ca 295 gram meierismør. Dyrt som fysan. Og så kan du ikke en gang bruke det til steking? Jeg tror jeg heller tar med 250 gram meierismør og heller klarer meg med litt mindre smør om gangen. Riktignok mister jeg da 45 gram smør, men til gjengjeld kan jeg bruke det til steking. Og så tar jeg og lurer de 45 grammene ned i lomma når ingen ser på. 45 gram her og 45 gram der blir jo 90 gram, men jeg skal alltids klare å bære med meg 90 gram også i lomma.

Oppdatering ja….. Burde selvfølgelig ha laga det for lenge siden, men har rett og slett ikke tenkt på det! Men her kommer en liten bildeoppdatering. Er akkurat i dag kommet til dag 568. Det vil si at jeg idag har vært ute sammenhengende i 568 dager. Jeg og hundene har utelukkende sovet ute. Enten i telt eller under åpen himmel. Unntaket er to dager på Simskarhytta i Børgefjell. Akkurat nå ligger vi på ei lita øy ved inngangen til Risøysundet nord for Sortland og venter på rett vær for å krysse over til Senja. Siden juni har vi seilt/rodd i en 19 fot Nordlandsbåt. Seilturen starta i Gildeskål. Turdagboka er viktig for meg. Ikke bare for å dokumentere turen, men og for å holde rede på dagene. Satser på bokutgivelse en gang i fremtiden. Det sosiale samværet med hundene er er med på å holde den lille flokken min samlet! Jeg sover sammen med alle fire i teltet. Her er det Tapper som slapper av. Han er og blitt en utrolig god samtalepartner😂 Min kjære far og min yngste sønn på besøk rett før jul. Det er min far som hjelper meg med provianteringa. Får inn mat til meg og hundene ca hver fjerde uke. Det nærmeste jeg er sivilisasjonen er stort sett en øde grusvei! Elias og Kvass. Tapper savner nok Elias litt for han syntes det var trist når han dro. Det er bedtandig trivelig å få besøk. Men som jeg sa det til min gode venn Christer: det er trivelig når du kommer, men det er og godt når du drar😂 Jeg trives altså godt i eget selskap, men det hadde nok vært stusselig uten hundene! Av og til ser jeg ut som om jeg er 90 år når jeg våkner om morgenen😂 Men formen er god og etter en kopp te stiger stemningen! Kraftig forklemte fingre. Skader på meg og hundene har jeg sålangt klart å lappe sammen selv! Sårvask og sårhygiene er viktig. Men denne skaden er mest av alt vond😂 Fisk er viktig turmat både for meg og for hundene. Dette er ørret rett over kiloen. Meget kortreis og nydelig mat! Den siste isfiskeørreten for i år. Tror dette er samme vatnet som Lars Monsen hadde fiskekonkuranse på og fikk servert St Remy😂 Morgenstund sør på Saltfjellet. Var helt magisk å oppleve Saltfjellet på denne måten! En engel har falt. Siste rype i Børgefjell. Dette er og viktig mat for oss på langtur. Men jo hvitere de blir jo vanskeligere blir jakta! Fullmåne og magisk stemning i Børgefjell. Ble i nasjonalparken helt til snøen la seg! Ulv på tur! Med fire hannhunder blir det endel konflikt. Og ryker de sammen så kan utfallet være alvorlig. Men som oftest det det bare knurring og «skyggeboksing». For folk som ikke er vant med polarhunder kan denne oppførselen virke skummel. Er mye urhund igjen i disse! Den mest hårete dele av turprosjektet! Å bruke en gammel Nordlandsbåt fra Gildeskål hadde vært planen lenge. Men hvordan ville hundene takle sjølivet? Og hvor skjødyktig er egentlig en sånn båt? Når jeg ser båten for første gang går det opp for meg hva jeg holder på å begi meg ut på! Denne delen av turen blir mye tøffere enn planlagt!! Ca 20. august. Her ligger vi rett nord for Hennes og har Stokkmarknes rett under solnedgangen. Sånne dager er magiske på sjøen, men bare noen dager tidligere holdt vi på å gå rundt og videokameraet mitt ble ødelagt. Livet på sjøen i åpen trebåt er veldig krevende! Lonkanfjorden med Møysalen bak. Søkte ly for været her. En helt fantastisk plass. Det positive med sjølivet var at hundene trivdes. Men viktig med redningsvest på dem også! Kaos er ekstra fornøyd nå, for i båten sitter han nærmest meg! Her sov vi i to døgn. Begynnelsen av august og rett etter Raftsundet i Lofoten. Er viktig med gode pauser sånn at jeg er utkvilt på sjøen. Deilig å ligge ute i godt vær! Nydelig og vill plass ved inngangen til Raftsundet. Her har det regna kraftig etpar dager. Bruker ytterduken til et Trollheimen 3 fra Barentsoutdoor. Med fronten oppe blir dette en perfekt gapahuk for meg og hundene! Tapper lurer på når vi skal ut og fiske! Sommer utafor Steigen. Håret bærer preg over ikke å vært vaska på over 500 dager. Men kropper fungerer godt! Her gruer jeg meg nok litt til å forsere Vestfjorden! Fluerydding sammen med Kvikk. Vi har mange gode stunder på liggeunderlaget under åpen himmel! Vedlikehold og kvessing av kniver er viktig på langtur. Jobber med egen knivserie. Her er prototypen tegnet. Nå er det bare å få min gode venn Rudolf til å lage den! Vakker morgenstemning i Lofoten. Turen på sjøen tar lenger tid enn tenkt. Er altfor mange unike plasser å besøke. Bra vi har god tid😂 Dette ble en veldig kort bildeoppdatering. Er ikke bare bare med sosiale media på langtur! Dekning og strøm er en skikkelig flaskehals, og jeg har prioritert å dokumentere turen på film istedet for sosiale media. Men for de som er interessert så har jeg en patreonkanal hvor min tekniske sjef Ole har snekra sammen månedlige oppdateringer. Koster 49 kr pr måned. Er bare å følge linken https://www.patreon.com/user Ellers så er planen videre utover høsten å seile til Senja, Tromsø og Nordreisa. Så skal vi inn i fjellet igjen og satser på å tilbringe vinteren enten på Finnmarksvidda eller i indre Troms.

Har skrevet noen ord om dette vanviddet her: Norsk natur er under sterkt press. Vindindustriens inntog i naturen vår er en katastrofe for biologisk mangfold, natur, landskap og lokalbefolkning. Det er en tragedie at utenlandsk kapitalkraft (hovedsaklig) nærmest har fritt frem her til lands. Vi prostituerer ut vår egen fantastiske natur. Inngrepene er irreversible. Og hvorfor skal vi ødelegge så enorme arealer av naturen vår når vi kan oppgradere eksisterende vannkraftanlegg med minimale inngrep, med kjempegevinst? Og hvem har ansvar når vindkraftverkene har gått ut på dato, og skal saneres? Vindturbiner er i stor grad ikke gjenvinnbare. Spesielt gjelder det de enorme turbinbladene. I USA graver de dem ned i enorme fyllinger.

...og mer og mer fragmentert (små biter som ikke henger sammen). Mange arter av både dyr, fugler og planter er avhengige av at leveområdet er av en viss størrelse. Hvitryggspetten som på nær er utryddet fra Østlandet er et godt eksempel, men det finnes også mange, mange flere eksempler. Eller satt på spissen: Putter du ei gjedde i et akvarium med 10 abbor, så dør gjedda når de 10 abborene er spist. Abborene klarer ikke å formere seg raskt nok til å holde liv i gjedda over tid.

Det er ikke bare det visuelle som er problemet, men alt det arealet som ødelegges for å få bygget disse anleggene. Jeg beklaget meg en gang over at vegetasjonen i våre nære turområder ble pleiet som i en park eller en hage og at det resulterte i at fuglene ikke lenger finner verken mat eller hekkeplasser. Svaret var at da kunne de bare fly til andre plasser som ikke ble behandlet på denne måten. Veldig enkelt, men problemet er bare at slike områder blir det mindre og mindre av og de som er vil allerede være opptatt av andre fugler. Slik det er i dag så ødelegger vi naturen bit for bit, men arealet vi har å ta av vokser ikke. Det blir bare mindre og mindre og til slutt er det ikke mer igjen, og da er det for sent.

Apropos droner som er et hett tema i en annen tråd: Droner kan sikkert være irriterende og bør være forbudt i sårbare områder etter min mening. Men blir uansett en bagatell i mot å få summingen av en hær av slike tredd over hodene sine. De kan høres på 2-3 kilometers avstand avhengig av størrelsen på vindturbinen. Og er alle forbundet med et nettverk av veier som er laget for å tåle trailere: Slik ser deler av Fosen ut i dag fra øyene utenfor: